Our latest publications

• Yang, Junyi; Bratlie, Siri Steffensen & Zhang, Wenjie (2026). Profiles of home literacy environments and their associations with language and literacy skills in Chinese preschool children. Early Child Development and Care. ISSN 0300-4430. doi: 10.1080/03004430.2026.2736195. Full text in Research Archive Show summary

  This study used a person-centered approach to examine variation in preschool children’s home literacy environments (HLE) and associations with family demographics and children’s language and literacy skills. A total of 235 Chinese children (48% girls; M age = 5 years) from urban, mid-SES families in a central Chinese city participated. Parents reported on traditional and digital home literacy practices and resources, and children were assessed on receptive vocabulary, listening comprehension, story comprehension, and character recognition. Latent profile analysis identified three profiles: low HLE (21.2%), high HLE (21.8%), and traditional, informal HLE (57.0%). Children from high HLE families scored higher than those from low HLE families in language and literacy skills, and higher than children from traditional, informal HLE families in literacy skills. Children from traditional, informal HLE families showed stronger vocabulary skills than those from low HLE families. Findings highlight meaningful heterogeneity among urban, mid-SES Chinese families in children’s home literacy experiences.

• Karstensen, Steinar; Lahn, Leif Christian; Berntsen, Svanhild Kristine & Aakernes, Nina (2026). AI-Mediated Vocational Pedagogy in Transition: Experiences From an Exploratory Study in Norwegian VET. VETNET Conference Series. 9, p. 249–249. doi: 10.21240/vetcon/2026/ecer/69. Full text in Research Archive Show summary

  Context: Generative AI has diffused into vocational education and training (VET) faster than teacher education systems have developed institutional strategies for pedagogically meaningful integration. While individual AI pioneers drive innovation, collective institutional capacity has not kept up, and pedagogical configuration, not access, emerges as the critical moderator of learning outcomes. Approach: An exploratory case study purposively selected pioneering teachers in the Norwegian upper-secondary Information Technology and Media Production (ITMP) programme across two schools. Data sources include semi-structured interviews (N=5), field observations and documentary material, analysed using an abductive thematic approach. In this paper we reflect critically on the empirical study and outline a study protocol for the AIVOCPED research project and its intersection with the National Network for AI in VET (NAIVET). Findings: Five interlocking patterns emerge: AI-mediated vocational didactics with project- and production-oriented learning environments; reconfigured assessment practices shifting from product to process; teacher roles in transition towards facilitation and co-learning; ethical and epistemic challenges requiring integration with field-specific didactics; and individualised teacher competence development against weak institutional support. Pedagogical design emerges as the analytical core distinguishing strengthening from inefficient uses of AI. Conclusions: Sustainable AI-mediated vocational pedagogy requires institutional anchoring across levels and must involve teacher professional communities. Eight principles for a participatory, design-based and longitudinal AIVOCPED–NAIVET study protocol are proposed. With Article 4 of the EU AI Act entering enforcement on 3 August 2026, the loop from research to collective practice must be shortened.

• Arnseth, Hans Christian; Silseth, Kenneth; Steier, Rolf & Domanchin, Morgane (2026). Learning Across Virtual and Real Bodies: Analysing Students Meaning Making of Anatomy Models. Journal of Computer Assisted Learning (JCAL). ISSN 0266-4909. 42(6). doi: 10.1002/jcal.70346. Full text in Research Archive Show summary

  Background We explore how digital three‐dimensional (3D) representations support students' rich, multimodal meaning making and embodied interaction with the physical and digital environment in the context of sports science. While research shows that 3D representations may improve students' understanding, we lack knowledge about how and why they support meaning making and learning. Objectives Our primary objective is to provide a detailed analysis of how students make meaning of muscles and movement by combining digital 3D representations with other cultural tools. Methods We provide analyses of 3 dyads of upper secondary students' (16–17‐year olds) collaborative problem solving. The pedagogical design emerged through teacher‐researcher collaboration, and we apply interaction analysis to video data collected during its implementation. We used a sociocultural approach as an analytical framework focusing on learning as meaning making mediated by material and cultural tools. Results and Conclusions We found that students shift between using the digital 3D representation and their own bodies as resources for meaning making about the human body conceived as both a biomechanical system and a lived experience. The mobilisation of a whole range of cultural resources as well as the teacher's facilitation enables the students to engage in rich meaning making of the human body and its functioning.

