Digitale disputaser i koronaens tid

I disse dager gjøres mye digitalt –også doktorgradsprøver. Teknikken må være på plass, men minst like viktig er det å bevare åpenheten og den høytidelige stemningen.

Stipendiat Ole Andreas Kvamme (foto: Shane Colvin/ UV)

Stipendiat Ole Andreas Kvamme ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning disputerer 30. april, og er glad for at den offentlige dimensjonen ved doktorgradsprøven blir ivaretatt (foto: Shane Colvin/ UV).

Ved Universitetet i Oslo var Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet først ute med å gjennomføre sin første digitale disputas allerede den 26. mars. Etter stor innsats fra ansatte ved fakultetet er også Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) i gang med digital løsning for doktorgradsprøven.

Disputasen gjennomføres selv om campus er stengt

– Disputaser er viktige hendelser ved fakultetet, og vi vektlegger at de skal være åpne for publikum. Derfor er vi glad for at dette også lar seg gjennomføre i den digitale løsningen vi har valgt, forteller forskningsdekan Helge Strømsø.

Han fremhever at den største fordelen ved digitale disputaser er at kandidaten nå får gjennomført disputasen, til tross for at campus er stengt.

– Det er naturligvis beklagelig at familie, venner og kollegaer ikke kan være fysisk tilstede ved en slik begivenhet, og det er absolutt å foretrekke at også dialogen mellom kandidat og opponenter foregår ansikt til ansikt.

– Samtidig er det viktig for kandidatene å få satt en sluttstrek på et omfattende arbeid, og da er jeg glad for at vi kan tilby en digital løsning, sier Strømsø.

Vil bruke erfaringen fra digital undervisning

Erling Framgard disputerte 23. april for graden dr.philos. og 29. april disputerte Ellen Os, for graden ph.d. Begge ved Institutt for pedagogikk.

Neste person ut er stipendiat Ole Andreas Kvamme, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), som vil disputere 30. april. Han mener det er bra at man har jobbet for å beholde mest mulig av rammene rundt arrangementet:

– Jeg er glad for at det legges til rette for digitale disputaser i denne perioden. Det er viktig å få mulighet til å sette sluttstrek nå og ikke vente til universitetet er tilbake i ordinær drift.

Han har også sans for at den offentlige dimensjonen ved disputaser blir ivaretatt, selv om hendelsen finner sted på sosialt sparebluss.

Kvamme forbereder seg som foran en ordinær disputas, men han påpeker at kommunikasjonssituasjonen ikke er helt den samme.

– En teknisk utfordring er hvordan jeg skal håndtere lysbilder underveis i prøveforelesningen.

– I tillegg øver jeg meg på å snakke til noen jeg ikke har ordentlig blikkontakt med. Det synes jeg har vært litt krevende når jeg har undervist i sanntid i zoom, og den samme utfordringen står jeg overfor her, sier Kvamme.

> Les også: Forskerprofilen: Ole Andreas Kvamme

Ønsker å kompensere for publikums fysiske fravær

Leder for Kvammes disputas er professor Doris Jorde. Hun forteller at dette er et oppdrag hun tar seriøst.

– I en disputas har kolleger og akademikere en mulighet til å være kritiske, de kan lære noe og det er en seremoni der nye kolleger tas inn i det kollegiale fellesskapet.

– Høytideligheten rundt disputaser og ritualene vi har knyttet til dette belyser viktigheten av denne dagen for alle de involverte, også for familien. Denne dagen gir et glimt av hva kandidatens harde arbeid har ført frem til, og innsikt i funnene som presenteres i avhandlingen, sier Jorde.

Hun forteller at når dette gjennomføres digitalt vil stemningen som formidler publikums respons forsvinne. Den som disputerer vil kun se de to opponentene og disputaslederen på skjermen sin hele tiden, men ikke publikum.

– En viktig oppgave for meg, som disputasleder, vil være å ta ansvar for å videreformidle og dele disse følelsene og stemningene, og høytideligheten, gjennom skjermen, så godt jeg kan, sier Jorde.

Disputaslederen understreker at hun ikke tviler på at digital disputas vil bli en fin opplevelse for kandidatene fremover, og at de kan kompensere den fysiske feiringen etterpå med en digital skål!

Av Elise Koppang Frøjd, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, og Sandra R. Nielsen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Publisert 29. apr. 2020 15:33 - Sist endra 29. apr. 2020 15:33