WEBVTT Kind: captions; language: undefined 00:00:00.000 --> 00:00:07.300 Da skal jeg snakke litt om noen utvalgte resultater fra artikkelen 00:00:07.300 --> 00:00:14.400 Social communication and quality of life in children using hearing aids 00:00:14.400 --> 00:00:22.400 Dette er en artikkel fra min doktoravhandling, så alt som jeg gjennomgår i dag, det er resultater som er hentet fra denne artikkelen. 00:00:22.400 --> 00:00:28.300 Som logopeder og spesialpedagoger så jobber vi med å hjelpe mennesker som av ulike grunner strever med 00:00:28.300 --> 00:00:33.800 Språk og kommunikasjon, men det mange ikke tenker på er at grunnen for store deler av det arbeidet vi gjør 00:00:33.800 --> 00:00:40.500 Så ligger forutsetningen at de vi jobber med, de høre og oppfatte språklydene 00:00:40.500 --> 00:00:47.800 Og når man har et hørselstap så har man redusert evne til å oppfatte lyd på ett eller to ører. 00:00:47.800 --> 00:00:56.900 Hørselstap er en av de vanligste funksjonsnedsettelsene som oppdages ved fødsel i Norge. 00:00:56.900 --> 00:00:59.800 Videre er andelen som får et plutselig eller gradvis hørselstap økende gjennom livet 00:00:59.800 --> 00:01:08.000 Det er ca. 2% av alle barn mellom 5 og 15 år, med mer enn 20% av de over 65 år, og for de av oss som blir over 85 år så vil nesten 80% av oss ha et hørselstap 00:01:08.000 --> 00:01:14.600 Men så er det stor forskjell på det å få et hørselstap som voksen og det å ha et hørselstap som barn før man har et ferdig utviklet språk 00:01:14.600 --> 00:01:22.200 Vi vet at den auditive utviklingen hos barn starter tidlig, selv før barnet er født 00:01:22.200 --> 00:01:28.300 så hvis du har et hørselstap tidlig i livet så blir det vanskelig å få tilstrekkelig tilgang til auditive stimuli 00:01:28.300 --> 00:01:33.200 Så etter at universell hørselsscreening ble introdusert i Norge i 2008, så blir de fleste barn som 00:01:33.200 --> 00:01:41.900 har et medfødt hørselstap oppdaget ved fødsel 00:01:41.900 --> 00:01:49.400 Og uavhengig av om barnet får Cochlea implantat eller høreapparat så er tid viktig 00:01:49.400 --> 00:01:56.800 vi antar at det er en sensitiv eller optimal periode for auditiv stimulering, så tidlig tilgang til lyd gir bedre taleoppfattelse og taleproduksjon 00:01:56.800 --> 00:01:59.850 et resultat av nyfødtscreening, bedre teknologi og medisinske intervensjoner 00:01:59.850 --> 00:02:07.300 Så er barn sine hørselstap i Norge i dag stort sett elever i den ordinære skolen eller barnehagen 00:02:07.300 --> 00:02:13.500 sammen med jevnaldrende som har typisk hørsel. Og noe av det som jeg har vært interessert i 00:02:13.500 --> 00:02:20.100 i min forsking er hvordan det går med disse barna i hverdagen deres eller hvordan deres livskvalitet er 00:02:20.100 --> 00:02:27.100 Så livskvalitet som begrep, det kan man definere på ulike måter, men ofte så går det i definisjonen av at det er den 00:02:27.100 --> 00:02:32.400 subjektive opplevelse av hvor man har det bra eller dårlig, eller man er tilfreds med livet på ulike områder 00:02:32.400 --> 00:02:40.500 Og det er vanlig at livskvalitet omfatter fysisk helse, psykisk helse, sosiale relasjoner og også 00:02:40.500 --> 00:02:48.500 fungering på skole eller i arbeid. Og så er spørsmålet: Hvorfor skal vi se på livskvalitet hos barn som har hørselstap? Det er fordi hørselstap kan påvirke fler av de områdene 00:02:48.500 --> 00:02:54.600 som inngår i begrepet livskvalitet, hovedsakelig fordi det gjør at de har risiko for å utvikle vansker med 00:02:54.600 --> 00:02:59.750 språk og kommunikasjon. Dessuten så vet vi at vansker knyttet til psykisk helse også er hyppig rapportert i denne gruppen. 00:02:59.750 --> 00:03:08.200 Mange studier av språk og kommunikasjon bruker språklige mål som for eksempel vokabular eller grammatikk 00:03:08.200 --> 00:03:13.400 Der testene er gjennomført i kontrollerte test-settinger 00:03:13.400 --> 00:03:20.300 Altså det er en som snakker om gangen, den voksne kan oppklare misforståelser 00:03:20.300 --> 00:03:27.000 og det er ikke noe bakgrunnsstøy. Men det er ikke sånn barn kommuniserer i hverdagen sin til vanlig. 