• Nordtug, Maja; Johannessen, Dagny Adriaenssen; Mannsåker, Ida Krag-Rønne; Velvin, Gry; Misund, Aud Ragnhild & Nilsen, Hanne Synnøve Skedsmo [Show all 7 contributors for this article] (2026). Digital interventions in public health social work: A narrative synthesis. Qualitative Health Communication (QHC). doi: 10.7146/qhc.157585. Full text in Research Archive
• Aref, Lara; Wittek, Anne Line & Stensaker, Bjørn (2026). The paradox of supervision - A study of students’ agentic opportunities. International Journal of Educational Research. ISSN 0883-0355. 141, p. 1–11. doi: 10.1016/j.ijer.2026.103130. Full text in Research Archive Show summary

  The current study offers a framework for analysing systematic efforts to foster graduate student agency. The framework identifies key agentic opportunities during students’ research process. Based on qualitative interviews with graduate thesis supervisors in three very different cultural, social and institutional contexts, findings show considerable shared normative assumptions and taken-for-granted practices related to the supervision process as embedded in a research logic—despite attempts to structure and professionalise supervision as an educational process. A key feature in our data were the many opportunities that existed for students’ agency, the high level of flexibility shown by supervisors in the process and their willingness to be adaptive to student needs. In the discussion, a paradox related to supervision is identified, addressing how the qualities associated with developing student agency are inevitably linked to the quality risks of a less efficient and streamlined supervision process.

• Nomat, Dilman; Rydland, Veslemøy & Grøver, Vibeke (2026). Bilingual parent–child dyads' language use and code-switching during shared reading: exploring variations across labeling and word explanations. Frontiers in Language Sciences. doi: 10.3389/flang.2026.1934991. Full text in Research Archive
• Tjønn, Henrik; Ludvigsen, Sten Runar & Mørch, Anders (2026). Exploring variations in teacher modelling and scaffolding through chatbot interactions in middle school classrooms. In Rosé, Carolyn; Gweon, Gahgene; Asterhan, Christa & Keune, Anna (Ed.), Proceedings of the 19th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning - CSCL 2026. International Society of the Learning Sciences (ISLS). ISSN 9798990698062. p. 61–69. doi: 10.22318/cscl2026.941552. Full text in Research Archive Show summary

  In this paper, we develop new insights into how teachers can model, scaffold and coach students when using tailored chatbots in a school subject. Our interaction analysis, based on a cognitive apprenticeship framework, shows how teachers affirm student statements regarding the chatbot's lack of knowledge structures. We identify a few instances of teacher elaboration on the chatbots' subject-specific knowledge structures during classroom interactions. Teachers mainly provide concrete scaffolding support for the tasks and confirm students' questions and claims about inaccuracies in chatbot outputs. Our analysis also indicates that the balance between modelling and scaffolding depends on how specific sequences in teaching and learning activities are executed.

• Donolato, Enrica; caviola, sara; masi, alice; Lervåg, Arne & Melby-Lervåg, Monica (2026). Attitudes and emotions in the context of mathematical learning: A systematic review and meta-analysis of intervention studies. Educational Research Review. ISSN 1747-938X. doi: https:/www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1747938X26000540. Full text in Research Archive
• Vira, Emily Gabriela; Bjørndal, Ludvig Daae; Kjøbli, John; Røysamb, Espen; Helland, Siri Saugestad & Nes, Ragnhild Bang (2026). Automatic emotional responses as a transdiagnostic risk and emotional control as a protective factor for adolescent psychopathology: a network analysis. Scientific Reports. doi: 10.1038/s41598-026-60118-4. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract Adolescence is a critical developmental period marked by heightened risk for emotion-related impulsivity (ERI), challenges in emotion regulation (ER), and mental health difficulties. Dual-process models propose that individuals respond to emotions either automatically or deliberately, with implications for mental health. We applied network analysis using a Gaussian Graphical Model to examine associations between automatic and deliberate emotional responses and symptoms of internalizing, externalizing, and thought problems in a general population of adolescents from south-east Norway ( N  = 918; Mage = 13.97, SD = 0.93, range = 12–18; 54.60% female). This cross-sectional study relied on self-report. Automatic ER and ERI nodes exhibited the most connections with symptom nodes across internalizing, externalizing, and thought problems. The strongest association linked limited access to ER strategies with feeling down and depressed. Deliberate ER nodes were also interconnected with symptoms, the strongest association showing more emotional control being linked to less feeling bad or not liking oneself. Several nodes demonstrated many or strong connections with other nodes within and across their groupings (i.e., strength and bridge centrality, respectively). Findings suggest that responding automatically may reflect a transdiagnostic risk factor and emotional control may serve as a protective factor, and these may be particularly useful targets in intervention and prevention efforts. Future studies are needed to determine causality.

