Our latest publications

• Sundqvist, Pia (2026). Digital gaming and young L2 learners. In Farr, Fiona & Murray, Liam (Ed.), The Routledge handbook of language learning and technology. Routledge. ISSN 9780415837873. p. 431–445. doi: 10.4324/9781003412212-38. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter examines digital gaming and young language learners. The focus is mainly on the relationship between playing digital games in English and learning English as a foreign or second (henceforth L2) language. Young learners are defined as children in primary school between the age of five and 12. Whereas the starting age of formal L2 English instruction may vary between countries, due to the status of English as a global language, many young learners already know some English when it is introduced in school and playing digital games may very well be one reason why this is the case. It is well known that children tend to rely heavily on implicit learning mechanisms and it is thus possible that children pick up language through playing digital games. Teachers, then, need to be familiar with the world of their learners, perhaps more now than ever, because several studies have shown a relationship between digital gaming and aspects of L2 proficiency (see below). Thus, it is essential that we study the role of gaming for language learning not only among adult or teenage learners (see Chapters 29 and 30 in this volume), but also among young learners. In addition, artificial intelligence (AI) in games is creating new avenues for L2 learning.

• Tonholm, Trude & Dahle, Dag Yngve (2026). Social competence among gaming girls; a scoping review. Computers in Human Behavior Reports. 24. doi: 10.1016/j.chbr.2026.101371. Full text in Research Archive Show summary

  Gender differences in gaming behavior have long been in the research spotlight. Girls appear to have more positive outcomes of gaming than boys, but a few years ago, findings indicated that the influence of gaming on social competence is gendered, working in disfavor of girls. Findings seem to be mixed, which initiated this scoping review of research on the links between gaming and social competence among female gamers. The review investigates if there is empirical evidence of gendered differences in gaming's influence on social competence. Based on a selection of 52 contributions published after 2000, the analysis uncovered a lack of set standards for measuring social competence and gaming habits. Yet, we found no support of claims that gaming impairs the social development of girls.

• Peters, Elke; Prophète, Elien; Puimège, Eva & Sundqvist, Pia (2026). Learning English outside of school: Young English language learners’ grammar knowledge and writing skills. Applied Linguistics. ISSN 0142-6001. doi: 10.1093/applin/amag093. Full text in Research Archive
• Morgana, Valentina; Costa, Francesca; Sundqvist, Pia & Sylvén, Liss Kerstin (2026). Digital practices in CLIL across Romance- and Germanic-language contexts: a teacher survey with complementary student data. Journal of Multilingual and Multicultural Development (JMMD). ISSN 0143-4632. p. 1–25. doi: 10.1080/01434632.2026.2722151. Full text in Research Archive
• Aashamar, Peter Nicolai; Selling, Alexander Jonas Viktor & Klette, Kirsti (2026). Too Much or Too Little? Connecting to the World beyond the Classroom in Lower-Secondary Mathematics and Social Studies Lessons in Norway and Sweden. In Kilbrink, Nina; Stolare, Martin; Brennan, Aimie & Scott, Ann (Ed.), Teacher Education and Knowledge Transformation in Times of Change. De Gruyter Brill. ISSN 9789004731547. p. 173–192. doi: 10.1163/9789004731554_010. Full text in Research Archive
• Ødegaard, Marianne; Karlsen, Solveig; Kerstilng, Magdalena; Kjærnsli, Marit; Olufsen, Magne & Suhr, Mai Lill (2026). Searching for high-quality teaching in science classrooms. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 22(2), p. 325–325. doi: 10.5617/nordina.11833. Full text in Research Archive Show summary

  Science education research has a long tradition of exploring the relationship between instructional methods and student outcomes. This article presents the framework of a large research project, a video study of science lessons in primary and lower secondary schools. The study aimed to develop a knowledge base for understanding classroom practices as for instance different forms of inquiry instruction and how they were connected to students’ achievement in science. Hence, the study offers an evidence-based framework for exploring relations between students’ opportunities for learning and teachers’ instruction in science, with a special focus on inquiry activities. The research design is built on previous national video studies and consisted of two whole-class cameras and two head cameras. Twenty classes were included, with four science lessons each. The video analyses in this study reveal empirical examples of how the framework can be used to search for quality teaching through observational studies; both the occurrence of single quality indications and connections between these. We pay special attention to inquiry-based learning activities.

• Martin, Andrew J.; Malmberg, Lars-Erik; Holliman, Andrew J.; Teig, Nani; Putwain, David W. & Collie, Rebecca J. [Show all 10 contributors for this article] (2026). Academic buoyancy and adaptability: A multisample study of reciprocal effects. Journal of Educational Psychology. ISSN 0022-0663. doi: 10.1037/edu0001073. Full text in Research Archive Show summary

  Students’ capacity to effectively respond to academic challenge (buoyancy) and change (adaptability) is important for their academic and social-emotional well-being. To date, buoyancy and adaptability have been operationalized as correlated predictors of well-being outcomes, with no empirical consideration given to their potential influence on each other over time. Harnessing conservation of resources theory and data from six two-wave studies totaling 5,931 school students, we investigated this question via six cross-lagged panel analyses (one for each study). Across the six analyses, findings demonstrated reciprocal effects such that buoyancy and adaptability mutually reinforced each other over time. In addition to offering further conceptual and empirical clarification of buoyancy and adaptability, the findings suggest that practice efforts to support students’ buoyancy and adaptability will not only benefit these constructs directly but also mutually reinforce each other over time.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Abrahamsen, Hedvig Neerland (2026). Middle leadership and reform work in schools in Norway: coupling agents, gatekeepers, and door openers. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. p. 1–15. doi: 10.1080/00313831.2026.2727854. Full text in Research Archive Show summary

  This paper explores the role of middle leaders in realizing the reform intentions of the Norwegian national curriculum, “Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020” (LK20). The study focuses on how middle leaders navigate the complex interplay of central policy demands while fostering collaboration within the school system. The concept of loose coupling is employed as an analytical framework to highlight the connectivity within school organizations. Through qualitative data collection, including interviews and observations, the findings indicate that middle leaders function as both door openers and gatekeepers at the school level, enhancing the professional actors’ realization of policy demands. Middle leaders serve as coupling agents between school authorities, principals, teachers, students, and parents, playing a key role in interpreting policy expectations and functioning as drivers for reform work. Their ability to inspire and facilitate understanding among teachers is crucial in addressing the complexities of national policy intentions in a curriculum reform.

• Johansson, Stefan; Nilsen, Trude; Glassow, Leah Natasha; Atasever, Umut; Kennedy, Alec I. & Eryilmaz, Nurullah [Show all 7 contributors for this article] (2026). Teacher quality and mathematics achievement gains: Evidence from the TIMSS longitudinal study. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, p. 101631–101631. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101631. Full text in Research Archive
• Nilsen, Trude; Johansson, Stefan; Strietholt, Rolf; Eryilmaz, Nurullah; Kennedy, Alec & Atasever, Umut (2026). School climate and student achievement: Evidence from TIMSS longitudinal. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, p. 101641–101641. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101641. Full text in Research Archive
• Nilsen, Trude; Strietholt, Rolf; Johansson, Stefan; Kennedy, Alec; Eryilmaz, Nurullah & Atasever, Umut (2026). Teaching quality: Its influence on student achievement and equity in mathematics. Evidence from TIMSS longitudinal. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, p. 101637–101637. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101637. Full text in Research Archive
• Eryilmaz, Nurullah; Strietholt, Rolf; Atasever, Umut; Kennedy, Alec I.; Nilsen, Trude & Johansson, Stefan (2026). Student characteristics and mathematics achievement growth: Evidence from the TIMSS longitudinal study. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101638. Full text in Research Archive Show summary

  Understanding how student characteristics are associated with learning outcomes is central to evaluating educational systems. However, international comparative evidence has relied largely on cross-sectional studies that do not account for prior achievement, thereby limiting insight into the roles of prior achievement, gender, and socioeconomic status. Using panel data from the TIMSS Longitudinal Study, this paper examines mathematics achievement development across multiple education systems. Two cohorts were analyzed: students followed from Grade 4 (2023) to Grade 5 (2024) in nine countries, and from Grade 8 (2023) to Grade 9 (2024) in three countries. Country-specific regression models were estimated to assess whether achievement growth is associated with prior achievement (Matthew effect), gender, or socioeconomic status. Results indicate consistent compensatory patterns, with prior achievement negatively associated with subsequent gains. When prior achievement is controlled, gender and socioeconomic differences are generally small and inconsistent. In contrast, models excluding prior achievement show larger disparities. These findings underscore the importance of accounting for baseline achievement when interpreting educational inequalities.

• Martin, Christie; Radisic, Jelena; Stovner, Roar Bakken; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2026). Exploring the use of mathematics observation tools across the contexts of the United States, Norway, and Finland: how can observation instruments shape our understanding of instructional quality when applied across contexts? Educational Assessment, Evaluation and Accountability. ISSN 1874-8597. doi: 10.1007/s11092-026-09497-w. Full text in Research Archive Show summary

  Research on effective mathematics instruction informs teacher preparation, professional learning, student assessment, instructional materials, and classroom observation instruments. Observation protocols are designed to capture instructional quality and the extent to which research-based practices are embedded in classroom instruction. However, although such instruments are typically developed and validated within specific educational systems, they are increasingly used across national and cultural contexts, on the assumption that they will function similarly across settings. Relatively little research has examined how raters interpret and negotiate instructional quality when applying shared observation frameworks across contexts. This study investigates classroom observation as an interpretive process shaped by the interaction among protocol design, instructional context, and rater reasoning. Specifically, the study examines how researchers with different professional backgrounds used three validated observation instruments developed in the United States to analyze one mathematics lesson from the United States, Norway, and Finland. Using a mixed-methods design, the study combined observation scores with recorded collaborative scoring discussions to examine how raters justified and negotiated evaluative judgments. Through discourse-oriented qualitative analysis, the study identified recurring forms of interpretive variation related to operational ambiguity, contextual interpretation, construct overlap, and differing evidentiary thresholds across raters and instruments. The findings contribute to methodological discussions concerning interpretive validity, observer reasoning, and the transportability of classroom observation instruments across educational contexts. The study highlights the importance of examining not only observation scores, but also the interpretive processes through which judgments of instructional quality are produced.

• Carrai, Debora; Hellekjær, Glenn Ole & Nielsen, Tone Holt (2026). L2 English and L3 Foreign Language Use and Needs in Foreign Affairs. HERMES - Journal of Language and Communication in Business. ISSN 0904-1699. p. 75–94. doi: 10.7146/hjlcb.vi66.164508. Full text in Research Archive Show summary

  The present study investigates foreign language use and needs in the Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs, a government ministry with numerous international contacts and extensive foreign language use. To examine L2 English and L3 language use and needs, we used an online survey that combined multiple choice with open-ended questions. It was answered by 486 of the 1447 respondents in and outside Norway, giving a 35% reply rate. The findings show that while English dominates, the L3 languages are used extensively and considered highly important, but more often in informal or social contexts. The most used L3 languages were French, German and Spanish, while some less frequently taught languages such as Arabic or Chinese were under-used due to the lack of speakers of the language. While English proficiency is considered high, there is still need for improved knowledge of highly specialized vocabulary and advanced oral and written genres according to subject and area of responsibility. For the L3, improving general language proficiency and language maintenance are most needed, in addition to more speakers of several less frequently taught languages. For both English and the L3 it is also necessary to develop the linguistic and cultural awareness needed for rapport building in formal and informal situations. A key implication for higher education is the need to integrate the teaching of occupationally relevant English and L3 language skills into non-language degrees.

• Poornikoo, Mehdi; Fang, Yuan; Sundgot-Borgen, Christine; Klomstén, Anne Torhild; Folstad, Siri Hausland & Edvoll, Maud [Show all 12 contributors for this article] (2026). The Effect of School Resources on Student Mental Health under the Norwegian Curriculum Reform. Open Science Framework (OSF). doi: 10.17605/OSF.IO/SCA53. Full text in Research Archive
• Silseth, Kenneth; Fundingsrud, Marthe Wiseth & Furberg, Anniken (2026). Infusing students’ everyday experiences in classrooms: a case study of classroom conversations in life skills education. Instructional Science. ISSN 0020-4277. 54(2). doi: 10.1007/s11251-026-09820-4. Full text in Research Archive Show summary

  In recent years, the importance of developing instructional designs in schools to enhance students’ life skills has received increased attention. Placing life skills related issues on the curriculum implies that students’ personal lives and experiences are being given a more prominent role in education. However, while existing empirical studies have revealed valuable insights into aspects relevant to the practice of teaching life skills, there is lack of research on how teachers guide students in situ within life skills education settings. In this study, we explore how teachers orient to students’ personal experiences, ideas and assumptions from their everyday lives during classroom conversations in the context of life skills education. Specifically, we examine the opportunities and challenges teachers might face in this type of instructional work. Our analysis draws on video data from a life skills project in which lower secondary school students and their teachers engaged in classroom conversations about issues related to youth, identity and belonging. The analysis shows (1) how the teachers sometimes used students’ personal experiences as resources for guiding their conceptual understanding, (2) the efforts required of teachers to handle emotional and sometimes sensitive student contributions in whole-class conversations and (3) the challenges teachers sometimes faced in integrating conceptual knowledge with students’ everyday experiences. We discuss these findings in relation to the existing literature.

• Radisic, Jelena; Blažanin, Barbara; Peixoto, Francisco; Krstić, Ksenija; Baucal, Aleksandar & Mićić, Katarina [Show all 7 contributors for this article] (2026). Exploring the trajectories of boredom: Revisiting overchallenged and underchallenged profiles in primary school mathematics. British Journal of Educational Psychology. ISSN 0007-0998. p. 1–22. doi: 10.1111/bjep.70117. Full text in Research Archive
• Ding, Yi (2026). Academic resilience in mathematics and science: Gender and subject patterns across 47 education systems in TIMSS 2023. Large-scale Assessments in Education. 14. doi: 10.1186/s40536-026-00311-z. Full text in Research Archive Show summary

  Academic resilience refers to the ability of socioeconomically disadvantaged students to achieve high levels of academic performance despite adversity. This concept highlights students who succeed against the odds and provides insight into how education systems can better support equity and excellence. Drawing on data from TIMSS 2023 across 47 education systems, this study examines resilience in mathematics and science, with particular attention to subject- and gender-specific patterns. Socioeconomically disadvantaged students are identified as those in the bottom quartile of home educational resources distribution within each education system. Within this group, resilience students are identified using two commonly applied criteria: a fixed threshold using the TIMSS High International Benchmarks of 550 points, and a relative threshold identifying students who achieve in the top quartile of the national achievement distribution. The findings show that resilience patterns are partly definition-dependent, and underline the importance of examining resilience separately by subject and gender. Threshold-based indicators should be interpreted as descriptive measures of achievement among disadvantaged students rather than as comprehensive indicators of adaptive capacity or education-system effectiveness.

• Meland, Ragnhild & Hall, Jeffrey (2026). Balancing law and curriculum: principals’ discourse on the enactment of governance instruments. Journal of Educational Administration & History. ISSN 0022-0620. p. 1–20. doi: 10.1080/00220620.2026.2708087. Full text in Research Archive
• Rindal, Ulrikke (2026). You do you: English-language media influence in the everyday linguistic repertoires of young Norwegians. International Journal of the Sociology of Language. ISSN 0165-2516. doi: 10.1515/ijsl-2025-0168. Full text in Research Archive Show summary

  Young people in Norway experience a considerable presence of English through media , creating new affordances for language use. This study explores such affordances by investigating language practices and reflections about language among five pre-teens (aged 11–12) and six teens (aged 15–16) in Norway. Through analyses of participants’ metalinguistic commentary as well as their language use during interviews, the article describes the ways in which a changing media landscape influences the everyday linguistic repertoires of young Norwegians. The findings show that English- language features are integrated as part of a contextually relevant identity for some of the participants, while ideological links to perceptions of language proficiency persist. The data suggest a widely shared indexicality of English features, in particular accent features, and the study shows how this indexicality can be drawn on in creative performances, including styling and mocking practices. Furthermore, the findings suggest that the sheer amount of American English media content accessed by young Norwegians has rendered standardised American English an unmarked standard. The role of English in identity work and complex communicative repertoires suggests that the status of English surpasses that of a ‘foreign’ language, having become an everyday language for young Norwegians.

• Kahraman, Nurcan; Teig, Nani & Ding, Yi (2026). Profiles of social and emotional skills in adolescents: The role of demographic backgrounds, school climate and academic achievement. British Journal of Educational Psychology. ISSN 0007-0998. doi: 10.1111/bjep.70111. Full text in Research Archive Show summary

  Background Social and emotional skills (SES) are key predictors of students' academic success and well-being, yet how these skills cluster and vary across student groups remains underexplored in non-Western contexts. Aims This study identified distinct SES profiles among Turkish adolescents and examined which demographic characteristics and school climate factors are associated with these profiles, as well as their links to achievement in reading, mathematics and science. Sample The analyses used nationally representative data from 7250 15-year-old students in Türkiye participating in PISA 2022. Methods Latent profile analysis (LPA) was conducted using students' self-reported SES indicators. Multinomial logistic regression was used to examine predictors of profile membership, and achievement differences across profiles were tested using the Bolck–Croon–Hagenaars (BCH) method with pooled Wald chi-square tests. Results Five distinct SES profiles were identified: Empathic but Overwhelmed, Withdrawn and At-Risk, Average Majority, Assertive Explorers and Compassionate Collaborators. Gender and socioeconomic status were significant predictors: girls were more likely to belong to empathy- and collaboration-oriented profiles, while students from advantaged families were overrepresented in adaptive groups. Immigration-related variables showed limited significant relations. Strong teacher–student relationships and a sense of belonging were linked to higher SES profiles. The Assertive Explorers and Compassionate Collaborators achieved the highest scores across all subjects, whereas the Withdrawn and At-Risk group had the lowest. Conclusions The findings demonstrate that adolescents' SES clusters into distinct, context-sensitive configurations that shape their academic performance. Tailored educational strategies that foster self-regulation, perseverance and a sense of belonging may enhance both emotional well-being and learning outcomes.

View all works in NVA

• Hashemi, Amir Massoud & Hole, Arne (2026). Matematikk 1, 2 og 3 for ingeniører. Fagbokforlaget. ISBN 9788245052114. 720 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Jentsch, Armin; Senden, Bas; Nilsen, Trude & Teig, Nani (2026). How does presentation order affect reliability of classroom observations in math and science lessons? Full text in Research Archive
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Korbøl, Karsten; Eiene, Sarah Margrethe Øverlie; Stordrange, Guro & Stave, Åse Eikill [Show all 8 contributors for this article] (2026). Skolens tilstand: Digital lesing i en analog skole? Hva sier ny forskning om det digitales plass i skolen, og hvordan kan skolen ta ansvar for både lesing, læring og digital danning? Full text in Research Archive Show summary

  PC, mobil, KI og internett er blitt en del av elevenes hverdag, både i og utenfor skolen. Samtidig vokser ønsket om å skjerme klasserommet fra det digitale, av hensyn til konsentrasjon, læring og trivsel. Vi har på kort tid gjort en kraftig u-sving i det offentlige og politiske ordskiftet. Fra et ønske om én-til-én dekning og heldigitale læremidler, tar mange nå til orde for at det digitale skal begrenses og at mye lesing og læring skal skje analogt. I det femte møtet i Skolens tilstand stiller vi spørsmål om hva som er i ferd med å skje med ambisjonene om digital kompetanse og leseferdigheter som er relevante også i en hverdag der mye skal leses på skjerm. Hvis skolen lukker døren for digitale verktøy, hvem skal da lære elevene å forstå og håndtere dem? Hva krever dagens læreplaner når det kommer til digital teknologi og digital lesing?

