WEBVTT Kind: captions; language: undefined 00:00:00.000 --> 00:00:07.500 Jeg skal presentere en studie for dere nå men før vi går i gang med funnene så vil jeg si littegrann om den teoretiske og empiriske 00:00:07.500 --> 00:00:16.400 bakgrunnen for hvordan vi kan tolke denne studien inn i det som har blitt gjort av forskning før 00:00:16.400 --> 00:00:24.100 Vi vet at flerspråklige barn er en heterogren gruppe, på den ene siden så er det en del forskning 00:00:24.100 --> 00:00:29.400 Som viser at familietospråklige barn har like gode ferdigheter på opplæringsspråket som enspråklige 00:00:29.400 --> 00:00:38.300 I hvert fall om man tenker at de har vært eksponert for norsk eller opplæringsspråket i 60% av den tiden som de har tilgjengelig 00:00:38.300 --> 00:00:44.000 På den andre siden så er det en kunnskapsoppsummering av minoritetsspråklige barn som viser at de har svakere språk og 00:00:44.000 --> 00:00:52.100 leseforståelse enn enspråklige har på opplæringsspråket, og mellom disse to forskningsfunnene så er det en 00:00:52.100 --> 00:00:59.200 ganske stor splitt, og man tenker da at det henger sammen med at flerspråklige barn er en såpass heterogen gruppe. 00:00:59.200 --> 00:00:59.599 Så i 2014 så var det 00:00:59.599 --> 00:01:13.800 en forskningsgruppe rundt Hammer som gjorde en review der de 00:01:13.800 --> 00:01:22.500 så litt kritisk på hva som hadde vært gjort tidligere inne på feltet innenfor 00:01:22.500 --> 00:01:29.000 flerspråklige barn og studiene der 00:01:29.000 --> 00:01:36.400 Det de fant var at det var mange studier på flerspråklige barn, men det var få av de som hadde gode beskrivelser av selve utvalget. De mente at det var vanskelig å generalisere funn fra studiene til andre grupper av flerspråklige barn 00:01:36.400 --> 00:01:44.000 Nettopp fordi det var så stor heterogenitet hos flerspråklige barn 00:01:44.000 --> 00:01:54.100 Det er satt opp en liste over ting de gjerne skulle ønske seg at fremtidige studier gav mer informasjon om 00:01:54.100 --> 00:01:59.700 Jeg har tatt frem noen av disse her. De ønsket at fremtidige studier skulle være mer spesifikke i forhold til mengden eksponering de ulike barna som de studerte hadde hatt på opplæringsspråket 00:01:59.700 --> 00:02:07.900 De ønsket også mer informasjon som var tydelig på når de først begynte med eksponeringen 00:02:07.900 --> 00:02:18.200 På opplæringsspråket. De savnet mer demografiske karakteristikker 00:02:18.200 --> 00:02:24.600 Og de fant at det var gjort flest studier av flerspråklige barn som hadde lav eller opp til middels 00:02:24.600 --> 00:02:30.800 Høy sosioøkonomisk bakrunn 00:02:30.800 --> 00:02:42.200 De tenkte at når fremtidige studier i større grad oppga dette så var det lettere å generalisere funnene 00:02:42.200 --> 00:02:49.000 Så hva gjorde vi i vår studie? Dette er en del av Stavanger-prosjektet. Og i Stavanger-prosjektet så gikk de ut 00:02:49.000 --> 00:02:55.700 til alle barnehagene til å delta i Stavanger. Flesteparten gjorde det, og de rekrutterte da alle 00:02:55.700 --> 00:02:59.650 2 åringene som da gikk i barnehage som da var født fra 2005, 2006 og 2007 00:02:59.650 --> 00:03:12.700 men den studien som jeg skal fortelle om nå, det forholdt vi oss kun til 2006 og 2007 utvalget 00:03:12.700 --> 00:03:20.100 Vi undersøkte disse barna igjen når de var 10 år, da