• Ludvigsen, Sten Runar & Frøytlog, Jo Inge Johansen (2026). Mechanistic explanations in the learning sciences as common ground for a more cumulative knowledge production | Frontline Learning Research. Frontline Learning Research (FLR). Full text in Research Archive Show summary

  Human learning is studied at multiple levels and timescales, and different research communities within the interdisciplinary field of learning research have accumulated specialized knowledge about various facets of the learning phenomenon. However, productive dialogue between such communities is also important for a continuous maturation of the field, yet this dialogue is difficult to achieve because it is dependent upon sufficient common ground in terms of how the issue of explanation is approached epistemologically and methodologically. The aim of this article is to discuss how mechanisms and mechanistic explanations, rooted in new mechanistic philosophy, can constitute a sufficient common ground for a more cumulative knowledge production in the learning sciences and learning research. The argument is that a mechanistic stance, as a meta perspective, can improve the quality of the learning research because it allows for the development of novel explanatory models that can connect multiple levels and timescales in the study of learning, and thus strengthen connections between specialized research communities and their accumulated knowledge.  

• Bernotaite, Simona (2026). Exploring otherness: the contextualisation of digital instruments into teaching practices. Learning, Media and Technology. ISSN 1743-9884. doi: https:/doi-org.ezproxy.inn.no/10.1080/17439884.2026.2633255. Full text in Research Archive Show summary

  The increasing digitalisation of education has directed scholarly focus towards technologies and how they become part of the teaching practice and govern education. This study contributes to the research on digital technologies by examining a Norwegian Curriculum Planning Tool (CPT), introduced with the Knowledge Promotion Reform 2020 to support local curriculum work. Through the lens of actor-network theory (ANT), the study analyses how this instrument is contextualised or decontextualised through actor relations across schools. Building on teachers’ feedback about the instrument and interview data, this study explored misalignments restricting teachers’ planning practices, breakdowns and absences of relations that could ensure the durable use of the CPT. The messy ordering of relations across schools revealed the otherness of the CPT as an instrument that becomes partially contextualised, transformed or disconnected from teachers’ planning practices. The findings point to the multiplicity of governance through digital instruments across schools and stress the importance of contexts as constructed through relations in understanding the governance of education.

• Frøytlog, Jo Inge Johansen; Strøm, Ann Kristin & Ludvigsen, Sten Runar (2026). Should We Really Reject <i>Any</i> Use of Generative Artificial Intelligence in Reflexive Qualitative Research? A Dialogic Response. International Journal of Qualitative Methods (IJQM). 25. doi: 10.1177/16094069261480498. Full text in Research Archive Show summary

  A total of 419 experienced qualitative researchers from 32 countries recently signed a statement published in Qualitative Inquiry, urging colleagues to refrain from using generative artificial intelligence (GenAI) in reflexive qualitative research. This article challenges methodological assumptions underpinning that position in two ways. First, it conceptualises interactions between qualitative researchers and GenAI-driven chatbots by drawing on dialogism and distinguishing between monologic and dialogic orientations to meaning-making. This distinction enables a more nuanced interpretation of how different forms of researcher-chatbot interaction are grounded in different epistemological premises. Second, the article provides a transparent empirical illustration of how dialogic interactions with a chatbot can enhance qualitative researchers’ reflexive work.

• Silseth, Kenneth; Fundingsrud, Marthe Wiseth & Furberg, Anniken (2026). Infusing students’ everyday experiences in classrooms: a case study of classroom conversations in life skills education. Instructional Science. ISSN 0020-4277. 54(2). doi: 10.1007/s11251-026-09820-4. Full text in Research Archive Show summary

  In recent years, the importance of developing instructional designs in schools to enhance students’ life skills has received increased attention. Placing life skills related issues on the curriculum implies that students’ personal lives and experiences are being given a more prominent role in education. However, while existing empirical studies have revealed valuable insights into aspects relevant to the practice of teaching life skills, there is lack of research on how teachers guide students in situ within life skills education settings. In this study, we explore how teachers orient to students’ personal experiences, ideas and assumptions from their everyday lives during classroom conversations in the context of life skills education. Specifically, we examine the opportunities and challenges teachers might face in this type of instructional work. Our analysis draws on video data from a life skills project in which lower secondary school students and their teachers engaged in classroom conversations about issues related to youth, identity and belonging. The analysis shows (1) how the teachers sometimes used students’ personal experiences as resources for guiding their conceptual understanding, (2) the efforts required of teachers to handle emotional and sometimes sensitive student contributions in whole-class conversations and (3) the challenges teachers sometimes faced in integrating conceptual knowledge with students’ everyday experiences. We discuss these findings in relation to the existing literature.

