Akademisk skriveuke er løsningen!

Som student skal du lære mye. Du skal være god i å skrive oppgaver, du skal takle eksamenspress og du skal produsere jevnt med studiepoeng. Og sist, men ikke minst skal du fullføre studiet.

Smilende studenter på workshop. Foto

Studenter på workshop under Akademisk skriveuke. Foto: Marthe Amundsen

Men overgangen fra videregående til universitet kan være stor og akademisk skriving kan fremstå som fremmed. Hvordan skal man egentlig kildehenvise og hvordan får jeg kontroll på eksamen? Masteroppgaven kan virke som en uoverkommelig etappe på vei mot graden. Heldigvis finnes det hjelp å få. I løpet av akademiske skriveuke i april fikk hele 260 studenter tips og praktisk trening i alt fra kildehenvisning til oppgaveskriving.

Populært tilbud

Akademisk skriveuke dekker et behov hos studentene som i mindre grad blir dekket gjennom den vanlige undervisningen. Hanna Vassli Kolltveit er prosjektkoordinator, og har ledet mye av årets prosjekt.

Prosjektteamet foran Helga Engs hus. Foto.
Akademisk skriveuke er populært blant studentene, i følge prosjektteamet. 

- Vi ser at studentene er usikre på flere områder knyttet til det å skrive faglige oppgaver. På bakgrunn av dette er kursene våre veldig populære. Studentene uttrykker at de har savnet noen som kan gi de råd og veiledning på mindre arbeidskrav og større oppgaver som bachelor- og masteroppgaver.

Målet med uka er å treffe gapet mellom formelle krav, faglig bakgrunn og metode som studentene ikke nødvendigvis får opplæring i.

- Ingen lærer deg hva du gjør om du har skrivesperre, ingen lærer deg forskjellen på redegjørelse og drøfting, ingen lærer deg hvordan en disposisjon skal se ut. Målet med hele skriveuka er akkurat dette. Den skal dekke et behov hos studentene som pensum og forelesningene ikke dekker, sier Vassli Kolltveit.

I følge prosjektleder Marthe Amundsen er det tydelig at tilbudet treffer dette behovet. Etterspørselen er stor og nesten alle kursene ble fullbooket før fristen. Tilbakemeldingene fra deltakerne er jevnt over svært gode og på nærmest samtlige kurs svarer over 90 % at de fikk godt eller svært godt utbytte av workshopene.

- Vi er det eneste fakultet ved UiO med et slikt tilbud og da er det spesielt gøy å se at det lykkes så godt. Noe av årsaken til suksessen ligger i svært gode veiledere, et kursmateriale spisset mot målgruppen og et samkjørt prosjektteam, sier Amundsen. 

Ikke utsett skrivingen på masteroppgaven!

Det var stor interesse for årets nye kurs «Hvordan skrive masteroppgave». Kurset ble holdt av førstelektor Marit Krogtoft som har skrevet bok om temaet, og som har solid erfaring på området. Det har vært viktig at et slik kurs ikke skal være fagspesifikt og handle om metode eller teori. UV ønsker å dekke gapet mellom det studentene får gjennom den ordinære undervisningen og det de føler behov for knyttet til skrivingen rent teknisk. 

Krogtofts tips er å ikke vente for lenge med å begynne å skrive på oppgaven. Mange utsetter skriveprosessen og mener de både må lese mer og tenke mer først. 

- Men skriving utløser en del tekning. Du bør også finne en gruppe å jobbe i hvor man deler tekster og gir hverandre kommentarer[…] Du kan lære mye ut av å lese andres tekster. 

Krogtoft har selv vært student ved UV og lærte en del knep på et skrivekurs holdt av professor Frøydis Hertzberg.

- Hun lærte meg verdien av å dele tekst, og at man skal legge merke til hva som er bra i teksten og ikke kun det som er dårlig. Det er også lettere å jobbe med teksten sammen dersom du selv kan bestemme hva som skal kommenteres.

For at selve skriveprosessen skal bli en god opplevelse, anbefaler hun at du finner en problemstilling og tema som du har lyst til å gå inn i. Hvis du ikke er motivert for temaet blir alt mye tyngre og det er vanskeligere å holde motivasjon oppe. Krogtoft holdt et engasjerende kurs og deltakerne beskrev henne som en motiverende, trygg og dyktig kursholder.

Vær kildekritisk!

I år handlet de mest populære workshopene om redegjørelse og drøfting, i tillegg til kildehenvisning og kildekritikk. Dette er områder som er universelle for alle akademiske oppgaver. Vy Trinh tar en bachelor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk. Hun var en av deltakerne på kurset i kildekritikk.

VyTrinh, deltaker på Akademisk skriveuke. Foto
Vy Trinh fikk gode tips på workshopen i Kildehenvisning og kildekritikk.

- Jeg har lært at jeg skal være veldig kritisk og gå tilbake til ordinære kilder hvis det er mulig og at det er viktig å bruke kilder med skjønn. 

Ida Kristine Berge og Espen Moseng var to av årets veiledere. De ønsker begge å trekke frem nytten av nettressursen «Søk og skriv» samt det å være kritisk til det man leser, som de viktigste tipsene. Kurset «Kildehenvisning og kildekritikk» fikk svært gode tilbakemeldinger - hele 97 % av deltakerne hadde godt utbytte av workshopen. Veilederne selv opplevde at studentene fikk en del aha- opplevelser, og ble mer bevisst på hva søk og skriv kan være. I følge Moseng ga det i retur en mestringsfølelse og energi:

- Vi har hjulpet andre til å oppleve mestring. Det har vært veldig allright. Veldig mange takket oss etter kurset.

Veilederne og prosjektteam. Foto
Veilederne ønsker å takke for god innsats fra studentene. Foto: Marthe Amundsen/UiO

 

Av Marthe Amundsen
Publisert 29. apr. 2019 12:27 - Sist endret 14. mai 2019 10:04