Show summary
Denne rapporten presenterer funn fra den kvantitative delen av EVA2020, et flerårig forskningsprosjekt gjennomført av forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hensikten med undersøkelsen har vært å utvikle indikatorer som fanger opp sentrale elementer i den nye læreplanen, og å undersøke om disse faktorene endrer seg i løpet av læreplanens første virkeperiode.
I elevdelen undersøkes elevenes opplevelser av skole og læringsmiljø, deres trivsel, motivasjon og læringstilnærminger, samt holdninger til innholdet i de tverrfaglige temaene. I tillegg analyseres sammenhengen mellom disse faktorene, elevenes grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver. I undersøkelsen til lærerne settes søkelyset på lærernes undervisningsmetoder, deres erfaringer med de tverrfaglige temaene og hvordan de har valgt å organisere undervisningen i disse. Det spørres også om hva som skal til for å øke kvaliteten på undervisningen i de tverrfaglige temaene og deres behov for etterutdanning.
Det ble gjennomført årlige datainnsamlinger i skoleårene 2020/2021, 2021/2022, 2022/2023 og 2023/2024. Hovedanalysene i rapporten er basert på svar fra 7622 niendeklassinger og 1531 lærere fra 64 skoler i Norge. For et underutvalg på 4015 elever er spørreskjemadataene fra de to første spørrerundene koblet med registerdata om familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver i lesing og regning. Gitt begrensningene som ligger i studiens forskningsdesign vil vi presisere at funnene som presenteres i denne rapporten ikke kan ses på som en direkte konsekvens av læreplanens implementering. Resultatene gir likevel indikasjoner på om læreplanens intensjoner blir fulgt opp og om det skjer endringer i elever og læreres holdninger og atferd i perioden som er undersøkt.
Studien har hatt som mål å gi resultater som kan generaliseres til et nasjonalt nivå. Utfordringer knyttet til frafall gjør imidlertid at vi må ta noen forbehold, blant annet ved at elever på lavere mestringsnivå er noe underrepresentert i undersøkelsen. Når det gjelder lærerne, så er utvalget relativt stort og har en god fordeling mellom skoler og ulike undervisningsfag. Basert på dette mener vi at studiens funn gir et informativt bilde av tilstanden i norsk skole i den undersøkte perioden.
Funn knyttet til dybdelæring, kritisk tenkning og lære å lære
Med hensyn til fagfornyelsens mål om å fremme dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes evne til å lære å lære, tyder lærernes rapportering på at intensjonene i stor grad følges opp gjennom omfattende bruk av undervisningstilnærminger som er egnet til å støtte utviklingen av slik kompetanse. I tillegg ser vi også en svak økning i bruken av disse undervisningstilnærmingene igjennom perioden som er undersøkt. For elevene finner vi ingen klare endringer i den undersøkte perioden. Følgelig ser ikke læreplanens intensjoner ut til å ha nådd elevene på dette området. Elevenes svar knyttet til motivasjon indikerer at elevene relativt sjelden opplever lærestoffet som interessant og engasjerende. Videre er mange elever relativt strategiske med hensyn til hva de bruker tiden sin til, noe som blant annet kan innebære at de først og fremst prioriterer det stoffet som de blir testet i – og gutter rapporterer dette i noe større grad enn jenter. En implikasjon av dette funnet er at lærerne i enda større grad bør bruke varierte vurderingsformer, og at disse, helt eller delvis, integreres i læringsaktiviteter som kan fremme engasjement og dybdelæring. Ellers viser resultatene at de fleste elever har moderat kunnskap om strategier for å vurdere om informasjon de finner på internett er troverdig eller sann. En implikasjon av dette funnet er å opprettholde læringstrykket på kritiske ferdigheter i skolen. Samtidig bør strategiene som det undervises i, oppdateres i takt med nye medie- og kommunikasjonsformer. De fleste rapporterer at de har relativt høy bevissthet om egne læreprosesser, noe som blant annet vil si at de kan avgjøre når de har forstått noe og at de vet hvilke læringsstrategier som er effektive i ulike sitasjoner. Fra omfattende forskning på elevers metakognisjon vet vi imidlertid at svært mange elever overestimerer sine metakognitive ferdigheter, og at det er forskjell mellom å ha kunnskap om metakognitive prosesser og det å ha internaliserte metakognitive ferdigheter. En implikasjon av dette funnet er at mer dypgående undersøkelser av elevenes metakognitive ferdigheter er påkrevet for å kunne konkludere med at norske elever har gode metakognitive ferdigheter.