• Bråten, Ivar; Latini, Natalia & Strømsø, Helge Ivar (2026). Exploring students’ (mis)conceptions about ChatGPT-generated text: A qualitative study. Education and Information Technologies: The Official Journal of the IFIP Technical Committee on Education. ISSN 1360-2357. 31(12), p. 4637–4658. doi: 10.1007/s10639-026-13938-w. Full text in Research Archive Show summary

  With the advent of large language models (LLMs), a major concern has become how students can be taught artificial intelligence (AI) literacy. Arguably, a necessary starting point for teaching AI literacy is knowledge about students’ pre-existing understanding of how LLMs work and the output they generate. Therefore, the main purpose of this study was to explore students’ understanding of ChatGPT-generated text, that is, their understanding of the origin of ChatGPT’s information and of how ChatGPT uses that information in generating textual output. Two hundred sixty-seven Norwegian high-school students responded in writing to broad open-ended questions about these issues, and we used thematic analysis in qualitatively exploring their conceptions and misconceptions. Students held a range of adequate and adaptive conceptions regarding the sources, the output, the function, and the use of ChatGPT-generated text. However, they also held several misconceptions that may hamper constructive use of ChatGPT as a literacy and learning tool. In particular, there was considerable confusion regarding the information sources that ChatGPT draws on in generating text, with an overestimation of the general quality of those sources also associated with a tendency to put unwarranted trust in ChatGPT-generated textual output. Potential implications concern both the conceptualization of AI literacy and efforts to promote such literacy among students.

• Almasri, Mohammed; Imran, Ali Shariq; Nuci, Krenare; Mavroudi, Anna & Soylu, Ahmet (2026). Exploring Teachers' Perspectives on AI-Assisted Authoring Tool: A TAM-Based Study. IEEE Global Engineering Education Conference, EDUCON. ISSN 2165-9559. doi: 10.1109/EDUCON67543.2026.11574185. Full text in Research Archive
• Almasri, Mohammed; Imran, Ali Shariq; Mavroudi, Anna & Soylu, Ahmet (2026). AI-Powered Framework for developing Virtual labs in Higher Education. IEEE Global Engineering Education Conference, EDUCON. ISSN 2165-9559. doi: 10.1109/EDUCON67543.2026.11574439. Full text in Research Archive
• Skåland, Gro; Litherland, Kristina Torine & Mørch, Anders (2026). Kreativ praksis i teoretiske fag: En sammenliknende case-analyse av undervisning i to skaperverksteder. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 110(2), p. 149–149. doi: 10.18261/npt.110.2.4. Full text in Research Archive Show summary

  In this article, we examine the methods used by educators in makerspaces. In makerspaces, students can explore and bring their ideas to life through the use of both technology and traditional craft methods. Makerspaces also provide an opportunity to teach creatively in theoretical subjects, such as the STEM fields. Therefore, the article is a research-based contribution to the debate on a more practical school approach. By employing multiple-case analysis, we examine two cases: a library course and a school project. The article highlights how teaching is presented in three forms: explicit, implicit, and object-oriented teaching. The article concludes that it is necessary to consider all three forms of teaching in context, as subjects, creativity, and sensory/tactile activity are integrated into language, either as technical terms or as underlying structures. Thus, dialogue is of great importance, even in this context.

• Evenshaug, Aurora Jacobsen (2026). Danning: A Historical Study of the Interpretations of a Central Norwegian Educational Concept. History of European Ideas. ISSN 0191-6599. doi: 10.1080/01916599.2026.2617022. Full text in Research Archive
• Ernstsen, Sigrid; Rødnes, Kari Anne & Furberg, Anniken (2026). Joining in or opting out? A sociocultural analysis of how students navigate classroom talk about personal issues in life skills education. European Journal of Psychology of Education (EJPE). ISSN 0256-2928. 41(3). doi: 10.1007/s10212-026-01164-4. Full text in Research Archive Show summary

  In a time defined by societal instability, life skills education (LSE) has become an integral part of schooling worldwide. Through its engagement with issues closely related to the lifeworlds and personal experiences of students, LSE has the potential to facilitate meaningful classroom conversations. However, not all students find it comfortable to talk about personal issues and may hesitate to share what they regard as private in class. Since students experience such situations differently, it is important to develop a deeper understanding of how they respond to educational settings in which their own lives and experiences are a central part of the content. Employing a sociocultural and dialogic approach, this study explores how students participate in such learning activities by examining how they navigate talking about personal issues and what opportunities and challenges that emerge from their interactional approaches. The applied analytical procedure involves microanalyses of conversations in two contrasting student groups that navigated the talk in markedly different ways. The analyses show that in one group, the students interacted in a way that rendered their experiences more generalised and less personal, which opened up space for multiple perspectives and exploration of the issue. In another group, the students’ way of interacting made them accountable for providing personal answers, which resulted in contributions being withheld and the conversation breaking down. Finally, we discuss the implications of these findings and consider how teachers can support meaningful and educational discussions about personal issues in LSE.

