– Gir motivasjon til å utvikle forskningen videre
– Det er veldig kjekt å få en slik anerkjennelse. Prisen betyr først og fremst at arbeidet blir lagt merke til, og det gir motivasjon til å utvikle forskningen videre, sier Ranveig Falch.
Hun er postdoktor tilknyttet Senter for forskning på likhet i utdanning (CREATE) og ERC-prosjektet Segregation of Opportunities (SEGOP).
Sammen med Fanny Landaud ved CREST – Center for Research in Economics and Statistics har Falch undersøkt et spørsmål som er både enkelt og avgjørende: hva som påvirker hvor mye tid elever bruker på skolearbeidet - og hvorfor noen bruker så lite.
Elever undervurderer hvor mye andre jobber med skole
– Studieinnsats er en nøkkelfaktor for skoleprestasjoner, men vi vet fortsatt lite om hvorfor noen elever investerer betydelig mindre tid enn andre, forklarer hun.
Derfor ønsket Falch å se nærmere på hvilken rolle feiloppfatninger om klassekameraters studievaner kan spille.
Forskerne gjennomførte et storskala felteksperiment med 2.500 tiendeklassinger i Norge. Resultatene viste et tydelig mønster: Elever undervurderer systematisk hvor mye tid medelever faktisk bruker på skolearbeid – særlig de som selv bruker minst tid.
– For eksempel tror elevene i gjennomsnitt at nesten en fjerdedel av klassen aldri gjør lekser, mens det i realiteten bare gjelder under ti prosent. Når vi korrigerer disse feiloppfatningene gjennom en enkel informasjonsintervensjon, øker elevene sin egen studietid med rundt 25 minutter per uke. Tiltaket gir også positive ringvirkninger for medelevenes trivsel, forklarer Falch.
Hun forklarer at effekten ser ut til å kunne forklares gjennom endrede oppfatninger om forholdet mellom innsats og evner – altså at elever i større grad innser at læringsutbytte henger sammen med hvor mye innsats man legger ned.
Studie med stor rekkevidde
Falch tror juryen lot seg imponere av kombinasjonen av metode og datagrunnlag.
– Jeg tror bidraget skilte seg ut fordi det kombinerer et stort, randomisert felteksperiment med insentivert innsamling av elevers egne oppfatninger og muligheten til å koble disse dataene til rike registerdata, sier hun.
Ifølge Falch gjør denne tilnærmingen det mulig både å identifisere mekanismer som ellers ville vært vanskelige å fange opp, og å følge elevene over tid for å se de langsiktige konsekvensene.
Viktige møteplasser for unge forskere
EAYE-prisen deles ut under en av de viktigste europeiske møteplassene for unge økonomer. For Falch er slike arenaer avgjørende for faglig utvikling.
– Det gir en unik mulighet til å teste ut ideer, få gode innspill og bygge nettverk med kollegaer fra andre land og fagmiljøer, sier hun.
Hun legger til at slike møteplasser også gir inspirasjon og kan åpne for nye samarbeidsprosjekter.
– For unge forskere er dette både faglig utviklende og en måte å se hvordan forskningen kan plasseres inn i en større sammenheng.
Ser på langsiktige effekter
Falch og Landaud er allerede i gang med neste steg i prosjektet.
– Planen videre er å koble dataene fra felteksperimentet til registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Det gir en unik mulighet til å undersøke de langsiktige effektene av intervensjonen på elevers karakterer, fullføring av videregående og overgang til høyere utdanning, forteller hun.
På lengre sikt ønsker hun å fortsette å utvikle prosjekter som kombinerer felteksperiment med registerdata – men også å bruke kvasieksperimentelle metoder for å utforske hvordan oppfatninger og sosial kontekst påvirker elevers utvikling.
– Her er SEGOPs tilgang til rike registerdata en nøkkelressurs, som åpner for å studere både mekanismer og ulikheter i utdanningsløp på en måte som ellers ikke hadde vært mulig, sier hun.
Med EAYE-prisen har Ranveig Falch fått en tydelig bekreftelse på at forskningen hennes treffer – både metodisk og tematisk.
Vi gratulerer!