• Larsson, Tove; Kaatari, Henrik; Wang, Ying; Kim, Taehyeong & Sundqvist, Pia (2026). Assessing the impact of self-initiated reading and gaming on intermediate level L2 student writers’ grammatical complexity. Full text in Research Archive
• Sjøberg, Mari Heum; Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Show all 12 contributors for this article] (2026). Forskning og følelser - NRK. Full text in Research Archive Show summary

  Det er flott at kjendiser engasjerer seg. Men de kan ikke erstatte fagkunnskap.

• Heie, Magnus; Hansebakken, Guro Sollie & Rindal, Ulrikke (2026). Norske 12-åringer: – Britisk-engelsk er «cringe» - Forskningsnytt. [Internet]. Universitetet i Oslo nettsider. doi: https:/www.uio.no/english/research/research-news/articles/2026/british-english-cringe.html. Full text in Research Archive Show summary

  Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.

• Hasselgård, Hilde; Llewellyn, Sophie Emma Sian; Kaatari, Henrik & Sundqvist, Pia (2026). Extramural English and vocabulary use: Keywords and collocations in the Norwegian Learner English Corpus. Full text in Research Archive
• Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Sjøberg, Mari Heum; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Show all 12 contributors for this article] (2026). Skal følelser eller fagkunnskap styre norsk skole? Full text in Research Archive Show summary

  Akademikere mener kjendiser får for mye plass i debatten. Hvordan ville det gått med helsesektoren dersom vi lot de samme folkene definere medisinsk praksis? spør de.

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Debatten - NRK TV: Hvor er foreldrene? Om lesing i skolen. [TV]. NRK. Full text in Research Archive Show summary

  Direktesendt debattprogram med Steinar Suvatne.

• Blikstad-Balas, Marte & Frønes, Tove Stjern (2026). Ekko: Spør EKKO om Pisa-undersøkelsen. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/IFAK02014826. Full text in Research Archive Show summary

  Nivået i lesing, matematikk og naturfag er dårlig år etter år. Panelet svarer på spørsmål om PISA og hvilke tiltak som kan gjøre oss glupere

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Ekko -NRK Radio- Spør Ekko om leselyst. Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. [Radio]. NRK p2. Full text in Research Archive Show summary

  Spør Ekko om leselyst Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. Nettsekten The Com Norske barn blir lokka inn i nettverk av andre barn, der vold for voldens skyld er hele poenget. Hva gjør vi når radikaliseringen flytter seg helt inn på barnerommet, via apper der barn skal være trygge? Da bilen ble allemannseie Den første T-forden ble bygget 24. september 1908, og ble starten på et industrieventyr som endret måten folk flyttet seg på langt utenfor USAs grenser (gjenhør).

• Wandem, Fredrik Solli; Furnes, Bjarte Reidar; Blikstad-Balas, Marte & Nordtun, Kari Nessa (2026). Podkast: Hvem kan redde oss fra "lesekrisa"? - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Full text in Research Archive Show summary

  Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Men hvor alvorlig er situasjonen egentlig? Og kan den nye lesekommisjonen være løsningen?

• Dewilde, Joke & Lauwo, Monica Shank (2026). Dekoloniale sprekker i utvikling av flerspråklige læremidler. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/arrangementer/sone-konferansen-2026.html. Full text in Research Archive Show summary

  Utvikling av flerspråklige læremidler framstilles ofte som et teknisk eller pedagogisk spørsmål, men slike prosesser er også ideologiske og politiske (De Korne, 2021; Guzula & Tyler, 2025). De innebærer valg om hvilke språk og varieteter som legitimeres, hvem læremidlene forestilles å være for, og hvordan elever med ulike skolebakgrunner, migrasjonserfaringer og språklige repertoarer skal få tilgang til faglig innhold. Med utgangspunkt i dekoloniale perspektiver på flerspråklighet (Makoni & Pennycook, 2025) undersøker vi hvordan produsent, tospråklige lærere og nyankomne elever forhandler om språk, standardisering, forståelse og målgrupper i den norske læringsplattformen Hugin og Munin. Plattformen tilbyr faglig støtte på flere språk til ungdommer med kort botid i Norge. Materialet består av en deltakerorientert workshop med produsent, tospråklige lærere, elever og andre språkkyndige deltakere, supplert med oppfølgingsintervjuer og elevintervjuer fra en pilotstudie. I presentasjonen retter vi særlig oppmerksomhet mot arabisk- og swahili-relaterte data. Analysen viser hvordan utvikling av flerspråklige læremidler formes av spenninger mellom navngitte språk og levde repertoarer, mellom standardspråksideologier og tilgjengelighet, og mellom forestilte målgrupper og elevenes situerte behov. Arabisk og swahili synliggjør ulike, men sammenvevde dilemmaer. I arabisk-materialet blir forholdet mellom standardarabisk som skriftlig fellesressurs og behovet for pedagogisk forklaring, eksempler og muntlig fleksibilitet særlig tydelig. I swahili-materialet trer privilegering av standardisert tanzaniansk swahili fram i møte med kongolesiske og andre levde swahili-repertoarer. Samtidig viser studien hvordan dekoloniale «sprekker» (Walsh, 2018) kan oppstå gjennom små, relasjonelle praksiser som forklaring, tilpasning, multimodal støtte, språklig fleksibilitet og oppmerksomhet på elevenes erfaringer.

• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2026). PISA 2025: Norske elever faller kraftig tilbake. Full text in Research Archive Show summary

  I denne episoden av NaturviterPodden forklarer Fredrik Jensen, en av personene bak PISA 2025-rapporten, og fysikkdidaktiker Ellen Karoline Henriksen (UiO) hvorfor norske elever presterer svakere.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Hall, Jeffrey (2026). Krisefortellinger og krisen som uteble | DN. Full text in Research Archive Show summary

  Hvilken kunnskap skal styre skolen?

• Blikstad-Balas, Marte; Stordrange, Guro; Stave, Åse Eikill; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Tengberg, Michael & Brevik, Lisbeth M. (2026). Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet? Full text in Research Archive
• Blikstad-Balas, Marte; Solheim, Oddny Judith; Torkildsen, Janne von Koss & Bjermeland, Monica (2026). Lese- og skrivekrise? Dette vet vi funker! doi: https:/tv.plaii.no/arendalsuka/live/torvscenen. Full text in Research Archive
• Mathé, Nora Elise Hesby (2026). Arbeta med politiska frågor i undervisningen. Full text in Research Archive Show summary

  https://www.lararfortbildning.se/media/ewycbnq5/program-lararnas-forskningskonvent-karlstad_260625.pdf

• Mathé, Nora Elise Hesby (2026). Utforskande undervisning och stödfunktioner. Full text in Research Archive Show summary

  https://www.lararfortbildning.se/media/ewycbnq5/program-lararnas-forskningskonvent-karlstad_260625.pdf

• Nesje, Katrine; Tronsmo, Eli & Fremstad, Ester (2026). Preparing for professional learning through practicing peer mentoring​. Full text in Research Archive
• Ervik, Hilde; Rønning, Bernt & Remmen, Kari Beate (2026). Samarbeid med arbeidslivet styrker lærerstudenters forståelse av bærekrafts­utfordringer. doi: https:/blogg.forskning.no/blogg-nabu/samarbeid-med-arbeidslivet-styrker-laererstudenters-forstaelse-av-baerekraftsutfordringer/2675345. Full text in Research Archive Show summary

  Skal fremtidens lærere klare å undervise om de massive globale miljøutfordringene, trenger de en mer helhetlig forståelse som inkluderer både politiske og økonomiske perspektiver. En ny studie viser at samarbeid mellom lærerutdanning og bedrifter kan skape et hybrid læringsmiljø som bidrar til å gi studentene denne innsikten.

• Nortvedt, Guri A. & Nilsen, Sofie Johanne Ask (2026). Høytpresterende elevers resonnering. En kvalitativ studie av høytpresterende 8.trinnselevers matematiske resonnering på oppgaver på høyt nivå fra nasjonale prøver i regning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan høytpresterende elever resonnerer på oppgaver på høyt nivå på nasjonale prøver i regning. Resonnering og argumentasjon er et kjerneelement i læreplanen i matematikk. Gjennom forskning på elevers resonnering kan vi finne ut mer om hvordan elever tenker i møte i matematikk og lære om deres oppgaveløsning. Innen matematikkdidaktisk forskning er det lite forskning på de høytpresterende elevene. Formålet med masteroppgaven er å ta utgangspunkt i oppgaver fra nasjonale prøver for 8.trinn og undersøke og beskrive tre aspekter ved elevenes resonnering. Nasjonale prøver i regning gjennomføres av alle elever på 8.trinn i Norge og tester den grunnleggende ferdigheten regning, men det finnes også lite forskning på elevers resonnering på nasjonale prøver. I denne studien undersøkes elevenes argumentasjon ved å se på om de benyttet seg av de fire argumentstypene identifiserende, predikative, verifiserende og evaluerende argumenter. Videre undersøkes elevenes bruk av regnestrategier gjennom å se på bruken av sifferbaserte standardalgoritmer, tallbaserte strategier og tallfakta. Til slutt undersøkes det i hvilken grad og hvordan elevene validerte i sin egen løsningsprosess og svaret de kommer frem til. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming. Datagrunnlaget er videoopptak av oppgavebaserte intervjuer med seks elever på 8.trinn som presterte høyt på nasjonale prøver i regning høsten 2025. I intervjuene brukes seks oppgaver på høyt nivå fra samme prøve. Det er gjennomført en deduktiv analyse av videodataen med forhåndsdefinerte kategorier. Analysen viste at elevene brukte alle fire typene argumenter, men ikke konsekvent eller i alle oppgaver. Predikative og verifiserende argumenter var de to argumentstypene som elevene brukte mest. Resultatene viste at noen av oppgavene la til rette for at elevene kunne bruke flere identifiserende og evaluerende argumenter. Elevene varierte i sin bruk av regnestrategier. Noen elever viste fleksibilitet og brukte varierte og effektive regnestrategier, mens andre holdt seg til samme regnestrategi i møte med aritmetiske operasjoner. Elevene validerte sjelden, men funnene tyder på at de tok i bruk valideringsstrategier når de var usikre på en løsning eller når oppgaven tydelig la til rette for validering. Videre ser det ut til å være en sammenheng mellom bruk av evaluerende argumenter og validering, og mellom predikative og verifiserende argumenter og bruk av regnestrategi.

• Erdal, Silje Førland & Yousef, Maryam Kamaran (2026). Når historien får et ansikt. En kvalitativ studie av elevers opplevelser og refleksjoner om rasisme og høyreekstremisme i møte med film i sosiologi- og sosialantropologiundervisningen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever opplever og reflekterer over undervisning om rasisme og høyreekstremisme gjennom bruk av film i faget sosiologi og sosialantropologi. Studien tar utgangspunkt i historiske hendelser og springer ut av et ønske om å undersøke hvilken rolle film kan ha i arbeid med demokrati, medborgerskap og forebygging av rasisme i skolen. Bakgrunnen for studien er en nysgjerrighet knyttet til hvordan mennesker utvikler ekstreme holdninger, og hvilke muligheter undervisning har til å fremme refleksjon, kritisk tenkning og demokratisk bevissthet hos elever. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvordan opplever, føler og reflekterer et utvalg elever over arbeid med film om rasisme og høyreekstremisme i sosiologi- og sosialantropologiundervisningen, og hvordan kan slike filmer støtte demokratisk bevissthet og medborgerskap?» For å undersøke dette ble det gjennomført et kvalitativt forskningsdesign i en videregående klasse, hvor undervisning fungerte som arena for datainnsamling. Datamaterialet består av semistrukturert gruppeintervju og kvalitative elevarbeid knyttet til filmene 22. July og Etter Benjamin. Analysen er gjennomført som en tematisk analyse med en abduktiv tilnærming, med utgangspunkt i teori om blant annet multimodal læring, film som læringsressurs, emosjoner, historisk empati, demokratisk medborgerskap og kritisk pedagogikk. Sentralt i oppgaven står forståelsen av at undervisning om rasisme og høyreekstremisme ikke bare handler om kunnskapsformidling, men også om elevers meningsskaping, refleksjon og danningsprosesser. Funnene viser at film oppleves som en engasjerende og virkelighetsnær undervisningsressurs som konkretiserer abstrakte samfunnsfenomener og skaper emosjonell nærhet til temaene. Funnene viser refleksjon rundt teamene rasisme, høyreekstremisme, menneskeverd, demokrati og samfunnsansvar, samtidig som de beskriver økt forståelse for hvordan slike fenomener kommer til uttrykk i praksis. Samtidig opplever elevene at film alene ikke er tilstrekkelig for å utvikle teoretisk dybdeforståelse, og etterspør mer faglig fordypning og bearbeiding av innholdet. Studien argumenterer derfor for at film har et betydelig pedagogisk potensial i undervisning om sensitive temaer når den inngår i et helhetlig undervisningsopplegg som kombinerer kunnskapsarbeid, emosjonell bearbeiding og kritisk refleksjon.

• Sæther, Elin & Sellevoll, Oda Mork (2026). «Eller jo, det gjelder oss». En kvalitativ studie av elevers perspektiver på menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Menneskerettighetsopplæring anses som en sentral forutsetning for realiseringen av menneskerettighetene, og skolen anses som en viktig arena for å tilgjengeliggjøre kunnskap om menneskerettighetene. I litteraturen pekes det på et behov for økt kunnskap om barn og unges egne synspunkter når det kommer til menneskerettighetsundervisningen. I denne studien ønsker jeg å løfte frem nettopp elevperspektivene, og utforske hvordan et utvalg elever i videregående beskriver menneskerettighetsundervisningen og erfaringer med menneskerettigheter på skolen. Studien tar utgangspunkt i en todelt problemstilling: hva elever forteller om menneskerettighetsundervisningen og hvordan undervisningen har betydning for dem, og hvordan de beskriver erfaringer med menneskerettigheter på skolen. Deler av litteraturen kritiserer menneskerettighetsundervisningen for å ikke gjøres relevant for elevene gjennom å kobles nærmere deres hverdag. Funnene i denne studien tyder på at hva som oppleves som nært og relevant for elevene, er komplekst. Flere av elevene etterlyser blant annet en menneskerettighetsundervisning som i større grad tar opp dagsaktuelle saker. Et sentralt funn er hvordan elevene operer med et skille mellom «store» og og «små» menneskerettigheter. Det kan føre til at de menneskerettighetene som er mest relevant for elevene, for eksempel i skolehverdagen, kan oppleves som mindre viktige, eller også falle utenfor det som anses som menneskerettighetsspørsmål. Opplevelsen av å være «heldig» kan i denne sammenhengen resultere i at menneskerettighetene oppleves som mindre viktige i den norske konteksten, fordi det rammes inn som noe man allerede har oppnådd. Studien peker også på hvordan elevene i liten grad snakker om skolen som en arena for å utøve rettigheter her og nå, samtalen om rettigheter får en tydelig fremtidsdimensjon. Dette diskuteres opp mot perspektiver fra medborgerskapslitteraturen, og posisjoneringen av barn og unge som rettighetsholdere. Selv om medvirkning virker å være viktig for flere av elevene, kobles dette i liten grad til menneskerettigheter. Studien diskuterer hvordan menneskerettighetsundervisning ikke kan forstås som et kunnskapsinnhold isolert fra skolens øvrige praksis og elevenes erfaringer. I denne sammenhengen kan dimensjonene om, gjennom og for menneskerettigheter fungere som et nyttig rammeverk for å legge til rette for en helhetlig tilnærming til menneskerettighetsundervisning.

• Hole, Arne & Rausand, Sunniva (2026). Landling versus urban: motivasjon og prestasjon i matematikkfaget. Sammenhenger mellom urbanitetsnivå, motivasjon og prestasjon i matematikk. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  De siste årene har det vært flere skoler i små kommuner som er blitt nedlagt (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Samtidig understrekes det i den overordnede delen av LK20 at alle elever skal ha mulighet til å lære og at det skal legges til rette for å fremme hver enkelt elevs motivasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017). Alle elever skal dermed få mulighet til å oppleve både å få være motiverte og å lære, uansett hvor de bor. I denne masteroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke sammenhengen mellom elevers motivasjon og prestasjon i matematikk og urbanitetsnivå. Dette ga problemstillingen: «Hvilken eventuell sammenheng er det mellom elevers motivasjon og prestasjon i matematikk og skoleområdets urbanitetsnivå?» For å besvare denne problemstillingen brukte jeg mixed methods som forskningsdesign, med både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative metoden bestod av at jeg analyserte data fra TIMSS 2023 undersøkelsen på norske elever. Den kvalitative metoden innebar at jeg intervjuet to elever og en matematikklærer fra en landlig skole og to elever og en matematikklærer fra en urban skole. Jeg så på tre faktorer for motivasjon, indre motivasjon, ytre motivasjon og selvtillit, samt at prestasjon blir forstått som elevenes gjennomsnittlige test-score i TIMSS. Funnene mine viser en tendens til at både motivasjon og prestasjon er lavere i de landlige områdene, mens det ser ut til at det blir gradvis bedre mot mer urbane områder. I tillegg ser det ut til å være en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon på tvers av urbanitetsnivåene. Elevene trekker frem mestring som en viktig faktor for deres motivasjon, samtidig er det ytre faktorer som virker å påvirke dem mest i matematikk. Lærerne trekker også frem mestring, og at mattegleden virker å være nesten borte i de landlige områdene. I tillegg ser det ut at elevenes forventning om fremtidig utdanning også henger sammen med urbanitetsnivå. Elevene i landlige områder ser ut til å ha lavere forventninger om å ta høyere utdanning enn elever i urbane områder.

