Nødvendig med endringer i eksamenssystemet

Dette er konklusjonen når eksamensgruppen oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i dag presenterer sine anbefalinger om endringer i det nasjonale eksamenssystemet. Professor Sigrid Blömeke, CEMO, Det utdanningsvitensskapelige fakultet har ledet gruppen.

Tre studenter skriver på ark

Økt variasjon i eksamensformater og -oppgaver og er en av eksamensgruppens anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bakgrunn for arbeidet er Meld St. 28 om Fagfornyelsen. I stortingsmeldingen ble det vedtatt viktige justeringer og endringer i innretting for grunnopplæringen. Hva er nytt i det eksamensgruppen foreslår?

– Økt variasjon i eksamensformater og -oppgaver, samt økt kvalitetssikring, avvikling av dagens trekkordning og begrensning av privatistordningen, en utredning av økte valgmuligheter for elevene og endringer ved utstedelse av vitnemålet. Dette er våre viktigste anbefalingene til Kunnskapsdepartementet og offentligheten, forteller utvalgets leder professor Sigrid Blömeke, og legger til:

 – Eksamen har høy legitimitet og aksept i samfunnet, men fagfornyelsen innebærer et utvidet kompetansebegrep som stiller høye krav. Så det er viktig å se på hvordan eksamen kan gjenspeile de nye kravene.

Blömeke understreker samtidig at gruppen mener at det er viktige trekk ved den norske eksamenstradisjonen som bør videreføres. Dette gjelder tolkningsfellesskapet mellom lærere, og muligheten felles nasjonale ordninger gir for en rettferdig sluttvurdering.

Portrettbilde av Sigrid Blömeke
Leder av eksamensgruppen, professor Sigrid Blömeke, er fornøyd med hva gruppen har oppnådd i dette komplekse saksfeltet.

Det er første gang noen har gjort en systematisk gjennomgang av eksamenssystemet i grunnopplæringen. Selv om eksamen debatteres jevnlig i det offentlige ordskiftet, har den i liten grad vært gjenstand for forskning, og heller ikke hovedsak i offentlig oppnevnte utvalg. Den partssammensatte eksamensgruppen ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i kontekst av fagfornyelsen (Meld St. 28, 2015-2016). Utvalget har bestått av forskere og organisasjonene (bl.a. Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen)

Målet med arbeidet har ifølge Blömeke vært å sikre at eksamen gir et riktig og rettferdig bilde av elevens kompetanse også etter fagfornyelsen:

– Hele gruppen er samstemt i vurderingen om hva som fungerer ved eksamenssystemet, og hvor vi har utfordringer, forteller Blömeke, og fortsetter:

– Det samme gjelder nesten alle våre anbefalingene om modernisering og forbedring.

Blömeke sier seg fornøyd med det gruppen har oppnådd, og forteller at de verken kommer med noen quick fix, fasitsvar eller en systemrevolusjon. Hennes vurdering er at dette er en god nyhet fordi «en sak så kompleks som eksamen sjeldent har enkle løsninger.»

– Istedenfor å søke etter snarveier har gruppen hatt en veldig nyansert og fruktbar diskusjon, avslutter Blömeke.

Rapporten sendes med Utdanningsdirektoratets vurderinger til Kunnskapsdepartementet for endelig beslutning. Eksamensgruppa skal i tillegg levere en sluttrapport i januar 2020 der gruppa skal peke på mulige utforminger av eksamenssystemet på lang sikt.

