Jonas Bakken

• Marti, Kristin Torjesen; Frønes, Tove Stjern & Bakken, Jonas (2026). Hvor ble det av sakprosakanonen i alt mylderet? En kartlegging av norsklærerstudenters litteraturbank. In Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Ed.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. p. 93–132. doi: 10.23865/cdf.292. Full text in Research Archive Show summary

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Bakken, Jonas (2026). Johnny 777 – agent på lek og alvor. In Bjorvand, Agnes-Margrethe & Slettan, Svein (Ed.), Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874599. p. 13–29. doi: 10.23865/cdf.287.ch1. Full text in Research Archive Show summary

  This article is an analysis of intertextuality in Bjørn Sortland and Ketil Selnes’ book series Johnny 777. A main point in the article is that the books adhere to the genre traits and clichés of spy and action films – particularly James Bond and Mission: Impossible – sufficiently to function as suspense literature for children aged 8–12. At the same time, Sortland and Selnes experiment and play with the clichés in such a way that the books become original and complex enough to be appreciated by literary critics and other experienced, adult readers. The books communicate with readers on two levels simultaneously and can be interpreted as parodies of themselves.

• Bakken, Jonas (2025). Litterær aktivisme i norsklærebøkene. In Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Ed.), Åpne dører mot framtiden. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215071244. p. 25–45. doi: 10.18261/9788215071237-25-01. Full text in Research Archive Show summary

  Norsk har tradisjonelt vært et monokulturelt skolefag, og faget spilte en sentral rolle i nasjonsbyggingsprosessen gjennom å konstruere en nasjonal identitet og sosialisere elever inn i denne. Dagens norsklæreplan har åpnet dørene mot et større språklig, litterært og kulturelt mangfold, og denne boka retter søkelyset mot de nye tekstene som er på vei inn i fagets litterære kanon, og peker ut mulige retninger som framtidens norskfag kan ta. I boka analyseres et bredt utvalg samtidstekster som tematiserer ulike former for minoriseringsprosesser i Norge og våre nordiske naboland, og utvalget inkluderer både selvbiografiske tekster, lyrikk og romaner for ulike aldersgrupper. I boka inngår også studier av hvordan slike tekster formidles i lærebøker og i klasserommet. Boka er en oppfølger til antologien Åpne dører mot verden (Universitetsforlaget, 2017).

• Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (2025). Norske ungdommers møte med tekster om minoritetserfaringer. In Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Ed.), Åpne dører mot framtiden. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215071244. p. 9–22. doi: 10.18261/9788215071237-25-00. Full text in Research Archive Show summary

  Innledningen består av tre deler: Først forteller vi om forskningsprosjektet denne antologien tar utgangspunkt i, med fokus på det vi kaller en litterær aktivisme som har preget bokmarkedet siden 2017. Så plasserer vi den litterære aktivismen innenfor norskfaget med en vektlegging av det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap». Her går vi historisk til verks og skildrer måten norskfaget har bidratt til å utvikle Norge som en demokratisk stat siden slutten av 1800-tallet på. Til slutt presenterer vi antologiens artikler.

• Bakken, Jonas (2024). Retorikk og muntlig kreativitet. In Kverndokken, Kåre & Bakke, Jannike Ohrem (Ed.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på - en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245048292. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2024). Språk og litteratur - to oppgavekulturer i konflikt? In Sigrell, Anders; Ohlsson, Anders; Strand, Paul & Sundby, Martin (Ed.), Femtonde nationella konferensen i svenska med didaktisk inriktning : Språk och litteratur - en omöjlig eller skön förening?. Lund University Press. ISSN 9789189874404. p. 11–25. Full text in Research Archive
• Brataas, Gøril & Bakken, Jonas (2023). Utvikling av lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid i norskfaget. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(3). doi: 10.5617/adno.10293. Full text in Research Archive Show summary

  Tekstarbeid er norskfagets kjernevirksomhet, og mange elever vil trenge mye støtte fra læreren for å mestre norskfagets mange og fagspesifikke måter å bruke tekster på. Det er derfor viktig at lærerstudenter i norsk lærer å tilby støttestrukturer for elevers tekstarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en innovasjon i lektorutdanningen for 8. til 13. trinn der lærerstudenter arbeidet med tre støttestrukturer –strategiundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger – gjennom bruk av video både på campus og i praksisskoler. Med utgangspunkt i videodata fra lærerstudentenes norskundervisning i praksis og intervjuer med lærerstudentene og deres praksisveiledere, undersøker studien hvordan lærerstudentene støtter opp under ulike former for tekstarbeid i norskfaget ved hjelp av strategundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger, samt hva som, ifølge lærerstudentene og deres praksisveiledere, er suksessfaktorer for at de skal lykkes med dette. Funnene viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, og at viktige suksessfaktorer var studentenes egen norskfaglige tekstkompetanse og hvilket repertoar de hadde av støttestrukturer. Studien bidrar med innsikt i hva lærerstudenter må kunne for å støtte elevers tekstarbeid, og indikerer at lærerstudentene trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekster i norskfaget. I tillegg bidrar studien med å vise frem en innovasjon på tvers av campus og praksisskoler som kan egne seg til å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid, i tett samarbeid med praksisfeltet.