• Sæther, Elin & Dernjani, Nurane (2026). Språk, deltakelse og demokrati. Elever med kort botid sine erfaringer med muntlighet i samfunnsfagundervisning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne samfunnsfagdidaktiske masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklige elever med kort botid i Norge beskriver sin muntlige deltakelse i samfunnsfag, og hvilke språklige, faglige og kulturelle erfaringer de opplever som relevante for måten de deltar på. Studien tar utgangspunkt i skolens samfunnsfag som en arena for demokratisk deltakelse, der elever skal få erfaringer med å utvikle og uttrykke meninger, møte ulike perspektiver og delta i faglige fellesskap. I denne sammenhengen står muntlige praksiser sentralt, både som en del av elevenes faglige læring og som en forutsetning for deltakelse og utvikling av aktivt medborgerskap. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført i en innføringsklasse for nyankomne elever. Datamaterialet består av individuelle semistrukturerte intervjuer med elever, støttet av observasjoner som gir innsikt i den konteksten elevenes erfaringer inngår i. Funnene tyder på at elevene i stor grad ønsker å delta muntlig og opplever muntlighet som meningsfullt, særlig fordi samfunnsfag gir rom for refleksjon, diskusjon og meningsutveksling. Samtidig beskriver elevene muntlig deltakelse som situasjonsavhengig og preget av språklig usikkerhet, opplevelser av risiko og behov for trygghet i klasserommet. Muntlig deltakelse fremstår derfor ikke som en individuell egenskap, men som et resultat av samspillet mellom språklige ressurser, sosiale relasjoner og undervisningens organisering. Funnene peker videre på at muntlig deltakelse ikke bare handler om å lære et nytt språk, men om å tilegne seg nye sosiale og faglige måter å uttrykke seg på i den norske skolekonteksten. Studien viser at muntlig deltakelse må forstås som et demokratisk spørsmål. Dersom samfunnsfaget skal fungere som en arena for demokratisk deltakelse og medborgerskap, må skolen arbeide systematisk med å skape rammer som gjør det mulig for alle elever å delta. Analysen peker særlig på betydningen av tid, trygghet, eksplisitt arbeid med muntlige ferdigheter og anerkjennelse av elevenes språklige og kulturelle ressurser. Slik kan samfunnsfagundervisningen bidra til at flere elever får erfaring med å uttrykke seg, bli lyttet til og delta i faglige og demokratiske fellesskap.

• Sundqvist, Pia & Doudouhi, Seloua (2026). Teachers’ Beliefs About and Reported Classroom Practices on Multilingualism. A Qualitative Study on Three English Teachers in Norway. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Multilingualism is increasingly relevant in English education in Norway, where students bring diverse linguistic repertoires and experiences into the classroom. English is a foreign/second/additional language (L2) in Norway. Although LK20 frames multilingualism as a resource, previous research suggests that teachers may find it challenging to translate this principle into everyday classroom practice. This master’s thesis investigates how three English teachers in Norwegian lower and upper secondary schools understand multilingualism, what classroom practices they report using, and how these beliefs and practices are reflected in selected teaching materials. The study uses a qualitative research design, based on semi-structured interviews with three experienced English teachers and document analysis of teaching materials from two of the participants. The findings show that all three teachers expressed positive beliefs about multilingualism but differed in how they understood and approached it in practice. While students’ linguistic repertoires were sometimes used to support preparation, vocabulary work, collaboration, and understanding, English remained the central language of instruction and the expected language for final products. However, there was limited explicit use of students’ broader linguistic resources in whole-class communication, teaching materials, and planned learning activities. The teaching materials similarly created opportunities for communication and scaffolding but did not explicitly invite students to draw on their full linguistic repertoires. The study suggests that positive beliefs about multilingualism do not automatically lead to explicitly multilingual classroom practices or materials. It concludes that multilingualism needs to be made more visible and purposeful in L2 English teaching through both teacher awareness and teaching materials that actively invite students to use their linguistic resources.

• Selling, Alexander Jonas Viktor; Fallsen, Lea Hunsdal & Rasmussen, Kathrine (2026). Læreres refleksjoner rundt åpne oppgaver i matematikk. Muligheter og utfordringer knyttet til åpne oppgaver i undervisning og vurdering på ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Nortvedt, Guri & Jaf, Soare (2026). Rollespill som inngang til kritisk matematisk refleksjon. En kvalitativ casestudie av et rollespillbasert undervisningsopplegg i en 1P-Y-klasse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan rollespill kan brukes i matematikkundervisning for å invitere til kritisk matematisk refleksjon i en 1P-Y-klasse. Studien er en kvalitativ casestudie av én gjennomføring av et rollespillbasert undervisningsopplegg der elever tok roller som økonomiansvarlige og ansattrepresentanter i en kommunal budsjettdebatt. Datamaterialet består av strukturerte observasjoner, elevintervjuer og exit-lapper. Analysen er gjennomført som en abduktiv tematisk analyse med utgangspunkt i fire analytiske begreper: praxis, reflective knowing, scaffolding og estetisk læring. Praxis og reflective knowing brukes til å undersøke hvordan elevene gjorde beregninger til argumenter og stilte spørsmål ved tallmaterialets grenser. Scaffolding og estetisk læring belyser hvordan rolleformatet, samhandlingen og det kroppslige engasjementet støttet denne matematikkbruken. Funnene viser at rollespillet særlig endret matematikkens funksjon fra beregning til argumentasjon. Elevene brukte prosentregning og kostnadsberegninger til å bygge gruppeposisjoner, forsvare prioriteringer og stille spørsmål ved tallmaterialets nøyaktighet og grenser. Studien viser også at rollene ga elevene en posisjon å regne fra, slik at de ikke bare regnet om en situasjon, men som noen og for noe. Samtidig viser materialet en spenning mellom matematisk aktivitet og elevenes egen gjenkjenning av aktiviteten som matematikk: flere elever brukte matematikk virkningsfullt uten nødvendigvis å beskrive opplegget som «ekte matte». Oppgaven konkluderer med at rollespill kan legge til rette for situerte former for kritisk matematisk refleksjon, særlig når oppgaven kombinerer matematisk beregning, rollebasert argumentasjon og en samfunnsnær problemstilling. Studien dokumenterer ikke varig kompetanseutvikling, men gir et empirisk eksempel på hvordan kritisk matematikkdidaktikk kan undersøkes i en yrkesfaglig matematikkontekst.

• Selling, Alexander Jonas Viktor; Rasmussen, Kathrine & Fallsen, Lea Hunsdal (2026). Læreres refleksjoner rundt åpne oppgaver i matematikk. Muligheter og utfordringer knyttet til åpne oppgaver i undervisning og vurdering på ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Eriksen., Mina Boldermo & Isachsen., Anders (2026). Elevers perspektiver på bærekraftundervisning i skolen. En kvalitativ undersøkelse om elevperspektiver på bærekraftig utvikling i undervisningen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Wiborg, Øyvind; Granlund, Lise & Bjørsvik, Gabriel Sebastian (2026). Hovedtittel: «Hvorfor er Facebook med? Haha». Undertittel: Nyheter, identitetsuttrykk og distansering: En kvalitativ studie av et utvalg ungdomsskoleelevers perspektiver på sosiale medier. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag: I takt med teknologiske fremskritt får sosiale medier stadig større rolle i samfunnet. Informasjonsstrømmen er raskere, og tilgangen på nyheter er større enn noen gang. Samtidig øker polarisering og andregjøring på lokale og globale plan. For å kunne motvirke en slik fremvekst, må samfunnsfaget kunne tilrettelegge for produktiv og demokratisk diskusjon, hvor elevene får de riktige verktøyene til å kunne se andres perspektiver. Et av målene med denne oppgaven er derfor å skape en innsikt i hvordan ungdommers hverdag tilknyttet sosiale medier kan se ut. Oppgaven har særlig fokus på hvordan elevene beskriver sitt forhold til sosiale medier, tilknyttet egne identitetsuttrykk og interaksjon med nyheter. I lys av dette, tar oppgaven for seg problemstillingen: “Hvordan bruker ungdom sosiale medier og nyheter til å markere avstand fra de yngre, de eldre og hverandre?” Funn fra oppgaven viser at flere av identitetsuttrykkene handler om hvem elevene ønsker, og ikke ønsker å være. Dette blir synlig gjennom ulike former for distinksjon, tilknyttet hvilke markører på identitet de tilhører. Tilhørighet til disse ulike identitetsmarkørene knytter elevene til sfærer, som synliggjøres av alder, politikk, og online/offline tilstedeværelse. Hvem som treffer de ulike markørene påvirkes av sosioøkonomisk status, som sees i lys av kapitalteori. Egenskaper som kildekritikk og diskusjon av nyheter argumenteres for å inngå i et opplæringsrituale mellom ungdom og voksen. I motsetning til annen distinksjon, knytter ritualet disse sammen. Studien baserer seg på analyse av data samlet inn på en ungdomsskole i Oslo. Dette ble gjort gjennom et spørreskjema om medievaner og nyheter, og individuelle intervjuer med 7 elever. I tillegg ble det holdt en undervisningsøkt for elevene. Denne fungerte som supplering og kontekstualisering til oppgaven, gjennom deltagende observasjon. Et mål med oppgaven er å synliggjøre hvordan elevenes livsverden i en teknologisk hverdag kan se ut, og indikasjoner på hvordan samfunnsfaget kan anvende dette i undervisningssituasjon. Dette innebærer blant annet hvilke temaer som er aktuelle for elevene, og hvilke redskaper lærere må tilgjengeliggjøre for å kunne utdanne demokratiske medborgere i en usikker tid.

• Kosberg, Eva & Wurschmidt, Michelle Ann (2026). Kjønn og likestilling i lærerutdanningen. En kvalitativ studie av lærerstudenters forståelser av kjønn og likestilling og deres opplevde undervisningsberedskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Hole, Arne & Johannessen, Nina (2026). "Leser man matte?!". Overgangen fra videregående til universitetsnivå i matematikk sett fra fire ulike ståsteder. Universitetet i Oslo. Show summary

  Denne masteroppgaven handler om overgangen fra matematikk i videregående skole til universitetsmatematikk. Denne overgangen beskrives i forskning som en krevende og kompleks prosess for studentene. Den innebærer ikke bare økt faglig nivå, men også flere affektive, sosiale og institusjonelle aspekter. Det er foreløpig lite forskning på denne overgangen i norsk kontekst. Studiens problemstilling er: På hvilken måte forbereder matematikken i videregående skole studentene til å studere matematikk på universitetsnivå? Målet med masteroppgaven er å få innblikk i hvordan ulike grupper knyttet til overgangen beskriver den og hvilke aspekter ved skole- og universitetsstrukturen de peker på som sentrale for hvordan møtet med universitetsmatematikken oppleves av studentene. For å undersøke dette ble det valgt en kvalitativ tilnærming der det ble gjennomført intervjuer med matematikklærere i videregående skole, og gruppelærere, studenter og en foreleser tilknyttet et førsteårskurs i matematikk ved Universitetet i Oslo. Analysen ble gjennomført med refleksiv tematisk analyse og med en hovedsakelig induktiv tilnærming. Resultatene viser at studentene i studien opplever overgangen som krevende, samtidig som den preges av både kontinuitet og brudd. Informantene beskriver meningsfulle brudd som nødvendige for at studentene skal utvikle den matematiske forståelsen som forventes på universitetsnivå. Hovedfunnet i studien er at overgangen må forstås relasjonelt. Den er resultatet av samspillet mellom studentenes opplevelser, deres repertoar og de institusjonelle rammene rundt overgangen. Analysen peker også på at opplevelsen av overgangen påvirkes av hvordan lærere håndterer balansegangen mellom ulike formål i skolen, og hvordan universitetet tilpasser undervisning og støtteordninger til studentenes repertoar og behov.

• Weyergang, Cecilie; Frønes, Tove Stjern & Hårsaker, Tove (2026). «Det står jo ikke skrevet». En studie av elevers forståelse av statistiske framstillinger i sammensatte tekster. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Med problemstillingen "Hvordan leser og forstår elever statistiske framstillinger i sammensatte tekster?" ønsker jeg å utforske hvordan elever håndterer en viktig leseutfordring i dagens informasjonsdrevne samfunn. Studien består av tre steg. I det første steget er datagrunnlaget populasjonsdata fra to åpne oppgaver knyttet til to forskjellige sammensatte tekster fra gjennomføringer av den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn. Analysene i dette steget er deskriptiv statistikk fra gjennomføring og analyser av elevsvar som har blitt godkjent og dermed fått poeng på de to oppgavene. I steg to har jeg trukket ut 500 tilfeldige, ikke-godkjente elevsvar til hver av de to oppgavene. I denne delen har jeg en induktiv tilnærming og gjør en innholdsanalyse av feilsvarene. Det siste steget er en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet ni elever med utgangspunkt i en film av elevenes lesing som jeg tok opp ved hjelp av øyeskanningsutstyr. Avslutningsvis i intervjuet har jeg også stilt noen spørsmål rundt elevenes erfaring med bruk av sammensatte tekster i skolen, lesestrategier og lesevaner. I analysene tar jeg utgangspunkt i teoretiske begreper fra kognitiv leseforskning, som leseforståelse og strategier. I tillegg ser jeg min egen studie i lys av teori og empiri knyttet til lesing av sammensatte tekster og fagspesifikk lesing. Jeg vil framheve fire funn fra studien. For det første er lesing av sammensatte tekster og statistiske framstillinger, svært avansert og det er derfor ikke overraskende at oppgavene er krevende for mange elever. For det andre ser det ut til at mange elever har søkelesing som hovedstrategi, selv om denne strategien ikke fører fram. Det ser også ut til at elevene tillegger verbalteksten høy status, og at de først legger merke til informasjonen i grafer når oppgaven eksplisitt peker mot denne delen av teksten. Det tredje funnet jeg vil framheve, er at mange elever klarer å avlese eksplisitt informasjon i grafer, men har vansker når de skal reflektere over grafers form og innhold. Det er grunn til å tro at det å reflektere over annen grafisk informasjon i sammensatte tekster også er krevende. Det fjerde funnet er at de elevene som lykkes med å lese, forstå og reflektere over teksters form, har vansker med å bruke et faglig språk for å beskrive lesingene sine, men bruker heller et hverdagslig og upresist språk. Samlet peker funnene mot et behov for mer eksplisitt undervisning, på tvers av fag, i lesing av sammensatte tekster, deriblant hva grafer og andre statistiske framstillinger kan formidle.

• Bakken, Jonas & Ryland, Alma Foss (2026). Muntlige ferdigheter og lærebøkenes potensial. En analyse av lærebøker etter LK20 som verktøy for arbeid med muntlige ferdigheter i norskfaget på tiende trinn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne oppgaven undersøker jeg hvordan fire norsklærebøker for tiende trinn kan legge opp til arbeid med og utvikling av elevenes muntlige ferdigheter. Formålet er å få innblikk i hvordan lærebøkene kan fungere som ressurser for å styrke undervisningen i muntlige ferdigheter. Bakgrunnen for oppgaven er hovedsakelig at de muntlige ferdighetene har en svekket posisjon i skolen. Forskningen viser blant annet at det er en stor avstand mellom læreplanens prioritering av muntlige ferdigheter og den faktiske opplæringen. Når det kommer til lærebøkene har de fortsatt en sentral rolle i undervisningen, spesielt i lærerens planlegging. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan kan fire lærebøker i norsk legge opp til arbeid med og utvikling av muntlige ferdigheter? Jeg besvarte denne problemstillingen ved hjelp av to analyser av fire norsklærebøker. Den første var en kvantitativ innholdsanalyse av bøkenes oppgaver. Den andre var en kvalitativ tematisk analyse av fagtekster som eksplisitt omhandler muntlige ferdigheter. Ut ifra funnene mine konkluderer jeg med at lærebøkene kan være gode ressurser fordi de tilbyr mange potensielle oppgaver som kan løses muntlig, men at de i mindre grad legger opp til eksplisitt arbeid med muntlige ferdigheter. Utviklingen av elevenes muntlige kompetanse blir derfor avhengig av lærerens bevisste tilrettelegging og aktiv bruk av metaoppgaver, for å gi elevene et metaspråk om de muntlige ferdighetene.

• Erdal, Silje Førland; Haugen, Maria Rovik & Hansen, Thea Kristine Almendingen (2026). Antirasistisk handlingskompetanse i samfunnsfag: En kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelser av hvordan rasismeundervisning i samfunnsfag kan bidra til deres antirasistiske handlingskompetanse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg elever opplever at rasismeundervisning i samfunnsfag bidrar til deres antirasistiske handlingskompetanse. Studien bygger på tre kvalitative fokusgruppeintervjuer med 13 elever på 10. trinn. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av et undervisningsopplegg som omhandlet temaene rasisme og antirasisme, og hadde som hensikt å gi elevene erfaringer og begreper de kunne støtte seg på i intervjuene. Datamaterialet er analysert ved en refleksiv tematisk analyse, og diskuteres i lys av teoretiske perspektiver, særlig knyttet til rasisme og antirasisme som samfunnsfenomener, rasismeundervisning og samfunnsfagets rolle for utviklingen av elevers handlingskompetanse. Basert på relevante teoretiske bidrag, har vi utviklet en modell for elevers antirasistiske handlingskompetanse. Denne modellen består av elementene kunnskap og ferdigheter, vilje, emosjoner og mestringstro, og fungerer som et teoretisk blikk inn i arbeidet med vår analyse. Våre funn viser blant annet at kunnskapen elevene tilegner seg i rasismeundervisning oppleves som en forutsetning for deres muligheter til å handle antirasistisk i møte med rasisme. I den forbindelse fremhever elevene i vårt utvalg særlig kunnskap om rasisme som fenomen, kunnskap om hvordan man kan forebygge rasistiske holdninger og handlinger, og kunnskap om hvordan man kan respondere på rasisme. Samtidig finner vi at kunnskap i seg selv ikke kan betraktes som et tilstrekkelig grunnlag for antirasistisk handling. Elevenes beskrivelser peker også mot dialogens potensial til å gi innsikt i medelevenes forståelser og eventuelle erfaringer med tematikken, og at dette er viktig for deres motivasjon til å handle i møte med rasisme. I tillegg fremhever elevene betydningen av emosjoner og en opplevelse av nærhet som viktige drivkrefter for deres ønske om å motvirke rasisme. Basert på elevenes opplevelser, peker våre funn samlet mot fem mulige innganger til rasismeundervisning, som alle har som hensikt å bygge opp under elevenes antirasistiske handlingskompetanse. Disse inngangene omtaler vi som en kunnskapsorientert, en forebyggende, en responderende, en dialogisk og en emosjonell inngang. Samtidig synes elevenes tro på egen evne til å handle antirasistisk å være avgjørende for at deres kunnskaper, ferdigheter og vilje til å bekjempe rasisme faktisk kan omsettes til handling. Vi argumenterer derfor for at elevenes antirasistiske mestringstro fungerer som en nøkkel for deres antirasistiske handlingskompetanse.

