WEBVTT Kind: captions; language: undefined 00:00:00.000 --> 00:00:10.300 Tusen takk til de som har kommet og for å høre på. Jeg skal snakke om en systematisk 00:00:10.300 --> 00:00:23.900 kunnskapsoversikt som vi har gjort i regi av det som heter Campbell collaboration 00:00:23.900 --> 00:00:37.700 og den handler om elever eller barn som har store lærevansker, den er registrert i det 00:00:37.700 --> 00:00:44.200 som heter Campbell Collaboration systemet som er en frivillig sammenslutning av forskere som gjør 00:00:44.200 --> 00:00:59.650 systematiske oversikter innenfor utdanning, samfunn og velferd. Der blir den preregistrert og så 00:00:59.650 --> 00:01:09.500 fagfellevurdert i tre omganger, så det er en ganske grundig prosess. I den systematiske oversikten 00:01:09.500 --> 00:01:24.700 så har vi fulgt en relativt ny forskningslinje som fokuserer på det de kaller for transdiagnostisk forskning, altså det at 00:01:24.700 --> 00:01:32.600 man ikke er så opptatt av diagnosen til den enkelte, fordi vi vet at det er store overlapp mellom de ulike diagnosene 00:01:32.600 --> 00:01:40.700 Men hvor man heller da ønsker å se på om det kan være noen generelle tiltak som har effekt uavhengig av diagnose 00:01:40.700 --> 00:01:50.800 Jeg må også vise til samarbeidspartnerne mine her og takke de for alt arbeidet som de har gjort med det her også 00:01:50.800 --> 00:01:58.000 Og det har vært en veldig interessant prosess å jobbe med dette her. Når vi snakker om transdiagnostisk perspektiv, så ser vi her 00:01:58.000 --> 00:01:59.450 altså både på alle de 00:01:59.450 --> 00:02:08.600 Både på alt fra Downs syndrom til Fragile X Syndrom, Autisme, vi ser på ulike typer diagnoser som man kaller for 00:02:08.600 --> 00:02:19.200 utviklingsmessige forstyrrelser eller Neurodevelopmental Disorders 00:02:19.200 --> 00:02:27.200 som alle kjennetegnes ved at de har en atypisk språkutvikling, så det vi ønsker å se på da er i hvilken grad språktiltak har effekt for 00:02:27.200 --> 00:02:36.400 barn i de forskjellige diagnostiske gruppene uavhengig av hvilken diagnose de har i utgangspunktet. 00:02:36.400 --> 00:02:43.900 Teoretisk sett så kan språkferdigheter nåes på to måter, det første er et sett av intervensjoner hvor man 00:02:43.900 --> 00:02:51.600 bruker eksplisitt instruksjon av vokabular/grammatikk, som ligner litt mer på hva vi ville 00:02:51.600 --> 00:02:57.600 gjort i skolen kanskje men også en del av de tiltakene her går i barnehage, at man rett og slett bare 00:02:57.600 --> 00:02:59.450 gir instruksjon 00:02:59.450 --> 00:03:08.300 Og har på en måte ganske strukturerte opplegg for språkstimuleringen. Den andre typen tiltak, det er 00:03:08.300 --> 00:03:15.500 mere naturalistiske metoder hvor man da prøver å forbedre språkmiljøet rundt barnet, man kan bruke dialogisk boklesing 00:03:15.500 --> 00:03:26.500 man kan bruke utvidet tale, vokabular, lære opp barnehagelærere i det eller lærere, så prøver man å 00:03:26.500 --> 00:03:35.200 endre på miljøet rundt barnet. Det brukes da særlig hos yngre barn og hos barn som da strever betydelig 00:03:35.200 --> 00:03:43.400 med språk, så det var ett kriterie at undersøkelsen måtte bruke et av de to tiltakene og også at 00:03:43.400 --> 00:03:55.500 De selvsagt måtte rapportere data som gjorde at det var mulig å regne en effektstørrelse da, vi fant da ikke så 00:03:55.500 --> 00:03:59.650 mange undersøkelser, rundt sånn 30 ulike studier 00:03:59.650 --> 00:04:15.700 Men resultatene da at det faktisk var ganske store effekter fra de undersøkelsene 00:04:15.700 --> 00:04:22.900 Men at de ulike undersøkelsene viste ganske ulike resultater 00:04:22.900 --> 00:04:35.800 Effektene var ikke overraskende størst umiddelbart etter tiltaket, og så ble de mindre etterhvert som tiden gikk etter tiltaket 00:04:35.800 --> 00:04:42.300 Men når vi snakker om effektstørrelse så var dette her relativt store effektstørrelser. Grunnet ganske få studier i hver av de diagnostiske kategoriene, så skulle det mye til for at vi skulle finne noen signifikante 00:04:42.300 --> 00:04:49.800 Forskjeller mellom gruppene i effekten av tiltak, men dere ser her at, hvis vi ser på den rå effektstørrelsen at det er ganske stor forskjell 00:04:49.800 --> 00:04:56.900 mellom de, men de forskjellene var altså ikke signifikante, derfor kunne vi ikke trekke konklusjoner 00:04:56.900 --> 00:04:59.700 fordi veldig mange av studiene gjaldt elever med språkvansker, det var mye færre 00:04:59.700 --> 00:05:12.900 undersøkelser på hver av de andre diagnostiske gruppene 00:05:12.900 --> 00:05:21.900 Men for en del av vanskene så det ut til å være ganske effektive tiltak. 