Hør episoden nå:
– ASK er språk, sier Kristine Stadskleiv, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun gjester denne episoden i podkastserien Kort forklart.
Et språk for dem uten tale
ASK handler om å gi mennesker som mangler tale – eller har lite og utydelig tale – muligheten til å uttrykke seg språklig. For noen er behovet livslangt, som ved store motoriske vansker eller omfattende kognitive utfordringer. For andre kan ASK supplere talen de har, for eksempel i situasjoner der de ikke blir forstått.
En britisk studie anslår at rundt en halv prosent av befolkningen har behov for ASK. Det gjelder både barn og voksne – enten på grunn av medfødte tilstander, utviklingsforstyrrelser eller sykdommer og ulykker senere i livet.
Hvem trenger ASK?
Tre grupper barn peker seg særlig ut:
- Barn med autismespekterforstyrrelse, ofte i kombinasjon med utviklingshemming
- Barn med cerebral parese, særlig de med omfattende motoriske vansker
- Barn med utviklingshemming, som Downs syndrom eller andre syndromer som gir forsinket språkutvikling.
Stadskleiv understreker at man aldri kan trekke konklusjoner om barns kognitive funksjon bare basert på motoriske vansker:
— Noen barn med for eksempel cerebral parese kan ha god språkforståelse, men trenger ASK for å uttrykke seg. Derfor er grundig utredning avgjørende.
Retten til å bruke språk
Retten til å bruke kommunikasjonshjelpemidler er forankret i både barnehageloven og opplæringsloven. Men ASK er ikke noe som bare skal foregå i spesialpedagogiske settinger, understreker Stadskleiv:
– ASK er språk, og språk må være tilgjengelig på alle arenaer – i barnehagen, i klasserommet, i fritidsaktiviteter og hjemme. Ingen lærer et språk som ikke brukes rundt dem.
Når barn vokser opp, er det også avgjørende at de får beholde og videreutvikle sitt kommunikasjonssystem. Dette kan umiddelbart synes å ikke være like tydelig regulert i lovverket som det er for barn, men FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne slår fast at alle skal ha mulighet til å kommunisere, til å ytre seg og til å få informasjon.
— I tillegg er det slik at Opplæringsloven har en bestemmelse som gir voksne med behov for ASK rett til opplæring i dette, samt at pasient- og brukerrettighetsloven sikrer tilgangen til informasjon i en form som er forståelig for den enkelte. Kommunen har også ansvar for å tilrettelegge for bruk av ASK på ulike arenaer som boliger, dagsentret og arbeidsplasser, forteller Stadskleiv.
Fra tegn til tale til avansert teknologi
ASK finnes i mange former. Vi skiller gjerne mellom ikke-hjulpen kommunikasjon, som tegn til tale, og hjulpen kommunikasjon, som kan være papirbaserte symboltavler eller digitale hjelpemidler.
Papirløsninger kan være enkle tematavler i barnehagen – for eksempel symboler knyttet til sanger, måltider eller påkledning – eller mer omfattende kommunikasjonsbøker med hundrevis av symboler.
Digitale løsninger kan være alt fra enkle bryterstyrte apparater med noen få innspilte beskjeder, til avanserte nettbrett med kommunikasjonsapper som styres med finger, bryter eller øyestyring.
– Hvilken kommunikasjonsløsning som fungerer best for et barn eller en voksen, kan man aldri vite på forhånd. Det krever grundig utredning, utprøving og samarbeid med fagmiljøer, for eksempel NAV Hjelpemiddelsentral, sier Stadskleiv.
Et spørsmål om språk – og verdighet
For Stadskleiv handler ikke ASK bare om tekniske hjelpemidler, men om grunnleggende menneskelige rettigheter:
– Uten språk er man helt prisgitt at andre gjetter hva man vil uttrykke. Det er en situasjon som er svært begrensende og uverdig. Å for eksempel ta bort en ASK-løsning fra noen som har hatt det, vil være et grovt etisk overtramp.
Hun understreker også at ASK ikke er en konkurrent til talespråk. Tvert imot kan det fremme språkutviklingen hos barn som har de motoriske og kognitive forutsetningene for å utvikle tale.
Budskapet hennes er tydelig: ASK er ikke bare et hjelpemiddel – det er et språk. Og språk er en forutsetning for læring, deltakelse og selvstendighet.
Forklart av:
Kristine Stadskleiv, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.
Programleder og produsent:
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.