Forskerprofilen: Vil forstå den menneskelige væremåte

– Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har vært, og er, å undersøke og forstå «den menneskelige væremåte», sier Magnar Ødegård, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

portrettfoto av forskeren

Forskerprofilen Magnar Ødegård er postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og leder forskningsprosjektet «Skillful Coping» sammen med Liv Duesund, professor ved samme sted. Formålet er å undersøke hvordan lærere håndterer uro i sine klasserom. (Foto: Colvin / UiO)

Hva forsker du på nå?

– Sammen med professor Liv Duesund ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Universitetet i Oslo (UiO) leder jeg nå forskningsprosjektet «Teachers' Skillful Coping with Disruptive Behavior in Norwegian and American Classrooms» (forkortet: «Skillful Coping»). 

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

– Vårt nåværende forskningsprosjekt bygger på «A Comparative Study of Disruptive Behavior between Schools in Norway and the United States», ledet av professor Liv Duesund. Jeg ble rekruttert til dette prosjektet som master- og utvekslingsstudent ved University of California, Berkeley (UCB) i 2010-2011. Etter to år i Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Oslo ble jeg igjen involvert i dette prosjektet som stipendiat ved ISP (2013-2017) og Visiting Scholar ved UCB (2014-2017). 

– Min doktoravhandling er både teoretisk og empirisk. Den teoretiske delen omhandler eksistensielle betingelser for hvordan og hvorfor uro oppstår og manifesterer seg i skolen (Ødegård, 2014, 2019). I den empiriske delen (Duesund & Ødegård, 2018ab) utviklet og administrerte vi spørreskjema til elever i alderen 15-17 i norske og amerikanske skoler.

– Vi fant at majoriteten av elever hadde blitt forstyrret av uro den siste uken, og i flere tilfeller på daglig basis.

– Den mest fremtredende formen for uro var at elever snakket uten lov om ting som ikke berørte timenes faglige innhold. Basert på datamaterialet karakteriserte vi uro som et hverdagsfenomen. Vi undersøkte også elevers synspunkter omkring hvordan de selv og lærere reagerte på uro. Når uro oppstod rapporterte elevene at den hadde en tendens til å spre seg i klasserommet og at læreres reaksjoner på uro delvis dempet uroen uten at den opphørte. 

På bakgrunn av dette ble neste steg å undersøke læreres opplevelse og håndtering av uro i skolen. Dette kan gi oss et bilde av hvordan de involverte i et klasserom opplever et av skolens største problemområder. 

Hva håper du å finne ut med forskningen?

– Formålet med forskningsprosjektet «Skillful Coping» er å undersøke hvordan lærere håndterer uro i sine klasserom. Dette inkluderer hvilke ferdigheter de anvender i sin tilnærming til urolige elever, hvordan de handler når uro oppstår og andre faktorer som kan hemme eller fremme deres håndtering av uro.

  • I kjernen av dette ligger Hubert og Stuart Dreyfus’ modell for tilegnelse av ferdigheter («The Skill Model»). Modellen består av stadiene nybegynner, avansert nybegynner, kompetanse, kyndig og ekspertise. Stadiene beskriver hvordan utvikling av ferdigheter først avhenger av dekontekstualisert instruksjon (nybegynner) før de etter hvert kan utføres i relasjon til konteksten de inngår og til sist intuitivt og med suksess (ekspertise).
  • Tilegnelse av ferdigheter kommer ikke uten komplikasjoner. Et mulig hinder, som samtidig representerer muligheter, finnes i begrepet «stemning» (beskrevet som et potensielt gjennombrudd innenfor klasseromsforskning av professor Sean Dorrance Kelly ved Department of Philosophy, Harvard University).
  • «Stemninger» er noe mennesker faller inn i og som preger hele vår væremåte. Disse avgjør hva som betyr noe for oss og hva vi retter vår oppmerksomhet mot. Eksempler på «stemninger» som kan prege håndtering av uro er tillit/mistillit (til seg selv og andre), arroganse, nedstemthet, opprømthet, besluttsomhet og undring (Ødegård, 2020). 

Hva har du funnet ut? 

– Vi anvender både kvalitativ og kvantitativ metodikk (intervju/spørreskjema). Preliminære funn peker i retning av at lærerne i studien manglet teoretisk kjennskap til fenomenet uro i klasserommet etter endt utdanning.

– Lærerne forteller at de i liten grad var forberedt på mengden relasjonelt arbeid som er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø.

Dette har medført at deres strategier for å håndtere uro i hovedsak bygger på deres praktiske kunnskap. Flere av lærerne forteller at deres strategier ser ut til å fungere, men at det nok også finnes bedre strategier.

– Det er alarmerende at flere nyutdannede lærere ikke har nødvendig teoretisk og forskningsbasert kunnskap om et av skolens største problemområder før de starter sitt yrkesliv. Verdt å bemerke er at våre funn ikke kan generaliseres utover de vi har intervjuet, men de viser likevel til et område som kan være sentralt med tanke på læreres håndtering av uro og profesjonelle utvikling.

