Forberedelse til fagfornyelse med gjenbruk, omforming og utvikling

Skolene hadde som strategi å tilpasse arbeidet i en travel hverdag, sier forskere bak ny rapport om evaluering av innføringen av de nye læreplanene.

To lærere foran tavle. Foto.

Forskere har studert hvordan skolene og kommunene forberedte seg til å innføre de nye læreplanene (illustrasjonsfoto:Unsplash.com)

Denne rapporten fra EVA 2020-prosjektet (pdf) tar for seg forberedelsene til innføringen av det nye læreplanverket i norsk skole. Forskerne har snakket med rektorer og ledere på kommunenivå, gjort observasjoner og analysert skolenes og kommunenes plandokumenter.

Skoler er ofte engasjert i ulike satsninger og utviklingsarbeid, som for eksempel elevenes læringsmiljø eller lærernes vurderingspraksis. Fagfornyelsen, med de nye læreplanene kommer i tillegg til dette arbeidet, uten at det er satt av mer tid.

I tråd med den desentraliserte kompetansemodellen samarbeider universiteter og høgskoler ofte med skolene i arbeidet med endring og utvikling. Arbeidet med fagfornyelsen ble lagt til og tilpasset dette. Forskerne fant omfattende gjenbruk av rutiner og strukturer for utviklingsarbeid i skolen.

Det forteller professor emerita Eli Ottesen og førsteamanuensis Ann Elisabeth Gunnulfsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), som har hatt ansvar for denne delen av evalueringen.

Funnene viser at skolene tilpasset tiden til fagfornyelsen som en del av eksisterende satsninger, og fagfornyelsen ble koblet til det øvrige innholdet i skolenes utviklingsarbeid.

– Arbeidet med fagfornyelsen ble derfor en bit som skolelederne prøvde å passe inn i det eksisterende puslespillet som utgjør skolenes strategiske arbeid, forteller Gunnulfsen.

Spørsmålene

Forskerne bak rapporten har tatt utgangspunkt i spørsmålene:

  • Hvilke strategier og prosesser for gjennomføring legges det opp til i kommunen/fylkeskommunen og på skolen? 
  • Hvordan begrunnes og legitimeres strategiene? 
  • Hvilke spenninger kan identifiseres, og hvordan håndteres de? 

Videreføring og fornyelse

Et grunnleggende tema i fagfornyelsen er at skolenes praksis både skal beholdes og fornyes, og utfordringen var å få til en god balanse mellom den daglig driften av skolene og samtidig kunne arbeide med å sette seg inn i de nye læreplanene. 

– Selv om det er variasjon mellom skoler og mellom nivåene, fant vi få tegn på at skolelederne opplevde økt tidspress, forteller Eli Ottesen.

– Vi så en viss bekymring hos skolelederne for at det totale arbeidet for skolene blir for mye. Skolene og kommunene er forskjellige og ikke alle syntes å være like klare for innføringen av de nye læreplanene. Underveis har pandemien også spilt en stor rolle i dette, fremhever Gunnulfsen.

Det er derfor viktig i neste fase av prosjektet å undersøke hvordan realisering av intensjonen med det nye læreplanverket balanseres med de utfordringene skolene står overfor.

– Skoleledere la vekt på å skjerme lærerne slik at de skulle oppleve å ha tid til å gjøre jobben sin, poengterer forskerne.

Hva forventes av skolene og kommunene?

Forskerne skriver i rapporten at lederne i skolene og kommunene mente at de hadde handlingsrom til å jobbe med temaer som var relevante for den aktuelle skolen.

Samtidig viste funnene at arbeidet med å innføre de nye læreplanene hadde en tendens til å forsvinne litt oppi alle de eksisterende prosjektene:

– Kanskje måtte de derfor «file ned» den puslespillbiten litt for å få den til å passe, påpeker Ottesen.

Den overordnede delen av læreplanen utdyper verdigrunnlaget og de overordnede prinsippene for opplæringen. Denne delen hadde skolene allerede jobbet mye med. Dette arbeidet skapte mye engasjement blant lærerne. Ledere både på skole og kommunenivå så dette som et nødvendig grunnlag før de skulle i gang med læreplaner for fagene. 

En av rektorene fortalte:

«... men så passer dette egentlig veldig godt sammen, for da ble det større trykk på fagfornyelsen på våren. Da klarte vi å få dette til å passe sammen med den overordnede delen i fagfornyelsen og våre verdier … Det henger jo litt sammen, så det ble en fin helhet i det. Vi klarte også å trekke det ned til skolens verdier som vi skal jobbe etter.»

Evaluering midt i en pandemi

Store deler av datainnsamlingen ble gjennomført vinteren 2020, før pandemien inntraff. Derfor kan vi ikke vite hvordan pandemien har påvirket skolenes arbeid med fagfornyelsen.

En antakelse er at de skolene som var godt rigget for å iverksette fagfornyelsen før pandemien også vil være godt rustet til å fortsette arbeidet når skolehverdagen er normalisert.

– Dette blir viktig å følge opp i neste fase av prosjektet, sier Gunnulfsen.

Forskergruppen fant også at noen skoler fikk oppjustert arbeidet med digitalisering når skolene stengte.

Ottesen viser til en skole som hadde som prosjekt å styrke lærernes IKT-ferdigheter ved blant annet å jobbe i Teams. Dette ga et godt grunnlag for å kunne samarbeide digitalt når skolene stengte som følge av Covid-19. Samholdet i profesjonsfellesskapet ble styrket.

Hva med elevene?

Forskerne skriver at de fant enkelte eksempler på møteplasser der elever, foresatte, ledelsen, organisasjonene og politikere deltok i samskapingsprosesser knyttet til utvikling av felles forståelse av fagfornyelsen.

Slik samskaping kan bidra til felles forståelse av fagfornyelsen og også skape engasjement. I tillegg kan det bidra til kollektiv læring og delingskultur.

En av lederne på kommunenivået fortalte:

«Vi har en kommunal plangruppe, som jeg leder, litt etter samme modell som skolene har sine plangrupper, hvor de har teamledere eller sentrale spydspisser innenfor fagområder. Jeg har kommunal plangruppe med skolefaglige rådgivere, koordinatorer innenfor ulike fagområder.»


Kontakt

 

Gunnulfsen.Foto.
Førsteamanuensis og prosjektleder Ann Elisabeth Gunnulfsen (foto: Shane Colvin/UiO).

Fakta

  • Fra og med høsten 2020 har både grunnskolen og den videregående skolen tatt i bruk nye læreplaner.
  • Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen, ledet av professor Berit Karseth.
  • Evalueringen vil pågå frem til 2025.
  • Undersøkelsen i denne rapporten er basert på analyser av dokumenter, intervjuer og observasjoner av ledere på kommune- og skolenivå i fire kommuner
  • Formålet var å finne ut om og på hvilken måte kommuner og skoler forberedte iverksettelsen av fagfornyelsen.
  • Les hele rapporten: Fagfornyelsen forberedelser i praksis. Strategier, begrunnelser, spenninger (pdf).

Les mer

Emneord: fagfornyelsen Av Magnus Heie, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 25. feb. 2021 08:25 - Sist endra 1. mars 2021 16:14