• Bakken, Jonas (2023). Sámi Literature in Norwegian Language Arts Textbooks. Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 95(2), p. 203–226. doi: 10.5406/21638195.95.2.04. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2022). Rhetorical Strategies of Unashamed Sámi Citizens. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. doi: 10.1080/08038740.2022.2133166. Full text in Research Archive Show summary

  This article explores the rhetorical strategies applied in two political debate books published in 1979 and 2021, respectively, advocating for the rights of the indigenous Sámi people. Writing in the early stages of the Sámi struggle for recognition, Nils-Aslak Valkeapää used the rhetorical trope of irony to provoke the majoritised population and give the Sámi population an opportunity to laugh at the prejudices they are faced with. In the 1970s, the struggle for the survival of Sami culture overshadowed all other issues, and in Valkeapää’s book there is no discussion of women-specific challenges or gender issues. Ella Marie Hætta Isaksen, however, writes in an era affected by the #MeToo movement and has herself been a victim of sexualized violence. In her book, she uses her own experiences of growing up as a Sámi girl in Norway as rhetorical examples in discussions about prejudices against the Sámi, but also in a critique of gender roles in Sámi culture.

• Bakken, Jonas & Brevik, Lisbeth M. (2022). Challenging the Notion of CLIL Elitism: A Study of Secondary School Students' Motivation for Choosing CLIL in Norway. TESOL Quarterly. ISSN 0039-8322. 57(4), p. 1091–1114. doi: 10.1002/tesq.3173. Full text in Research Archive Show summary

  Content and Language Integrated Learning (CLIL) has been criticized for being elitist and increasing social differences. This study challenges the notion of elitism by investigating why lower secondary school students attending schools characterized by variations in socio-economic status (SES) choose to apply for a CLIL program. A content analysis was conducted of 85 motivation letters written by students as part of the application process to two CLIL programs in Norway and of focus group interviews with 102 students during their first, second, or third years in these programs. The findings showed that the main motivation for applying to a CLIL program at both schools was to improve English competence and be part of a positive, bilingual, and challenging learning environment. There were also important differences. For students at the school with high SES, the program was a good fit for their already internationally oriented lifestyle. However, students at the school with low SES perceived CLIL as a step toward a brighter future through social mobility. These results show that a discussion of the possible elitism of CLIL education cannot be based solely on a comparison between the motivations and academic achievements of students inside and outside CLIL programs.

• Bakken, Jonas & Andersson-Bakken, Emilia (2021). The textbook task as a genre. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. doi: 10.1080/00220272.2021.1929499. Full text in Research Archive Show summary

  Schools today face the challenge of preparing students to live, work, and prosper in a rapidly changing world. As a response to this global challenge, Norway has adopted a national curriculum focusing on the development of 21st-century skills. In this study, we investigate if and how the tasks in science and language arts textbooks in upper-secondary school have changed after the curriculum reform. We conduct a content analysis of 5,067 tasks in science and language arts textbooks and compare them to tasks in textbooks published before the reform, which we analysed in two previous studies. The results show only a marginal change in tasks in each subject, indicating that the tasks do not present the students with sufficient opportunities to practice the competences highlighted in the new curriculum. As a possible explanation regarding why textbook tasks in Norway—as well as a number of other countries—appear to change so little over time, we advance the hypothesis that the formulation of tasks in textbooks is influenced and constrained by culturally specific genre norms. These norms may represent a challenge to curriculum implementation and school change, and it is therefore important to raise awareness of textbook tasks.

