Retningslinjer for ekstern praksis ved studier på Institutt for spesialpedagogikk

Felles retningslinjer for bachelor i spesialpedagogikk og master i spesialpedagogikk. Vedtatt av instituttstyret 6. juni 2017 (sak V 25/17)

Innhold

  1. Rammer for ekstern praksis
  2. Læringsmål for ekstern praksis
  3. Ansvar og oppgavefordeling
  4. Fravær
  5. Vurdering
  6. Ved tvil om godkjenning av praksis

 


1. Rammer for ekstern praksis

Retningslinjer for ekstern praksis ved studier på Institutt for spesialpedagogikk gjelder eksternt veiledet praksis, heretter omtalt som praksisopplæring, og er utarbeidet i henhold til gjeldende lover, forskrifter og rammeplaner (Program- og emneplaner ved Institutt for spesialpedagogikk, Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, Lov om universiteter og høgskoler og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker).

Praksisopplæringen er definert som en obligatorisk del av enkelte emner, og er beskrevet i emnebeskrivelsene for bachelorutdanningen i spesialpedagogikk og masterutdanningen i spesialpedagogikk.

Antall uker med praksisopplæring per semester, og antall dager per uke er presisert i emnebeskrivelsene.

 

2. Læringsmål for ekstern praksis

Gjennom praksisopplæringen skal studentene få erfaringer i arbeid med fagfeltet, samt innsikt i ulike problemstillinger og arbeidsoppgaver som oppstår i yrkesutøvelse.

Praksisopplæringen skal i likhet med studiet for øvrig, medvirke til at studentene får økt bevissthet om nødvendigheten av å ha et helhetsperspektiv på spesialpedagogisk arbeid.

Praksisopplæringen skal spesielt medvirke til å utvikle bevissthet om det komplekse forholdet mellom teori og praksis, og hjelpe studentene til å foreta en etisk og kritisk vurdering av og refleksjon over eget arbeid og egen fungering.

I praksisopplæringen som ellers i studiet, skal studentene vise vilje til å forholde seg til uoverensstemmelser og konflikter på en konstruktiv måte.

 

3. Ansvar og oppgavefordeling

Praksisopplæringen organiseres gjennom samarbeid mellom praksisstedene og Institutt for spesialpedagogikk (ISP). Instituttet rekrutterer praksisplasser og tildeler studentene praksissted. Det er instituttet som har det overordnede faglige og administrative ansvaret for praksisopplæringen.

Hvert semester oppnevner ISP emneansvarlige, som har det faglige hovedansvaret for praksis i hvert enkelt emne. ISP kan imidlertid delegere dette hovedansvaret videre til faglige praksiskoordinatorer på ulike nivåer. ISP fordeler også hovedansvaret for administrativ bistand i forbindelse med praksis på de ulike emner, primært til administrativ praksiskoordinator.

 

Emneansvarlig / faglig praksiskoordinator skal

  • Foreslå aktuelle praksissteder
  • Tildele studenter til egnede praksissteder
  • Sende navn på studentene til praksisveileder
  • Ha jevnlig kontakt med praksisstedene og studenter, samt være i dialog om innholdet i praksisperioden
  • Samarbeide med praksisveileder om vurderingen
  • Vurdere eventuelle arbeidskrav
  • Foreta sluttvurdering av praksis til godkjent / ikke godkjent basert på oppmøtedokumentasjon, samt vurdering og anbefaling fra praksisveileder
  • Følge opp saker der det er tvil om praksis kan godkjennes
  • Delta på møter om eventuell underkjenning av praksis

 

Administrativ bistand på emnet / administrativ praksiskoordinator skal

  • Sende ut forespørsler til praksissteder som emneansvarlig / faglig praksiskoordinator foreslår
  • Sende ut nødvendig informasjon til aktuelle praksissteder om: studentenes utdanning, det aktuelle praksisemnet, retningslinjer for praksis og rammene for praksisperioden
  • Sørge for at avtalene med praksisstedene om å ta imot studenter fra ISP blir formalisert, at ISP blir fakturert for oppdragene og at praksisstedene får utbetalt for disse fakturaene
  • Vedlikeholde ISPs praksisdatabase med oppdatert kontaktinformasjon for praksissteder, informasjon om status for samarbeidet med praksisstedene, antall studenter praksisstedet har forpliktet seg til å ta imot, vurdering av praksis for hver enkel student, samt registering av vurderingsresultat for praksis på emnet.
  • Koordinere den interne og eksterne kommunikasjonen rundt praksis

 

Praksisveileder skal

  • Tilegne seg informasjon om studentens utdanning og det aktuelle praksisemnet
  • Legge en plan for praksisperioden i samarbeid med studenten
  • Orientere studentene om elever og klientgrupper som studentene vil møte, og målsettingen for virksomheten.
  • Synliggjøre praksisstedets læringsmuligheter
  • Registrere studentens oppmøte i praksis
  • Veilede studentene under praksisperioden for å gi et overblikk over praksisstedet og veileders daglige arbeid, slik at praksisundervisningen settes inn i en sammenheng.
  • Samarbeide med studenten om læringsmål
  • Være i kontakt med emneansvarlig / faglig praksiskoordinator og administrativ bistand på emnet / administrativ praksiskoordinator ved behov
  • Delta på eventuelle møter ved tvil om godkjenning av praksis
  • Gjennomføre et vurderingsmøte med studenten ved praksisperiodens slutt
  • Gi en skriftlig vurdering via nettskjema av studentens gjennomføring av praksis basert på de kriterier som instituttet oppgir, og slik gi sin anbefaling om hvorvidt praksis skal godkjennes
  • Formidle til ISP eventuell ytterlig informasjon som er nødvendig for at ISP skal kunne foreta en endelig vurdering av studentens praksisperiode

