Fagfornyelsen: På rett vei?

I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert. 

Bildet kan inneholde: samtale, barn, begivenhet, rom, teknologi.

- Oppsummert viser vår analyse at intensjonene om involvering, medskaping og samordning ble godt ivaretatt gjennom prosessen, sier Karseth.

Foto: Colourbox

Fra og med høsten 2020 har både grunnskolen og den videregående skolen tatt i bruk nye læreplaner. Revisjonen av læreplanene har fått merkelappen fagfornyelsen. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen, ledet av professor Berit Karseth. Prosjektet er i startfasen og vil pågå frem til 2025.

I den første rapporten «Fagfornyelsens læreplanverk: Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold» av Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme og Eli Ottesen undersøkes følgende to spørsmål:

  • Hva kjennetegner prosessen fram mot etableringen av læreplanverket?
  • Er det nye læreplanverket i tråd med fagfornyelsens intensjoner?

Involvering og samskaping

Gjennom omfattende innspillsrunder har profesjonen, utdanningsinstitusjoner, ulike myndigheter, partene og interesseorganisasjoner fått mulighet til å fremme sine synspunkter.

– Partene i strategien opplevde at involveringen ga dem mulighet til å delta både i etablering av prinsippene for og utformingen av læreplanverket. Slike involveringer blir i mange sammenhenger beskrevet som samskaping, forteller Berit Karseth.

Forskernes analyser viser at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har tatt dette på alvor. Partene og fagpersonene opplevde stor grad av åpenhet og involvering.

– Oppsummert viser vår analyse at intensjonene om involvering, medskaping og samordning ble godt ivaretatt gjennom prosessen, sier Karseth.

Det kan se ut som strategien ga tilstrekkelig styringskraft for sentrale myndigheter, samtidig som strukturer og prosesser bidro til at det ble etablert nettverk der deltakerne opplevde å ha tilstrekkelig handlingsrom. Samtidig peker enkelte av aktørene på at begrepet samskaping kan tilsløre den makten som kommer til uttrykk gjennom grunnleggende føringer, innramming og sluttføring av prosessen.

Bedre sammenheng i læreplanverket

– Sammenliknet med Kunnskapsløftet 06 (LK06) vil fagfornyelsen kunne skape bedre sammenheng mellom verdier og prinsipper i den overordnede delen av læreplanverket og læreplanene for fag, sier Karseth.

Overordnet del støtter intensjonen om kompetansebaserte læreplaner og knytter verdiene og prinsippene tydeligere til læreplanenes innramming av fag og i kompetansemålene. I arbeidet med læreplanene for fag har man forsøkt å skape det verdiløftet Stortinget ba om. Hvordan dette oppfattes og arbeides med når læreplanene for fag iverksettes, vil undersøkes i andre delprosjekter av EVA2020.

Balanse mellom innhold og kompetanse

Fagene, som representanter for innhold, styrker på mange måter sin posisjon i læreplanverket ved at sentrale verdier, grunnleggende ferdigheter og ikke minst tverrfaglige temaer knyttes til hva som er relevant for det enkelte fag.  Samtidig viser analysene et sammensatt bilde av hvorvidt fagfornyelsen har lyktes i å gi læreplanverket en tydeligere innholdsorientering.

– En grunn til dette er den politiske intensjonen om å balansere en innholdsorientering med kompetansebaserte læreplaner. Når læreplanene skal være kompetansebaserte, settes kompetansemålene i forgrunnen og det er de som må «bære» de andre elementene i læreplanen, sier Karseth.

Dette er et kjennetegn ved kompetansebaserte læreplaner. Det handler dermed ikke bare om balanse, men om læreplanene gjennom kompetansemålene bidrar til å tydeliggjøre rammene for innholdsvalg. 

Forskernes første analyser av læreplanene for to fag tyder på at fagfornyelsen ikke har ført til en styrking av innholdsdimensjonen i kompetansemålene. Mange av kompetansemålene i disse to fagene er generelt formulert og synliggjør en økt vektlegging av prosessuelle sider ved undervisningen. Den utbredte bruken av verbet «utforske» er et eksempel på dette.

Dybdelæring som nøkkelbegrep i fagfornyelsen

– Dybdelæring involverer fagkonsentrasjon, der elevene utvikler forståelse av sentrale elementer i faget.

– Dybdelæring innebærer også fagintegrasjon der elevene utvikler en forståelse av sammenhenger innenfor faget og mellom fagene, understreker Karseth.

Et karakteristisk trekk ved fagfornyelsen er at den på den ene siden involverer en fornyet skjerping av de enkelte skolefagenes betydning i norsk skole, med fagkonsentrasjon som uttalt målsetting. Men samtidig styrkes også betydningen av fagintegrasjon ved at nye sammenbindende elementer er vektlagt i læreplanverket.

Denne delrapporten har fått fram hvordan fagfornyelsen både som prosess og resultat utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon. Dette har også involvert spørsmål om styring og profesjonelt skjønn. Realiseringen av fagfornyelsens intensjoner henger blant annet sammen med i hvilken grad disse to aspektene lar seg forene.

Av Elise Koppang Frøjd
Publisert 6. okt. 2020 09:29 - Sist endra 7. okt. 2020 11:20