• Amundrud, Anja & Rasmussen, Ingvill (2026). Interpreting tensions in teacher–researcher collaboration. Teachers and Teaching: theory and practice. ISSN 1354-0602. doi: 10.1080/13540602.2026.2713119. Full text in Research Archive Show summary

  Teacher—researcher collaboration is often promoted to create research-informed schools. Yet, research highlights several challenges that generate tensions shaping how such collaborations unfold in practice. This article examines how teachers reflected on and responded to such tensions in a design-based research project to promote dialogic teaching, using pedagogical resources and digital technology. The analysis draws on interviews with 14 Norwegian lower-secondary teachers. Using activity theory and the concept of experiencing, we investigated tensions related to pedagogical aims, resource use, and expectations of participation. The findings demonstrate how teachers navigated tensions through reflection, pragmatic adjustments, and partial engagement. Participation reflected what felt realistic and valuable in teaching routines. Modest or temporary uses of new resources were seen as meaningful, indicating how teachers adapted project ideas to their practice. Building on the concept of experiencing, we introduce relational experiencing to capture the reciprocal dynamic by which evolving relationships, expectations, and ongoing negotiations in teacher—researcher collaboration shape what teachers take up from, engage with, and sustain regarding the pedagogical resources and ideas introduced by researchers. The article contributes to the nuanced understanding of how teacher—researcher collaboration develops in practice, emphasising the significance of everyday negotiations, situated reflections, and adaptive practices as constructive elements.

• Jungblut, Jens; Maassen, Peter & Stensaker, Bjørn (2026). Investigating the Dynamics of European University Alliances as Multi‐Level Governance Spaces. European Policy Analysis. 12(3). doi: 10.1002/epa2.70050. Full text in Research Archive Show summary

  The European universities initiative (EUI) has been presented by some as a disruptive policy initiative within the Europe of Knowledge given its speed, scale and scope of changes. In this article, a multi‐level governance (MLG) perspective is used to investigate the most important similarities and differences regarding the national policy responses to the EUI in Germany and Norway. The applied MLG perspective focuses on three dimensions: center‐periphery, state‐society, and international‐domestic. Although Norway and Germany can be considered to be most different systems from the perspective of our research questions, we found interesting similarities between the countries, particularly regarding the strong interest in participating in a European alliance. At the same time, the role of the state and in particular that of the political leadership in the form of the responsible sectoral ministries, has been strikingly different, reflecting the differences in the countries' relationship with the EU.

• Schwan, Stephan; S., Bahnsen,; C., Eschenfelder,; B., Garsoffky,; P., Gerjets, & M., Gorman, [Show all 19 contributors for this article] (2026). Similar or Different? Configurations of Authenticity Across Museum Types. Curator: The Museum Journal. ISSN 0011-3069. doi: 10.1111/cura.70057. Full text in Research Archive Show summary

  Authenticity is traditionally regarded as playing a crucial role in museums, science centers, and memorials. However, there is currently no overarching understanding or definition of authenticity to facilitate shared communication. To address this, an international network (BILAD) comprising practitioners from diverse museums, along with museum education and learning researchers, has committed to exploring how authenticity can be conceptualized across various museum contexts. This article presents the results of intensive discussions within the network. In a first step, key theoretical approaches and research findings on authenticity are outlined and four core characteristics of authenticity are defined. Building on this foundation, it then examines configurations of authenticity in different types of museums and discusses these findings comprehensively. This cross-theoretical and cross-setting integration of different approaches and research findings is the first to present an integrated overall view of the topic of authenticity.

• Kaliisa, Rogers; Damsa, Crina; Eagan, Brendan; Esterhazy, Rachelle; Langfold, Malcolm & Misiejuk, Kamila (2026). Do modes of presence matter? regulation and participation in graduate students’ hybrid synchronous group-based collaboration. Learning and Instruction. ISSN 0959-4752. 105. doi: 10.1016/j.learninstruc.2026.102405. Full text in Research Archive
• Austerberry, Chloe; Corfield, Elizabeth Claire; Havdahl, Alexandra; Smajlagic, Dinka; Eek, Brandlistuen Ragnhild & Wang, Mari Vaage [Show all 11 contributors for this article] (2026). Student–teacher relationships as a mediator of children's education-linked genetics: results from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study. Journal of Child Psychology and Psychiatry. ISSN 0021-9630. doi: 10.1111/jcpp.70179. Full text in Research Archive
• Nordahl, Marie Aurora; Vaillancourt, Tracy; Wang, Mari Vaage; Idsøe, Thormod & Eek, Brandlistuen Ragnhild (2026). Teacher-child relationships in early childhood education and care: Implications for bullying and externalizing and internalizing problems. Child Development. ISSN 0009-3920. 97(3), p. 755–769. doi: 10.1093/chidev/aacag008. Full text in Research Archive
• Mørch, Anders & Engeness, Irina (2026). EssayCritic: enhancing student essays with locally trained AI feedback. In Tømte, Cathrine Edelhard; Barman, Linda & Wasson, Barbara (Ed.), Handbook of Learning Analytics and Adaptive Learning in Schools. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035330669. p. 191–209. doi: 10.4337/9781035330676.00022. Full text in Research Archive Show summary