• Aashamar, Peter Nicolai; Bakken, Jonas & Brevik, Lisbeth M. (2021). Fri fra lærebokas tøyler. Om bruk av læreboka og andre tekster i norsk, engelsk og samfunnsfag på 9. og 10. trinn. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 3. Full text in Research Archive
• Hogarth, Claire; Matthiesen, Christina & Bakken, Jonas (2021). Advancing citizenship through language arts education: conceptions of rhetoric in Scandinavian national curricula. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. doi: 10.1080/00220272.2021.1989050. Full text in Research Archive Show summary

  Scandinavian countries have a long tradition of widespread public schooling linked to civic education. In the most recent curriculum reforms, concepts from rhetoric appear in various forms in language arts subject curricula from primary to upper-secondary school. In this article, we examine how current Scandinavian curricula reflect rhetoric and rhetorical education through content analysis based on David Fleming’s update of the classical triad in rhetorical education. We examine explicit and implicit references to rhetorical art, practice, and inquiry to gain insight into how rhetoric is reflected and conceptualized in national curricula, thereby providing a nuanced outlook for future research on the rhetorical turn of education. The analysis shows that the curricula for language arts subjects in all Scandinavian countries include several key components of contemporary rhetorical education, and in Swedish and Norwegian curricula, rhetoric is also explicitly linked to the development of democratic citizenship. However, references to rhetoric in curricula documents are sometimes implicit, and the explicit references that are present might give the impression that rhetoric should be taught only as a technical skill devoid of context or as critical text analysis.

• Bakken, Jonas & Andersson-Bakken, Emilia (2021). Innholdsanalyse. In Andersson-Bakken, Emilia & Dalland, Cecilie Pedersen (Ed.), Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215047508. p. 305–326. Full text in Research Archive Show summary

  Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse Emilia Ingegerd Andersson-Bakken (red.) Cecilie Dalland (red.) Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

• Bakken, Jonas (2020). Kapittel 11. Lesing i norskfaget etter fagfornyelsen. Hva kan vi lære av PISA, og hva kan vi ikke lære? In Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Ed.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. p. 250–274. doi: 10.18261/9788215040066-2020-11. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kommentarkapitlet vurderes lesing i PISA 2018 opp mot den reviderte norsklæreplanen i LK20. Kapitlet gir en gjennomgang av hva lesing er og har vært i norskfaget, og hvilke forskningsinnsikter denne antologien kan bidra med. Kapitlet peker også på de delene av norskfagets lesing vi har lite empirisk forskning om, og hva det bør forskes mer på. Til slutt diskuteres implikasjoner som PISA-resultatene kan ha for norskundervisningen etter læreplanrevisjonen.

• Jahnsen, Vanja Røkkum & Bakken, Jonas (2020). På vei mot selvstendig tekstrevisjon? En studie av elevers revisjon av tekstutkast i norskfaget i videregående skole. Acta Didactica Norden (ADNO). doi: 10.5617/adno.7847. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen er en studie av hvordan elever i videregående skole reviderer tekst etter å ha fått skriftlige tilbakemeldinger fra norsklæreren. Å kunne revidere tekst er en viktig del av en godt utviklet skrivekompetanse, men det finnes lite tidligere forskning i Norge og internasjonalt som sier noe om hvor langt elever har kommet i utviklingen av revisjonskompetanse mot slutten av videregående skole. Det empiriske materialet i denne undersøkelsen består av tekstutkast fra 59 elever i andre klasse i videregående skole, lærernes kommentarer til utkastene, samt de reviderte versjonene av tekstene. Vi sammenligner utkast og reviderte versjoner og gjør en kvalitativ innholdsanalyse av de endringene som elevene har gjort. Vi undersøker om endringene blir gjort på et globalt eller lokalt tekstnivå, hvilke revisjonsoperasjoner elevene gjør på det globale tekstnivået, og om endringene er foreslått av læreren i kommentarene til teksten eller ikke. Resultatene viser at elevene som gruppe har kommet betraktelig lengre i utviklingen av revisjonskompetanse enn det som er beskrevet i tidligere studier om yngre elever. Elevene reviderer mer på det globale tekstnivået enn på det lokale, og de gjør en rekke revisjoner uten støtte fra læreren. Samtidig ser vi at det er en del variasjon innad i elevgruppa. Noen elever er svært selvstendige, mens andre gjør få revisjoner og følger i liten grad opp lærerens forslag om å revidere teksten. Nøkkelord: Skriving, revisjon, lærerkommentarer

• Andersson-Bakken, Emilia; Jegstad, Kirsti Marie & Bakken, Jonas (2020). Textbook tasks in the Norwegian school subject natural sciences: what views of science do they mediate? International Journal of Science Education. ISSN 0950-0693. doi: 10.1080/09500693.2020.1756516. Full text in Research Archive Show summary