• Erdal, Silje Førland; Haugen, Maria Rovik & Hansen, Thea Kristine Almendingen (2026). Antirasistisk handlingskompetanse i samfunnsfag: En kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelser av hvordan rasismeundervisning i samfunnsfag kan bidra til deres antirasistiske handlingskompetanse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg elever opplever at rasismeundervisning i samfunnsfag bidrar til deres antirasistiske handlingskompetanse. Studien bygger på tre kvalitative fokusgruppeintervjuer med 13 elever på 10. trinn. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av et undervisningsopplegg som omhandlet temaene rasisme og antirasisme, og hadde som hensikt å gi elevene erfaringer og begreper de kunne støtte seg på i intervjuene. Datamaterialet er analysert ved en refleksiv tematisk analyse, og diskuteres i lys av teoretiske perspektiver, særlig knyttet til rasisme og antirasisme som samfunnsfenomener, rasismeundervisning og samfunnsfagets rolle for utviklingen av elevers handlingskompetanse. Basert på relevante teoretiske bidrag, har vi utviklet en modell for elevers antirasistiske handlingskompetanse. Denne modellen består av elementene kunnskap og ferdigheter, vilje, emosjoner og mestringstro, og fungerer som et teoretisk blikk inn i arbeidet med vår analyse. Våre funn viser blant annet at kunnskapen elevene tilegner seg i rasismeundervisning oppleves som en forutsetning for deres muligheter til å handle antirasistisk i møte med rasisme. I den forbindelse fremhever elevene i vårt utvalg særlig kunnskap om rasisme som fenomen, kunnskap om hvordan man kan forebygge rasistiske holdninger og handlinger, og kunnskap om hvordan man kan respondere på rasisme. Samtidig finner vi at kunnskap i seg selv ikke kan betraktes som et tilstrekkelig grunnlag for antirasistisk handling. Elevenes beskrivelser peker også mot dialogens potensial til å gi innsikt i medelevenes forståelser og eventuelle erfaringer med tematikken, og at dette er viktig for deres motivasjon til å handle i møte med rasisme. I tillegg fremhever elevene betydningen av emosjoner og en opplevelse av nærhet som viktige drivkrefter for deres ønske om å motvirke rasisme. Basert på elevenes opplevelser, peker våre funn samlet mot fem mulige innganger til rasismeundervisning, som alle har som hensikt å bygge opp under elevenes antirasistiske handlingskompetanse. Disse inngangene omtaler vi som en kunnskapsorientert, en forebyggende, en responderende, en dialogisk og en emosjonell inngang. Samtidig synes elevenes tro på egen evne til å handle antirasistisk å være avgjørende for at deres kunnskaper, ferdigheter og vilje til å bekjempe rasisme faktisk kan omsettes til handling. Vi argumenterer derfor for at elevenes antirasistiske mestringstro fungerer som en nøkkel for deres antirasistiske handlingskompetanse.

• Rødnes, Kari Anne & Soldal, Anne (2026). Hvordan opplever elever og lærere sirkelsamtalen som metode i litteraturarbeid i påbyggsklasser? En kvalitativ undersøkelse av sirkelsamtalen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Bakken, Jonas & Gunnerød, Sofia (2026). KI som samtalepartner eller som medforfatter? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Skriving er definert som en grunnleggende ferdighet i læreplanen og betraktes som en sentral forutsetning for deltakelse i samfunnet. Samtidig utfordres skriveopplæringen av fremveksten av kunstig intelligens (KI). Språkmodellen ChatGPT tilbyr nye måter å støtte elevers skriveprosesser på. Ikke alle elever tar i bruk KI på samme måte eller med samme formål, derfor aktualiserer behovet for innsikt i hvordan KI faktisk brukes i autentiske skriveøkter. Med dette som utgangspunkt er formålet med masteroppgaven å undersøke hvordan elever bruker KI i arbeid med skriving. For å besvare følgende problemstilling: Hvordan bruker elever KI som samtalepartner i arbeid med skriving? baserer studien seg på et kvalitativt forskningsdesign med skjermopptak og semistrukturerte intervjuer av tre elever på videregående skole. Skjermopptakene er primær data og er analysert gjennom innholdsanalyse, der kodingen ble utviklet gjennom en kombinasjon av deduktiv og induktiv kategoriutvikling. Skriveprosessen ble delt inn i fire fase til hver elev og dannet grunnlaget for videre tolkning. Intervjuene er sekundær data og det ble gjort en tematisk analyse. Gjennom analysen fremkom en rekke funn knyttet til elevenes skrivepraksiser og KI-bruk. Et hovedfunn er at elevene bruker KI svært ulikt, men alle tre deltakere uttrykker at KI ikke gjør dem til bedre skrivere. Dette peker på at KI i seg selv ikke fremmer skriveutvikling uten eksplisitt opplæring.

• Selling, Alexander Jonas Viktor & Bååth, Lina Rebekka (2026). Hvordan støtter lærere, gjennom interaksjoner med elever, deres problemløsningsprosesser i tenkende klasserom? En kvalitativ studie av stillasbygging i et tenkende klasserom. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvordan lærere bruker stillasbygging i tenkende klasserom. Stillasbygging er et konsept som tar for seg den midlertidige støtten en lærer gir til elever, før elevene selv tar ansvar (Bakker et al., 2015), slik som tenkende klasserom også legger opp til. Tenkende klasserom er et konsept med vertikale tavler, der elevene arbeider i tilfeldige grupper med utforskende problemløsning (Liljedahl, 2018). Til tross for at det er en relativt ny praksis er den i vekst (Valbekmo & Bjuland, 2023). Likevel er et ikke mye forsket på tenkende klasserom (Muir, 2025). Denne studien vil være med på det. Datamaterialet består av videoobservasjoner av interaksjoner mellom lærere og elever, supplert med tidligere innsamlet video fra samme prosjekt. Studien bruker rammeverket til van de Pol et al. (2010) som utgangspunkt for analysen. I analysen ses det på sekvenser der læreren gir støtte gjennom ulike stillasbyggingsmetoder, som spørsmål, hint, tilbakemeldinger og forklaringer. Kodingen av materialet er abduktiv, der utgangspunktet var van de Pols (2010) rammeverk, men der datamaterialet har bidratt med egne kategorier også. Hovedfunnene i studien viser at lærerne foretrekker ulike hovedstrategier: Anders stiller mest spørsmål, Britt bruker særlig hint, Celina gir oftest tilbakemeldinger, mens David oftere forklarer direkte. Samlet framstår bruken relativt jevnt fordelt, men med en klar overvekt av generell, oppmuntrende tilbakemelding fremfor presis, læringsfremmende tilbakemelding knyttet til matematikken elevene arbeider med. Det er en spenning mellom det å gi nok støtte til at elevene kommer videre, og å bevare deres eierskap til egne strategier og løsninger. Manglende eller svak konsolidering i hel klasse kan begrense muligheten for generalisering og overføring til nye problemer. Men her må det tas høyde for at lærerne konsoliderer i andre ikke observerte timer.

• Rødnes., Kari Anne & Alhaidari., Sara (2026). Når klassen leser sammen! En studie av muntlige litterære samtaler i norskfaget på videregående. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan norsklærere beskriver praksisen med muntlige litterære samtaler i videregående skole, og hvilke innsikter elevenes erfaringer gir i hvordan slike samtaler oppleves i praksis. Formålet er å få en mer nyansert forståelse av hvordan denne arbeidsformen blir framstilt av lærere og erfart av elever, samt hvilke forhold som ser ut til å ha betydning for hvordan samtalene gjennomføres og fungerer i klasserommet. Studien er avgrenset til norskfaget i videregående skole og bygger på et kvalitativt, fortolkende forskningsdesign. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med fire norsklærere og spørreskjemaer med fritekstsvar fra 59 elever i de samme klassene. Utvalget omfatter både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Lærerintervjuene utgjør studiens primærdata, mens elevsvarene fungerer som et supplerende materiale som gir innblikk i hvordan samtalene oppleves fra elevperspektiv. Materialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket kombinerer sosiokulturelle perspektiver på språk og læring, resepsjonsteori og litteraturdidaktiske perspektiver på litterær kompetanse. Analysen indikerer at lærere og elever i stor grad tillegger muntlige litterære samtaler verdi, men at de beskriver dem fra ulike ståsteder. Lærerne framhever samtalene som en arbeidsform som kan støtte refleksjon, tolkning og faglig utvikling, mens elevmaterialet antyder at slike samtaler også kan oppleves som krevende. Særlig ser spørsmål knyttet til muntlig deltakelse, sosial trygghet, behov for tydelige rammer, faglig orientering og vurdering ut til å ha betydning for hvordan samtalene forstås og brukes i praksis. Et sentralt funn er at det i materialet finnes en spenning mellom lærernes beskrivelser av samtalen som et åpent tolkningsrom og elevenes behov for forutsigbarhet. Videre antyder studien at smågrupper ofte kan fungere som en støtte for deltakelse, uten at dette automatisk sikrer faglig aktivitet for alle. Materialet peker også mot at personlig respons og litterært fagspråk ikke nødvendigvis bør forstås som motsetninger, men som ulike og gjensidig avhengige sider ved elevenes tolkningsarbeid. På bakgrunn av dette konkluderer studien med at muntlige litterære samtaler framstår som en sammensatt praksis, der hvordan samtalene fungerer, ser ut til å avhenge av samspillet mellom lærerens tilrettelegging, elevenes erfaringer og skolens rammer.

• Dewilde, Joke & Sagrac, Selin (2026). "Kanskje mange flere elever ville bli glad i norskfaget hvis vi jobbet med språkene i timen". Flerspråklig tekstforståelse i norskundervisningen - en kvalitativ studie. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklige elever i en ordinær videregående norskklasse erfarer å anvende sitt samlede språklige repertoar i arbeid med novelletekster, og hvilke forhold ved undervisningskonteksten som muliggjør eller begrenser bruken av dette repertoaret. Studiens formål er å bidra til den faglige samtalen om hvordan flerspråklighet kan fungere som en betydningsfull ressurs, ikke bare i klasserom bestående av elever klassifisert som «minoritetsspråklige», men også i et klasserom der elevene følger ordinær norskundervisning. Med dette som utgangspunkt undersøker oppgaven hvordan flerspråklige ressurser kan implementeres i arbeid med skjønnlitteratur på videregående nivå. Datamaterialet består av feltnotater fra observasjon av én norskundervisningstime, og semistrukturerte intervjuer med et utvalg på seks flerspråklige elever gjennomført i etterkant. Jeg utviklet et forskergenerert undervisningsopplegg i samarbeid med læreren, som tilrettela for arbeid med skjønnlitterære novelletekster på flere språk, og som hun gjennomførte. Opplegget innebar lesing av novelleoversettelser på flere språk, før elevene reflekterte og diskuterte rundt novelletekstene. Det innsamlede datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Analysen identifiserte tre overordnede hovedtemaer: hvordan novelletekster på flere språk bidrar til å støtte flerspråklige elevers tekstforståelse og meningsskaping, elevenes erfaringer med bruk av flerspråklige ressurser i arbeid med noveller, og hvilke betingelser og begrensninger i undervisningskonteksten som påvirker om flerspråklighet faktisk realiseres i klasserommet. Funnene viser videre at elevene fikk en mer helhetlig forståelse av novelleteksten, økt språklig og metaspråklig bevissthet, og en opplevelse av tilhørighet og trygghet gjennom det flerspråklige arbeidet. Samtidig viser funnene at flerspråklighet ikke automatisk fungerer som en ressurs i klasserommet, men er avhengig av flere forutsetninger, blant annet forskjeller mellom elevenes skriftlige og muntlige ferdigheter i deres språklige repertoar og (den opplevde) kvaliteten på de flerspråklige oversettelsene.

• Rødnes, Kari Anne & Skahjem, Maren Sofie Kornstad (2026). Skjønnlitteraturens plass i arbeid med demokrati og medborgerskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan elevers refleksjoner i møte med Ingvild H. Rishøis roman Stargate kan belyse skjønnlitteraturens plass i arbeid med demokrati og medborgerskap i norskfaget. Studien bygger på et leseprosjekt på 10. trinn, der elevene arbeidet med romanen gjennom høytlesing, refleksjonsnotater og litterære samtaler. Formålet er å undersøke hvordan litteraturarbeid kan gi elever erfaringer med kompetanser som er relevante for demokratisk danning, som tolkning, kritisk tenkning, innlevelse og perspektivutveksling. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet består av semistrukturerte gruppeintervjuer, refleksjonsnotater og observasjonsnotater, og er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske grunnlaget bygger på sosiokulturelle og dialogiske læringsperspektiver, teori om demokrati og medborgerskap, litterær kompetanse, innlevelse, litterære samtaler og kritisk literacy. Analysen viser at elevenes møte med Stargate åpnet for utforskende tolkningsarbeid, særlig i møte med romanens flertydige sider. Samtaler med medelever bidro til å nyansere og videreutvikle elevenes tolkninger. Funnene viser også at romanen ga elevene anledning til å reflektere over urettferdighet, ansvar og voksnes rolle i barns liv, og til å uttrykke innlevelse i livssituasjoner som kunne skille seg fra deres egne. Studien konkluderer med at tilrettelagt arbeid med skjønnlitteratur kan skape rom for praksiser som er relevante for demokrati og medborgerskap. Gjennom tolkning, refleksjon, samtale og møte med andres perspektiver kan elevene få erfaringer med å begrunne egne forståelser, lytte til andre, håndtere flertydighet og reflektere over ansvar og livsvilkår.

• Aashamar, Peter Nicolai & Knudsen, Camilla Helene Asia (2026). Å forme digitale medborgere i møte med kunstig intelligens (KI). En kvalitativ studie av et utvalg læreres uttrykte tanker og erfaringer med KI, og elevers KI-praksiser i undervisning om samfunnsfaglige temaer. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Masteroppgaven undersøker hvordan lærere og elever bruker generativ kunstig intelligens (KI) i undervisning om samfunnsfaglige temaer, og hvordan dette kan knytte seg til digitalt medborgerskap. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan undervisning i samfunnsfaglige temaer legge til rette for digitalt medborgerskap i møte med generativ kunstig intelligens (KI)? Dette er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i intervjuer av lærere, skjermopptak av elevers pc-skjermer og lydbasert observasjon. Utvalget består av to lærere som underviser i videregående skole, og til sammen 21 elever fordelt i tre ulike klasser på to ulike videregående skoler. Intervjuene bidrar med innsikt i lærernes uttrykte tanker og praksiser knyttet til KI, og skjermopptakene bidrar med innsikt i elevers faktiske KI-bruk i undervisning. Den lydbaserte observasjonen fungerer hovedsakelig som kontekstuelle bidrag. Analysen er inspirert av en stegvis induktiv-deduktiv-innholdsanalyse og kategoriene ble utviklet underveis i gjennomgangen av datamaterialet. Det er særlig to funn som peker seg ut. Det første funnet handler om at lærerne har ulik tilnærming til hvordan de legger til rette for digitalt medborgerskap i møte med KI. Den første tilnærmingen fokuserer på å utvikle elevenes forståelse av hva KI er, hvordan teknologien fungerer, hvilke begrensninger og utfordringer som KI bringer med seg og hvordan KI kan anvendes som støtte i læringsarbeid. Den andre tilnærmingen fokuserer hovedsakelig på KI som et verktøy og støtte for læring av fagstoff. Lærernes ulike tilnærminger bidrar til at elevene får ulike muligheter til hvordan de utvikler digitalt medborgerskap. Det andre funnet handler om at det er antydninger til ukritisk bruk av KI blant de fleste elevene. Det er imidlertid ikke mulig å observere om elevene tenker kritisk eller ei i samhandlingen med KI, men det er interessant at elevene i liten grad benytter seg av andre digitale kilder enn KI i de observerte undervisningsøktene. Dette tyder på et behov for å utdanne til digitalt medborgerskap i møte med KI. Det er et behov for mer forskning på eksisterende KI-praksiser i samfunnsfag og forskning som undersøker læreres forståelse av digitalt medborgerskap i tilknytning til KI, for å få innsikt i hvordan lærere kan legge til rette for undervisning som bidrar til at elevene utvikler en kritisk og reflektert forståelse av KI og dens muligheter og begrensninger.

• Rødnes, Kari Anne & Thoresen-Souza, Natasha Simone (2026). «Derfor mener jeg å diskutere i norskfaget er ekstremt viktig». En kvalitativ undersøkelse av læreres og elevers erfaringer med uenighet i muntlige diskusjoner i norskfaget. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan norsklærere forstår og arbeider med uenighet i muntlige diskusjoner i norskfaget, og hvordan elever opplever det å delta i og uttrykke uenighet i slike samtaler. Bakgrunnen for studien er at norskfaget kan være en viktig arena for faglig utforsking, muntlig deltakelse og demokratisk danning, samtidig som tidligere forskning peker på at det arbeides lite systematisk med muntlighet i norskfaget. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med to norsklærere i videregående skole og en spørreundersøkelse blant elever i lærernes VG3-klasser. Lærerintervjuene utgjør studiens primærdata, mens elevdataene brukes til å støtte, nyansere og utfordre lærerperspektivene. Intervjudataene og tekstsvarene fra spørreundersøkelsen er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse, mens de lukkede spørsmålene i spørreundersøkelsen er analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Studien presenterer tre hovedfunn. For det første forstås uenighet som en ressurs for faglig utforsking, myndiggjøring og innsikt i andres perspektiver, men dette utfordres i praksis av fasitorientering, manglende dialog og opplevd sosial risiko. For det andre viser studien at uenighet i liten grad oppstår av seg selv, men må iscenesettes gjennom lærerens aktive didaktiske valg som forberedelsestid, valg av engasjerende tema og modellering av uenighet. For det tredje viser studien at uenighet må vernes gjennom trygge rammer. Lærerne etablerer beskyttende rammer ved å bruke smågrupper, tildelte roller og normer for respekt. Studien peker mot at arbeid med uenighet i norskfaget krever en didaktisk balansegang mellom faglig motstand og sosial trygghet. For at uenighet skal fungere som en ressurs for læring og danning, må læreren både åpne for elevenes stemmer og strukturere samtalen slik at trygghet ivaretas og ulike perspektiver kommer til uttrykk.

• Aashamar, Peter Nicolai; Melby, Cornelia & Jurs, Juliane Johnsen (2026). «Jeg synes ikke det er noe kleint å snakke om det»: Kjønn, seksualitet og det mangfoldige klasserommet. En kvalitativ studie av hvilke muligheter og utfordringer samfunnsfagslærere opplever ved undervisning om kjønn og seksualitet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studien tar for seg samfunnsfagslæreres erfaringer med undervisning om kjønn og seksualitet på ungdomsskolen. Bakgrunnen for studien er at spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet har en stor plass både i offentligheten. Dermed er det også tematikk som berører unges livsverden, og i tillegg er temaene ofte preget av uenighet, sterke følelser og polarisering. Skolen skal bidra til demokrati, inkludering og respekt for mangfold, men forskning viser samtidig at mange lærere opplever usikkerhet knyttet til undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Oppgaven undersøker derfor følgende problemstilling: Hvilke muligheter og utfordringer opplever samfunnsfagslærere ved undervisning om kjønn og seksualitet i et mangfoldig samfunn? Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på seks semistrukturerte dybdeintervjuer med samfunnsfagslærere fra to ungdomsskoler. Analysen er inspirert av refleksiv tematisk analyse og tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til undervisning om seksualitet og kjønn, mangfold, ubehag og uenighet og elevenes livsverden. Funnene våre viser blant annet at informantene opplever at samfunnsfagundervisningen om kjønn og seksualitet preges av begrensede tidsrammer, behov for tverrfaglig samarbeid og didaktiske vurderinger knyttet til bruk av eksterne aktører. Videre opplever lærerne undervisning om kjønn og seksualitet som viktig for å fremme toleranse og trygghet, samtidig som tematikken forstås som kompleks og sensitiv avhengig av situasjonen. I oppgaven argumenterer vi også for at mangfold i klasserommet både kan skape muligheter for representasjon, gjenkjennelse og perspektivmangfold, men også utfordringer knyttet til representasjon og stereotypisering. I tillegg fremstår ubehag som en sentral del av undervisningen slik vi tolker lærerne, hvor de må balansere mellom å utfordre elevene og samtidig ivareta trygghet. Til slutt peker funnene på at elevenes livsverden, preget av sosiale medier, populærkultur og aktuelle samfunnsdebatter, både kan fungere som innganger til relevant undervisning og begrense faglighet i undervisningen.