– Andre funn peker på at lærere kan føle seg ensomme i sitt yrke og at de mangler et støttesystem som kan ivareta og hjelpe dem når de møter utfordringer i å håndtere uro i sin praksis. 

Hvorfor er denne forskningen viktig?

– Denne forskningen er viktig for å forstå hvordan de involverte i et klasserom forholder seg til en av skolens største utfordringer.

– Det er dokumentert at læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet.

Om en av disse svikter står vi i risiko for at elevene ikke bare får et svakere faglig utbytte, men også en forringet sosial utvikling i tillegg til lav trivsel og motivasjon.

– Forskningen er også sentral for å belyse læreres ferdighetsutvikling og arbeidsforhold. Det er nedfelt i opplæringsloven at elever skal oppleve et godt psykososialt miljø. For at dette skal forekomme er vi avhengig av at læreres arbeidsforhold og forberedelser til praksis også er gode, slik at de får anvendt både sin teoretiske og praktiske kunnskap i undervisningen. 

Hva motiverer deg til å forske?

– En av de største mulighetene med forskning er å få anledning til fri og kreativ tenkning og praksis. I min praksis er jeg særlig opptatt av tre ting, henholdsvis involvering av studenter i forskning, undervisning (her eksemplifisert ved podkast) og internasjonalisering.

1) Involvering av studenter i forskning 

– I følge Dreyfus er det å være involvert og følelsesmessig engasjert en nøkkelfaktor i all læring. Dette er en hovedårsak til hvorfor jeg ønsker å involvere studenter i mitt arbeid, i tillegg til at jeg selv finner mye læring og inspirasjon i studenters deltagelse i vårt forskningsprosjekt. I prosjektet «Skillful Coping» hadde vi i perioden 2019-2020 17 masterstudenter fra fordypningen «psykososiale vansker» ved ISP involvert i prosjektet. Disse samlet data, ble ansatt som vitenskapelige assistenter og skrev sine masteroppgaver innenfor prosjektet. Studentene utførte sitt arbeid både ved UiO og UCB. Involvering av studentene ble organisert ved å holde et innledende seminar hvor de presenterte og drøftet sine problemstillinger og ideer. I tillegg til veiledning gitt av professor Liv Duesund og undertegnede etablerte studentene et sosialt fellesskap seg imellom hvor de samarbeidet, drøftet og støttet hverandre.

Bildet kan inneholde: smil, bord, kunst, moro, begivenhet.
Magnar Ødegård sammen med Liv Duesund og studenter i forskningsprosjektet «Teachers’ Skillful Coping with Disruptive Behavior in Norwegian and American Classrooms» (2019). (Foto: privat)

Totalt sett var seminar, veiledning og selve masteroppgavene svært vellykket. Studentene har bidratt med stor faglig bredde i prosjektet.

– To av de tidligere studentene har også deltatt i podkast jeg har utviklet og produsert i forlengelsen av prosjektets involvering av studenter. 

2) Podkast

  • Ovennevnte podkast ble utviklet våren 2020. Denne har blitt anvendt i undervisning på bachelor- og masternivå ved ISP. Podkasten inneholder samtale og diskusjon mellom forskere innenfor ulike fagfelt (både norske og internasjonale), i tillegg til drøfting med representanter fra praksisfeltet.
  • I hver episode diskuteres tematikk innenfor det psykososiale fagfeltet. Det har så langt blitt produsert ni episoder. Tema som har blitt omtalt er sosial ulikhet, moralsk utvikling, psykisk helse i skolen, innagerende atferd og uro i skolen. Temaene belyses fra ulike innfallsvinkler.
  • At forståelse fra både forskning og praksisfeltet forenes anser jeg som viktig for utviklingen av det psykososiale fagfeltet. Dette åpner og viser frem ulike perspektiver og forståelse av komplekse problemstillinger. Studenter fra ISP har også spilt en viktig rolle i podkasten.
  • Flere av episodene bygger på innsendte spørsmål som masterstudenter fra fordypning i psykososiale vansker ved ISP har utarbeidet basert på sin lesning og selvstendige tenkning. Lenker til de ulike episodene er vedlagt og tilgjengelig for studenter og ansatte ved UiO. 

3) Internasjonalisering 

– Gjennom mine forskningsopphold i Berkeley har jeg hatt gleden av å ta del i og observere andre forskeres forskning og undervisning. Jeg har forsøkt å adoptere flere av strategiene jeg har sett anvendt ved UCB.

– Å kunne besøke og samarbeide med ett av verdens beste universiteter er i seg selv en stor motivasjon. 

forskeren ute
Ødegård som ung og håpefull utvekslingsstudent foran Sather Tower ved UCB (2011). (Foto: privat)

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra? 

– Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har vært, og er, å undersøke og forstå «den menneskelige væremåte». Dette innebærer de eksistensielle beveggrunner for hvordan mennesker forstår og håndterer verden.

Jeg finner inspirasjon til dette i teoretiske og empiriske studier og i samspill med forskere, pedagoger, spesialpedagoger og ikke minst studenter. Jeg finner også stor inspirasjon i komedie, noe jeg anser som en av de ypperste kunstformer.