 

Studenten skal

  • Tilegne seg nødvendig informasjon om emnet, praksisstedet og praksisperioden
  • Kontakte praksisstedet for å avtale oppmøte
  • Rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder på praksisstedet, herunder avtaleverk og arbeidsmiljølovens bestemmelser
  • Følge vanlig arbeidstid på praksisstedet. Det kan avtales avvik fra dette, når det samlede læringsutbytte tilsier det.
  • Utarbeide oversikt over arbeidstid og studiedager i samarbeid med veileder, og kontakte emneansvarlig / faglig praksiskoordinator ved behov
  • Avstå fra å ta lønnet arbeid på praksisstedet under praksisperioden.
  • Ta et selvstendig ansvar for å nyttiggjøre seg praksisperioden og praksisstedet som læringsarena
  • Ta kontakt med administrativ praksiskoordinator eller emneansvarlig / faglig praksiskoordinator hvis det er forhold ved praksisstedet som studenten mener er til hinder for læring eller som ikke er i tråd med arbeidsmiljøloven eller «Retningslinjer for ekstern praksis».

     

4. Fravær

Dersom en student på grunn av sykdom eller andre spesielle forhold må være borte fra praksisundervisningen, skal studenten melde ifra til praksisveilederen så snart som mulig.

Gyldig fravær er dokumentert fravær inntil 10 % av praksisdagene. Fravær skal dokumenteres i samsvar med gjeldende regler på praksisstedet. Fravær utover 10%  per praksisperiode må dokumenteres ved legeerklæring. Legeerklæring leveres ISP snarest mulig.

Dokumentert fravær på mellom 10 og 20 %, skal tas igjen etter avtale mellom praksissted, student, og ISP, ellers kan ikke praksis godkjennes. Dersom fravær overstiger 20 % i løpet av praksisperioden, må studenten som hovedregel gjennomføre hele praksisperioden på ny på et senere tidspunkt.  Avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksisveileder og ISP, og bygger på en helhetsvurdering. Studenter som må ta igjen en hel praksisperiode, må påregne forsinkelse i studieprogresjonen.

 

5. Vurdering

Studentens læringsutbytte skal vurderes både underveis og ved praksisperiodens slutt, i henhold til læringsmålene spesifisert i punkt 1. Læringsmålene operasjonaliseres i følgende delmål:

Kunnskapsmål:

  • økt kunnskap innenfor sitt fagfelt
  • innsikt i ulike oppgaver og problemstillinger innenfor feltet
  • kjennskap til og informasjon om ulike måter å organisere arbeidet på

Ferdighetsmål:

  • å utvikle ferdigheter i kommunikasjon med barn og unge
  • å utvikle ferdighet i kartlegging og rapportskriving
  • å utvikle ferdighet i tilrettelegging av praktiske spesialpedagogiske tiltak på så vel individ som systemplan

Holdningsmål:

  • reflektere over teoretisk kunnskap og praktisk handling, og sammenhenger mellom disse
  • utvikle evne til å sette ut i livet det man anser som riktig og viktig i forhold til system, gruppe eller enkeltindivid
  • utvikle evnen til stadig refleksjon over egen utvikling og praksis

 

Praksis anses som godkjent, dersom:

  1. Studenten har et tilfredsstillende læringsutbytte, i henhold til læringsmålene og delmålene for ekstern praksis, samt de spesifikke læringsmålene i emnebeskrivelsen
  2. Studenten har rettet seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet
  3. Studenten oppfyller kravene til nærvær
  4. Studenten har fått praksisperiodens arbeidskrav godkjent

     

6. Ved tvil om godkjenning av praksis

Dersom praksisveileder er i tvil om praksis kan godkjennes skal praksisveileder umiddelbart kontakte ISPs administrative praksiskoordinator.

Etter henvendelse om tvil har emneansvarlig / faglig praksiskoordinator ansvar for å følge opp saken, i samarbeid med administrativ praksiskoordinator.

Det arrangeres et møte/telefonsamtale mellom praksisveileder og emneansvarlig / faglig praksiskoordinator, samt eventuelt administrativ praksiskoordinator. I møtet skal det avklares hvilke kompetansemål eller vurderingsområder studenten må vise at han/hun mestrer for at praksis skal kunne godkjennes.

Praksisstedet i samråd med faglig praksiskoordinator skal vurdere om det er nødvendig å sende en bekymringsmelding, for å starte en skikkethetsvurdering av studenten, i tråd med ISPs retningslinjer for skikkethetsvurdering. Bekymringsmeldingsskjema er tilgjengelig her.  

Dersom studenten bryter arbeidsstedets bestemmelser, arbeidsmiljøloven eller andre regler og normer for etisk forsvarlig oppførsel, kan studenten bortvises fra praksisstedet umiddelbart. Slike saker følges opp med et møte mellom ISP og student. Møtet vil danne grunnlag for en vurdering av om studentene skal få tilbud om å fullføre praksis. Det må også vurderes om forholdene er slik at de faller inn under Universitets- og høgskolelovens § 4-8, om utestenging og bortvisning.

Dersom praksisveileder anbefaler at praksisperioden ikke godkjennes, skal praksisveileder gi en skriftlig begrunnelse som viser hvilke vurderingsområder som ikke er innfridd. Begrunnelsen sendes ISP per post, og ISP gir den endelige vurderingen av studentens praksisperiode. ISP kaller inn studenten til samtale, og studenten får tilsendt vurderingen av praksisperioden.

 

Publisert 28. aug. 2017 10:50 - Sist endret 26. juli 2018 14:44