• Bakken, Jonas & Lindberg, Marit Sofie Solvang (2026). En kvalitativ studie av norsklæreres erfaringer med undervisning om samiske forhold. Hvilken rolle spiller lærerutdanningen og læreboken? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt norsklærere på vg1 sine erfaringer med undervisning om samiske forhold. Jeg har undersøkt hvilken rolle lærerutdanningen og læreboken spiller for lærerens operasjonalisering av læreplanen. Læreplanen er forankret i lovverk. Det gjør at norske skoler og lærere er juridisk pliktet til å undervise om samiske forhold. Lærere har stor frihet i undervisningen, så lenge det er innenfor rammene til læreplanen. Utfordringen er ofte at veien fra skapelse til formidling av læreplanen er lang. Flere steg og faktorer påvirker hvordan læreplanen uttrykkes i klasserommet. Likevel har de flere grep som hjelper dem å få formidlet informasjonen elevene skal ha. Det er interessant å få innsyn i hvordan lærere opererer i klasserommet. Hvordan de undervise og hva de fokuserer på. Datainnsamlingen er gjort gjennom intervju. Jeg har fått innsyn i 5 norsklæreres undervisningspraksiser om samiske forhold på vg1. Lærerne underviser hovedsakelig på studiespesialiserende, men noen underviser også yrkesfag vg2. Analysen har gitt meg flere funn. Det første funnet er egenskapene til læreboken. Den er mangelfull. Det er likevel noen positive sider. Det andre funnet viser at læreboken dekker kompetansemålet, spørsmålet viser seg å være er om det er tilstrekkelig. Det tredje funnet er at lærerne benytter seg av flere av de samme ressursene til undervisning, sett bort fra læreboken. De har stort sett lignende undervisningsmetoder og fokusområder. Det fjerde funnet er at de fleste lærerne ikke ser på egen utdanning som en begrensing. Læreplanens ambisjoner for dybde- og breddekunnskap anses som en større utfordring.

• Markeng, Synnøve & Naeem, Kainat (2026). Kontroversielle temaer i klasserommet. Hvilke profesjonelle vurderinger gjør lærere i Religion og etikk i møte med kontroversielle temaer i klasserommet? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne masteroppgaven undersøkes hvilke profesjonelle vurderinger lærere i Religion og etikk gjør i møte med kontroversielle temaer i klasserommet. Temaet er aktuelt fordi spørsmål knyttet til religion, identitet, kjønn, seksualitet og konflikt ofte vekker sterke reaksjoner og skaper uenighet, både i samfunnet og i klasserommet. Samtidig har faget et mandat om å fremme perspektivtaking og demokratisk dannelse. Studien bygger på seks semistrukturerte intervjuer med lærere som underviser i Religion og etikk på videregående skole. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en tematisk analyse. Som teoretisk rammeverk benyttes Andresen (2021) sitt begrepsapparat som består av profesjonell kompetanse, personlige verdier og relasjoner til elever. I tillegg brukes perspektiver fra ubehagets pedagogikk for å undersøke hvordan lærerne forholder seg til uenighet og ubehag i undervisningen. Funnene viser at lærerne i liten grad forstår kontroversielle temaer som faste eller forhåndsdefinerte. Hvorvidt et tema oppfattes som kontroversielt, avhenger av elevgruppen, tema og konteksten. Temaer som islam, hijab, seksualitet og krig trekkes ofte frem som sensitive. Lærernes vurderinger preges av en kontinuerlig balansering mellom ulike hensyn. De må åpne for uenighet og refleksjon, samtidig som de ivaretar elevenes trygghet og deltakelse. Profesjonell kompetanse, relasjoner til elevene og personlige verdier fungerer som viktige ressurser i disse vurderingene. Fagkunnskap og didaktiske vurderinger brukes aktivt for å avgjøre når og hvordan samtaler om kontroversielle temaer bør åpnes for. Kjennskap til elevgruppen ser ut til å gi lærerne større trygghet i møte med kontroversielle temaer, fordi de i større grad kan forutse hvordan ulike elever reagerer på uenighet og hvem som kan oppleve temaer som særlig sensitive. Selv om lærerne i stor grad forsøker å holde egne personlige verdier i bakgrunnen, påvirker verdier likevel hvordan de følger opp elevers ytringer eller griper inn ved generaliseringer. Lærerne forsøker ikke nødvendigvis å unngå ubehag. Tvert imot beskriver flere ubehag som en mulig ressurs for læring.

• Mathé, Nora Elise Hesby & Fredheim, Sandra (2026). Læreres erfaringer med begrepsundervisning i samfunnsfaget – roller, metoder, utfordringer og ønsker. En kvalitativ intervjustudie om samfunnsfaglæreres erfaringer knyttet til undervisning om og med begreper i samfunnsfag på ungdomsskolen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven tar for seg læreres erfaringer med begrepslæring i samfunnsfag på ungdomstrinnet, med utgangspunkt i problemstillingen Hva er ungdomsskolelæreres erfaringer knyttet til undervisning om og med begreper i samfunnsfag på ungdomstrinnet?. Oppgavens bakgrunn er knyttet til det faktum at begreper tar plass i læreplanen i samfunnsfag på 10. trinn, men at det ikke tydeliggjøres hvilken rolle begrepene skal ha i undervisningen, eller hvordan man som lærer skal jobbe med begrepene. Læreplanen gir derfor lærerne metodefrihet. I den forbindelse vil oppgaven vil derfor også besvare de tre følgende forskningsspørsmålene: 1.Hvilken rolle forteller lærerne at begreper har i samfunnsfag på ungdomstrinnet? 2.Hvordan forteller lærere at de underviser om begreper i samfunnsfag på ungdomstrinnet, og hvilke utfordringer opplever de i undervisningen? 3.Hvilke ønsker lærerne har for elevenes bruk av begreper i samfunnsfag? Oppgaven tar for seg ulike teoretiske perspektiver for å bidra til å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene. De teoretiske perspektivene som vil gjøres rede for er knyttet til hva begrepslæring og begrepsforståelse er, Blooms taksonomi og videreutviklinger av den, første og andre ordens begreper og det samfunnsfaglige begrepsmangfoldet (innholdsbegreper, prosedurale begreper, funksjonsord), og Biestas tre formål for undervisning og utdanning. Datamaterialet for oppgaven har blitt samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer, og utvalget består av fire ulike lærere på Østlandet som underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Analysen av datamaterialet har blitt gjennomført i tre deler, og består av (1) tolkning av datamaterialet, (2) utarbeidelse av hovedkategorier, og (3) utarbeidelse av underkategorier. Oppgaven finner at lærernes undervisning om og med begreper har et todelt mål – fagspesifikt og fremtidsrettet. Lærerne underviser om og med begreper for at elevene skal forstå begrepene i en gitt kontekst, men også for at elevene skal forstå begreper på tvers av ulike kontekster. Forskjellene i lærernes erfaringer er knyttet til hvordan de arbeider med dette, hvor enkelte jobber mer systematisk med begrepene, mens andre jobber i et metaperspektiv. Utfordringer med begrepslæring erfarer tre av lærerne at er knyttet til at elevene faktisk husker begrepene, hvorpå én lærer erfarer at utfordringene er knyttet til å jobbe med begrepene i et metaperspektiv. Lærerne ønsker at elevene tar i bruk begreper så presist som mulig, for å vise at de har utviklet begrepsforståelse.

• Granlund, Lise & Doski, Fatima Tarik (2026). En mann skal være (...). En kvalitativ undersøkelse av ungdoms forståelser av maskulinitet, likestilling og samtalemuligheter. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I en samtid hvor maskulinitet og likestilling stadig tematiseres i offentlig debatt og sosiale medier, blir spørsmål om kjønn også relevante for skolens samtalerom. Det er derfor relevant å undersøke hvordan ungdom forstår fenomenet. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan ungdommen selv beskriver maskulinitet og likestilling, og hvordan de opplever muligheten til å snakke om tematikken med jevnaldrende og i skolesammenheng. Denne masteroppgaven undersøker ungdommenes forhold til tematikken med følgende problemstilling: hvordan forstår og reflekterer et utvalg elever over maskulinitet, kjønn og likestilling i samfunnskunnskapsundervisning? Prosjektet bygger på et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet består av en undervisningssekvens og kjønnsdelte fokusgruppeintervjuer med elever på VG1 i samfunnskunnskap. Materialet er analysert tematisk, og studien trekker på teoretiske perspektiver om maskulinitet, medielogikk og samtalepraksis for å forstå hvordan refleksjoner uttrykkes og formes. Analyse- og diskusjonskapittelet er strukturert etter oppgavens forskningsspørsmål. Analysen viser at ungdommen i svært stor grad kjenner aktører i maskulinitetsdebatten, men kjennskapen er sjelden dyptgående eller systematisk. Aktørene anvendes som gjenkjennelige referansepunkter om maskulinitet, normer og kjønnsroller i ungdommens sosiale liv. Analysen viser i tillegg at ironi og humor er viktige i hvordan kontroversielt innhold behandles og anvendes sosialt. I samtalene om likestilling og maskulinitet uttrykkes et positivt syn på likestilling, men kjønnede normer, forventninger og rettferdighet tolkes på ulike måter. Likestilling framstår både som et historisk rettferdighetsprosjekt, som en holdning om like muligheter og som et spørsmål om hvilke normer og forventninger som påvirker jenter og gutters handlingsrom ulikt. Samtaler om maskulinitet og likestilling framstår dessuten som kontekstavhengige. Flere av guttene beskriver klasserommet som et vurderingsrom, der ytringer kan bli tolket, vurdert og sosialt registrert. Dette påvirker hvordan de formulerer seg. Analysen understreker betydningen av tydelige og legitime samtaleregler som kan tilrettelegge for autentiske samtaler, der elevene opplever at de kan uttrykke påstander uten at samtalen kollapser i raske posisjoneringer. Studien peker på et behov for eksplisitt undervisning som gir elever språk og kritiske ferdigheter for å forstå kjønnede normer, medielogikker og uenighet.

• Jacobsen, Hilde Marie Madsø & Andersen, Siri (2026). Krevende førstegangsledelse. En studie om nytilsatte avdelingsledere i videregående skole. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Forskning viser en tendens til at uerfarne skoleledere ønsker å slutte i jobben sin, mye på grunn av høy arbeidsbelastning. Sett i sammenheng med at det også er krevende å være førstegangsleder, så har jeg valgt å sette søkelyset på nytilsatte avdelingsledere i videregående skole i denne studien. Problemstillingen er knyttet til hvordan de nytilsatte avdelingslederne løser oppdraget som nye skoleledere, og forskningsspørsmålene utforsker hvilke erfaringer, muligheter og utfordringer førstegangslederne knytter til å lede sine avdelinger. Gjennom kvalitative intervjuer har jeg samlet datamateriale fra seks informanter som alle har jobbet under to år i stilling som avdelingsleder. Jeg presenterer fire funn, som er manglende opplæring og forventningspress, arbeidsbelastning og prioritering av arbeidsoppgaver, ulike syn på behov for inngående fagkunnskap, og usikkerhet og tvil knyttet til den nye rollen. Funnene peker blant annet på at de nytilsatte avdelingslederne erfarer å ikke få nødvendig opplæring, og at de ansatte forventer at de skal klare å løse arbeidsoppgaver de ikke har forutsetninger for å klare. Videre har jeg funnet at arbeidsbelastningen er så høy at de nytilsatte avdelingslederne må prioritere mellom arbeidsoppgaver. De prioriterer ofte de ikke-faglige og akutte arbeidsoppgavene på bekostning av å være tett på undervisning sammen med elever og lærere. I funnet om ulike syn på behov for inngående fagkunnskap, så uttrykker de av informantene som har inngående fagkunnskap knyttet til avdelingene de har ansvar for, at det gir en trygghet. Det siste funnet peker på at de nytilsatte avdelingslederne kjenner på følelser som tvil, usikkerhet og redsel. Denne usikkerheten bidrar til, sammen med manglende opplæring og høy arbeidsbelastning, at overgangen til den nye rollen som avdelingsleder er krevende. I konklusjonen peker jeg på at informantene løser oppdraget som nytilsatte avdelingsledere ved å jobbe langt utover normert arbeidstid. Videre kan en konsekvens av den høye arbeidsbelastningen være at de ikke ivaretar sitt ansvar knyttet til pedagogiske ledelse og skoleutvikling. Det å ha inngående fagkunnskap gir de nytilsatte avdelingslederne mulighet til å være en faglig støtte og ressurs. Det kan være utfordrende når avdelingslederen mangler inngående fagkunnskap, men det kan løses ved å støtte seg til lærerne som sitter på førstehåndskunnskapen til fagene. Usikkerheten informantene kjenner på kan sees i lys av at de i overgangen til en ny rolle går gjennom et tap av egen identitet og fremmedgjøring av seg selv. Det tar tid å opparbeide ny selvforståelse i den nye rollen som førstegangsleder. Det er derfor av betydning å ivareta de nytilsatte avdelingslederne med tanke på grunnleggende opplæring og rolle- og forventningsavklaring. Det er også nødvendig å se på strukturelle endringer knyttet til avdelingslederrollen slik at arbeidsbelastningen for førstegangslederne reduseres.

• Jensen, Ruth & Killingmo, Anne Marie Dalen Holund; Simen Ringnes (2026). Rektors ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven handler om hvordan rektorer erfarer ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole. Den norske skolen er preget av en økende kompleksitet og utfordringer med fravær, frafall og psykiske helseutfordringer blant elevene, og styringsdokumenter retter mer fokus mot praktisk opplæring og en helsefremmende skole. I tillegg forventes det at skolen i større grad jobber tettere med andre profesjoner og tjenester rundt eleven, også kalt laget rundt eleven. Målet med denne studien er derfor å bidra til økt kunnskap om rektors ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole og hvordan rektorene selv forstår tverrorganisatorisk arbeid og hva de erfarer er viktig for å utvikle et velfungerende lag rundt eleven. Studien bygger på en fenomenologisk tilnærming og benytter kvalitative intervjuer med seks rektorer i videregående skole analysert med utgangspunkt i tredjegenerasjons kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT). Funnene viser blant annet at rektorene forstår oppdraget som stadig mer helhetlig, og med et økende ansvar for elevens trygghet, støtte og livsmestring. Det tverrorganisatoriske arbeidet preges av at mange aktører jobber inn mot skolen og de utsatte elevene, men med ulike mandater og forventninger. Et velfungerende lag rundt elevene kan kjennetegnes av tydelig struktur, klar arbeidsfordeling og en nærhet mellom aktørene, særlig gjennom tverrfaglige team. Samlet sett viser funnene at motsetninger i og mellom aktørene som jobber i laget rundt elevene både utfordrer samarbeidet og kan være en viktig drivkraft for læring og utvikling av ny praksis. Rektorene står i sentrum av dette tverrorganisatoriske arbeidet. Når det gjelder de eksterne organisasjonene oppfatter vi at verdien av å være fysisk på skolen oppleves som en verdifull tidsbruk. Det kan være med på å skape en kontekstforståelse og relasjon mellom organisasjonene, som igjen vil kunne styrke laget rundt elevene.

• Hagerup, Pia Skog & Melleby, Mats (2026). Danning som grunnlag for ledelse av kollektive læringsprosesser. En teoretisk analyse av ledelse av kollektive læringsprosesser i skolens profesjonsfellesskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne studien undersøker hvordan perspektiver på danning kan bidra til å utvikle forståelsen av ledelse av kollektive læringsprosesser i skolens profesjonsfellesskap. Utgangspunktet er at slike prosesser i stor grad forstås som målrettet utviklingsarbeid, der kompetanseutvikling, implementering og måloppnåelse står sentralt. Studien søker å nyansere denne forståelsen ved å rette oppmerksomheten mot utdanningens formål og de verdimessige dimensjonene ved profesjonell praksis. Studien er en teoretisk drøfting basert på perspektivene til Klafki (2001), Hellesnes (1992, 1999) og Biesta (2006, 2010, 2014, 2021). Gjennom disse analyseres hvordan kollektive læringsprosesser kan forstås ikke bare som arenaer for utvikling av praksis, men også som sammenhenger der refleksjon, dømmekraft og profesjonelt ansvar utvikles. Klafki bidrar med et normativt perspektiv på danning gjennom vektlegging av selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet, mens Hellesnes synliggjør hvordan danning kan preges av tilpasning og instrumentell rasjonalitet. Biesta utdyper dette gjennom sitt skille mellom kvalifikasjon, sosialisering og subjektivering, og synliggjør hvordan ulike formål både utfyller og utfordrer hverandre i kollektive læringsprosesser. Analysen viser at kollektive læringsprosesser ofte preges av en instrumentell orientering, der læring forstås i lys av effektivitet og måloppnåelse. I et danningsperspektiv kan dette begrense rommet for kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft. Samtidig viser studien hvordan et danningsperspektiv kan utvide forståelsen av profesjonsfellesskapet ved å synliggjøre betydningen av refleksjon, ansvar og utvikling av profesjonelle som handlende subjekter. Videre viser studien at ledelse av kollektive læringsprosesser innebærer å håndtere grunnleggende spenninger, særlig mellom styring og autonomi, effektivitet og refleksjon, samt konsensus og uenighet. Disse spenningene fremstår ikke som problemer som kan løses en gang for alle, men som integrerte vilkår for ledelsespraksis. Studien bidrar med en begrepsmessig og analytisk forståelse av ledelse som en danningsorientert praksis, der oppmerksomheten rettes mot hvordan profesjonell dømmekraft, refleksjon og ansvar kan utvikles i profesjonsfellesskapet.