– I den beste komedien ligger ikke bare underholdning. Den er også fundert i et dypt alvor og substansielle betraktninger omkring hva det innebærer å være menneske.

Hvem har vært viktigst for din forskning?

– Den viktigste enkeltpersonen er uten tvil professor Liv Duesund ved ISP. Uten hennes kunnskap, veiledning, forelesninger, støtte og vennskap hadde jeg med stor sikkerhet drevet med noe helt annet. Liv har oppmuntret, utfordret, inspirert og generøst tilrettelagt med en kombinasjon av varme, humor og stor substans. Mitt vokabular er dessverre ikke stort nok til å uttrykke min takknemlighet til Liv. Fortreffeligheten av hennes person og mentorskap er grenseløs.

– Gjennom professor Liv Duesund har jeg blitt introdusert til Hubert Dreyfus ved UCB. Jeg har fått gleden av å drøfte filosofi, forskning og kunnskap med ham ved flere anledninger, i tillegg til å få overvære hans svært populære kurs om den tyske filosofen Martin Heidegger.

– Innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet finner jeg inspirasjon i arbeidet til nestoren professor Edvard Befring ved ISP. Fra min tid som bachelorstudent ved ISP er professor Sven Nilsens forelesninger noe av det jeg husker aller best. Han er en av de aller fremste forelesere jeg har opplevd og jeg håper jeg selv kan formidle med en lignende grad av kvalitet.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

– Jeg frykter en i overkant stor teoretisering, abstrahering og rangering av kunnskap. Kunnskap kan ikke forstås som hovedsakelig teoretisk. Praktisk kunnskap og praktiske ferdigheter fortjener større oppmerksomhet ettersom kunnskapsbegrepet inneholder både praktiske og teoretiske dimensjoner som kan fungere i et gjensidig forsterkende samspill.

– I relasjon til det psykososiale feltet er manglende opplevelse av sosialt fellesskap og sterk individualisering en pågående, og dessverre også fremtidig, utfordring.

– Mangel på sosialt fellesskap og stort press for vellykkethet kan forsterke elevers psykososiale utfordringer.

Det kan derfor være viktig at skolen tjener som en beskyttelsesfaktor for dette. I forbindelse med uro i skolen kan det også være viktig å huske på at denne ikke bare stammer fra situasjoner som oppstår i klasserommet, men kan være noe elevene tar med seg inn i skolen basert på en ellers usikker og urolig tilværelse med få trygge holdepunkter.

For flere elever, særlig de med psykososiale vansker, kan skolen være deres viktigste (og kanskje også eneste) sosiale arena. Det vil derfor være essensielt at denne fremmer trygghet, fellesskap og tilhørighet i samspill med det faglige innholdet.

Hvordan ser ditt forskningsfelt ut om 10 år?

– I de neste 10 år vil jeg anta at elevers psykiske helse vil være en av de mest fremtredende spesialpedagogiske utfordringer.

I dette inkluderes ensomhet og utenforskap. Basert på datamaterialet i vårt nåværende forskningsprosjekt er jeg også bekymret for ensomhet og isolasjon blant lærere. Det er dokumentert at lærere og andre pedagoger kan være de viktigste enkeltfaktorer for elevers utvikling. Deres arbeid, tenkning og praktiske ferdigheter bør derfor fremheves, forsterkes og støttes. Selv om fremtiden kan by på flere utfordringer finnes det også store muligheter i å utforske samspillet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, i tillegg til eksistensielle beveggrunner for hvorfor vi handler og tenker som vi gjør.

Dersom du skulle gjort noe helt annet, hva ville det vært?

– Jeg drømte på et tidspunkt om å erobre scener som en stor humorist. Uheldigvis var ikke publikum alltid enige om at jeg er spesielt morsom. Så lenge jeg får mulighet til å spre optimisme der jeg ferdes og i tillegg kan fortsette med å tidvis henfalle til parodiering av nære kollegaer, familie og venner er i det minste deler av mitt tidligere livsprosjekt fortsatt tilstedeværende, avslutter Ødegård.

Referanser

Podkast (tilgjengelig for studenter og ansatte ved UiO)

Utvalgte publikasjoner

Duesund, L., & Ødegård, M. (2018a). Students’ perceived experience of disruptive behavior in schools. Nordic Studies in Education, 38(2), 138-154.   

Duesund, L., & Ødegård, M. (2018b). Students’ perception of reactions towards disruptive   behaviour in Norwegian and American schools. Emotional and Behavioural Difficulties. 

Ødegård, M. (2014). Uro i skolen og den menneskelige væremåte. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(3), 203-212. 

Ødegård, M. (2019). Being-Disrupted and Being-Disruptive: Coping Students in Uncertain Times. SAGE Open.

Ødegård, M. (2020). Mood, being-with-others and disruptive behavior in the classroom: A psychological perspective encounters phenomenology. Encyclopaideia – Journal of Phenomenology and Education, 24(58)

Se film der Ødegård forteller om sin doktorgradsavhandling

(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)

Les også

60 % av elevene blir forstyrret av uro i klasserommet

Av Intervjuet av Marika Vartun
Publisert 17. mars 2021 09:18 - Sist endret 28. aug. 2023 14:43