00:05:21.900 --> 00:05:29.000 Når der er sagt, den dårlige nyheten i det her det var at når vi undersøkte publiseringsskjevheter 00:05:29.000 --> 00:05:37.600 Det vi kan se her er at hvis dere ser helt nederst i figuren til venstre 00:05:37.600 --> 00:05:43.800 så er det et tomrom hvor det ikke er noen undersøkelser, dotter eller prikker 00:05:43.800 --> 00:05:51.600 Og det indikerer at vi har en publiseringsskjevhet 00:05:51.600 --> 00:05:59.550 at litt små studier med negative eller ingen effekter, de er da ikke publisert 00:05:59.550 --> 00:06:07.400 Og når vi korrigerte for det så ble effekten ikke lenger signifikante, da ble effektene veldig 00:06:07.400 --> 00:06:15.600 redusert så mye tyder på at det var en stor publiseringsskjevhet, og vi fikk også bekreftet det 00:06:15.600 --> 00:06:24.000 gjennom samtaler med kohorten som var en del av de som var en del av det review-teamet 00:06:24.000 --> 00:06:30.200 Fordi at det viser seg å være sånn at i England blant, så er veldig mange av de undersøkelsene på de med store lærevansker gjort 00:06:30.200 --> 00:06:39.000 av spesialskoler, altså at de forsker på tiltak som en del av sin kliniske praksis og veldig ofte så publiserer ikke de 00:06:39.000 --> 00:06:45.400 nullfunn eller negative funn fordi at det da kan få konsekvenser for skolen og ryktet til skolen 00:06:45.400 --> 00:06:52.200 og kanskje videre også finansiering til skolen, sånn atte det er mekanisme her som gjør at det er 00:06:52.200 --> 00:06:58.600 publiseringsskjevhet, men det er også andre mekanismer som da opererer selvfølgelig, men 00:06:58.600 --> 00:06:59.700 resultatene var mye mindre når 00:06:59.700 --> 00:07:09.300 vi kontrollerte for det med publiseringsskjevheter, så det vi anbefaler sånn videre er at 00:07:09.300 --> 00:07:18.100 det er behov for mye flere undersøkelser og større undersøkelser av barn med alvorlig og vedvarende vansker 00:07:18.100 --> 00:07:25.700 flesteparten av de studiene gjort på de med språkvansker, så vi anbefaler da at man gjør flere 00:07:25.700 --> 00:07:34.500 undersøkelser og kanskje også for å få store nok utvalg så er det viktig å å jobbe på tvers av flere siter 00:07:34.500 --> 00:07:41.500 at man gjør på en måte lignende undersøkelser på tvers av flere universiteter 00:07:41.500 --> 00:07:48.100 Og gjerne også på tvers av flere land sånn at man får sammenlignet. Dessverre så var det sånn at veldig mange av undersøkelsene 00:07:48.100 --> 00:07:55.100 Hadde lav kvalitet, det var få deltagere, det manglet informasjon om deltakerne, hvordan undersøkelsen ble gjort og 00:07:55.100 --> 00:07:59.650 intervensjonene, sånn at det er særlig det å få opp 00:07:59.650 --> 00:08:08.600 antall deltagere hvis man skal gjøre sånn eksperimentelle studier, og det vil man jo gjøre fordi at det er 00:08:08.600 --> 00:08:16.100 viktig for å si noe om effekten av tiltak så er det behov for å øke utvalgsstørrelsen 00:08:16.100 --> 00:08:35.700 Når det gjelder publiseringsskjevheter så anbefaler vi da at undersøkelsene preregistreres sånn at man er 00:08:35.700 --> 00:08:44.900 sikre på at man publiserer da nullfunn eller på en måte de som ikke viser noen resultater fordi 00:08:44.900 --> 00:08:52.400 publiseringsskjevheter får veldig stor innvirkning på et felt som det her. Vi ser at de små ganske sårbare er det gjort lite forsking på og vi håper at det vil forbedre seg og at man kan samarbeide på tvers av 00:08:52.400 --> 00:08:59.600 steder og også at det blir på en måte mer fokus hos de som finansierer forskning 00:08:59.600 --> 00:09:09.000 at vi også må ta høyde for å undersøke de gruppene da som er mye mer lavfrekvente. Takk for oppmerksomheten