  This study aims to investigate textbook tasks in the Norwegian school subject Natural sciences and the views of science that the tasks mediate to the pupils. Natural science is an interdisciplinary subject taught in Years 1–11 that includes chemistry, physics, biology and parts of the geosciences. We conducted a qualitative content analysis of 2,927 tasks from three Year-11 textbooks. The results showed that most of the tasks in all three textbooks were closed and asked the pupils to reproduce facts from the textbook or other information sources. However, findings also indicated that there are differences between and within the different chapters of the textbooks. In the topics that include socio-scientific issues, the tasks are more open for the pupils to both explore and evaluate evidence. Furthermore, all the three books have an introductory chapter focusing on scientific methodology, and the tasks in this chapter are much more diverse than in the remaining chapters. It therefore seems that the aim of the textbooks is to shed light on the nature of science, but the tasks embedded in the textbooks do not support scientific inquiry and perpetuate the traditional approach of asking learners to provide already determined answers to scientific issues.

• Bakken, Jonas (2019). The integration of rhetoric into existing school subjects. Utbildning och Demokrati. ISSN 1102-6472. 8(2), p. 93–108. Full text in Research Archive Show summary

  During the past two decades, rhetoric has been included in the national curricula in all the Scandinavian countries. However, it is not unproblematic to take an academic discipline out of its historical context and integrate it into another culture, another time period and, not least, another school system. Rhetorical theory itself may be changed and shaped by the school context into which it enters. In this article, the challenges of integrating rhetoric into established school subjects will be explored through an analysis of how rhetoric is presented in four textbooks in Norwegian Language Arts for upper-secondary school. Norwegian Language Arts is a subject regulated by a national curriculum and has a long tradition of teaching writing, reading and oral skills without reference to rhetorical theory. All of this influences how rhetoric is presented to the students in textbooks. Most characteristically, rhetoric is presented as a method of critical textual analysis, mainly of commercial advertisements. The purpose of a rhetorical analysis is, according to the textbook authors, to expose and criticise the usage of emotional appeals and other forms of linguistic influence.

• Bakken, Jonas (2019). Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 11(3). doi: 10.5617/sakprosa.6536. Full text in Research Archive Show summary

  Grønne greier. Om natur og miljø og sånn (2018) av miljøjournalist Ole Mathismoen og illustratør Jenny Jordahl er en samling ensides tegneserier fra Aftenposten junior der karakterene Ole og Jenny samtaler om ulike temaer knyttet til natur og miljø. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan teksttypen dialog blir brukt for å presentere en slik tematikk for unge lesere. Jeg argumenterer for at dialogen er en teksttype med et stort potensial for å skape tekster som er dialogiske i bakhtinsk forstand, og en dialogisk framstilling av miljøtematikk er ifølge forskning om utdanning for bærekraftig utvikling viktig for å forberede barn og unge på å møte framtidens utfordringer. Grønne greier er imidlertid en utpreget monologisk tekst. De to karakterene representerer det samme perspektivet på miljøspørsmålene, og alternative perspektiver blir i stor grad holdt utenfor. Konsekvensen av dette kan være at boka motvirker sine egne uttalte ambisjoner om å inspirere og lære barn og unge hvordan de kan leve mer miljøvennlige liv.

• Bakken, Jonas (2018). Hvorfor og hvordan skal elever gjøre retoriske analyser i norskfaget? In Kverndokken, Kåre (Eds.), 101 litteraturdidaktiske grep: om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa. Fagbokforlaget. ISSN 9788245023824. p. 89–105. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2018). Máret Ánne Saras Mellom verdener og utdanning for bærekraftig utvikling. In Slettan, Svein (Eds.), Fantastisk litteratur for barn og unge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245022964. p. 231–253. Full text in Research Archive Show summary

  Fantastisk litteratur er vår tids eventyrfortellinger og skaper stor leseglede hos barn og unge. Denne boka gir et innblikk i bøker og serier som barn og unge leser i dag. Boka viser mangfoldet i den fantastiske litteraturen for barn og unge, og den gir en rekke eksempler på hvordan en kan nærme seg slik litteratur analytisk. Forfatterne drøfter også hvorfor fantastisk litteratur skaper så stort engasjement, og hvilke funksjoner den kan ha for unge lesere. Fantastisk litteratur byr på god og fantasirik underholdning, og som bidragene i denne boka viser, kan den også behandle dype eksistensielle spørsmål, etiske dilemma og temaer som identitetsutvikling, flerkulturalitet og økologisk bærekraft. Boka henvender seg til lærere, studenter og forskere, bibliotekarer og andre som ønsker mer kunnskap om aktuell fantastisk litteratur for barn og unge.

• Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd & Bakken, Jonas (2017). Kulturmøter og kulturkonflikter i norsklærebøker. In Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Ed.), Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030227. p. 18–31. doi: 10.18261/9788215030227-2017-02. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen viser hvordan forfatterne av to norsklærebøker for videregående skole har valgt ulike strategier for å inkludere et flerkulturelt perspektiv i norskfaget. Grip teksten henvender seg til elever med en tradisjonell norsk kulturbakgrunn og forsøker å gjøre dem bevisste på de stereotype og etnosentriske oppfatningene de har av mennesker fra andre kulturer. Moment henvender seg til alle elever i dagens flerkulturelle norske skole og minner dem om at den grunnlovfestede ytringsfriheten er en nødvendighet for dialog og fredelig sameksistens mellom kulturer.

• Bakken, Jonas (2017). Å vokse ved å kjempe en håpløs kamp. Om norske ungdommers erfaringer med den globale urettferdigheten i Kristín A. Sandbergs og Simon Strangers ungdomsromaner. In Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Ed.), Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030227. p. 65–80. doi: 10.18261/9788215030227-2017-05. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen er en analyse av to romantrilogier for ungdom, som begge skildrer en ung norsk jentes kamp for å hjelpe en afrikansk båtflyktning til et bedre liv i Vesten. I begge trilogier blir møtet med flyktningen og verdens urettferdighet en kilde til personlig vekst, men utviklingen går i ulike retninger for de to jentene. Den ene utvikler en sterk rettferdighetssans og tro på egen handlekraft. Den andre reagerer først med skyld og skam over sitt eget privilegerte liv, men innser til slutt at hun har like lite personlig skyld for at hun er født rik, som flyktningen har for at han er født fattig.

• Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (2017). Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. In Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Ed.), Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030227. p. 9–17. doi: 10.18261/9788215030227-2017-01. Full text in Research Archive Show summary

  Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: en av kongens taler, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid). Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

• Bakken, Jonas (2016). Retorikk og muntlig kreativitet. In Kverndokken, Kåre (Eds.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på - om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245017991. p. 35–49. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd (2016). Forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa i norskfagets oppgavekultur. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 8(3), p. 1–36. doi: 10.5617/sakprosa.3669. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen utforsker hvilke forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa elever kan utvikle gjennom oppgavene i lærebøker i norsk. Dette blir undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 1943 oppgaver fra tre lærebøker for videregående skole. Resultatene viser at det er klare forskjeller mellom oppgavene i de tre hoveddelene av lærebøkene: Samlingene av skjønnlitterære tekster er dominert av åpne oppgaver der elevene inviteres til å uttrykke sine opplevelser og tolkninger av tekstene. I samlingene av sakprosatekster er det flere lukkede oppgaver der elevene skal avdekke tekstens mening gjennom å følge bestemte framgangsmåter. I tilknytningen til selve lærebokteksten er det et stort antall lukkede oppgaver der elevene skal finne og gjengi informasjon som er eksplisitt uttrykt i teksten. Gjennom å arbeide med disse oppgavene kan elevene utvikle en forståelse av at skjønnlitteraturen er rik på potensielle meninger, mens sakprosaen er enkel og entydig. De kan også få inntrykk av at lærebokteksten er en spesiell sakprosasjanger man ikke trenger å analysere kritisk. Disse resultatene indikerer at oppgavekulturen i norskfaget er preget av eldre faglige forståelser og ikke helt i tråd med den gjeldende læreplanen.

• Lund, Andreas; Furberg, Anniken Larsen; Bakken, Jonas & Engelien, Kirsti Lyngvær (2015). Hva er profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i lærerutdanningen? In Rindal, Ulrikke Elisabeth; Lund, Andreas & Jakhelln, Rachel Elise (Ed.), Veier til fremragende lærerutdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9789788215028. p. 117–126. Full text in Research Archive
• Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd & Bakken, Jonas (2015). Forskere i norske avisers dekning av skole. Acta Didactica Norge. 9(1), p. 19–19. doi: 10.5617/adno.2215. Full text in Research Archive
• Lund, Andreas; Furberg, Anniken Larsen; Bakken, Jonas & Engelien, Kirsti Lyngvær (2014). What does professional digital competence mean in teacher education? Nordic Journal of Digital Literacy. 2014(4), p. 281–299. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Sollid, Hilde (2014). Forskende lærerstudenter. In Reinertsen, Anne Beate; Groven, Berit; Knutas, Kerstin Agneta & Holm, Astri (Ed.), FoU i praksis 2013. Artikkelsamling fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Akademika forlag. ISSN 9788232104215. p. 12–18. Full text in Research Archive Show summary