tok vi utgangspunkt i et underutvalg av det store utvalget fra 2 års-gruppen 00:03:20.100 --> 00:03:28.400 vi valgte ut 91 av de flerspråklige barna, og de enspråklige barna som da gikk i klasse sammen med en av disse flerspråklige 00:03:28.400 --> 00:03:40.500 Og da endte vi opp med 196 enspråklige barn 00:03:40.500 --> 00:03:49.000 Og disse ble kartlagt for språk og leseferdigheter i 10-års alderen 00:03:49.000 --> 00:03:55.700 Så for å møte den etterspørselen til Hammer, her er litt mer om det flerspråklige utvalget vi undersøkte 00:03:55.700 --> 00:03:59.150 Hos oss så var 2/3 av de flerspråklige barna familietospråklige. De hadde en forelder som hadde norsk som morsmål og en forelder som hadde et annet morsmål 00:03:59.150 --> 00:04:07.300 tidspunktet for første eksponering i denne gruppen varierte noe, hos de som var familietospråklige så var de eksponert 00:04:07.300 --> 00:04:12.400 for norsk fra de var 0 år, mens de minoritetsspråklige barna de begynte i barnehage når de var 00:04:12.400 --> 00:04:21.300 1 eller 2 år gamle, og jeg vet at de har gått i norsk barnehage eller skole i minimum 8 år 00:04:21.300 --> 00:04:29.500 Og da har de vært eksponert for norsk i minimum 5 dager, og da er det timeantallet som gjelder for skole og barnehage 00:04:29.500 --> 00:04:40.200 Vårt utvalg hadde høy sosioøkonomisk bakgrunn, middels til høy er riktig å si 00:04:40.200 --> 00:04:50.100 Og det matcher den samme statusen som enspråklige utvalget 00:04:50.100 --> 00:04:56.700 Basert på det så hadde vi en hypotese at vi ville finne små forskjeller i språk og leseforståelse i 10-års alderen 00:04:56.700 --> 00:04:59.600 Det som er karakteristikkene for dette utvalget som vi har undersøkt er ofte og assosiert med at det er mindre gap i 00:04:59.600 --> 00:05:06.600 Språklige ferdigheter etterhvert som de blir eldre enn om de skulle hatt mindre eksponering for 00:05:06.600 --> 00:05:18.400 Opplæringsspråket eller blitt eksponert senere. 00:05:18.400 --> 00:05:25.900 Så hva undersøkte vi ved 10-års alderen? Jo, vi så på leseforståelse, avkoding, vokabular, lytteforståelse og bindeordsvokabular 00:05:25.900 --> 00:05:33.500 Og bindeordsvokabular det er ord eller uttrykk som binder sammen to setninger, det kan for eksempel være "på tross av", "fordi".. 00:05:33.500 --> 00:05:44.200 Ikke overraskende så hadde de jevngode avkodingsferdigheter, og det er ikke der skoen trykker 00:05:44.200 --> 00:05:51.100 heller ikke hos de minoritetsspråklige barna. Vi fant og at de hadde like gode ferdigheter når det gjaldt bindeordsvokabular 00:05:51.100 --> 00:05:58.900 Men når vi så på leseforståelse, vokabular og lytteforståelse så er det fremdeles middels til 00:05:58.900 --> 00:05:59.750 store forskjeller 00:05:59.750 --> 00:06:11.100 Så litt om implikasjoner for praksisfeltet. Først og fremst så kan jeg si at tidlig barnehagestart 00:06:11.100 --> 00:06:19.900 det løser ikke alt. Det løser noe, men når man ser så store forskjeller til og med på dette utvalget som 00:06:19.900 --> 00:06:27.000 vi har har undersøkt i 10-årsalderen, hvis vi da skal tenke at vi skal ta på alvor på å utjevne forskjellene i 00:06:27.000 --> 00:06:33.000 leseforståelse og språk mellom flerspråklige og enspråklige barn, så må vi jobbe mer 00:06:33.000 --> 00:06:43.600 systematisk med språkarbeid både i barnehage og skole.