• Jensen, Ruth & Stendahl, Jana (2026). Skoleledelse og arbeidsmiljø. En analyse av hvordan skoleledere tilrettelegger for et støttende og positivt arbeidsmiljø for lærere i videregående skole. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2028-05-15

• Jensen, Ruth & Brekkhus, Hassan Ali Syed & Håvar (2026). Nasjonal styring av frafallsforebygging i videregående opplæring - En dokumentanalyse av nasjonale forventninger til samarbeid, ansvar og oppfølging. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne studien er å undersøke hvordan frafallsproblematikken forstås, begrunnes og organiseres i nasjonale styringsdokumenter. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ dokumentanalyse av Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden og Meld. St. 28 (2022-2023) Gode bysamfunn med små skilnader. Analysen retter oppmerksomheten mot hvordan problemforståelser, styringsforventninger og ansvarsplasseringer kommer til uttrykk i dokumenter. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i New Public Governance (NPG), og suppleres med utvalgte begreper fra kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT), samt perspektiver på oversettelse og grensekryssing. Disse perspektivene gir et analytisk grunnlag for å undersøke hvordan styring forstås som en relasjonell og distribuert prosess, der flere aktører er involvert i arbeidet med å forebygge frafall. Funnene viser at frafallsproblematikken konstrueres som et sammensatt og systemisk problem, begrunnet både normativt gjennom idealer om inkludering og like muligheter, og instrumentelt gjennom hensyn til kompetansebehov og samfunnsøkonomi. Videre fremheves samarbeid og samordning mellom aktører som en sentral forutsetning for måloppnåelse, samtidig som ansvaret for gjennomføring i stor grad er forankret i utdanningssystemet. Analysen peker også på at styringsdokumentene uttrykker høye ambisjoner, uten at det alltid tydeliggjøres hvordan disse skal realiseres i praksis. I drøftingen argumenteres det for at styringen av frafallsforebygging kan forstås som preget av flere samtidige styringslogikker. På den ene siden vektlegges mål, resultater og ansvarliggjøring, mens det på den andre siden legges opp til samarbeid, samhandling og lokal tilpasning. Dette kan gi opphav til spenninger mellom ambisjon og gjennomføring, samarbeid og ansvar, samt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Samlet sett viser studien at styring av frafallsforebygging fremstår som en kompleks og sammensatt prosess, der nasjonale forventninger må fortolkes og realiseres i møte med lokale kontekster.

• Jensen, Ruth; Syed, Hassan Ali & Brekkhus, Håvar (2026). Nasjonal styring av frafallsforebygging i videregående opplæring - En dokumentanalyse av nasjonale forventninger til samarbeid, ansvar og oppfølging. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne studien er å undersøke hvordan frafallsproblematikken forstås, begrunnes og organiseres i nasjonale styringsdokumenter. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ dokumentanalyse av Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden og Meld. St. 28 (2022-2023) Gode bysamfunn med små skilnader. Analysen retter oppmerksomheten mot hvordan problemforståelser, styringsforventninger og ansvarsplasseringer kommer til uttrykk i dokumenter. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i New Public Governance (NPG), og suppleres med utvalgte begreper fra kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT), samt perspektiver på oversettelse og grensekryssing. Disse perspektivene gir et analytisk grunnlag for å undersøke hvordan styring forstås som en relasjonell og distribuert prosess, der flere aktører er involvert i arbeidet med å forebygge frafall. Funnene viser at frafallsproblematikken konstrueres som et sammensatt og systemisk problem, begrunnet både normativt gjennom idealer om inkludering og like muligheter, og instrumentelt gjennom hensyn til kompetansebehov og samfunnsøkonomi. Videre fremheves samarbeid og samordning mellom aktører som en sentral forutsetning for måloppnåelse, samtidig som ansvaret for gjennomføring i stor grad er forankret i utdanningssystemet. Analysen peker også på at styringsdokumentene uttrykker høye ambisjoner, uten at det alltid tydeliggjøres hvordan disse skal realiseres i praksis. I drøftingen argumenteres det for at styringen av frafallsforebygging kan forstås som preget av flere samtidige styringslogikker. På den ene siden vektlegges mål, resultater og ansvarliggjøring, mens det på den andre siden legges opp til samarbeid, samhandling og lokal tilpasning. Dette kan gi opphav til spenninger mellom ambisjon og gjennomføring, samarbeid og ansvar, samt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Samlet sett viser studien at styring av frafallsforebygging fremstår som en kompleks og sammensatt prosess, der nasjonale forventninger må fortolkes og realiseres i møte med lokale kontekster.

• Bakken, Jonas & Tveide-Kvastad, Martine (2026). «Jeg liker bøker jeg kan kjenne meg igjen i» En kvalitativ studie av ungdomsbokleseres vurderinger av leseglede og engasjement. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsboklesere vurderer hvilke bøker som skaper størst engasjement og leseglede. Bakgrunnen for studien er forskning som viser at ungdom leser mindre på fritiden enn tidligere, samtidig som leseengasjement og lesemotivasjon ser ut til å være synkende. Studien retter særlig oppmerksomhet mot ungdommers egne erfaringer og vurderinger av lesing, både i og utenfor skolen. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan vurderer ungdomsboklesere hvilke bøker som skaper størst engasjement og leseglede?» Studien bygger på en kvalitativ metodisk tilnærming, der det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre elever på 10. trinn ved en ungdomsskole i Sør-Norge. Datamaterialet er analysert gjennom tematisk analyse. Funnene viser at informantene i ulik grad identifiserer seg som lesere, og at lesing ofte forbindes med skolearbeid og plikt. Samtidig uttrykker alle informantene at det er viktig å være en god leser. Interesse for tema, spenning, gjenkjennelse og muligheten til å velge bøker selv fremstår som sentrale faktorer for leseglede og engasjement. Flere av informantene beskriver at de leser mindre enn tidligere, blant annet på grunn av økt skjermbruk, skolearbeid og andre fritidsaktiviteter. Studien viser også at selvvalgt lesing og litterære samtaler i liten grad inngår som en fast del av undervisningen. Informantene peker samtidig på at støtte fra lærere, anbefalinger fra venner og tilgang til bøker som oppleves relevante kan bidra til økt motivasjon for lesing. Oppgaven diskuterer hvordan skolen kan legge bedre til rette for leselyst gjennom selvvalgt litteratur, tid til lesing og litterære fellesskap i undervisningen.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Jentoft, Vera (2026). Ny opplæringslov som utviklingsområde i skolen: Ledelse, forhandlinger og spenninger. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Dette masterprosjektet undersøker skoleledelse i skjæringspunktet mellom økt rettsliggjøring, kommunal forvaltningspraksis og endringsarbeid. Studien retter et særlig fokus på rektors erfaringer med innføringen av den nye opplæringsloven. Med teoretisk forankring i Møllers (2019, 2022) perspektiver på ledelse som en rasjonell, delt samhandling og rektors krysspress, belyser prosjektet dilemmaene som oppstår når makropolitiske styringskrav møter skolehverdagen. Studiets empiriske funn viser at skoleeier praktiserer en tillitsbasert styringsmodell som gir skolelederne stor grad av autonomi. Baksiden av denne friheten er imidlertid mangelen på felles kommunale retningslinjer, noe som overfører hele tolkningsansvaret og implementeringsbyrden til den enkelte rektor. Ved å trekke inn Gunnulfsens mikropolitikk tydeliggjøres det hvordan rektorene må navigere i lokale forhandlinger, maktforhold og interessemotsetninger for å forankre loven. Dette skaper grobunn for en fragmentert rettspraksis der elevenes rettigheter risikerer å bli betinget av den enkelte leders kapasitet og tolkning.Dette styringsdilemmaet forsterkes ytterligere av at loven i liten grad er systematisert i skolenes planer. Sett i lys av Irgens’ utviklingshjul blir det tydelig at den nødvendige koblingen mellom eksterne krav og skolens interne organisasjonslæring utfordres. Rektorene navigerer i et konstant overbelastet landskap preget av administrative plikter og daglig drift, noe som hindrer en helhetlig utviklingsprosess og forskyver fokuset mot parallelle behov for relasjonsbygging og organisasjonssosialisering.

• Mathé, Nora Elise Hesby; Krokan, Siri Kvale & Kalstad, Mathilde Rossebø (2026). Fagsamtalen i samfunnskunnskap – den foretrukne vurderingsformen?. Kvalitativ studie av elever og læreres opplevelse av vurderingsformer i samfunnskunnskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk undersøker hvilke erfaringer et utvalg elever og lærere i videregående skole har med ulike vurderingsformer i samfunnskunnskap, med hovedvekt på elevenes opplevelse. Vurdering er en sentral del av skolen praksis, og vi er særlig interessert i å få innsikt i elevens erfaringer, siden det er de som erfarer og påvirkes direkte av vurderingen. På bakgrunn av dette har vi utformet følgende problemstillingen: «Hvilke erfaringer har elever og lærere med ulike vurderingsformer i samfunnskunnskap?». Studien har et kvalitativt design. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen, består av 12 semistrukturerte intervju med elever og lærere. Vi intervjuet tre lærere og ni elever fra to videregående skoler på Østlandet. De to skolene hadde ulike vurderingspraksis. Den ene skolen har mer tradisjonell vurdering med stor vekt på karakter, mens den andre skolen har en mer karakterdempende praksis med større vekt på underveisvurdering. I oppgaven finner vi ut at elevene foretrekker muntlige vurderinger, særlig fagsamtale. Denne vurderingsformen er både populær blant elevene og lærerne. Dette handler om at elevene opplever mestring, frihet og mulighet til å vise kunnskap. Lærerne forteller at de bruker muntlige vurderinger både av pedagogiske grunner, men også særlig på grunn av KI. De trekker særlig frem argumentet om at elevene får vist autentisk kunnskap gjennom muntlige vurdering. Alle lærerne forklarer at de også benytter seg av underveisvurdering som et verktøy for å bedre kunne kartlegge elevens kompetanse. Elevene på sin side trekker frem at de opplever underveisvurdering både som motiverende, men også belastende.

• Jensen, Ruth; Killingmo, Simen Ringnes & Holund, Anne Marie Dalen (2026). Rektors ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven handler om hvordan rektorer erfarer ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole. Den norske skolen er preget av en økende kompleksitet og utfordringer med fravær, frafall og psykiske helseutfordringer blant elevene, og styringsdokumenter retter mer fokus mot praktisk opplæring og en helsefremmende skole. I tillegg forventes det at skolen i større grad jobber tettere med andre profesjoner og tjenester rundt eleven, også kalt laget rundt eleven. Målet med denne studien er derfor å bidra til økt kunnskap om rektors ledelse av tverrorganisatorisk arbeid om utsatte elever i videregående skole og hvordan rektorene selv forstår tverrorganisatorisk arbeid og hva de erfarer er viktig for å utvikle et velfungerende lag rundt eleven. Studien bygger på en fenomenologisk tilnærming og benytter kvalitative intervjuer med seks rektorer i videregående skole analysert med utgangspunkt i tredjegenerasjons kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT). Funnene viser blant annet at rektorene forstår oppdraget som stadig mer helhetlig, og med et økende ansvar for elevens trygghet, støtte og livsmestring. Det tverrorganisatoriske arbeidet preges av at mange aktører jobber inn mot skolen og de utsatte elevene, men med ulike mandater og forventninger. Et velfungerende lag rundt elevene kan kjennetegnes av tydelig struktur, klar arbeidsfordeling og en nærhet mellom aktørene, særlig gjennom tverrfaglige team. Samlet sett viser funnene at motsetninger i og mellom aktørene som jobber i laget rundt elevene både utfordrer samarbeidet og kan være en viktig drivkraft for læring og utvikling av ny praksis. Rektorene står i sentrum av dette tverrorganisatoriske arbeidet. Når det gjelder de eksterne organisasjonene oppfatter vi at verdien av å være fysisk på skolen oppleves som en verdifull tidsbruk. Det kan være med på å skape en kontekstforståelse og relasjon mellom organisasjonene, som igjen vil kunne styrke laget rundt elevene.

• Abrahamsen, Hedvig Neerland & Evjen, Knut (2026). Fra visjon til praksis. Om et endringsarbeid i en barnehage for mer inkluderende praksis. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Kommunen jeg jobber i, deltok i perioden 2020-2022 i en pilot for mer inkluderende praksis i tre av barnehagene i kommunen. I den forbindelse har jeg foretatt en casestudie av den gjennomførte piloten. Formålet med den foreliggende studien har vært å utforske noen av de barnehageansattes opplevelser av implementeringen av piloten med særlig fokus på ledelsespraksis. Som teoretisk rammeverk har jeg tatt utgangspunkt i inkluderingsbegrepet, implementeringsteori og ulike perspektiver på ledelse som er relevant i barnehageledelse generelt og i ledelse av endringsarbeid spesielt. Empirien er hentet fra en av de aktuelle barnehagene i piloten, hvor jeg har intervjuet barnehagestyrer, pedagogiske ledere og fagarbeidere, samt medlemmene av et ressursteam i barnehagen. I tillegg har jeg som en del av datainnsamlingen tatt utgangspunkt i litteratur om den konkrete piloten i form av følgeforskning og en bok, i tillegg til lokal litteratur og presentasjoner fremført av sentrale personer i piloten. Fordi kommunens navn fremkommer i bakgrunnsdokumentasjonen, har masteroppgaven blitt klausulert. Siden jeg både jobber og forsker i samme kommune, har jeg en dobbeltrolle som har påvirket utformingen av problemstillingen, det har medført ekstra runder med etiske overveielser i gjennomføringen av studien, samt metodiske begrensninger knyttet til funnene. Funnene viser en endringskapasitet hos personalet i den aktuelle barnehagen, samt at barnehagens verdigrunnlag ble koblet opp mot retningen i pilotarbeidet for mer inkluderende praksis. Her var kollegasamarbeid og refleksjon over praksis sentrale elementer for å omsette visjon til praksis i den kollektive kulturen i barnehagen, samt en anerkjennelse av at endringsarbeid tar tid. Verdibasert ledelse lå som et utgangspunkt hos barnehagestyrer, men ble kombinert med distribuert ledelse for å sikre spredning av endringsarbeidet i barnehagen. Dette medførte et opplevd eierskap til piloten hos personalet, men var krevende å stå i for barnehagestyrer. Implikasjonen av den foreliggende studien er at ledelse har betydning i et endringsarbeid, men da ledelsesdimensjonen som innebærer jobben med relasjoner på flere nivåer.

• Sæther, Elin & Knutsen, Nina Mendoza (2026). Stille elevers opplevelse av muntlig deltakelse i samfunnsfagundervisningen En kvalitativ studie av stille elevers erfaringer med muntlighet og deltakelse i samfunnsfag. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan stille elever opplever muntlig deltakelse og forventninger til muntlighet i samfunnsfagundervisningen. Oppgaven tar utgangspunkt i at muntlighet og deltakelse har en sentral plass i samfunnsfag, samtidig som forskning og erfaringer fra praksis viser at deltakelsen i klasserommet ofte er skjevt fordelt. Mens noen elever deltar aktivt i diskusjoner og muntlige aktiviteter, forholder andre seg i større grad stille. I studien søker jeg derfor å belyse hvordan stille elever selv opplever muntlige situasjoner i samfunnsfag, og hvilke erfaringer de har med forventninger om å delta. Studien bygger på et kvalitativ forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer av 12 ungdomsskoleelever. Formålet har vært å få innsikt i hvordan elevene opplever muntlighet i samfunnsfag, hvilke faktorer som påvirker deres deltakelse, og hvordan de forstår egen stillhet i klasserommet. Analysen bygger på et fortolkende perspektiv, hvor jeg tolker elevenes erfaringer i lys av teorier om dialog, identitet, sosial eksponering, affekt og alternative former for deltakelse. Funnene viser at mange av elevene opplever muntlig deltakelse som krevende på grunn av frykt for å gjøre feil, bli vurdert av andre eller eksponere seg sosialt i plenum. Opplevelsen av trygghet i klassemiljøet fremstår som avgjørende for om elevene velger å delta muntlig. Samtidig viser studien at stillhet ikke nødvendigvis innebærer mangel på engasjement eller læring. Flere av elevene beskriver at de deltar aktivt gjennom lytting, refleksjon og observasjon, selv om de sjelden tar ordet i plenum. Oppgaven argumenterer for at samfunnsfagundervisningen bør legge til rette for ulike former for deltakelse, og at muntlighet må forstås bredere enn kun verbal aktivitet i plenum. Studien peker på behovet for undervisningspraksiser som ivaretar både elevenes trygghet og deres mulighet til faglig utvikling og deltakelse i klasserommet.

• Aashamar, Peter Nicolai & Vysotina, Alina (2026). Hovedtittel: Mellom "offisielle skript" og elevenes livsverden Undertittel: En kvalitativ case-studie av seksualitetsundervisning i lys av identitet og livsmestring på yrkesfag. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven i samfunnsfagsdidaktikk undersøker hvordan seksualitetsundervisning tematiseres i lys av kjerneelementet identitet og livsmestring på yrkesfaglige utdanningsprogram. Bakgrunnen for studien er fagfornyelsens (LK20) styrkede mandat for samfunnskunnskap når det gjelder elevenes personlige danning, kombinert med en erkjennelse av at yrkesfagelever er underrepresentert i didaktisk forskning på feltet. Studien er designet som en kvalitativ casestudie av ett spesifikt yrkesfaglig klasserom på Vg2. Datamaterialet består av deltakende observasjon, et dybdeintervju med faglærer, samt dybdeintervjuer med fem elever. Analysen har en abduktiv tilnærming og benytter teoretiske perspektiver som Wolfgang Klafkis dannelsesteori, Torben Spanget Christensens kobling til livsverdenen og Ken Plummers begrep om intimt medborgerskap. Studiens hovedfunn viser at undervisningen i samfunnskunnskap markerer et tydelig brudd med en tradisjonell, naturvitenskapelig helsetilnærming. Både lærer og elever opplever temaer som biologi og reproduksjon som “oppbrukt”, og etterspør i stedet refleksjon rundt sosiale normer og hverdagsliv. Videre trer kriminalitetstilnærmingen frem som et didaktisk ankerpunkt; ved å forankre sensitive temaer i lovverket, skapes en trygg ramme for kvalifisering som elevene opplever som myndiggjørende. Analysen belyser også lærerens didaktiske sårbarhet, særlig knyttet til frykten for retraumatisering av sårbare elever og håndteringen av provokasjoner i klasserommet. Funnene tyder på at en traumesensitiv pedagogikk og evnen til å stå i «ubehagets pedagogikk» er avgjørende for å lykkes med dannelsesoppdraget. Elevene beskriver undervisningen som mest relevant når det skapes et “tredje rom” der deres hverdagskunnskap møter faglige begreper. Dette utstyrer dem med en “political literacy” som styrker deres selvbestemmelse og utvikling som intime medborgere. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at seksualitetsundervisning på yrkesfag fungerer som en brobygger mellom det nære private livet og samfunnets overordnede maktstrukturer. Ved å tematisere seksualitet som et spørsmål om makt, rettigheter og menneskeverd, bidrar faget til å danne myndiggjorte medborgere som kan ivareta både seg selv og fellesskap.

