Show summary
Research on vocational teachers' professional digital competence (PDC) is limited, and existing research and qualification frameworks do not fully account for the specific characteristics of vocational teachers. This PhD study explores vocational teachers' PDC through a literature review and empirical research, focusing on the use of learning and documentation systems in vocational education. The aim is to contribute to international discussions on research and qualification frameworks for vocational teachers' PDC, methods for knowledge development, and offer new insights to research on vocational didactics through illumination of vocational teachers' PDC in practice. The study employs a multi-methodological design, following two research trajectories after the initial literature review; (1) participation in an innovation project funded by the Norwegian Research Council (NFR), a large-scale design-based study where VET-actors tested and adjusted digital learning and documentation tools; (2) two development projects in skin care at an upper secondary school, conducted as case studies where I acted as a practitioner-researcher. Both contexts were structured as innovation projects with design-based research elements, emphasizing local testing and experience exchange. Design criteria for e-Portfolio systems were presented and discussed with teachers, school leaders, workplace supervisors and system developers, both initially and during development and testing. The empirical material was analysed to illuminate the themes and objectives of the doctoral project: How vocational teachers' PDC can be understood and studied, and what competencies they need to implement up-to-date, technology-supported vocational didactics. The theoretical conceptual framework draws from sociocultural theory, focusing on boundary-crossing and the use of boundary objects, along with an actor- and system-oriented perspective on vocational didactics. Research on PDC and the use of digital technology that promotes learning is central for vocational teachers’ profile. The thesis is article-based, and the comprehensive introduction (“kappa”) address the research question: How can vocational teachers' professional digital competence be understood from a vocational didactics’ perspective? Article 1 is a literature review exploring a conceptual model for vocational teachers' digital competence development. The study identified four key topics for further research: school-work connections, vocationally specific didactics, adaptive pedagogy, along with technological and digital confidentiality. The findings suggest the need for both generic and vocationally specific digital competencies, including professional roles, the use of digital resources, and collaboration with working life. It also highlights the importance of technology-enhanced vocational-specific didactics adapted to students’ skill levels and integrated with workplace practices. The study underscores the need for a process- and action-based framework adapted to vocational teachers' PDC. Article 2 examines the development of vocational teachers' digital competence while implementing blogs as boundary objects through practitioner research. Results show how teachers and workplace trainers collaborate and guide students in marketing youth enterprises and skin care through blogs and learning platforms. The development of PDC is identified as hybrid competencies: up-to-date digital professional practice, multimedia competence, ethical technology use in education and working life, and development of technology-supported learning processes. The study highlights how competence development required continuous reflection and practice reorganization in response to rapid technological development, rather than simply learning to use the blog as a tool. Article 3 investigates variations in ePortfolio and documentation system use across vocations. Results validate the conceptual model for vocational teachers' digital competence from article one. and emphasize the need to develop digital boundary-crossing training practices. Vocational teachers must be able to use ePortfolio systems for different didactical purposes; - the use of multimedia for authentic assessment, - training for vocational-specific documentation, and - the development of more interdisciplinary and holistic documentation practices. An adaptive approach is required for developing a Personal Learning Environment (PLE), where the teacher supports students' motivation, vocational engagement, and ethical insight. The study shows that successful development of PDC depends on connectivity to technology and collaboration with workplace trainers, as well as overcoming organizational and political barriers for effective implementation. Considering the research review, methodological reflection, and theoretical perspectives in the thesis, I have discussed the results of the sub-projects as a whole and presented the Ph.D. study’s overall contributions within a DualConnect Framework for Vocational Teachers’ PCD. The results are interpreted within a theoretical framework inspired by the themes in the conceptual model from article one. This strategy was chosen to meet the need for more guiding and context-sensitive competence descriptions for vocational teachers and to address the main research question. The results contribute to a knowledge base for quality development in vocational education and training, vocational teacher education, and further education for vocational teachers’ PDC. Det er lite forskning som belyser yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, og forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk tar ikke nødvendigvis høyde for yrkesfaglærerprofilens særtrekk. Denne ph.d.