  This timely Handbook explores the use of emerging digital technologies in education, demonstrating how learning analytics, adaptive technologies and artificial intelligence can be implemented to achieve pedagogical goals. As digital technologies become integral to education, chapters discuss how the focus is shifting from whether to use these tools, to how they can best support teaching and learning. Contributors address concerns surrounding data privacy, transparency and practical use, emphasising the importance of professional development and collaboration among educators, leaders and stakeholders. Drawing on empirical insights, chapters highlight the potential of learning analytics and adaptive learning to personalise education and improve outcomes for all students. This insightful Handbook promotes thoughtful policy, robust infrastructure and a thorough understanding of the professional and ethical contexts in which these tools are deployed. The Handbook of Learning Analytics and Adaptive Learning in Schools is an essential resource for scholars and students interested in educational technology, particularly those exploring the impact of data mining and learning analytics. It is also highly beneficial for educators and policymakers looking to ensure these emerging tools are used purposefully and in alignment with curriculum goals.

• Wilhelmsen, Tiril; Rydland, Veslemøy; Vandell, Deborah Lowe & Lekhal, Ratib (2026). The impact of an early childhood professional development intervention on teachers’ reports of pedagogical competence and approaches to socialisation practices. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 179. doi: 10.1016/j.tate.2026.105601. Full text in Research Archive Show summary

  Professional development (PD) programmes aim to ensure high-quality educational practices in early childhood to support children's development. To understand the mechanisms behind improved educational practices, it is necessary to gain knowledge about how teachers experience change following PD programmes. This study examined the impact of a PD programme with coaching – the OEES – on teachers' reports of pedagogical competence, and their approaches to emotion socialisation and scaffolding practices. Multilevel linear mixed models with 308 head teachers and 240 assistant teachers from 56 child-care centres indicated a significantly higher increase in reported pedagogical competence among teachers in the intervention group compared to the control group, particularly among the assistant teachers. Effects on teachers' approaches to emotion socialisation and scaffolding were not found. The results support the coaching model in OEES as effective PD for teachers' competence, and encourage the inclusion of both head and assistant teachers in PD programmes.

• Jungblut, Jens & Stensaker, Bjørn (2026). Extended collegiality? The role of students in external quality assurance panels in Europe. Quality in Higher Education. ISSN 1353-8322. p. 1–17. doi: 10.1080/13538322.2026.2663650. Full text in Research Archive Show summary

  Student representation in external quality assurance is a mandatory requirement in European higher education systems and the involvement of students in such processes is seen as important for the legitimacy of evaluations, accreditations and audits. However, there is limited knowledge about the role students play in external quality assurance panels and how they perceive their involvement. This study seeks to address this gap. It is based on a survey of students who routinely take part in external quality assurance exercises across Europe. The survey shows that students perceive themselves as representatives, partners or even experts. Students’ multiple roles and their integration into panel practices indicate that quality assurance panels function as a form of extended collegiality. In the discussion, the paper outlines the key conditions for integrating students into external quality assurance and not least, how students’ expertise in such processes may be enhanced.

• Rydland, Veslemøy; Bratlie, Siri Steffensen; Lekhal, Ratib; Chen, Si & Grøver, Vibeke (2026). The effectiveness of a professional development intervention to support children's language learning in diverse early childhood education and care settings in Norway. Child Development. ISSN 0009-3920. doi: 10.1093/chidev/aacag065. Full text in Research Archive Show summary

  This study examines the effectiveness of a multicomponent professional development (PD) intervention, including collaboration with parents, in enhancing language learning among children in diverse Norwegian Early Childhood Education and Care (ECEC) settings. Utilizing a cluster-randomized design, data from 887 children (ages 1.5–4 years; 51% boys, 53% dual-language learners) across 56 centers indicated significant improvements in targeted language skills after 18 months of intervention (pretest August to October 2021 and posttest May to June 2023; d = 0.19, p < .001). No main effects were found in more distal language skills. Most outcomes in the intervention group were influenced by the level of implementation adherence both in classrooms and at home, suggesting that multicomponent, sustainable PD models in ECEC can support language learning.