Funn knyttet til trivsel, klasse- og læringsmiljø
Det ble brukt flere ulike indikatorer for å måle trivsel og læringsmiljø. Med hensyn til elevenes opplevelse av læringsklimaet i matematikk, så opplever de fleste elever et mestringsfokusert klassemiljø der fokuset først og fremst ligger på egen utvikling og ikke på det å sammenligne seg med andre eller skoleprestasjoner alene. Mestringsfokus er også høyt prioritert i lærernes undervisning og er noe som kan understøtte motivasjonen til elever på alle mestringsnivå. Likevel er det en gruppe elever som opplever klassemiljøet som utrygt og som sannsynligvis unngår viktige læringssituasjoner fordi de frykter for å dumme seg ut.
Når det gjelder trivsel og sosialt læringsmiljø, opplever flertallet av elevene at de får moderat støtte fra lærerne og medelever. Likevel avdekker variasjonen i resultatene at det er et betydelig antall elever som ikke opplever dette i samme grad. Lærerne, på sin side, opplever klassemiljøet som relativt godt, men rapporterer samtidig at det blir stadig flere elever som ikke fungerer sosialt tilfredsstillende i klassen. Ellers opplever de fleste elevene skolen som moderat meningsfull, hvilket også er det eneste av de nevnte begrepene som viser en svak positiv utvikling over tid. Mulige implikasjoner av disse funnene er å opprettholde fokuset på elevenes mestring og egen utvikling, samt å jobbe ytterligere med å skape et trygt læringsmiljø med aksept for forskjellighet. Siden det ligger iboende i de fleste elever å sammenligne seg med hverandre, kan det være en idé å prøve ut ulike vurderingsformer og vurderingskontekster.
Funn knyttet til elevens livsmestring
Samlet sett tyder resultatene på en positiv utvikling i elevenes læring om mentalt helsefremmende tiltak på skolen og i deres kunnskap om strategier for å håndtere utfordringer i skolehverdagen. De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, med en gjennomsnittsskåre på 7 av 10, selv om vi ser en svak nedadgående trend i den undersøkte perioden. Det er tydelige kjønnsforskjeller både i elevenes opplevelse av å være aktør i eget liv og i det å lære om mental helse på skolen. Jenter skårer betydelig lavere enn gutter. Resultatene indikerer at man har gjort noen fremskritt i tråd med læreplanens intensjoner for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Samtidig peker funnene i retning av et behov for å legge til rette for undervisning og aktiviteter som særlig retter seg mot å ivareta jentenes behov, interesser og erfaringer.
Elevens rapporteringer knyttet til de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling
Når det gjelder holdninger til demokrati og medborgerskap, ble tre ulike aspekter av medborgerskap undersøkt. Når det gjelder personlig medborgerskap, ga elevene uttrykk for at det er særlig viktig å lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger. Jenter tillegger dette betydelig større vekt enn gutter. Elevene var imidlertid mindre villige til å delta i ulike former for aksjoner – lovlige eller ulovlige – for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet (aksjonsrettet medborgerskap). Videre ga de uttrykk for moderat vilje til å delta i politiske diskusjoner og engasjere seg både i nærmiljøet og i større internasjonale spørsmål (konvensjonelt medborgerskap). Denne sistnevnte formen for medborgerskap viste imidlertid en moderat positiv utvikling i perioden. Disse resultatene stemmer godt overens med funn gjort i den internasjonale ICCS-undersøkelsen.
Med hensyn til bærekraftig utvikling, så svarer elevene nær midten skalaen når det gjelder kunnskap om handlingsmuligheter, tiltro til egne handlinger og villighet til å handle. Også her ser vi betydelige kjønnsforskjeller hvor jenter uttrykker betydelig sterkere tro på at eget bidrag hjelper, og at de er villige til å handle. Analysen viser imidlertid en tydelig synkende tendens, noe som indikerer at elevenes engasjement og tro på bærekraftig utvikling er lavere på slutten av den perioden vi har undersøkt. Vi tenker at dette speiler en generell strømning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid å påvirke. Tydelige kjønnsforskjeller i holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene gir implikasjoner om at undervisningen i de tverrfaglige temaene kanskje bør videreutvikles og differensieres mer.