- studien har hatt som mål å utforske yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) gjennom en litteraturstudie og empiriske undersøkelser med vekt på bruk av lærings- og dokumentasjonssystemer i fag- og yrkesopplæring. Målet har vært å bidra til en internasjonal diskusjon om utviklingen av forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK, aktualisere metoder for kunnskapsutvikling på feltet og belyse yrkesfaglæreres PfDK i praksis som et bidrag til det yrkesdidaktiske forskningsfeltet. Studien har et flermetodisk design. Etter litteraturstudien har jeg kunnet forfølge temaene videre i to forskningskontekster. Den ene er min deltakelse som ph.d.-stipendiat i et NFR-finansiert innovasjonsprosjekt. Dette var et designbasert breddeprosjekt hvor ulike aktører innenfor flere yrkesfaglige utdanningsprogram skulle prøve ut og justere bruken av digitale lærings- og dokumentasjonsverktøy. Den andre konteksten er gjennomføringen av to utviklingsforsøk i hudpleiefaget ved en videregående skole, en case-studie der jeg var praktikerforsker på egen arbeidsplass. Begge forskningskontekstene er lagt opp som innovasjonsprosjekter med elementer fra designbasert forskning, der lokal utprøving og erfaringsutveksling med utgangspunkt i forskning har stått sentralt. Designkriterier for bruk av digitale mapper, såkalte ePortfolio-systemer, har blitt presentert for og diskutert med lærere, skoleledere og arbeidslivsaktører som inspirasjon til justering og utprøving både innledningsvis og underveis i prosjektperioden. Det empiriske materialet er analysert for å kunne belyse temaene og målsettingene i doktorgradsprosjektet – hvordan yrkesfaglæreres PfDK kan forstås og studeres, og hvilke kompetanser de trenger for å kunne iverksette en oppdatert, teknologistøttet yrkesdidaktisk opplæring. Prosjektets begrepsramme er inspirert av sosiokulturell teori med vekt på grensekryssing og bruk av grenseobjekter, og et aktør- og systemperspektiv på yrkesdidaktikk. Forskning på PfDK og læringsfremmende bruk av digital teknologi knyttet til yrkesfaglærerprofilen står sentralt. Avhandlingen er artikkelbasert, og kappa har følgende problemstilling: Hvordan kan yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) forstås i et yrkesdidaktisk perspektiv? Artikkel 1 er en litteraturstudie som utforsker en konseptuell modell for yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling. Studien identifiserte fire hovedtemaer som bør få eksplisitt oppmerksomhet i videre forskning: sammenhengen mellom skole og arbeid, yrkesfagspesifikk digital didaktikk, adaptiv pedagogikk, samt innstilling og fortrolighet med digitale teknologier. Forskningsgjennomgangen gav ikke grunnlag for å konstruere en utviklingsmodell, men skissen synliggjør behovet for både generiske og mer yrkesrettede digitale kompetanser. Disse inkluderer profesjonelle roller, bruk av digitale ressurser og samarbeid med arbeidslivet. De handler også om teknologiforbedret yrkesfagspesifikk didaktikk tilpasset elevenes ferdighetsnivå og integrasjon av lokal arbeidslivspraksis. Studien understreker behovet for et prosess- og handlingsbasert rammeverk tilpasset yrkesfaglæreres PfDK. Artikkel 2 studerer utviklingen av yrkesfaglæreres digitale kompetanse ved implementering av blogg som grenseobjekt gjennom praktikerforskning. Resultatene viser hvordan yrkesfaglærere og arbeidslivsaktører samarbeider om å veilede elever i markedsføring av ungdomsbedrifter og praktisk utførelse via blogg og læringsplattformer. Utviklingen av yrkesfaglærernes PfDK blir identifisert som et sett av hybride kompetanser: oppdatert digital yrkesutøvelse, multimediakompetanse, etisk bruk av teknologi i skole og arbeidsliv, og utvikling av teknologistøttede læringsprosesser på tvers av skole og arbeidsliv. Kompetanseutviklingen handlet om kontinuerlig refleksjon og reorganisering av praksis i tråd med teknologiutviklingen, snarere enn innlæring av bloggen som verktøy. Artikkel 3 undersøker yrkesfaglæreres PfDK ved å studere variasjoner i bruken av ePortfolioer og dokumentasjonssystemer på tvers av fagområder. Resultatene validerer YFL-modellen fra Artikkel 1, og framhever behovet for utvikling av digitale grensekryssende opplæringspraksiser. Yrkesfaglærere må kunne bruke ePortfoliosystemer til ulike yrkesdidaktiske formål, som bruk av multimedia for autentisk vurdering, trening på yrkesspesifikke dokumentasjonskrav og utvikling av mer tverrfaglig og helhetlig dokumentasjonspraksis. I utviklingen av Personal Learning Environment (PLE) kreves en adaptiv tilnærming der læreren støtter elevenes motivasjon, yrkesfaglige engasjement og etiske innsikt. Studien viser at utviklingen av PfDK er avhengig av tilkoblingsmuligheter og samarbeid med ulike opplæringsansvarlige, samtidig som organisatoriske og politiske barrierer må overvinnes for å kunne lykkes. I lys av kappas forskningsgjennomgang, metodologiske refleksjon og teoretiske perspektiver har jeg drøftet delprosjektene som en helhet, og presentert ph.d.-studiens samlede funn i et yrkesdidaktisk koblingsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK. Resultatene tolkes i lys av det teoretiske fortolkningsrammeverket, inspirert av temaene i YFLmodellen. En slik strategi ble valgt for å imøtekomme behovet for mer retningsgivende og kontekstsensitive beskrivelser for yrkesfaglæreres PfDK, og belyse ph.d.-studiens hovedproblemstilling. Resultatene utgjør et kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling av fag- og yrkesopplæring, yrkesfaglærerutdanning og videreutdanning for yrkesfaglæreres PfDK.