• Bratlie, Siri Steffensen; Rydland, Veslemøy & Grøver, Vibeke (2026). Narrative development in norwegian preschoolers: the role of demography, language and socio-emotional skills. Reading and writing. ISSN 0922-4777. doi: 10.1007/s11145-026-10825-1. Full text in Research Archive Show summary

  The current study examined how language and socio-emotional skills, demographic factors and being a second language learner relate to children’s narrative production. Participants were 270 linguistically diverse Norwegian preschoolers aged 3–5 years. Language and socio-emotional skills were assessed at the start of the current study, whereas narrative production was assessed twice, at the start of the study and one year later using the standardized picture-book-based Renfrew Bus Story test and the researcher-developed Whale Story test (presented as an animated video without narration). Parents provided information on demography, including educational level, household income, and home literacy environment. Using latent variable path analysis, we found that for the Renfrew Bus Story, which primarily assesses action-oriented features of the storyline, vocabulary and syntactic comprehension exerted a unique effect on narrative production one year later. Additionally, being assessed in the second language was associated with lower narrative production scores, while the home literacy environment positively predicted narrative production, with language and socio-emotional skills mediating these associations. In contrast, for the Whale Story, which requires a more explicit depiction of internal states embedded within the narrative, vocabulary, syntactic comprehension, demographic factors and being a second language learner were less predictive, while socio-emotional skills uniquely contributed to later narrative production. These results underscore the complex interplay of factors shaping narrative production in preschool-aged children, revealing that language and socio-emotional skills, demographic factors and being a being a second language learner contribute distinctly to narrative development, with their roles varying based on the assessment instrument employed.

• Slette, Aslaug Louise; Flobakk-Sitter, Fride & Mavroudi, Anna (2026). Integrating digital technologies and pedagogies: the importance of considering technology affordances. Högre utbildning. 16(1), p. 37–49. doi: 10.23865/hu.v16.7213. Full text in Research Archive Show summary

  The integration of digital technologies in higher education is increasingly subject to critical examination. Research indicates that discussions surrounding technology tend to come first, whereas attention on pedagogy often comes second. The aim of this study is to explore the ‘pedagogy- led vs technology-led’ dilemma. Through a qualitative interview study, we investigate how digital technologies and pedagogies are entangled within learning activities in five higher education courses, as well as the perceived usefulness of the digital technologies employed. Drawing on a theoretical framework including entangled pedagogy, a typology of technological interventions, and the concept of technology affordances, our analysis reveals varying degrees of integrated approaches. Our findings show that the more deliberately the pedagogical and technological components were integrated, the more the learning design reflected an entangled pedagogy. We also found that certain technology affordances can significantly influence students’ learning processes, both positively and negatively. Hence, we argue that technology affordances are not fixed entities, and that digital technologies should not be regarded as homogenous entities with universally applicable characteristics or outcomes. Their use is inherently situated, contingent upon institutional structures, cultural norms, and individual interpretations. 

• Hogstad, Kjetil Horn (2026). ‘All of That Richness’: A Plastic Figuration of Interdisciplinarity and Improvisation. Interdisciplinary Science Reviews. ISSN 0308-0188. 51(1-2 Special Issue: Plasticity - Here, there, and everywhere), p. 46–61. doi: 10.1177/03080188261427896. Full text in Research Archive
• Abusamra, Asmaa; Muhtaseb, Khawla; Natsha, Amjad & Awawdeh, Razan (2026). E-learning policies in Palestinian higher education: A decade of strategic evolution through Hardee's framework. Social Sciences & Humanities Open (SSHO). 13. doi: 10.1016/j.ssaho.2026.102745. Full text in Research Archive
• Brock-Utne, Birgit (2026). The application of civil courage to oppose structural violence and defend child-centred education: A Norwegian case study. International Review of Education. ISSN 0020-8566. 72(2). doi: 10.1007/s11159-025-10161-6. Full text in Research Archive Show summary

