Maria Løvgren

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Knain, Erik; Løvgren, Maria & Pettersen, Andreas (2024). Sammenhengen mellom utforskende undervisning i naturfag og elevers prestasjoner og interesse for og trivsel med naturvitenskap. Norske resultater fra PISA 2015. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 20(1), p. 103–118. doi: 10.5617/nordina.9335. Full text in Research Archive Show summary

  This article presents the results of an analysis of the Norwegian data from PISA 2015. The aim was to investigate the relationship between different types of inquiry-based teaching activities and student achievement and interest and enjoyment. For student interest and enjoyment, the results show a positive relationship with higher exposure to most of the different inquiry-based activities. When it comes to student achievement, our results draw a more complex picture. For instance, the highest mean performance is found for students who reported that they can explain their own thoughts and ideas in most lessons, compared to students who reported that they could do this in either all lessons or less frequently. For other activities, such as planning, carrying out and discussing experiments and investigations, these activities are related to highest performance when they are used less frequently. These results add nuance to our understanding of the relationship between how students perceive inquiry-based teaching activities, student achievement and interest and enjoyment in science in PISA data.

• Berget, Ingeborg Katrin Lid; Løvgren, Maria & Pettersen, Andreas (2024). Å kome i gang med matematisk modellering i klasserommet – kan PISA-oppgåver vise veg frå kaos til system i første del av modelleringsprosessen? In Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Ed.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. p. 75–110. doi: 10.23865/cdf.222.ch4. Full text in Research Archive Show summary

  Matematisk modellering handlar om å bruke matematikk til å løyse problem frå den verkelege verda. Resultat frå fleire studiar viser at den første delen av modelleringsprosessen, der problemet skal omsetjast til eit matematisk problem, er spesielt krevjande for elevar, og at matematikkoppgåver i liten grad utfordrar elevane i dette. I dette kapittelet presenterer vi eksempel på korleis matematisk modellering er framstilt i eit utval av litteratur om matematikkundervisning. Vidare gjer vi greie for utviklinga av eit analyseskjema som blir brukt for å undersøke kva for utfordringar elevane møter og ikkje møter i arbeid med modelleringsprosessen i PISA-oppgåver. Vi analyserer også to tidlegare gitte eksamensoppgåver for 10. trinn om matematisk modellering. I resultata kjem det fram at PISA-oppgåvene berre utfordrar elevane i delar av handlingane i å kjenne igjen og formulere i PISA-rammeverket, særleg å kjenne igjen struktur, mønster og samanhengar, og å lage ein matematisk modell. Gjennom kapittelet gir vi eksempel på ulike typar modelleringsoppgåver og presenterer både frigitte PISA-oppgåver og andre oppgåver. Vidare argumenterer vi for at analyseskjemaet kan vere nyttig for matematikklærarar for å bidra til økt refleksjon og bevisstgjering om kva for utfordringar knytte til matematisk modellering elevane møter i ulike oppgåver.

View all works in NVA

• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Eriksen, Anna; Løvgren, Maria & Narvhus, Eva Kristin (2023). PISA 2022 Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202830472. doi: 10.23865/noasp.205. Full text in Research Archive Show summary

  PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderings­systemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.

View all works in NVA