Ungdom på ville veier

Hvilken betydning kan skolen ha for ungdom som står i fare for å utvikle kriminell atferd og i verste fall utvikle et kriminalitetsmønster som fører dem bak murene? Fungerer skolen som en risikofaktor eller beskyttelsesfaktor? Dette er de sentrale spørsmålene i ny bok om ungdom, skole og kriminalitet.

Amanuensis Erling Kokkersvold.

Foto: ISP

Amanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk Erling Kokkersvold, har sammen med Hilde Larsen Damsgaard ugitt boka Ungdom på ville veier. Skoleerfaringer og kriminalitet. 

Forfatterne har intervjuet 23 unge mennesker i 20-årsalderen som ser tilbake på perioden rundt 14-15 år da de alle var på skråplanet. Den ene halvparten hadde det gått bra med, mens de øvrige ble intervjuet i fengselet. I tillegg til deres erfaringer fra skolen, er deres oppvekstforhold og forhold til rus belyst.

Oversett ungdom

Et generelt funn er informantene opplevde at skolen og lærerne i liten grad ”så” dem. De ble oppfattet som elever som var vanskelige og ikke som elever som hadde det vanskelig på grunn av vanskelige oppvekstvilkår, konsentrasjonsvansker, lese- og skrivevansker og faglige vansker generelt. De opplevde å bli plassert i kategorien ”umulige” eller bråkmakere. Unntaket er de som ble overført til såkalte alternative skoler på slutten av ungdomsskoletiden. De fikk da en annen opplevelse av skolen; lærerne her brydde seg om dem og de erfarte at de også kunne lære.

Dessuten fant forfatterne at informantene hadde et nyansert syn på skolens skyld og ansvar. De er tydelig på at mange av problemene også skyldtes forhold utenfor skolen, i familien, knyttet til rus eller i kriminelle gjenger. Men det er likevel tydelig at skoleerfaringene fra vanlig skole medførte liten tro på at skolen kunne gi dem, og andre i samme situasjon, særlig hjelp og støtte.

Boka innleder med en oversikt over teorier og forståelsesmåter på atferdsvansker generelt og på kriminalitet. I tillegg gir den en historisk oversikt over samfunnets behandling av ungdomskriminalitet hvor hovedvekten er lagt på institusjoner som alternativ til vanlig fengselsstraff. Utviklingen er sett i lys av debatten omkring fastsettelse av kriminell lavalder og i lys av enhetsskolens utvikling og behov for utskillelse av ”de mest brysomme”.

Publisert 8. feb. 2011 13:26 - Sist endret 7. juni 2013 13:18