  I denne artikkelen diskuterer vi hvordan lærerstudenter kan ta det første skrittet på veien mot FoU-kompetanse, og hvordan denne kan videreutvikles senere i studiet. Basert på teorier om «instructional scaffolding» presenterer vi en modell for utvikling av FoU-kompetanse i lærerutdanning og diskuterer denne i lys av praktisk-pedagogisk utdanning ved UiO og masterprogrammet i lærerutdanning for 5.–10. trinn ved UiT. Begge disse utdanningene vektlegger at studentene gjør yrkesrelevante FoU-oppgaver tidlig i studiet, og at de får tilegne seg FoU-kompetanse gradvis under veiledning fra lærerutdanneren. Slik søker utdanningene å gi lærerstudentene den forsknings- og endringskompetansen de vil trenge i framtidens skole.

• Bakken, Jonas (2014). Disputaser i Edda gjennom 100 år. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. p. 241–254. Full text in Research Archive
• Lund, Andreas; Bakken, Jonas & Engelien, Kirsti Lyngvær (2014). Teacher education as design: technology-rich learning environments and trajectories. Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. 10(2). Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Slettan, Svein; Bakken, Jonas; Brandt, Lisa Annika; Fredwall, Ingeborg Eidsvåg & Heivoll, Anita Berge [Show all 12 contributors for this article] (2026). Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874599. 257 p. doi: 10.23865/cdf.287. Full text in Research Archive Show summary

  I denne antologien finner du forskningsartikler om en rekke nye bøker og bokserier for barn, samt essays av barnelitteraturforfattere og -illustratører. Artiklene gir eksempler på hvordan du kan nærlese barnelitterære tekster, og både artiklene og essayene kan gi inspirasjon til forskning og studier av barnelitteratur. Boka er utgitt parallelt med en tilsvarende antologi om nyere litteratur for ungdom: Nye ungdomsboklesninger. Bøkene springer ut av et ønske om å løfte fram forskning på barne- og ungdomslitteratur, samt å synliggjøre litteratur som kan gi barn og unge gode leseopplevelser. Litteraturen er hele tiden i endring, og nye generasjoner barn trenger nye bøker. Boka er aktuell for forskere og studenter, lærere i barnehage og skole, bibliotekarer og andre som er opptatt av ny innsikt i litteratur og å vekke barns leselyst. Antologien inneholder artikler om ulike typer bøker av både etablerte og nye forfattere og bildekunstnere: Lisa Aisato, Nora Dåsnes, Endre Lund Eriksen, Malin Falch, Jon Fosse, Jørn Lier Horst, Åshild Irgens, Mari Kanstad Johnsen, Ruth Lillegraven, Hannah Mileman, Per Ragnar Møkleby, Torstein Nordstrand, Simon Nyhus, Erna Osland, Maria Parr, Hans Jørgen Sandnes, Ketil Selnes, Bjørn Sortland og Arne Svingen.

• Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (2025). Åpne dører mot framtiden. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788215071244. 284 p. doi: 10.18261/9788215071237-25. Full text in Research Archive Show summary

  Norsk har tradisjonelt vært et monokulturelt skolefag, og faget spilte en sentral rolle i nasjonsbyggingsprosessen gjennom å konstruere en nasjonal identitet og sosialisere elever inn i denne. Dagens norsklæreplan har åpnet dørene mot et større språklig, litterært og kulturelt mangfold, og denne boka retter søkelyset mot de nye tekstene som er på vei inn i fagets litterære kanon, og peker ut mulige retninger som framtidens norskfag kan ta. I boka analyseres et bredt utvalg samtidstekster som tematiserer ulike former for minoriseringsprosesser i Norge og våre nordiske naboland, og utvalget inkluderer både selvbiografiske tekster, lyrikk og romaner for ulike aldersgrupper. I boka inngår også studier av hvordan slike tekster formidles i lærebøker og i klasserommet. Boka er en oppfølger til antologien Åpne dører mot verden (Universitetsforlaget, 2017).