• Blikstad-Balas, Marte & Funjem, Mina Rogne (2026). På hvilken måte legger oppgaver til rette for elevers arbeid med tekst? En analyse av tekstarbeid i norskfaglige læringsressurser. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan oppgaver i trykte og digitale læringsressurser i norskfaget legger til rette for elevers arbeid med tekst. Bakgrunnen for studien er økt oppmerksomhet rundt norske elevers leseferdigheter, samt den stadig større rollen digitale læringsressurser spiller i skolen. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan legger oppgaver i trykte og digitale læringsressurser i norsk til rette for elevers tekstarbeid? Studien bygger på et literacy-perspektiv og ut i fra dette særlig teorier om litterær kompetanse, leseforståelse og digital lesing. For å undersøke problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av 105 oppgaver hentet fra to trykte lærebøker og to tilhørende digitale læringsressurser for ungdomstrinnet. Oppgavene er analysert ved hjelp av et kategorisystem utviklet av Andersson-Bakken og Bakken (2016), hvor oppgavene klassifiseres som åpne eller lukkede, og videre etter hvilke former for elevaktivitet de legger opp til. Resultatene viser at det samlet sett er en relativt jevn fordeling mellom åpne og lukkede oppgaver, men med en svak overvekt av åpne oppgaver. Samtidig framkommer det tydelige forskjeller mellom læringsressurstypene. De trykte lærebøkene inneholder flere åpne og vurderende oppgaver, mens de digitale læringsressursene i større grad preges av lukkede og reproduserende oppgaver. Analysen viser også forskjeller mellom teksttyper. Sakprosatekster er i større grad knyttet til oppgaver som fokuserer på informasjonsuthenting og gjengivelse av innhold, mens skjønnlitterære tekster oftere ledsages av oppgaver som inviterer til tolkning, refleksjon og personlig respons. Studien konkluderer med at læringsressursene samlet sett legger til rette for både grunnleggende forståelse og fortolkende arbeid med tekst, men at utforskende arbeidsformer forekommer i svært begrenset grad. Funnene tyder på at oppgavene i stor grad viderefører etablerte tekstpraksiser, også i digitale læringsressurser. Dette aktualiserer spørsmål om hvordan norskfaget kan legge bedre til rette for utforskning, kritisk tenkning og utvikling av elevenes literacy i møte med et stadig mer komplekst tekstlandskap.

• Elstad, Eyvind & Hoff, Hanne Cathrin (2026). Avdelingsledelse i møte med generativ KI i skriveopplæringen i norskfaget En komparativ flercasestudie av avdelingslederes fortolkning av fylkeskommunale styringssignaler om KI og lederstøtte til norsklæreres utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse i videregående opplæring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan avdelingsledere i videregående opplæring tolker og omsetter fylkeskommunale styringssignaler om bruk av generativ KI, og hvordan de leder og støtter norsklæreres utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i arbeidet med å integrere generativ KI i skriveopplæringen. Studien har et kvalitativt, komparativt flercase-design hvor fokus rettes mot to fylkeskommuner. Datamaterialet består av seks intervjuer med avdelingsledere og to fylkeskommunale styringsdokumenter, analysert gjennom henholdsvis refleksiv tematisk analyse og innholdsanalyse. Analysene bygger på et teoretisk rammeverk som kombinerer policy enactment, sensemaking, ledelsespraksiser og ledelse av lærende profesjonsfellesskap. Funnene viser at styringsdokumentene gir tydelige føringer for lederansvar knyttet til generativ KI, men at det særlig i fylkeskommune A er et implementeringsgap mellom fylkeskommunale føringer og avdelingsledernes praksis. Selv om ledelsespraksisene varierer, støtter fem av seks avdelingsledere norsklærerne gjennom distribuert ledelse. Flere av avdelingslederne benytter derimot i liten grad lokalt utviklede KI-ressurser og støtter seg heller på kompetansen hos fagkoordinatorer og digitalpedagoger. Samtidig opplever fem av seks avdelingsledere at ressursene ikke står i forhold til behovene. De etterlyser derfor flere digitalpedagoger, trygge tekniske løsninger og mer støtte i arbeidet med å lede norsklærernes bruk av generativ KI i skriveopplæringen. Én avdelingsleder skiller seg imidlertid ut ved å ha en mer risikoavers tilnærming, men denne er begrunnet i pedagogiske hensyn. Masterstudien konkluderer med at støtte fra skoleeier, tilgang til relevante ressurser, avdelingsledernes sensemaking av KI og KI-literacy kan være avgjørende for hvordan norsklærernes utvikling av PfDK følges opp i arbeidet med generativ KI. Det er behov for tydeligere operasjonalisering av lederansvar, målrettet kompetanseutvikling for både avdelingsledere og norsklærere, og systematisk oppfølging av tiltak. Samlet viser studien at avdelingsledere trenger støtte til å utvikle egen KI-literacy og et samsyn på ledelse som setter dem i stand til å ivareta både administrative oppgaver og nærværende pedagogisk ledelse. De trenger også støtte til å samarbeide med digitalpedagoger og andre KI-aktører for å bygge kollektiv kapasitet i arbeidet med å integrere generativ KI i skriveopplæringen.

• Jensen, Ruth & Arembage, Chamalie C. J. (2026). Hovedtittel: SFO-lederes erfaring med deltakelse i skolens profesjonsfellesskap. Undertittel: SFO-lederes refleksjoner om læring og fellesskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie med formål om å bidra til økt kunnskap om SFO-lederes deltakelse i skolens profesjonsfellesskap. Målet er å belyse hvordan SFO-ledere erfarer sin deltakelse i skolens fellesskap, hvordan de beskriver læring gjennom denne deltakelsen, og hvilke forhold de opplever som sentrale for læring og samarbeid. Studiens teoretiske rammeverk bygger på Lave og Wengers (1991) situerte læringsteori og Wengers (1998) teori om sosial læring. Datagrunnlaget kommer fra tre intervjuer med SFO-ledere i 100% stilling. Studien viser at godt samarbeid mellom skole og SFO er avhengig av faste møter, tydelige avtaler, gode systemer og tid til samarbeid i hverdagen. Funnene tyder på at SFO-ledernes deltakelse i skolens profesjonsfellesskap er preget av både inkludering og avstand. Når SFO-lederen inkluderes i møter, planlegging og felles drøftinger, styrkes muligheten til å bidra med SFOs kunnskap og til å se barnets hele dag – skole og SFO, i sammenheng. Funnene viser også at SFO-lederrollen i noen situasjoner kan oppleves som ensom. Dette ser særlig ut til å gjelde når lederne står med stort ansvar, lite opplæring og begrenset støtte i krevende saker. I denne sammenhengen framstår SFO-ledernettverket som en viktig støttearena. Flere beskriver at de måtte finne veien inn i rollen selv i starten, og at læringen i stor grad skjedde gjennom egen erfaring og utprøving. Rektors støtte framstår som særlig viktig for SFO-lederens legitimitet, handlingsrom og tilhørighet, og for SFOs plass i skolens fellesskap. Funnene viser også at felles mål rundt barnet kan styrke samarbeidet mellom skole og SFO, men at dette krever nok tid, ressurser og reelle muligheter for dialog. Studien peker videre på at SFO-lederen har et omfattende mellomlederansvar, med både administrativt ansvar, personalansvar og ansvar for å binde sammen ulike deler av skolen. Samtidig er SFO-lederrollen ikke alltid tydelig definert eller fullt ut anerkjent. Anerkjennelse, respekt og inkludering ser derfor ut til å være viktige vilkår for at både SFO-lederen og øvrige SFO-ansatte skal kunne delta aktivt, dele erfaringer og bli regnet som en likeverdig del av skolens arbeid rundt barna. Studien har flere generelle og praktiske implikasjoner. For det første indikerer studien at tydelige strukturer, faste samarbeidsarenaer og klare rammer kan styrke SFO-lederes deltakelse i skolens profesjonsfellesskap. Dette ser særlig ut til å ha betydning for hvordan samarbeid, påvirkning og samordning mellom skole og SFO utvikles i praksis. Gjennom deltakelse i faste møter kan SFO-ledere løfte fram SFOs erfaringer og perspektiver, noe som kan bidra til bedre samarbeid og en mer helhetlig forståelse av barnas hverdag. Samtidig peker studien på at også små og praksisnære forhold, som felles personalrom, fysisk nærhet og jevnlig kontakt i hverdagen, kan ha stor betydning for samarbeid, inkludering og opplevelsen av tilhørighet, både for SFO-lederen og for de øvrige SFO-ansatte. For det andre kan studien indikere at rektors støtte og prioritering har stor betydning for hvordan samarbeidet mellom skole og SFO utvikles i praksis. Når rektor aktivt legger til rette for inkludering, dialog og anerkjennelse av SFO, kan dette styrke både SFO-lederens handlingsrom og muligheten for et mer helhetlig samarbeid rundt barna. For det tredje kan studien indikere at en tydeligere forankring av SFO-lederens mellomlederrolle er viktig for å styrke sammenhengen mellom skole og SFO og legge bedre til rette for samarbeid i praksis. Dette kan bidra til klarere roller og bedre samarbeid i det daglige arbeidet. I tillegg kan forankring av SFO-leders rolle gjøre det lettere å bruke SFOs kunnskap og erfaringer som en viktig ressurs i utviklingen av en mer helhetlig praksis rundt barna. Videre forskning trengs for å gi innsikt i hvordan rolleforståelse, ansvar, arbeidsdeling og profesjonelle relasjoner forhandles mellom SFO-lederen, rektor, lærere og øvrige ansatte, og hvordan dette påvirker SFO-lederens handlingsrom og plass i skolens fellesskap. Studien peker også på betydningen av rektors støtte og prioritering for å skape struktur, kontinuitet og anerkjennelse i samarbeidet mellom skole og SFO, og antyder at tydeligere ledelsesforankring kan bidra til å styrke både rolleavklaring og samordning. I tillegg kan videre forskning på SFO-ansattes erfaringer med deltakelse, samarbeid og psykologisk trygghet belyse hvordan et mer inkluderende og likeverdig profesjonsfellesskap kan utvikles. Slik kunnskap kan gi et bedre grunnlag for profesjonsutvikling i SFO og for en mer helhetlig oppfølging av barna gjennom hele dagen.

• Kolshus, Thorgeir; Erdal, Silje Førland & Erstad, Mira (2026). "Er det rasisme å undervise om rasisme?": Å møte egen og fagets ytterkant. En kvalitativ studie av én videregåendelærers erfaringer og refleksjoner knyttet til undervisning om rasisme som sensitivt tema. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  "Jeg møter sjelden fagets ytterkant, men jeg møter veldig ofte min ytterkant som menneske." Mads, lærer i programfaget Sosiologi og sosialantropologi Dette masterprosjektet utforsker undervisning om rasisme som sensitivt tema. Gjennom klasseromsobservasjoner gjort over tid, i kombinasjon med et lengre dybdeintervju med en lærer, undersøker jeg hva som ligger til grunn for bruken av n-ordet i undervisningen, og en lærers tilnærming til ubehaget som kan oppstå i klasserommet. Bakgrunnen for valg av tema er hendelsen på Oslo katedralskole våren 2024 der to lærere benyttet n-ordet i undervisningen, og endringer i den offentlige diskursen om n-ordet som følge av dette. Teoretisk, løfter oppgaven mangfoldsundervisning som kulturell responsiv undervisning (Gay, 2013) og normkritiske undervisningsperspektiver (Røthing, 2019; Eriksen, 2021; Faye, 2021). Jeg er spesielt opptatt av at ubehagets pedagogikk ikke kun handler om elevers ubehag, men også lærerens. Mads har tidligere brukt n-ordet for å beskrive ordet. Basert på nyhetsbildet og endringer i diskurser, konkluderer Mads med at han ikke kan bruke det i undervisning. Mine observasjoner viser likevel at dette skjer, og at Mads viser en grad av ambivalens knyttet til bruken av n-ordet i undervisningen. Mads fletter inn normkritiske perspektiver i undervisningen sin, men opplever det som svært ressurskrevende. Mads har identitetsmarkører og erfaringer som gjør det utfordrende å vite hvordan normkritikk best kan formuleres i mangfoldige klasserom. Mads sier at han unngår å ta i enkelte ting fordi han opplever det som ubehagelig, men jeg finner at han faktisk underviser i tema som han opplever som ubehagelig. Dette forskningsprosjektet har gitt meg innsyn i hvilke fagdidaktiske og pedagogiske valg jeg kan stå overfor i yrkeslivet som lærer. Som Mads er inne på i sitatet overfor; vi lærere tilegner oss ulike roller i klasserommet i møte med elever og faget, men vi er til syvende og sist alle mennesker.

• Mathé, Nora Elise Hesby; Krokan, Siri Kvale & Kalstad, Mathilde Rossebø (2026). Fagsamtalen i samfunnskunnskap – den foretrukne vurderingsformen?. Kvalitativ studie av elever og læreres opplevelse av vurderingsformer i samfunnskunnskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk undersøker hvilke erfaringer et utvalg elever og lærere i videregående skole har med ulike vurderingsformer i samfunnskunnskap, med hovedvekt på elevenes opplevelse. Vurdering er en sentral del av skolens praksis, og vi er særlig interessert i å få innsikt i elevens erfaringer, siden det er de som erfarer og påvirkes direkte av vurderingene. På bakgrunn av dette har vi utformet følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har elever og lærere med ulike vurderingsformer i samfunnskunnskap?». Studien har et kvalitativt design. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen, består av 12 semistrukturerte intervju med elever og lærere. Vi intervjuet tre lærere og ni elever fra to videregående skoler på Østlandet. De to skolene hadde ulike vurderingspraksis. Den ene skolen har mer tradisjonell vurdering med stor vekt på karakter, mens den andre skolen har en mer karakterdempende praksis med større vekt på underveisvurdering. I oppgaven finner vi ut at elevene foretrekker muntlige vurderinger, særlig fagsamtale. Denne vurderingsformen er både populær blant elevene og lærerne. Dette handler om at elevene opplever mestring, frihet og mulighet til å vise kunnskap. Lærerne forteller at de bruker muntlige vurderinger både av pedagogiske grunner, men også særlig på grunn av KI. De trekker særlig frem argumentet om at elevene får vist autentisk kunnskap gjennom muntlige vurdering. Alle lærerne forklarer at de også benytter seg av underveisvurdering som et verktøy for å bedre kunne kartlegge elevens kompetanse. Elevene på sin side trekker frem at de opplever underveisvurdering både som motiverende, men også belastende.

• Welle, Kjersti Beate Rørstad & García, Natalia Ramírez (2026). Rektors behov for støtte i møte med interne kriser. En casestudie av en stor norsk bykommune. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne studien undersøker hvilke behov for støtte rektorer har i møte med interne kriser i skolen. Studien er basert på kvalitative intervjuer med rektorer og analyserer hvordan deres støttebehov kommer til uttrykk gjennom sentrale dilemmaer i kriseledelse. Analysen er strukturert rundt fire hovedspenninger: individuell versus distribuert ledelse, rask handling versus trofasthet mot egne verdier, omsorg versus operasjonelle oppgaver, samt behovet for å skape mening og forutsigbarhet i situasjoner preget av usikkerhet. Funnene viser at krisehåndtering i skolen ikke er en lineær eller teknisk prosess, men en kompleks og dynamisk praksis der rektor kontinuerlig må balansere motstridende hensyn. Rektorene opplever et sterkt ansvar for å ha oversikt og kontroll, samtidig som de er avhengige av samarbeid med både interne og eksterne aktører. Beslutninger tas ofte på bakgrunn av profesjonelt skjønn og personlige verdier, særlig knyttet til hensynet til barnets beste. Samtidig fremkommer det at rektorer i begrenset grad opplever støtte til egne emosjonelle og kognitive behov, spesielt i etterkant av kriser. Studien viser at effektiv støtte til rektorer må gå utover prosedyrer og standardiserte tiltak, og heller være fleksibel, relasjonell og tilpasset den konkrete situasjonen. Det er særlig behov for støtte knyttet til koordinering, kvalitetssikring av beslutninger, støtte i arbeid med å utvikle og formidle forståelse av situasjonen, og oppfølging i etterkant av kriser. Funnene bidrar til en mer nyansert forståelse av kriseledelse i skolen og understreker betydningen av å utvikle støtteordninger som reflekterer kompleksiteten i rektorrollen i krisesituasjoner.

• Aashamar, Peter Nicolai & Snell, Sebastian Darian Leite (2026). Skeivt i skolen. En kvalitativ undersøkelse av tre læreres erfaringer med undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold i samfunnsfag og samfunnskunnskap. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker læreres i samfunnsfag og samfunnskunnskaps erfaringer og refleksjoner om undervisning i kjønns og seksualitet mangfold. Studien tar utgangspunkt i skolens antidiskriminerende mandat, og bygger på et normkritisk perspektiv som vektlegger hvordan undervisning kan bidra skape synliggjøring av normer tatt-for-gitte forestillinger som kan føre til andregjøring, diskriminering og ekskludering. For å svare på følgende problemstilling: «Hvordan gjennomfører lærere i samfunnsfag og samfunnskunnskap undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold?» Datamaterialet består av kvalitative dybdeintervjuer med tre lærere som underviser i samfunnsfag og samfunnskunnskap. Analysen viser at lærernes undervisningspraksis formes i et samspill mellom læreplaner, undervisningsressurser, kollegiale fellesskap, samfunnsutvikling og egne faglige vurderinger. Undervisningens innhold avhenger i betydelig grad av lærernes kompetanse og faglig trygghet.Informantene beskriver videre at kjønns- og seksualitetsmangfold har blitt mer synlig i elevenes livsverden gjennom ulike digitale medier noe som bidrar til at tematikken i mindre grad oppleves som kontroversielt enn tidligere. Undervisningen knyttes til skolens arbeid med demokrati, inkludering og arbeid mot diskriminering. Informantene legger særlig vekt på å synliggjøre ulike livsbaner, trygge klassemiljøer og legge til grunn for kritisk refleksjon rundt normer og maktforhold. Funnene tyder på at undervisningen i stor grad beveger seg bort fra en ren toleransepedagogikk og i retning av en mer normkritisk og transformativ tilnærming. Studien konkluderer med at undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold utgjør en viktig del av samfunnsfagenes demokratiske danningsoppdrag.

• Skedsmo, Guri & Fehr, Merethe Ramm von der (2026). Samarbeid for tilstedeværelse. En case studie av hvordan tre rektorers ledelsespraksis påvirker forankring, rolleutforming og samarbeidsrutiner i etablering av skolelosordningen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som undersøker hvordan tre ungdomsskoler erfarer etableringen av skolelosordningen i spennet mellom skoleledelse, rolleavklaring og tverrprofesjonelt samarbeid. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med tre rektorer og én skolelos, og datamaterialet er analysert gjennom systematisk innholdsanalyse. Forskningsdesignet er forankret i en utfyllende teoretisk strategi (Roness, 1997), som kombinerer perspektiver fra institusjonell teori, organisasjonsteori og profesjonsforskning for å belyse ulike sider av fenomenet. Studien undersøker hvordan rektorene organiserer samarbeidet rundt skolelosen, hvordan rollen forstås og praktiseres i møte med skolens strukturer, og hvilke organisatoriske betingelser som legger føringer for samarbeidet mellom skole, skolelos og kommune/bydel. Funnene viser at skolene har ulike måter å tolke og bruke skolelosrollen på, og at samarbeidet preges av både muligheter og betydelige utfordringer. Tydelig ledelsesforankring, klare roller og etablerte samarbeidsstrukturer fremstår som avgjørende for at ordningen skal fungere etter intensjonen. Samtidig viser analysen at samarbeidet lett blir personavhengig og sårbart når det ikke er institusjonalisert gjennom faste rutiner og organisatoriske rammer. Dataene viser at ulike profesjonskulturer, ledelse og styringsrutiner former hvordan skolelosrollen forstås og praktiseres i skolene. Dette skaper et samarbeid som ofte blir krevende fordi aktørene tolker både mandat og ansvar gjennom ulike faglige perspektiver. Funnene understreker derfor behovet for en tydeligere forankring, felles forventninger og en mer helhetlig organisering av ordningen, slik at samarbeidet ikke blir personavhengig, men støttes av klare strukturer og rutiner. På bakgrunn av dette undersøker studien følgende problemstilling: Hvordan erfarer rektorer og skolelos etableringen av skolelosordningen i spennet mellom skoleledelse, rolleavklaring og tverrprofesjonelt samarbeid?

