Oppsummering
- Vi undersøkte effekten av å delta i Språksterk for ansattes kompetanse til å støtte barns språklige og sosiale utvikling.
- 308 pedagogiske ledere og 240 pedagogiske medarbeidere svarte på spørsmål om sin egen kompetanse, om hvordan de møtte barnas vanskelige følelser, og hvor mye de praktiserte aktiv utviklingsstøtte med barna.
- Språksterk bidro til økt kompetanse hos de ansatte i barnehagen, spesielt hos de pedagogiske medarbeiderne.
- Det var ingen endring i de ansattes vurdering av egen utviklingsstøttende praksis eller deres møte med barnas vanskelige følelser.
Hvorfor denne studien?
Språksterk-intervensjonen er en modell for profesjonsutvikling med hensikt å styrke de ansattes støtte til barnas språklig og sosial utvikling, gjennom boklesing, lek og positive interaksjoner. Studier har vist at modellen bidrar til forbedring av interaksjonene mellom ansatte og barn i avdelingene i barnehagen (Lekhal et al., 2025), og til utvikling av barnas språkferdigheter (Rydland et al., 2026). Fordi Språksterk er en profesjonsutviklingsmodell, trenger vi også informasjon om hvilke effekter modellen har hatt på de ansatte: deres kompetanse og tilnærming til støttende praksis for barnas utvikling.
Mye forskning om profesjonsutvikling i barnehagen undersøker effektene på de pedagogiske lederne uten å inkludere de pedagogiske medarbeidere (European Commission, 2021). Både pedagogiske ledere og medarbeidere i avdelingene deltok i Språksterk-intervensjonen, og begge roller jobber direkte med barna i barnehagene, vi trenger derfor å forstå om ansatte i begge rollene hadde samme effekter av Språksterk.
Hva vi gjorde
Ved oppstarten av Språksterk-intervensjonen sendte vi ut et spørreskjema til de ansatte i barnehagene (n = 548; 308 pedagogiske ledere, 240 pedagogiske medarbeidere), der de blant annet vurderte 1) sin egen kompetanse i å støtte barnas språkutvikling, å støtte barnas sosiale utvikling, og gjøre barna trygge; 2) i hvor stor grad de møtte barnas uttrykk for vanskelige følelser med veiledning, avledning og avvisning; og 3) i hvor stor grad de aktivt drev utviklingsstøttende praksis med barna. Vi spurte de ansatte om å vurdere disse tre kategoriene igjen etter to år med utprøving av Språksterk. Studiens design var en randomisert kontrollert studie (RCT), som betyr at alle barnehagene ble tilfeldig fordelt til enten utprøvingsgruppen som fikk Språksterk-intervensjonen, eller ventegruppen som fungerte som en kontrollgruppe. Dermed kunne vi 1) undersøke endringen i ansattes vurderinger av kompetanse og tilnærming til praksis over to år; 2) sammenligne denne endringen hos ansatte i intervensjonsgruppen (n=274) med ansatte i kontrollgruppen (n=274) for å analysere effekten av å være med i Språksterk; og 3) sammenligne endringen hos pedagogiske ledere med endringen hos pedagogiske medarbeidere for å analysere om noen fikk mer nytte av Språksterk enn andre.
Hva vi fant
Analysene viste en økning i opplevd kompetanse og at økningen var signifikant høyere blant ansatte i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Dermed kan vi konkludere med at å delta i Språksterk gjorde de ansatte tryggere i egen kompetanse i å støtte barnas språklige og sosiale utvikling. Det var interessant å se at økningen i kompetanse var enda sterkere blant medarbeiderne enn de pedagogiske lederne.
Videre fant vi en svak nedgang i om de ansatte mente de veiledet barn i møte med vanskelige følelser. Denne nedgangen var litt tydeligere hos ansatte i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen, som kan tilsi at de ansatte som var med i Språksterk opprettholdt et høyt nivå gjennom hele perioden. Det var ingen forskjell mellom pedagogiske ledere og medarbeidere.
Det var ingen endring over tid i de ansattes vurdering av avledende møte med barnas følelser eller utviklingsstøttende praksis, og ingen forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen eller mellom pedagogiske ledere og medarbeidere. Dette er ikke overraskende, da Språksterk-intervensjonen ikke jobbet målrettet med akkurat disse praksisene.
Hva kan vi konkludere med?
I tillegg til å bidra til forbedrede samspill mellom ansatte og barn (Lekhal et al., 2025) og forbedret språkutvikling hos barna (Rydland et al., 2026), kan språksterkmodellen bidra til at de ansatte opplever forbedret kompetanse i å støtte barnas språklige og sosiale utvikling. Dette samsvarer med hensikten til Språksterk-intervensjonen. Ved å øke kompetansen og tilnærmingene til praksis hos de ansatte, er målet at vi kan oppnå varig endring i barnehagen for å støtte barns utvikling.
At økningen var sterkest hos medarbeiderne tilsier at hele ansattgruppen har nytte av å delta i profesjonsutvikling, ikke bare pedagogiske ledere. Det kan skape en felles kompetanse hos ansattgruppen i en avdeling og i en barnehage, noe som er nyttig for alle ansatte som er sammen med barna i løpet av dagen.
Referanser
Lekhal, R., Karlsen, L., Wilhelmsen, T., Vandell, D. L., Lydersen, S., & Rydland, V. (2025). Promoting classroom quality through professional development: Results from the Oslo early education study, a randomized controlled trial. Studies in Educational Evaluation, 86, 101462. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.stueduc.2025.101462
Rydland, V., Bratlie, S. S., Lekhal, R., Chen, S., & Grøver, V. (2026). The effectiveness of a professional development intervention to support children's language learning in diverse early childhood education and care settings in Norway. Child development, 00(00), aacag065. https://doi.org/10.1093/chidev/aacag065
Referanse til denne artikkelen
Wilhelmsen, T., Rydland, V., Vandell, D.L., & Lekhal, R. (2026). The Impact of an Early Childhood Professional Development Intervention on Teachers’ Reports of Pedagogical Competence and Approaches to Socialisation Practices. Teaching and Teacher Education (in press).
Last ned PDF-fil av artikkelen