• Bakken, Jonas (2024). Norskdidaktiske klassikere. Fagbokforlaget. ISBN 9788245045338. 368 p. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (2017). Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. ISBN 9788215030227. 233 p. doi: 10.18261/9788215030227-2017. Full text in Research Archive Show summary

  Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: en av kongens taler, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid). Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

• Bakken, Jonas (2014). Retorikk i skolen. 2. utgave. Universitetsforlaget. ISBN 9788215021447. 138 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Bjermeland, Monica & Bakken, Jonas (2026). Kan drager og sex lokke unge tilbake til bøkene? Forskning.no. ISSN 1891-635X. doi: https:/www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/romantasy-leselyst.html. Full text in Research Archive Show summary

  Bibliotekar Rebecka Marie Scheen mener vi må møte de unge der de er fremfor å dømme kvaliteten på det de leser. Professor Jonas Bakken har sine tvil.

• Bakken, Jonas (2025). Hva skal vi med første­språkdidaktiske klassikere? Noen refleksjoner med utgangspunkt i antologien Norskdidaktiske klassikere | Tidsskrift for danskdidaktisk forskning. Tidsskrift for danskdidaktisk forskning. 1(1), p. 1–5. doi: https:/tidsskrift.dk/tdf/article/view/162064. Full text in Research Archive
• Marti, Kristin Torjesen; Frønes, Tove & Bakken, Jonas (2025). Hvor ble det av sakprosakanonen i alt mylderet? En kartlegging av norsklærerstudenters litteraturbank. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2025). UiOs lektorstudenter er vinnere på jobbmarkedet. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2025). Hva skal vi egentlig med de vitenskapelige artiklene i Norsklæreren? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 49(1), p. 11–14. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2025). Utdanning av lektorer. Full text in Research Archive
• Stordrange, Guro; Bakken, Jonas & Blikstad-Balas, Marte (2025). Norskfaget har større problemer enn kanon. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2025). Unngå ny læreplanreform – Look to Sweden! Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Bjermeland, Monica (2025). Nye læreplaner nå igjen? [Radio]. Universitetspodden. Full text in Research Archive
• Oxfeldt, Elisabeth; Bakken, Jonas & Marianne, Leemhuis (2024). Litterær aktivisme: Minoritetsstemmer i norsk litteratur. Full text in Research Archive Show summary

  En bølge av selvbiografiske bøker som utdyper hvordan det er å vokse opp i Norge med minoritetsbakgrunn, har satt sitt preg på samfunnsdebatten. Temaer som går igjen, er rasisme, islamofobi, negativ sosial kontroll, kulturelt krysspress, og utfordringer knyttet til kjønnsroller, seksualitet og heteronormativitet. Forfatterne skriver med et ønske om å bli hørt, forstått og sett på som likeverdige medborgere i det norske demokratiet. I dette foredraget utdyper vi fenomenet «litterær aktivisme», utforsker aktivismens inntog i norskfaget etter læreplanreformen i 2020, og gir eksempler på hvordan tekstene kan leses i klasserommet.

