NIFU Kunnskapsoppsummering
Teksten på denne siden er hentet fra NIFU sin kunnskapsoppsummering "Bruk av digital teknologi i høyere utdanning"
Kunnskapsoppsummeringen er en del av NIFU sitt prosjekt DIGITEK-HU: Bruk av digital teknologi i høyere utdanning hvor Universitetet i Oslo har bidratt.
Flere forskere har funnet at forhåndsinnspilte undervisningsvideoer er effektive verktøy for å introdusere studenter til faglige konsepter, øke studenters forståelse og introdusere dem for praktisk bruk av relevant utstyr, for eksempel i forkant av laboratorieundervisning med fysisk deltakelse (Barisone et al., 2018; Perez-Navarro et al., 2021).
Studenter har stort sett en positiv holdning til slike undervisningsvideoer: De oppfatter at videoene er enkle å anvende, at de er effektive, relevante og nøyaktige. Det er også en fordel at videoene er lett tilgjengelige og kan ses flere ganger. Dette øker fleksibiliteten, samt studentenes motivasjon til selvstendig læring i eget tempo (Grønlien et al., 2018; Navio-Marco et al., 2022; Price & Walker, 2021; Singh, 2020).
Samtidig oppfatter en andel at videoer ikke er nyttige (Harrison, 2021; Mozhenko et al., 2019). Ulemper som trekkes frem er dårlig lyd og ustabil internettilgang, som forstyrrende for læringen (McGuinness & Fulton, 2019). Noen opplever også at mengden med videoer som skal ses i forkant av fysiske undervisningsøkter
kan være overveldende og føre til kognitiv overbelastning (Smith & Francies, 2022).
Lyd og lengde på undervisningsvideoen trekkes frem som sentrale faktorer for studenters læring og deres oppfattelse av dem. Smith og Francies (2022)
hevder at lengde er negativt korrelert med studenters engasjement, og optimalt bør videoer derfor være på 10-20 minutter. Harrison (2021) påpeker derimot at
den ideale lengden varierer, og mange studenter oppfatter at lengre videoer er fordelaktig for deres læring. På bakgrunn av dette bør avgjørelser knyttet til videoens lengde bygge på det som er pedagogisk hensiktsmessig.
Flere studier viser videre at videoproduksjonen ikke trenger å være avansert gjennomført. Studenter er mest opptatt av undervisernes toneleie, kroppsspråk, evne til å kommunisere tydelig ved å bruke ulike uttrykk, samt deres evne til å være underholdende. Det er altså kvaliteten på underviserens presentasjon,
fremfor kvaliteten på teknologien eller videoproduksjonen i seg selv, som har størst påvirkning på studentenes læring (Harrison, 2021; Smith & Francies, 2022).
Studenter verdsetter også innslag av menneskelige elementer i undervisningsvideoer, slik som klipp av underviseren som snakker (Perez-Navarro et al., 2021).