Oppsummering
- 490 ansatte (266 pedagogiske ledere, 224 medarbeidere) i 56 barnehager i levekårsutsatte bydeler i Oslo svarte på et spørreskjema som vi tilpasset norske barnehager.
- Hver ansatt vurderte hvordan de ville møtt barns uttrykk for vanskelige følelser i forskjellige situasjoner i barnehagen. Svarene viser tre typer responser:
- veiledende, gjennom trøst og anerkjennelse og støtte til problemløsning,
- avvisende, for eksempel ved å dysse ned eller endre barnas følelsesuttrykk, eller selv bli stresset,
- avledende, ved å avlede barnets oppmerksomhet bort fra det vanskelige.
- Den veiledende responsen var den mest utbredte, ifølge de ansatte selv. Denne formen for emosjonssosialisering regnes som støttende for barnas sosiale og emosjonelle utvikling.
Hvorfor denne studien?
Barn utvikler sin emosjonelle og sosiale kompetanse gjennom sosiale samspill med nære omsorgspersoner. Emosjonssosialisering handler om hvordan ansatte møter barnas følelser og snakker om følelser i samspill med barna. I studier om emosjonssosialisering i familier ser vi en sammenheng mellom hvordan foreldrene møter og reagerer på barnas vanskelige følelser, på den ene siden, og barnas forståelse og regulering av følelser og sosial kompetanse på den andre. Men små barn tilbringer også mye tid i barnehagen med andre omsorgspersoner enn foreldrene sine. Selv om barnehageansatte også møter barna i en alder der de trenger særlig støtte til emosjonell og sosial utvikling, har vi lite kunnskap om emosjonssosialisering i barnehagen. Derfor har vi videreutviklet et måleinstrument for å undersøke emosjonssosialisering i barnehagen.
Hva vi gjorde
I denne studien undersøkte vi de ansattes egne vurderinger og holdninger til emosjonssosialisering i barnehagen. Vi tok utgangspunkt i et spørreskjema utviklet for å undersøke emosjonssosialisering blant foreldre, CCNES (Coping with Children’s Negative Emotions Scale). Skjemaet inneholder tolv korte tekster som beskriver situasjoner der barn uttrykker vanskelige følelser. Hver tekst er etterfulgt av seks mulige responser omsorgspersonen kan gi i disse situasjonene, og omsorgspersonen vurderer hver respons på en skala fra 1 (veldig usannsynlig) til 7 (veldig sannsynlig). Vi tilpasset innholdet i situasjonene og responsene slik at dette spørreskjemaet skulle være gjenkjennelig og aktuelt for barn og ansatte i barnehager i Norge, og vi kortet også ned til seks ulike situasjoner. 490 barnehageansatte (266 pedagogiske ledere, 224 medarbeidere) svarte på dette tilpassede spørreskjemaet om emosjonssosialisering i barnehagen.
Hva vi fant
Analysene viste at det tilpassede spørreskjemaet fungerte godt til å undersøke emosjonssosialisering blant pedagogiske ledere og medarbeidere i barnehagen. De ansatte rapporterte:
- Høy grad av veiledende responser. Dette betyr at de ansatte vil møte barna med trøst, validering av følelsene, og støtte til å forstå, håndtere og regulere følelsene.
- Lav grad av avvisende responser. Dette betyr at de ansatte i liten grad vil prøve å stoppe det emosjonelle uttrykket eller minimere viktigheten av følelsene. Det innebærer også at de sjelden unngår eller blir stresset i de emosjonelle situasjonene.
- Noe høy grad av avledning. Avledning handler om å lede barnets oppmerksomhet bort fra den vanskelige emosjonelle situasjonen med andre aktiviteter eller samtaleemner.
Studier viser at veiledende emosjonssosialisering kan støtte barnas emosjonsforståelse og regulering, mens avvisende emosjonssosialisering kan henge sammen med emosjonelle vansker. De barnehageansatte rapporterer om at de i stor grad møter barnas vanskelige følelser veiledende, altså på måter som støtter deres sosiale og emosjonelle utvikling. Noen teorier vurderer avledning som mindre støttende enn de veiledende responsene, men vi har ikke nok kunnskap om hvordan avledning henger sammen med barnas utvikling, hverken i familiene eller i barnehagene. Dette er derfor noe vi ønsker å undersøke videre.
Hvordan kan vi bruke disse funnene i praksis?
Studien bidrar med et tilpasset måleinstrument for å undersøke emosjonssosialisering i barnehagene. De praktiske eksemplene i spørreskjemaet kan brukes som utgangspunkt for de barnehageansattes refleksjon og diskusjon rundt egen praksis i barnehagen, og på den måten bidra til profesjonsutvikling.
Referanse til artikkelen
Wilhelmsen, T., Rydland, V., Buøen, E. S., Drugli, M. B., & Lekhal, R. (2025). Validation of the Coping with Children’s Negative Emotions Scale adapted to the early childhood education and care context. Early Education and Development, 36(3), 708-723. https://doi.org/10.1080/10409289.2024.2423386