• Bakken, Jonas (2024). "Fremtidens Forbrydelser eller Lærerens frihet". Hvordan kan - og bør - norsklæreplanen se ut i 2035? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 48(2), p. 59–69. Full text in Research Archive
• Haraldsrud, Andreas; Maasø, Arnt; Lerheim, Birgitte; Gregers, Tone Fredsvik; Mirmotahari, Omid & Aronsen, Jan Magnus [Show all 8 contributors for this article] (2024). Rart eller innovativt? Å finne kreativitet i undervisningen. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2024). "Fremtidens Forbrydelser eller Lærerens frihet". Hvordan kan - og bør - norsklæreplanen se ut i 2035? Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Skaftun, Atle (2024). Det dialogiske klasserommet: Tanker omkring den store didaktiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt fag. In Bakken, Jonas (Eds.), Norskdidaktiske klassikere. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045338. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2024). Norskdidaktiske klassikere. En innledning. In Bakken, Jonas (Eds.), Norskdidaktiske klassikere. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045338. Full text in Research Archive
• Marti, Kristin Torjesen & Bakken, Jonas (2024). Skriver elevene fortsatt med påtvungen penn i norskfaget? In Bakken, Jonas (Eds.), Norskdidaktiske klassikere. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045338. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). Den norske skolens nasjonsbyggende funksjon og dens rolle i fornorskingspolitikken. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). – Vi trenger et krafttak i norskfaget etter over hundre år med neglisjering av det samiske. [Internet]. Universitetet i Oslos nettsider. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). I over 100 år har samisk blitt neglisjert i norskfaget. – Vi trenger et krafttak, sier skoleforsker. [Internet]. Forskning.no. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). Oppfordrer norsklærere til å ta tak i samisk litteratur. [Internet]. Utdanningsnytt. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). Introduksjon til norskdidaktikk, Introduksjon til fagdidaktikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215066066. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). Introduksjon til fagdidaktikk, Introduksjon til fagdidaktikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215066066. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2023). Retoriske strategier i samisk litterær aktivisme. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2022). Den samiske litteraturens plass i norskfaget. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2022). Läromedel i framtidens skola – möjligheter och utmaningar för minoritetsspråk. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2022). Språk og litteratur – to oppgavekulturer i konflikt? Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas; Brevik, Lisbeth M. & Vold, Eva Thue (2022). Flere vil bli språklektor. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. p. 28–33. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2022). The role of rhetoric in democratic education. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). The role of Norwegian in CLIL instruction. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Critical literacy in Norwegian language arts classrooms. Full text in Research Archive
• Brevik, Lisbeth M.; Doetjes, Gerke (Gerard); Bakken, Jonas; Hartvigsen, Kirsten Marie; Sylvén, Liss Kerstin & Olsson, Eva (2021). CLIL instruction in Norway and Sweden: Challenges and benefits. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Yrkesfaglig norsk som ferdighets- og danningsfag. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. Full text in Research Archive
• Andersson-Bakken, Emilia & Bakken, Jonas (2021). Lærebokoppgavene er ikke (fag)fornyet. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 33(4), p. 12–16. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Sámi literature in the Norwegian school canon. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Ingen lektorstudenter å miste. Universitas. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Det er misvisende å hevde at arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdannede lektorer. Utdanningsnytt.no. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Furevikstrand, Tor Egil (2021). Ny eksamen i norsk glemmer halve faget. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Læreplanen skal ikke leses som fanden leser Bibelen. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2021). Eksamenssjangrene er definert i læreplanen. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas; Brevik, Lisbeth M. & Aashamar, Peter Nicolai (2020). Myter om læreboka. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Hva er nytt i det fornyede norskfaget? In Blikstad-Balas, Marte & Solbu, Kjersti Rognes (Ed.), Det (nye) nye norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245033267. p. 27–46. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Norsk i fagfornyelsen. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Disputasforsvarets retorikk. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Fra ett til tre nye norskfag? Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Går det an å tolke sakprosa? Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). The rhetoric of the thesis defense. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2019). Kildebevissthet i det nye norskfaget. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2018). Norskfaget i fagfornyelsen. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2018). Norskfaget i fagfornyelsens støpeskje. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2018). Prosessen og utvikling av ny læreplan for norskfaget. Full text in Research Archive
• Oxfeldt, Elisabeth; Bakken, Jonas; Tønnesson, Johan & Sæther, Elin (2018). "Boklunsj: Åpne dører mot verden". Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2017). The Integration of Rhetoric into Existing School Subjects. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd (2017). Norsklærebøkene følgjer ikkje med i tida. [Journal]. Apollon. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd (2017). Lærebøkene bryt med læreplanen. [Journal]. Dag og tid. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas; Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2016). Students Contributions in Whole-Class Teaching. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas (2016). Innledning til debatt om norskfagets framtid. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Skagestad, Line Harr (2016). Islandsk vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. [Internet]. Periskop. Kritikk av kunst for barn og unge. Full text in Research Archive
• Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd & Bakken, Jonas (2016). Tekstkulturell dannelse gjennom oppgaver i lærebøker for videregående skole. Full text in Research Archive
• Andersson-Bakken, Emilia & Bakken, Jonas (2015). Skoleforskere bør formidle mer av egen forskning. [Internet]. Forskning.no. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Jacobsen, Hanne Østli (2014). Tellekantenes tyranni. [Journal]. Morgenbladet. Full text in Research Archive
• Kjeldsen, Jens Elmelund & Bakken, Jonas (2014). Retorikkeksperter i Skandinavisk presse. Full text in Research Archive
• Brevik, Lisbeth M.; Doetjes, Gerke; Bakken, Jonas; Baran, Mukadder; Beiler, Ingrid Rodrick & Brkan-Musad, Altijana [Show all 11 contributors for this article] (2020). Tospråklig opplæring på fagenes premisser. Rapport fra evalueringen av tospråklig opplæring i skolen (ETOS-prosjektet). Universitetet i Oslo. ISSN 9789788269243. Full text in Research Archive
• Brevik, Lisbeth M.; Doetjes, Gerke (Gerard); Bakken, Jonas; Baran, Mukkader; Rodrick, Ingrid Beiler & Brkan-Masud, Altijana [Show all 10 contributors for this article] (2020). Tospråklig opplæring på fagenes premisser. Rapport fra evalueringen av tospråklig opplæring i skolen (ETOS-prosjektet). 7Letras. ISSN 9789788269243. Full text in Research Archive

View all works in NVA