Oppsummering
- Over en toårsperiode undersøkte vi sosial lek og tilbaketrukket atferd i frilek hos 494 barnehagebarn som var mellom tre og fire år.
- Vi så på hvordan sosial lek og tilbaketrukket lek endret seg over tid, og hvordan dette hang sammen med hvordan de ansatte på avdelingen (275 personer) møtte barnas følelser.
- I løpet av de to årene deltok barna mer i sosial lek og viste mindre tilbaketrukket atferd i lek.
- I barnehageavdelinger der de ansatte i stor grad veiledet barna i deres vanskelige følelser, ble utviklingen i retning mer sosial lek og mindre tilbaketrekning forsterket.
- Vi fant også at én ansatt i avdelingen som er opptatt av å veilede barna i deres vanskelige følelser, ikke kan veie opp for andre ansatte som ikke har denne tilnærmingen til barnas følelser.
- For å støtte barnas sosiale lek, trenger man derfor å få med hele personalgruppa på å veilede barna i deres følelser.
Hvorfor denne studien?
Sosial lek i barnehagen gir barna mulighet til å utvikle gode sosiale, språklige og kognitive ferdigheter, og å regulere atferd og følelser i samspill med andre barn. Studier finner likevel at ikke alle barn leker sosialt i barnehagen: Noen barn engasjerer seg ikke i lek og inntar heller en observerende rolle. Barn som viser mye slik tilbaketrukket atferd i lek, har oftere svakere sosial og språklig utvikling, og kan ha flere atferdsvansker. Disse barna kan trenge ekstra støtte for å få tilgang til lek, og særlig mer sosial lek. Barnas emosjonelle kompetanse – det å forstå, regulere og uttrykke følelser – henger sammen med sosial lek. Vi undersøker derfor hvordan barnehagens ansatte kan hjelpe barna med å få tilgang til den sosiale leken gjennom å møte barnas følelser på ulike måter.
Hva vi gjorde
Vi innhentet informasjon om barnas lek gjennom spørreskjemaet Preschool Play Behavior Scale. Der målte vi graden av sosial lek. Slik lek innebærer at barna kommuniserer og samspiller med andre barn i leken, og ikke bare leker ved siden av. Vi målte også graden av tilbaketrukket atferd i lek, det vil si hvor mye barna vandret målløst rundt, observerte lek uten å prøve å bli med, eller ikke lekte i det hele tatt – hverken alene eller sammen med andre.
Sosial lek og tilbaketrukket atferd i lek ble målt tre ganger over to barnehageår. Ved det første måletidspunktet spurte vi også de ansatte i barnas avdelinger om hvordan de ville møte barns vanskelige følelser. Vi brukte spørreskjemaet Coping with Children’s Negative Emotions Scale. Her målte vi i hvilken grad de ansatte møter barnas følelser med veiledning som innebærer trøst, validering og hjelp til problemløsning, eller med avledning som innebærer å rette barnets oppmerksomhet bort fra den vanskelige følelsen med andre samtaler eller aktiviteter. Fordi vi innhentet informasjon fra flere ansatte i samme avdeling, kunne vi lage samlede avdelingsskårer for veiledning og avledning i møte med barnas følelser.
Hva vi fant
Analysene viste at barna engasjerte seg i mye sosial lek og at dette økte gjennom toårsperioden. Barna viste også noe tilbaketrukket atferd i lek, men mindre mot slutten av perioden enn i starten.
Barna som gikk i avdelinger der de ansatte meldte om at de i høy grad veiledet følelser, viste en enda sterkere økning i sosial lek og sterkere nedgang i tilbaketrukket atferd i lek, sammenlignet med barna i avdelinger med lite veiledning. Dette tyder på at å møte barnas følelser med veiledning, kan støtte deres sosiale lek over tid.
I avdelinger der de ansatte meldte om at de i høy grad avledet barnas følelser, viste barna også en litt sterkere nedgang i tilbaketrukket atferd i lek. De hadde imidlertid en svakere økning i sosial lek, sammenlignet med barna i avdelingen der de voksne avledet følelser i liten grad. Dette kan tyde på at å møte barnas følelser med avledning, kan begrense tilbaketrukket atferd i lek ved å engasjere barna i noe, men at dette ikke nødvendigvis er i sosial lek. Barn kan for eksempel også leke alene eller ved siden av andre når det er frilek.
Vi undersøkte også variasjon i veiledning og avledning mellom ansatte i samme avdeling. Analysene viste at det var den ansatte i avdelingen som veiledet i minst grad som hadde størst betydning for endringen i sosial lek og tilbaketrukket atferd i lek over tid. Med andre ord kan ikke én ansatt som veileder mye veie opp for andre ansatte som ikke veileder barna i møte med vanskelige følelser.
Hvordan kan vi bruke disse funnene i praksis?
For å støtte barnas lek og skape en mer inkluderende frilek, kan de ansatte hjelpe barna å regulere og forstå følelsene sine ved å veilede dem i emosjonelle situasjoner. De ansatte bør være varsomme med å avlede barnas følelser, da en slik respons ikke støtter den sosiale leken like mye. Alle ansatte på avdelingen bør dessuten bidra til å veilede barnas følelser, da effekten av god emosjonell veiledning ikke kan bæres av én pedagog.
Referanse til artikkelen
Wilhelmsen, T., Lekhal, R., Rydland, V. & Coplan, R.J. (2025). Exploring the role of early childhood educators’ emotion socialization strategies in the development of young children’s social and non-social play behaviors. Early Childhood Research Quarterly. 73/4. https://doi.org/10.1016/j.ecresq.2025.06.005