Tar til orde for satsning på evnerike barn

- Våre menneskelige ressurser er mer verdifulle enn oljefondet, sier Kjell Skogen, og argumenterer for at det trengs flere tiltak for å gi spesielt evnerike barn tilpasset opplæring.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tilbud om fag på videregående nivå

I Aftenposten 24. februar kunne vi lese at kun seks ungdomsskolelever i Østfold får tilbud om å ta fag på videregående nivå, en mulighet som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006. Hele 70 % av ungdomsskoleelevene som får dette tilbudet bor i Oslo og Akershus. Kjell Skogen, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, har forsket på spesielt begavede barn og berømmer Oslo kommunes innsats for denne elevgruppen. - Oslo kommune har en ærlig, redelig og konstruktiv tilnærming til tematikken, mener han.

Av totalt 193 000 elever i ungdomsskolen er i det i dag kun 956 som får mulighet til å følge undervisning i fag på videregående nivå, dvs. 0,5 % av elevmassen på ungdomsskolen. Skogen anslår at så mange som 4-5 % av elevene kan betegnes som spesielt evnerike, og dermed ville kunne få utbytte av undervisning på et høyere nivå enn det alderen deres tilsier.

Har krav på tilpasset undervisning

Skogen mener vi må kvitte oss med holdninger som utsagnet ”De klarer seg selv” uttrykker. For, som alle andre barn, har også de spesielt evnerike barna krav på tilrettelagt undervisning tilpasset deres evner, anlegg og forutsetninger (jfr. opplæringslovens § 1-3). - Vi må oppmuntre til ulike måter å eksperimentere på for å få en godt tilrettelagt opplæring for evnerike, dette er ikke elitetenkning, sier han.

Skogen trekker fram to prinsipielle grunner for en bedre opplæring av evnerike barn. - For det første har vi en individorientert, humanistisk begrunnelse. Det er en menneskerett i vår kultur å få opplæring, forteller han. Den andre begrunnelsen er av samfunnsmessig art. - Vi lever i et samfunn med høye ambisjoner, når det gjelder velferdsstatens utvikling, klima- og miljøpolitikk osv. I denne sammenheng trenger vi alle gode krefter. Vi vanlige middelmådige kan ikke løse utfordringene vi står overfor alene. Vi trenger alle de briljante hjernene vi har i landet. Jeg vil si at våre menneskelige ressurser er viktigere enn oljefondet, sier Skogen.

Mer fokus på evnerike barn nødvendig

I følge Skogen har norske utdanningsinstitusjoner hittil ikke fokusert på særskilt evnerike barn, verken i forskning eller undervisning. Den enkelte lærer har måttet skaffe seg kunnskap og kompetanse på egen hånd. Dette gjør at undervisningsopplegget for særskilt begavede barn har vært preget av manglende kompetanse og tilfeldigheter. Skogen mener spesialpedagogikken kan og bør spille en viktig rolle i tilretteleggingen av evnerike barns opplæring, og mener det første skrittet i så måte må være at spesialpedagogikkens ansvar for disse barna blir erkjent. 

Skogen mener at det å ikke ta disse barna på alvor er sløsing med ressurser, og at en satsing på dette kan gi store gevinster for den enkelte og for samfunnet.  - Det krever noe av oss som samfunn å legge til rette for at de får brukt og utviklet evnene sine. Mye tyder på at dersom man gir de evnerike adekvate utfordringer og gode arbeidsbetingelser, får man tilbake både god forskning, dyktige arbeidstakere og gode moralske samfunnsstøtter, avslutter han.


 

Av Camilla Rake
Publisert 29. feb. 2012 09:30 - Sist endret 22. apr. 2013 09:17