Les hele rapporten på Udir.no

Eksamensgruppens viktigste anbefalinger

  1. Helhetlig tilnærming til sluttvurdering: Eksamensgruppen foreslår en mer helhetlig tilnærming til sluttvurderingen. Standpunkt og eksamen er i dag likestilte vurderingsformer i regelverket og skal begge føres på vitnemålet, men samspillet mellom de to er uklart.
  2. Behov for variasjon: Kompetansebaserte læreplaner kan være krevende å prøve med kun én enkelteksamen eller én eksamensform. Eksamensgruppen ser derfor behov for variasjon. Den kan bidra til å prøve ulike kompetansemål og i større grad ivareta hele eleven. Eksamensgruppen anbefaler å innføre kombinert skriftlig-muntlig eksamen som en ny ordning. Den vil gi bedre mulighet til prøving av kompetanse, for eksempel i fremmedspråk der elevene må vise kompetanse i lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling.  Eksamensgruppen anbefaler også å vurdere om muntlig-praktisk eksamen kan erstatte muntlig eksamen i flere fag. Kombinasjon av to eksamensformer og en økt tidsramme på inntil 45 minutter gir større mulighet til bruk av ulike oppgavetyper.
  3. Tverrfaglighet: Tverrfaglig arbeid gjør det mulig å se et tema fra forskjellige perspektiver, og dermed å øke både forståelse av enkeltdeler og helheten. Eksamensgruppen anbefaler å innhente erfaringer fra tverrfaglige praktiske eksamener på yrkesfaglige utdanningsprogram og UH-sektoren, og å vurdere utprøvinger av tverrfaglig eksamen både i grunnskolen og i videregående opplæring.
  4. Flere oppgavetyper: Eksamensgruppen anbefaler at eksamener i alle fag bør inneholde flere ulike oppgavetyper med en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie oppgaver. Å ha bare én omfattende oppgave som krever sammensatt kompetanse kan favorisere elever som er høyt presterende. Hvis fagets egenart krever den, er det viktig å supplere den med flere mindre oppgaver for å sikre bredere prøving. Dette kan samtidig øke påliteligheten. Digitalisering av eksamen åpner for nye formater (f.eks. lydfiler, video, multimodale tekster, interaktive oppgaver) både i forberedelsedelen, eksamensoppgaver og oppgavelevering.
  5. Rammeverk for kvalitetssikring: Kompetansebaserte eksamener er krevende å utvikle og vanskelig å vurdere. Det er behov for å utvikle eksempeloppgaver og forhåndsdefinert måloppnåelse ved hjelp av tydelige kriterier, inkl. løsningsforslag og sensorveiledninger.  Eksamensgruppen anbefaler å utvikle et helhetlig rammeverk for kvalitetssikring av både sentralt- og lokalt gitt eksamen. Dette bør inkludere videreføring og styrking av sensorskolering og tolkningsfellesskapet, samt strukturer for samarbeid for å oppnå at kvalitetssikringen av eksamen gjennomføres på en helhetlig måte, uavhengig av eksamensform, og på tvers av fylker. Det bør også stilles krav om at skoleeiere har et system for kvalitetssikring av standpunkt.
  6. Endre trekkordning: Siden tilfeldighetene relatert til dagens trekkordning oppfattes som urettferdig fra elevenes side, anbefaler eksamensgruppen å erstatte den med en ordning der fordelingen av eksamener er mer retterferdig og forutsigbar. Fag som i dag ikke har eksamen bør bli inkludert i eksamensordningen.
  7. Kartlegge konsekvenser av selvvalg: Eksamensgruppen foreslår å kartlegge hvilke faglige og administrative konsekvenser det vil få hvis elevene selv velger eksamensfag og så å bruke kartleggingen som utgangspunkt for å utforme en ordning som gir elevene valgmuligheter innenfor tydelige faglige rammer på egnede trinn. (Norsk Lektorlag tok dissens her fordi trekkordningen kan sikre at elevenes kompetanse i alle fag kontrolleres og kvalitetssikres.)
  8. Stramme inn privatistordningen: Eksamensgruppen anbefaler å stramme inn dagens privatistordning knyttet til forbedringsprivatistene bl.a. ved å redusere urimelige rettigheter i denne ordningen. Ettersom privatisteksamen ikke komplementeres av en standpunktkarakter, bør denne ordningen i tillegg gjennomgås med tanke på hvordan de nye føringene i fagfornyelsen skal ivaretas.
  9. Gå gjennom dagens poengberegning: Eksamensgruppen anbefaler å ta en gjennomgang av poengberegningen fordi den viser skjevheter, og antall og fordeling av karakterer på dagens vitnemål oppleves som urettferdig. Gjennomgangen bør inkludere antall karakterer og eksamener per fag, fordeling på trinn, fordypningspoeng og strykreglementet. Basert på resultatet av utredningen bør poengberegningen justeres. Eksamensgruppen mener at det generelt kunne være formålstjenlig å drøfte nye modeller for utstedelse av vitnemål når en elev stryker i ett fag, gitt spesialiseringen i UH-sektoren.

Utdraget av anbefalinger er mottatt fra eksamensgruppens leder.

Publisert 15. aug. 2019 11:07 - Sist endret 15. aug. 2019 12:11