• Abrahamsen, Hedvig Neerland & Doski, Amir Abdulla (2026). Inkluderende praksis i møte med språklig mangfold. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven er forankret i fagområde kulturelt mangfold i skole og utdanning og undersøker hvordan minoritetsspråklige elever inkluderes i ordinære opplæringen. Formålet med studien er å undersøke på hvordan skoler inkluderer minoritetsspråklige elever i ordinære klasser. Oppgaven tar for seg om å bidra med kunnskap om hvordan minoritetsspråklige elever inkluderes i skolen. Studien retter søkelyset mot på lærere som jobber tett med minoritetsspråklige elevene, samt skoleleder. I denne masteroppgaven undersøkes hvordan skoleledere og lærere organiserer, underviser og samarbeider. Oppgaven bygger på følgende problemstilling: Hvordan organiserer skolen opplæringen for å sikre et inkluderende læringsmiljø for minoritetsspråklige elever i ordinære klasser. Studiens teoretiske grunnlag bygger på et sosiokulturelt læringsperspektiv. Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan skoleledere og lærere arbeider med inkludering i praksis, samt hvilke utfordringer og samarbeidsformer som påvirker elevenes deltakelse og læringsutbytte. Studien kan ha praksisbetydning ved å bidra med kunnskap om hvordan skoler utvikler mer inkluderende og tilpassede læringsmiljøer for minoritetsspråklige elever. Studiens datamateriale er gjennomført med utgangspunkt i en tematisk analyse som er en kvalitativ analysemetode. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med fire informanter, fordelt på to kontaktlærere og to skoleledere på grunnskoler fra ulike kommuner. Funnene viser at graden av inkludering i stor grad avhenger av systematisk språkstøtte og etablerte samarbeidsstrukturer, for en likeverdig praksis. Et sentralt funn i oppgaven er at inkludering ikke er en fast tilstand, men en dynamisk prosess som varierer mellom klasser og over tid. Videre forskning bør undersøke minoritetsspråklige elever egenerfaringer med inkludering. Det vil også være verdifullt å gjennomføre klasseromobservasjon for å studere hvordan språkstøtte praktiseres i undervisningen. I tillegg kan det være relevant å sammenligne skoler med etablerte, systematiske inkluderingsrutiner med skoler som har mer tilfeldig praksis.

• Kolshus, Thorgeir; Granlund, Lise & Camur, Sema Nur (2026). Hovedtittel: «Ja, vi har minoritetsordet foran ungdom, men …» Undertittel: Identitetsforståelse og kategorisering i klasserommet: En studie av elevperspektiver i Groruddalen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Identitet og tilhørighet er komplekse fenomener som formes i et samspill mellom personlig erfaring, sosiale relasjoner og samfunnets kategorisering av mennesker og steder. Dette betyr at oppfatninger av hvem man er, og hvor man hører hjemme, ikke er faste, men kan endre seg og forhandles i ulike situasjoner. Spesielt i klasserommet kan slike oppfatninger komme til uttrykk når elever møter begreper og framstillinger knyttet til deres bakgrunn og lokalmiljø. I denne studien undersøker jeg derfor følgende problemstilling: «Hvordan reflekterer et utvalg minoritetsungdom i Groruddalen over identitet, tilhørighet og framtid?» For å besvare dette har jeg brukt deltagende observasjon og intervjuet tiendeklasseelever individuelt og i grupper. Funnene diskuteres ut fra teorier om identitet som både er relasjonell og sosialt konstruert og som påvirkes av hvordan man selv ser seg, samt hvordan omgivelsene kategoriserer en. I tillegg brukes forskning på stedstilhørighet og territoriell stigmatisering for å forstå hvordan disse faktorene kan forme ungdommenes følelse av tilhørighet og selvoppfatning. Til slutt vurderes studier som belyser hvordan ungdom ser på framtid og muligheter og hvordan forestillinger om framtida formes av opplevelser av tilhørighet og sosial posisjon i nåtiden. I sum viser analysen at Groruddalen, som sted, oppleves av minoritetsungdommene som et område preget av mangfold og fellesskap, men også som et sted knyttet til fordommer og stereotypier. På denne måten viser studien også at sted har stor betydning for ungdommenes opplevelse av identitet og lokal tilhørighet. Valg av videregående skole er også knyttet til opplevelsen av lokal tilhørighet, der skolene i Groruddalen blir beskrevet som «ghettoskoler» og sentrumsskolene som «sosseskoler». Dette viser at elevene selv tillegger skolene i Oslo kategorier som kan knyttes til etnisitet og status, og dermed skiller elevmassen mellom «oss» og «dem». Videre viser studien ungdommenes bekymringer knyttet til framtiden. Elevene reflekterer over hvordan navn, bosted og utseende kan påvirke deres muligheter, særlig knyttet til arbeidslivet. Selv om elevene ikke har opplevd at stereotypiene knyttet til hjemstedet deres påvirker dem nå, kommer det fram i datamaterialet at de har slike forventninger for framtiden. Minoritetsungdommene uttrykker dessuten tydelige ambisjoner om utdanning og arbeid, til tross for forventningene deres til framtiden. Studien viser at undervisning om sted, identitet og mangfold handler om mer enn å forstå samfunnet; den legger også til rette for refleksjon rundt hvordan kategorisering, stereotypier og forestillinger om steder kan påvirke ungdommers følelse av tilhørighet og framtidsmuligheter. Disse temaene er sentrale i samfunnsfagets arbeid med mangfold og demokratisk deltakelse.

• Hagerup, Tone & Aliyu, Lidya Assefa (2026). Lærerrollen i spenningen mellom å lære om og å lære av religion: En kvalitativ undersøkelse av læreres forståelser av KRLE-faget i et livssynsmangfoldig klasserom. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere forstår og håndterer sin rolle i undervisning om religion i KRLE-faget, med særlig fokus på spenningen mellom å lære om og å lære av religion. Oppgaven tar utgangspunkt i sentrale religionsdidaktiske spørsmål om hva religionsundervisningen skal inneholde, hvilket formål KRLE-faget skal ha og hvordan lærere kan håndtere undervisning om religion i et pluralistisk og mangfoldig klasserom. Studien plasserer seg dermed innenfor en sentral fagdidaktisk debatt som har preget utviklingen av KRLE-faget over tid. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan forstår og håndterer lærere sin rolle i undervisning om religion i spenningen mellom å lære om og å lære av religion? Studien undersøker dette gjennom følgende forskningsspørsmål: «Hvordan forstår lærere formålet med KRLE-faget?», «Hvordan begrunner lærere sine valg mellom å lære om og å lære av religion i undervisningen?» og «Hvordan forstår og håndterer lærere upartiskhet og livssynsåpenhet i møte med elevenes ulike livssyn?». For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer med fire lærere som underviser på ungdomsskole i faget KRLE. Studien bygger på religionsdidaktiske perspektiver fra blant annet Andreassen, Skeie og Brekke, som representerer ulike posisjoner i debatten om forholdet mellom kunnskap, refleksjon, danning og lærerrolle i KRLE-faget. Robert Jacksons fortolkende og dialogiske tilnærming får en sentral rolle i analysen av hvordan lærerne arbeider med religion som noe som tolkes og praktiseres ulikt av mennesker. I tillegg benyttes Biestas perspektiver på danning for å analysere hvordan lærerne forstår fagets danningsoppdrag og elevenes refleksjonsarbeid i møte med religion og livssyn. Studiens funn viser at lærerne i liten grad forstår å lære om og å lære av som to adskilte tilnærminger. I stedet beskriver de en undervisningspraksis der kunnskapsformidling, refleksjon og dialog henger tett sammen. Samtidig viser studien at lære av-dimensjonen fremstår som mer situasjon- og kontekstavhengig enn arbeidet med å lære om religion. Når det gjelder håndtering av eget livssyn, beskriver lærerne en bevisst tilbakeholdenhet der de unngår å dele hva de selv tror på. Samtidig beskriver de en aktiv lærerrolle der de regulerer samtaler, utfordrer utsagn og setter grenser for hva som aksepteres i klasserommet. Oppgaven bidrar dermed til å nyansere forståelsen av lærerrollen i KRLE ved å synliggjøre hvordan lærere kontinuerlig må balansere mellom faglig distanse, elevperspektiver, påvirkning og profesjonelt ansvar i møte med et mangfoldig klasserom. Studien argumenterer for at spenningen mellom å lære om og å lære av religion ikke er et problem lærerne forsøker å løse, men et grunnleggende vilkår ved KRLE-faget som de håndterer gjennom profesjonelt skjønn. Videre viser studien hvordan lærerrollen i KRLE formes i møtet mellom fagdidaktiske idealer, læreplanens sammensatte føringer og konkrete undervisningssituasjoner.

• Aashamar, Peter Nicolai & Føsker, Mar Rollag (2026). Når verden inntar klasserommet. Nyheter i en digital og konfliktfylt samtid - en kvalitativ studie av samfunnsfaglæreres erfaringer med å bruke dagsaktuelle nyheter i undervisningen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Masteroppgaven undersøker et utvalg samfunnsfaglæreres erfaringer med å bruke dagsaktuelle nyheter i undervisningen, hva de mener inkluderingen av nyheter kan bidra med i fagene, samt hvilke didaktiske vurderinger som ligger til grunn for deres valg og praksis. Oppgaven retter også et fokus mot hvilke avveininger lærere gjør når de skal formidle nyheter fra en verden preget av konflikter, kriser og usikkerhet, hvor nyhetsbildet følgelig kan oppleves som dystert og skremmende. Problemstillingen for oppgaven er: Hva er samfunnsfaglæreres erfaringer med å bruke dagsaktuelle nyheter i undervisningen? Studien er kvalitativ og bygger på datamateriale fra fire lærerintervjuer som ble gjennomført på tre forskjellige videregående skoler på Østlandet. Analysen er sterkt inspirert av Braun & Clarke (2023) sin sekstrinnsmodell for refleksiv tematisk analyse, og er teoretisk forankret i fagdidaktisk teori om blant annet demokrati og medborgerskap, danning, kritisk tenkning og aktualisering. Samtlige av lærerne i denne studien forteller at de har erfaring med å bruke dagsaktuelle nyheter i samfunnsfagundervisningen. I denne sammenheng fremkommer det særlig to hovedfunn knyttet til deres erfaringer. Det første er knyttet til hva lærerne anser som dagsaktuelle nyheters bidrag i samfunnsfagundervisningen. Lærerne peker på bruken av dagsaktuelle nyheter som noe som kan aktualisere fagstoffet og vise dets relevans, samtidig som det kan hjelpe elevene med å forstå og forholde seg til livet og verden utenfor klasserommet, og på denne måten bidra til elevenes kritiske samfunnsforståelse og tenkning. Det andre funnet omhandler lærernes fortalte erfaringer med å fremstille et dystert og negativt nyhetsbilde. Funnene tyder på at lærerne tidvis kan oppleve det som utfordrende å inkludere nyheter som omhandler krig, konflikt og klimaspørsmål, da disse kan oppleves som sensitive eller ubehagelige av elevene. Likevel fremstår det som at lærerne ikke betrakter et dystert og konfliktfylt nyhetsbilde som et argument for å skjerme elever fra dagsaktuelle nyheter, men snarere at dette kan spille en sentral del av samfunnsfagets mandat om å utdanne informerte, kritiske og demokratiske medborgere. Samtidig tyder datamaterialet på at dette krever pedagogiske og didaktiske avveininger, som tar hensyn til både samfunnsfagenes faglige formål og elevenes emosjonelle reaksjoner og behov. Oppgaven gir innsikt i et utvalg samfunnsfaglæreres erfaringer med å bruke dagsaktuelle nyheter i samfunnsfagundervisningen, og retter oppmerksomhet mot dagsaktuelle nyheters potensiale i å fungere som en inngang til utviklingen av elevenes kritiske og demokratiske dannelse.

• Elstad, Eyvind & Bull, Kjetil (2026). Kvalitetssikring og pedagogisk ledelse i norske fagskoler. En komparativ casestudie. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Masteroppgaven undersøker hvordan rektorer ved norske fagskoler opplever arbeidet med å lede og utvikle kvalitet i utdanningen, med særlig vekt på pedagogisk ledelse og profesjonsfellesskap. Studien er en komparativ casestudie av to større fagskoler: én privat, nettbasert (fagskole A) og én fylkeskommunal, med hovedvekt på stedbasert undervisning (fagskole B). Datagrunnlaget er kvalitative, semistrukturerte intervju med de to rektorene og tilsvarende gruppeintervju med tre lærere ved hver fagskole. Bakgrunnen er forfatterens erfaring og en opplevelse av at fagskolesektoren er både lite forsket på og særpreget ved at mange lærere oppfatter seg selv som «først fagperson, så lærer». Fagskolene har de siste 20 årene fått en klar plass som høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, men sektoren er sammensatt, med ulike eiere, organisasjonsformer og rammevilkår. Det teoretiske rammeverket består av tre hovedperspektiver: 1.Kvalitetsbegrepet (struktur-, prosess- og resultatkvalitet og NIFUs sju kvalitetsforståelser) 2.Fagskolen som organisasjon (inkludert NOKUTs rolle og krav til kvalitetssystem) 3.Ledelse av fagmiljø i skole og høyere utdanning, med vekt på skolen som løst koplet system, Senges fem disipliner i den lærende organisasjon, profesjonelle læringsfellesskap og distribuert ledelse. Metodisk er studien inspirert av Yin og et «most similar systems design», der to tilsynelatende like fagskoler (størrelse, bredde, NOKUT-erfaring) med noen viktige forskjeller (offentlig/privat, organisering, undervisningsform) sammenliknes. Intervjuene er gjennomført over videoforbindelse og transkribert automatisk, med senere kontroll. Rektorintervjuene er hovedmaterialet, lærerintervjuene brukes som kontroll og utdyping. Fagskole A er et privateid AS og fullt ut nettbasert fagskole, som etter et kritisk NOKUT-tilsyn måtte bygge opp systemer og kultur på nytt. Rektor A beskriver en sterk vekt på strukturering, standardisering og digital læringsdesign, med en sentral pedagogisk/digital avdeling som utvikler emner i tett samarbeid med fagmiljøene. Lærernes rolle preges av å tilpasse seg et ferdig definert læringsløp, og kvalitet forstås i stor grad gjennom likhet, forutsigbarhet og tilgjengelighet for nettstudentene. Fagskole B er en fylkeskommunal fagskole med en stor stab faste lærere og en kombinasjon av sted- og nettbasert undervisning. Rektor B har prioritert fagområdeakkreditering og interne kvalitetssystemer som speiler NOKUTs praksis. Skolen har en tydelig pedagogisk plattform, og alle nyansatte forventes å ta pedagogisk utdanning (PPF). Her er det systematisk arbeid med kollegaveiledning, teammøter og felles utviklingsdager, og lærerne beskriver et sterkt pedagogisk fellesskap. Rektorene har ulike erfaringer med NOKUT. Rektor A opplever NOKUT mer som kontrollerende enn veiledende, med stort tolkningsrom og lite konkret støtte. Rektor B beskriver NOKUT som en viktig kvalitetsskjerper og relativt forutsigbar samarbeidspartner. Lærerne ved begge fagskoler forholder seg i liten grad direkte til NOKUT; deres hverdag preges mer av lokale planer, plattform og rutiner. Hovedfunnene er at rektors rolle som tilrettelegger for profesjonelle læringsfellesskap, som «omsetter» kvalitetskrav til meningsfulle praksiser, og som bygger en felles pedagogisk plattform, er avgjørende for kvalitetsarbeidet. Fagskole A framstår som sterk på struktur- og resultatkvalitet, mens fagskole B i større grad kobler struktur- og prosesskvalitet gjennom praktisert distribuert ledelse og PLF. Oppgaven konkluderer med at felles pedagogisk plattform alene ikke er nok; den får betydning først når den settes i spill gjennom systematisk samarbeid, refleksjon og dobbelkretslæring. Det pekes også på et klart behov for mer forskning på fagskoler som egen sektor, særlig knyttet til lederroller, lærerkultur og foreningen av yrkes- og læreridentitet.

• Aashamar, Peter Nicolai; Jurs, Juliane Johnsen & Melby, Cornelia (2026). «Jeg synes ikke det er noe kleint å snakke om det»: Kjønn, seksualitet og det mangfoldige klasserommet. En kvalitativ studie av hvilke muligheter og utfordringer samfunnsfagslærere opplever ved undervisning om kjønn og seksualitet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studien tar for seg samfunnsfagslæreres erfaringer med undervisning om kjønn og seksualitet på ungdomsskolen. Bakgrunnen for studien er at spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet har en stor plass både i offentligheten. Dermed er det også tematikk som berører unges livsverden, og i tillegg er temaene ofte preget av uenighet, sterke følelser og polarisering. Skolen skal bidra til demokrati, inkludering og respekt for mangfold, men forskning viser samtidig at mange lærere opplever usikkerhet knyttet til undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Oppgaven undersøker derfor følgende problemstilling: Hvilke muligheter og utfordringer opplever samfunnsfagslærere ved undervisning om kjønn og seksualitet i et mangfoldig samfunn? Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på seks semistrukturerte dybdeintervjuer med samfunnsfagslærere fra to ungdomsskoler. Analysen er inspirert av refleksiv tematisk analyse og tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til undervisning om seksualitet og kjønn, mangfold, ubehag og uenighet og elevenes livsverden. Funnene våre viser blant annet at informantene opplever at samfunnsfagundervisningen om kjønn og seksualitet preges av begrensede tidsrammer, behov for tverrfaglig samarbeid og didaktiske vurderinger knyttet til bruk av eksterne aktører. Videre opplever lærerne undervisning om kjønn og seksualitet som viktig for å fremme toleranse og trygghet, samtidig som tematikken forstås som kompleks og sensitiv avhengig av situasjonen. I oppgaven argumenterer vi også for at mangfold i klasserommet både kan skape muligheter for representasjon, gjenkjennelse og perspektivmangfold, men også utfordringer knyttet til representasjon og stereotypisering. I tillegg fremstår ubehag som en sentral del av undervisningen slik vi tolker lærerne, hvor de må balansere mellom å utfordre elevene og samtidig ivareta trygghet. Til slutt peker funnene på at elevenes livsverden, preget av sosiale medier, populærkultur og aktuelle samfunnsdebatter, både kan fungere som innganger til relevant undervisning og begrense faglighet i undervisningen.

• Jacobsen, Hilde Marie Madsø & Heflo, Lene (2026). Begynneropplæring. En casestudie av arbeid med lekens rolle i begynneropplæringen i lys av fagfornyelsen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive

View all works in NVA