UV-forskere på liste over verdens mest siterte forskere

To professorer ved Institutt for pedagogikk, Bjørn Stensaker og Ivar Bråten, har funnet veien til lista over verdens 2% mest siterte forskere uansett fagfelt. Dette ifølge en fersk studie fra Stanford University i USA.

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, hår, kinn.

Professorene Bjørn Stensaker (t.v.) og Ivar Bråten (t.h.). Foto: Shane Colvin/UiO.

Gullstandard

– Vi er heldige som har slike produktive nestorer som blir bredt anerkjent av andre forskere, sier Erik Knain, forskningsdekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

For hvis noen skulle være i tvil. Siteringer regnes av mange som selve gullstandarden i forskning. Siteringer betyr at et arbeid har blitt lest og brukt av andre forskere, og mye sitert forskning får god spredning og dermed også påvirkningskraft.

På rett plass til rett tid

Ivar Bråten og Bjørn Stensaker har begge lange og innholdsrike forskningskarrierer bak seg. Bråten innenfor pedagogisk psykologi, Stensaker innenfor høyere utdanning.

Utover å levere forskning av høy kvalitet, mener de at nøkkelen til å bli mye sitert i stor grad handler om å være på rett plass til rett tid. Å være på et forskningsfelt som ligger i startgropa til noe stort, kan være alfa og omega. 

Begge viser til at deres egne fagfelt har hatt stor vekst.

– Jeg og de jeg jobber med var så tidlig ute at vi fikk være med på å legge grunnlaget for dette feltet og sette vårt preg på det, forteller Bråten.

Forskingen hans handler om lesing av multiple tekster og kritisk kildevurdering.

Stensaker viser til arbeidet sitt innenfor kvalitetssikring og evaluering av høyere utdanning. Hans historie er ganske lik. Han kom inn i feltet akkurat når denne aktiviteten ekspanderte veldig globalt, og det har sikkert hatt betydning, mener han.

– Jeg har dessuten alltid hatt som ambisjon å delta i forskningsfronten og skrive artikler som er relevante for pågående diskusjoner globalt, sier Stensaker.

Stas å havne på en slik liste

Begge synes det er litt stas å havne på en sånn liste.

Stensaker er samtidig litt overrasket. Han har alltid tenkt at de som studerer universiteter som organisasjoner og institusjoner er en relativt liten gruppe forskere. Men nå må han revurdere.

– Kanskje vi har en lesekrets som er større enn vi har antatt? 

Det er stas uansett, mener Bråten.

– Jeg kjenner ingen forskere som med hånden på hjertet kan si at de ikke er opptatt av synlighet og anerkjennelse fra forskersamfunnet. Men samtidig er det viktig å påpeke at det ikke må være den eneste drivkraften. Da tror jeg det kan bli vanskelig. Det handler først og fremst om utholdenhet. Og så må det være moro å holde på, sier han! 

Men er det gull alt som glimrer?

Stensaker er klar på at siteringer ofte handler om at man tør å formulere funn på en tydelig måte. Og at Matteus-prinsippet slår inn. Sjansen for å bli sitert fremover er større hvis du har blitt sitert tidligere, mener han.

Men han er samtidig litt usikker på om mange siteringer faktisk er ensbetydende med stor påvirkningskraft. Og han er forsiktig med å hevde at antall siteringer er ensbetydende med at artiklene faktisk har blitt lest.

– Jeg får jo med meg hvordan arbeidene mine brukes rundt om, og det er vel et understatement å si at jeg noen ganger er forbauset over de meninger som jeg blir tillagt, og de resonnement som sitatene inngår i, forteller Stensaker

Bråten mener likevel at betydningen av siteringer ikke skal underslås

– Selv om det selvsagt er flere måter å påvirke på enn gjennom å bli lest og sitert av andre forskere, så mener jeg at antall siteringer sier noe vesentlig, avslutter han.

Referanse:

John Ioannidis mfl: Updated science-wide author databases of standardized citation indicators, PLOS Biology 2020.

Les også:

Ivar Bråten - på lag med leseren

Av Ulf Tero Grefsgård, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 19. feb. 2021 13:11 - Sist endra 2. apr. 2021 22:43