00:03:27.000 --> 00:03:32.900 Så når det er barn som bruker høreapparat sånn som i denne artikkelen, strever med språk i kontrollerte settinger 00:03:32.900 --> 00:03:38.600 så er spørsmålet hvordan de klarer seg i mer naturlige språksettinger, når de er på lekeplassen 00:03:38.600 --> 00:03:45.700 på skolen eller i en gruppe med venner. Og i denne artikkelen så vi på nettopp det, vi så på både mer 00:03:45.700 --> 00:03:52.000 strukturelle aspekter ved språk, og på sosial kommunikasjon som inkluderer kroppsspråk, ansiktsuttrykk, pragmatikk 00:03:52.000 --> 00:03:59.100 kognitive ferdigheter som Theory of mind og så videre. Foreldrene fylte ut spørreskjema om barnets fungering 00:03:59.100 --> 00:03:59.800 på tvers av ulike 00:03:59.800 --> 00:04:04.400 hverdagssituasjoner, noe som gjør at vi har et litt bredere bilde av barnas sine 00:04:04.400 --> 00:04:10.000 kommunikasjonsferdigheter. Og i tillegg så fylte foreldrene ut et spørreskjema om barnets livskvalitet 00:04:10.000 --> 00:04:17.899 så mye tidligere forskning er gjort på barn som bruker CI og i denne artikkelen så vi spesifikt på de 00:04:17.899 --> 00:04:24.400 barna som bruker høreapparat, og de vet vi mye mindre om selv om de utgjør mye større gruppe. 00:04:24.400 --> 00:04:32.400 I studien hadde vi 45 barn som hadde et moderat til stort hørselstap og som brukte høreapparat på begge ører 00:04:32.400 --> 00:04:36.800 Barna som deltok i studien var mellom 5 og 12 år gamle og de hadde ingen kjente tilleggsvansker som kunne påvirke 00:04:36.800 --> 00:04:43.800 språkutvikling eller livskvalitet. De ble sammenlignet med 43 barn som hadde typisk hørsel og som var matchet på 00:04:43.800 --> 00:04:51.200 kjønn, alder, non verbale evner og foreldres utdanningsnivå gjennom en statistisk machingprosedyre 00:04:51.200 --> 00:04:58.600 Vi skal se nærmere på to av forskningsspørsmålene fra artikkelen. Det første er om det er 00:04:58.600 --> 00:04:59.700 forskjell i foreldre-rapportert kommunikasjon hos barn som bruker høreapparat sammenlignet med 00:04:59.700 --> 00:05:07.200 jevnaldrende med typisk hørsel. Og hvordan foreldre oppfatter livskvalitet hos barn som bruker høreapparat 00:05:07.200 --> 00:05:14.600 Sammenlignet med foreldrene til barn som har typisk hørsel. 00:05:14.600 --> 00:05:25.500 Da går jeg rett på resultatene. For forskningsspørsmål 1, her ser vi total skåren, 00:05:25.500 --> 00:05:34.600 Da har vi både sosiale og strukturelle aspekter ved kommunikasjon, vi har typisk hørsel til venstre og høreapparat 00:05:34.600 --> 00:05:41.000 gruppen sin skårer til høyre. Og det var en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene med en lavere median skåre 00:05:41.000 --> 00:05:49.000 I gruppen av barn som bruker høreapparat når vi så på total skårene av testen 00:05:49.000 --> 00:05:54.700 Og når vi så nærmere på hvor mange i hver gruppe som vil følge testen sine normer bli rapportert 00:05:54.700 --> 00:05:59.700 ha kommunikasjonsferdigheter som var bekymringsfulle eller ha vansker som burde undersøkes nærmere, så var det 16% i gruppen 00:05:59.700 --> 00:06:08.000 av barn som hadde typisk hørsel og 50% i gruppen som brukte høreapparat. 00:06:08.000 --> 00:06:14.200 Videre så fant vi når vi så på forskjellen mellom de strukturelle og sosiale aspektene ved kommunikasjon, så fant vi at barna som 00:06:14.200 --> 00:06:20.800 brukte høreapparat at hadde like store vansker med sosial kommunikasjon som med strukturert språk. 00:06:20.800 --> 00:06:28.200 Når vi så på livskvalitet så var det generelt større spredning i skårene på rapportering av livskvalitet 00:06:28.200 --> 00:06:34.500 I gruppen som brukte høreapparat, og det var en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt skolefungering 00:06:34.500 --> 00:06:41.300 På de andre domenene fysisk helse, emosjonell fungering og sosial fungering så var det ingen forskjell 00:06:41.300 --> 00:06:51.500 mellom gruppene. Det som er verdt å merke seg i denne artikkelen, det er det at foreldre til 00:06:51.500 --> 00:06:55.600 barn som bruker høreapparat, de rapporterer om like store vansker med sosial kommunikasjon som et 00:06:55.600 --> 00:07:01.900 strukturelt språk og sosial kommunikasjon er noe som ofte ikke kartlegges og som kan kreve andre tiltak 00:07:01.900 --> 00:07:06.300 For eksempel så finnes det egne tiltak for å jobbe med pragmatikk eller Theory of mind. 00:07:06.300 --> 00:07:14.500 Barna som bruker høreapparat de hadde som gruppe lavere livskvalitet knyttet til skolefungering men på de 00:07:14.500 --> 00:07:21.000 Øvrige domenene så var det ikke forskjell, og det overrasket oss litt fordi vi vet fra tidligere at 00:07:21.000 --> 00:07:21.800 problemer med emosjonell fungering er rapportert i denne gruppen men det finner altså ikke vi. 00:07:21.800 --> 00:07:29.700 Så bildet når det kommer til livskvalitet er sammensatt 00:07:29.700 --> 00:07:34.900 mange av barna som bruker høreapparat de rapporteres å ha god livskvalitet som er på linje med 00:07:34.900 --> 00:07:41.500 den man ser hos jevnaldrende på de fleste områder, men det er stor variasjon og skole utmerker 00:07:41.500 --> 00:07:48.400 seg som en utfordring, noen skårer lavt og for de trengs det mer innsats, mens andre har god livskvalitet 00:07:48.400 --> 00:07:50.400 Og det er også viktig å løfte frem