Fra Universitetet i Agder i sør til Universitetet i Tromsø i nord: Nå får landet vårt 12 nye, nasjonale forskerskoler som skal gjøre doktorgraden mer relevant for arbeidslivet.
Professor Doris Jorde ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) gleder seg til brette opp ermene og finne fram de gode formlene sammen med professor Martin Carlsen ved Universitetet i Agder.
De to tar straks fatt på byggingen av landets nye forskerskole i matematikk- og naturfagdidaktikk, The Norwegian Graduate School in Mathematics and Science Education, som får bosted på Universitetet i Agder.
Carlsen skal lede forskerskolen, Jorde blir nestleder.
Enorme utfordringer å løse
Men hvorfor trenger egentlig Norge en forskerskole i realfagsundervisning, er det ikke nok med de kunnskaps- og kompetansesentrene vi allerede har?
– Behovet for realfagskompetanse i samfunnet vårt har aldri vært større. Vi står overfor enorme utfordringer med klimaendringer, mangel på rent vann, bevaring av natur- og artsmangfold, helse og energi. Listen er uendelig og vi trenger realfagskunnskap for å løse problemene, sier Doris Jorde.
Hun mener det er viktig at innbyggerne kjenner til og forstår hva matematikk og naturvitenskap er og hvordan fagene hjelper samfunnet vårt, og ikke minst hvem og hva vi kan stole på innen disse kunnskapsfeltene.
– Nyutdannede forskere fra forskerskolen vil ta del i det nasjonale og internasjonale ansvaret vi har for å utdanne innbyggerne her i landet generelt, men skal også bidra til å rekruttere fremtidige forskere, forteller hun.
– Forskerskolen har som mål å bygge opp et nasjonalt nettverk av folk som arbeider med realfagsundervisning, både praktikere og teoretikere.
– I bunn og grunn handler den nye forskerskolen om å gjøre skoleungdom bedre i matematikk og naturfag. For å få det til, må vi styrke forskningen på undervisning i matematikk og naturfag, sier kommende forskerskoleleder Martin Carlsen ved UiA.
I arbeidet med søknaden inviterte sørlandsuniversitetet alle landets universiteter og fire høyskoler med på søknaden, deriblant Det utdanningsvitenskapelige og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, men prosjektet ledes altså fra UiA.
UV-forskning blir base for kurs
Forskerskolen er dermed satt sammen av et nettverk på totalt 15 partnerinstitusjoner fra rundt om i landet som skal bidra med doktorgradsstipendiater og faglig ekspertise til den nye forskerutdanningen.
– Over hele landet finnes små grupper av lærerkolleger som jobber med naturfag- og matematikkutdanning – spesielt i lærerutdanningene rundt omkring. Forskerskolen har som mål å bygge opp et nasjonalt nettverk av folk som arbeider med realfagsundervisning, både praktikere og teoretikere, med tanke på å utdanne enda bedre realfagspedagoger framover, sier Doris Jorde.
Hvilken rolle kommer UVs forelesere og forskning til å spille i utviklingen av forskerprogrammet?
– Ved UV-fakultetet har vi sterk kompetanse i naturfag- og matematikkdidaktikk, en kunnskap som skal brukes til å designe og gjennomføre kurs på den nye forskerskolen. Selv om utdanningen legges til Agder, kommer forskerne til å fungere som rådgivere for ph.d.-studenter i hele Norge, forteller Jorde.
Nettopp stort omfang er en helt sentral ambisjon for den nye forskerskolen i realfag.
– Å bygge opp et stort og landsdekkende nettverk i realfagsekspertise, slik vi nå setter i gang med, er rett og slett en unik mulighet til å bringe sammen likesinnede kolleger gjennom forskning og undervisning, sier Jorde. – Slik blir vi alle bedre.
Lang fartstid
ILS-professoren har med seg tung bagasje inn i arbeidet som nestleder for forskerutdanningen. Fra 2007 til 2011 var hun leder for en nasjonal doktorgradsforskerskole innen naturfag og matematikk som den gang var et samarbeid mellom Det utdanningsvitenskapelige og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
– Nyutdannede fra dette programmet arbeider nå på lærerutdanninger over hele Norge, sier hun.
– Nyutdannede forskere fra forskerskolen vil ta del i det nasjonale og internasjonale ansvaret vi har for å utdanne innbyggerne her i landet.
Jorde ledet også ProTed i fem år, Norges første senter for fremragende og forskningsbasert lærerutdanning, som er inne i sitt siste år, og har enda tidligere ledet Naturfagsenteret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Nasjonale forskerskoler er en ordning for å fornye og forbedre norsk forskerutdanning, og et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer. Gjennom forskerskolene får ph.d.-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk. En forskerskole får cirka tre millioner kroner per år fra Forskningsrådet i inntil åtte år.