Lærernes møte med de tverrfaglige temaene
Lærerne er i stor grad positive til de tverrfaglige temaene slik de er implementert i læreplanverket, og de er særlig positive til at disse temaene skal integreres som et felles ansvarsområde på tvers av fagene. Vi ser imidlertid at lærerne uttrykker en noe mindre positiv holdning til de tverrfaglige temaene gjennom den undersøkte perioden, med det største fallet mellom første og andre år. Videre finner vi at holdningene til de tverrfaglige temaene varierer noe med skoletilhørighet og fagtilknytning. Det mest markante funnet er at matematikklærere er langt mindre positive til de tverrfaglige temaene enn andre lærere.
Det er relativt stor variasjon i hvordan undervisningen av de tverrfaglige temaene organiseres, og mange lærere uttrykker enighet i at undervisningen kan styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og større medvirkning fra alle relevante aktører. Et særskilt funn er at lærerne i mindre grad opplever det som enkelt å integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen. Videre ser vi at undervisningen av dette tverrfaglige temaet i mindre grad kontekstualiseres til forhold utenfor skolen og elevenes eget liv. Tydeligere prioriteringer og økt støtte, både faglig og organisatorisk, er nødvendig for å styrke skolens evne til å gjennomføre de tverrfaglige temaene.
De fleste lærerne oppga at de i noen grad har behov for etterutdanning, både når det gjelder generelle pedagogiske metoder (for eksempel tilrettelegging for kritisk tenkning eller arbeid med enkeltelevers motivasjon) og didaktikk knyttet til undervisning i de tverrfaglige temaene.
Læringsfremmende faktorer og skoleprestasjoner
Resultatene viser at både individuelle faktorer som kan fremme læring, elementer ved læringsmiljøet og generell livsmestring har signifikante, men overveiende svake sammenhenger med elevenes skoleprestasjoner. Motivasjon for tenkning, som regnes som en individuell forskjell og opplevelse av autonomistøtte fremstår som de mest robuste prediktorene av skoleprestasjoner. Dette indikerer at elevenes iboende motivasjon for å løse mentalt krevende oppgaver og opplevelse av å bli møtt med tillit og tilpasset støtte kan ha betydning for skoleprestasjoner. Livsmestringsfaktorene har derimot svært små sammenhenger med karakterer og nasjonale prøver, noe som kan reflektere at disse ferdighetene først og fremst er verdifulle i seg selv og ikke direkte knyttet til akademiske prestasjoner. Kontroll for tidligere resultater på nasjonale prøver i 5. trinn antyder at tidlige faglige ferdigheter i stor grad fanger opp mye variasjonen som ellers kunne vært tilskrevet individuelle egenskaper eller læringsmiljø. Dette impliserer at alle elever ikke har de samme mulighetene til å oppnå gode karakterer. I lys av dette fremstår det som særlig viktig å utvikle undervisningsformer og vurderingspraksiser som ikke bare belønner de elevene med kognitiv utholdenhet, men også fremmer motivasjon og mestring hos elever med ulike forutsetninger.
Konklusjon
Samlet sett peker resultatene på et spenningsfelt mellom intensjoner og realisering. Skolen har beveget seg i riktig retning, men ikke langt nok. For at fagfornyelsens ambisjoner skal bli mer enn gode intensjoner, må både strukturelle rammer, faglig støtte og undervisnings- og vurderingspraksiser utvikles videre. Det kreves også en fornyet samtale om hva fellesskolen skal være, og hvordan den kan ivareta både bredden i elevmangfoldet og dybden i læreplanens ambisjoner. Dette krever innsats fra både skoleeiere, politikere og forskningsmiljøer – og en vilje til å lytte til både lærere og elever.
Basert på rikholdige data fra både elever og lærere utgjør resultatene i denne rapporten et sentralt bidrag til evalueringen av fagfornyelsen. I arbeidet med studien er det utviklet et bredt spekter av måleinstrumenter som med fordel kan gjenbrukes i fremtidig forskning. Funnene i denne studien kan bidra med relevante perspektiver til debatten om skolens utvikling, samtidig som de utgjør et viktig referansepunkt for videre forskning.
