Tre UiO-forskere med på Idelab-prosjekter

Forskningsrådet arrangerte i midten av januar en uke med Idelab hvor tema var «byer som virker». Tre UiO-forskere er med på de finansierte prosjektene hvor totalt budsjett er nærmere 30 millioner kroner.

Gruppen som Ole Smørdal er med i holder presentasjon under Idelab 2016. 

Foto: Malm /Norges forskningsråd

200 personer søkte om å delta på årets Idelab, og blant de 29 som ble valgt ut var det flere UiO-forskere.  I en uke var de 29 personene isolert på et hotell i nærheten av Oslo. Der jobbet de frem grensesprengende forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan bidra til å utvikle bærekraftige og attraktive byer.

Fire prosjekter

Da uka var ferdig bestemte Forskningsrådet hvilke av prosjektene som ble jobbet frem i løpet av uka de ville satse på videre og gi finansering. De utvalgte ble:

  • Hidden structures: Transcending the society/biology divide in urban transformations (6 millioner kroner)
  • Hug the street – trees as change agents (6,7 millioner kroner)
  • Learning flexibility: Knowledge transfer and the global south. (7,75 millioner kroner)
  • 3C // Co-Constructing city futures (7 millioner kroner)

Tre UiO-forskere deltar

I disse prosjektene deltar til sammen tre forskere fra Universitetet i Oslo sammen med en rekke andre fagfolk og forskere med ulik bakgrunn og erfaring innenfor relevante områder som byutvikling, IKT, arkitektur, klima, miljø, bioteknologi og energi.

  • Hanne Cecilie Geirbo, antropologi og infrastruktur, UiO, deltar i prosjektene Hug the street – trees as change agents. Urban regeneration through green infrastructures og Learning flexibility: Knowledge transfer and the global south.

  • Victor Lund Shammas, sosiolog, UiO/ University of California, deltar i prosjektet Hidden structures: Trancending the society/biology divide in urban transformations

  • Ole Smørdal, faglig ansvarlig ved EngageLab, UiO, deltar i prosjektet 3C // Co-Constructing city futures 

– Kjempespennende

Ole Smørdal forteller at idelab er en metode, utviklet i Engeland, som heter Sandpit. En idelab består av ulike team, blant annet var det fasilitatorer som vet mye om hvordan man skaper tillit i grupper, kartlegger problemområder, genererer visjoner og utfordrer hverandres ideer i grupper. Det var også et team med fagspesialister og et team fra Forskningsrådet som oppdragsgiver og som bestemmer hvem som får midler.

–  Litt av poenget er at du ikke får dra fra hotellet, og at det er mye tid til å bygge nettverk med de andre deltagerne. Noen oppgaver vi fikk var kreative, som for eksempel at man ser på byer utenfra. Vi hadde for eksempel rollespill der man kom fra en annen planet og skulle beskrive en typisk by. Dette skulle fremføres for alle. Alt er strengt fastsatt på tid. Ingen får dominere veldig mye. Man får utviklet ideer og diskuterer hele tiden med de andre, sier Smørdal.

Ideer og visjoner for byer

Etter hvert ble det mer fokus på å generere overskridende ideer som kan bli prosjekter.

– Jeg synes det var veldig givende. En møter folk som kan mye som er relevant for utvikling av byer. Mens noen var gode på vann, hadde andre mye kunnskap om luft, sikkerhet, planlegging eller grønne lunger. At gruppedeltagerne kan ulike felt er bra for kreativiteten.

Noe av tanken bak det prosjektet jeg er med på er at det er et behov for å inkludere flere mennesker i å generere ideer og visjoner for byer, og bygge kunnskap om bærekraftige løsninger.

–  Deltagelsen i de formelle demokratiske prosessene er veldig lav. Byene får slik en sakte fremdrift i forhold til utvikling av planverk. Ny teknologi kan bidra til å åpne opp dette feltet, og utvikle visjoner og ideer i fellesskap. Tanken på sikt er jo at man skal kunne gå rundt i byen og ved hjelp av mobil eller ny teknologi sanse og erfare ulike visjoner og bidra inn i det, sier Smørdal.

–  Hva kan du bidra med i dette prosjektet?

- Jeg har forsket på bruk av situerte simuleringer i en skoleklasse. Det handlet om simulering av konsekvensene av klimaendringene i Oslo, om cirka 200 år. Dette ble brukt av en naturfagslærer som ga sine elever i oppgave å konstruere historien fra i dag og 200 år frem, og som forklarer hva som har skjedd. Dette ble til en en tverrfaglig fortelling basert på naturfag, samfunnsfag og historie.

–  Hva synes du om å få delta i et av prosjektene som Forskningsrådet gir støtte til?

–  Det er fantastisk morsomt. Jeg er glad i tverrfaglige problemstillinger og her har man tatt det langt ut. Det er tøffe samfunnsutfordringer hvor ett fag ikke er nok til å komme videre. Prosjektene har høy innovasjonsgrad, men har samtidig høy risiko og er utforskende i natur.

– Hva kan du trekke med tilbake til Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Engagelab?

–  Jeg kan ta med mange problemstillinger knyttet til kollektiv læring og deltagelse i uformelle kontekster. Også det å rette seg mot interessegrupper, nabolagsgrupper og få flere til å bidra inn i skapende prosesser. Kunnskapsbygging som er relatert til og erfares i områder av byen er viktig å ta med seg, og selvfølgelig hvilken rolle IKT kan ha i dette.

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal
Publisert 25. jan. 2016 15:08 - Sist endra 26. jan. 2016 09:59