  Amid the ever-greater encroachment of neoliberal principles in education – including marketisation, ranking and teaching to assessment – this article serves as a reminder that educators possess agency to resist and mount a successful defence of democratic, child-centred education. The case study presented here reports and reflects on an instance of informal adult learning at community level. It occurred between 2011 and 2014 in Sandefjord, a small town in the south of Norway. The municipality is affluent and was governed at the time by the two most right-wing parties in Norway, the liberal-conservative Høyre [The Right], and the populist-libertarian Fremskritts-partiet (FRP [Progress Party]). The local politicians wanted their schools to be the best in the county, preferably in the whole of Norway. For them this meant achieving the top grades in the national exams in Years 5, 8 and 9, so they introduced a strict half-yearly grading scheme in all municipal schools, starting with six-year-old children in Year 1. They ignored the fact that the Norwegian Education Act specifically forbids the grading of children in the first six years of schooling. One teacher refused to comply, arguing that this represented an inhumane ranking of his pupils. He was joined, first by one other teacher, and later, after the municipality hired a law firm to enforce their compliance, by 38 others. Parents wrote to newspapers in support of the protesting teachers. The entire community studied the legal regulations on the grading of young children. The “Sandefjord case” gained nationwide media coverage, the protests were successful, and the scorecards were done away with. On 13 January 2015, the original two protesting teachers were awarded the prestigious Zola Prize for civil courage. Ten years after this victory, the author of this article presented this case study at the 2024 conference of the Comparative and International Education Society (CIES), whose thematic focus was “The power of protest”. The Sandefjord case is of universal relevance, demonstrating the power of informal adult education, of protest, and of solidarity among members of a local community.

• Øksendal, Elise; Rydland, Veslemøy; Bratlie, Siri Steffensen & Lekhal, Ratib (2026). Exploring children’s play behaviour, language, and attention: a latent profile approach. Early Child Development and Care. ISSN 0300-4430. doi: 10.1080/03004430.2026.2646303. Full text in Research Archive
• Stensaker, Bjørn; Koh, Young Hoon; Maassen, Peter; Amarilla, Jessica; Houlette, Hilary & Lee, Jenny J. (2026). The Roles of Policy-Oriented University Alliances: A European Case. Higher Education Policy. ISSN 0952-8733. doi: 10.1057/s41307-026-00447-1. Full text in Research Archive
• Strøm, Ann Kristin & Silseth, Kenneth (2026). Co-located video annotation and joint noticing in teacher education: A sociocultural and interactional approach. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 58. doi: 10.1016/j.lcsi.2026.100993. Full text in Research Archive
• Sadorge, Christopher (2026). Making work flow: The constitutive role of knowledge domains in co-design processes. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 58. doi: 10.1016/j.lcsi.2026.101007. Full text in Research Archive Show summary

  Professional practices periodically have to be adjusted. Professionals are therefore increasingly involved in co-design activities where they need to manage professional knowledge, cultural resources, and conflicting concerns when developing workflows. This study aims to obtain a better understanding of professionals' knowledge work in developing new workflows, focusing on how healthcare teams mobilise and integrate knowledge resources during co-design. Over a year and a half, meetings were observed where healthcare professionals and software engineers worked together to design a technology for recording and sharing patient information across healthcare units. Healthcare professionals contributed to the co-design by sharing knowledge and local concerns about implementing workflows into the system. Drawing on the concept of epistemic space, the analysis focuses on how healthcare professionals collaboratively identified and evaluated knowledge resources within two medical domains in which the resources framed problems and facilitated collective inquiry. This study shows that, depending on the cultures of the two knowledge domains and by participants' interactions with the available knowledge resources and their meaning potential, the team's work evolved differently: the infection care domain provided minimal guidance on organising workflows, leading the team to consider multiple infection variations, while medication management, governed by laws, regulations, and checklists, required extensive sense-making of formalised resources. These findings underscore that the conditions for co-design vary notably across knowledge domains, as domain-specific features shape how professionals mobilise, interpret, and integrate knowledge resources.

• Rasmussen, Ingvill; Rødnes, Kari Anne; Smørdal, Ole; Warwick, Paul; Dolonen, Jan Arild & Ludvigsen, Sten Runar (2026). Thinking together with Talkwall: conceptualizing interactional processes. Mind, Culture, and Activity. ISSN 1074-9039. doi: 10.1080/10749039.2026.2646663. Full text in Research Archive
• Bostad, Inga (2026). Stillhet. In Stene-Johansen, Knut & Røssaak, Eivind (Ed.), Motstandens former. Tretten skisser.. Existenz Forlag. ISSN 9788293934585. p. 197–213. doi: https:/existenz.no/produkt/boker-til-salgs/motstandens-former/. Full text in Research Archive Show summary

  Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Imidlertid og paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid utbrer seg i en motstand mot truede verdier, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Motstandsbegrepet er uten tvil presset på en rekke fronter. Samtidig synes vår egen tid å etterlyse forståelse av hva motstand er. Begrepet må analyseres og reartikuleres. Vi oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Vi anser motstand som noe som er i utvikling, en «bliven» og som fremmes og utforskes snarere enn å være en ferdig form man trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si oppfinnes og gjennomreflekteres på nye måter. Av teoretikere som danner rammen for våre tekster finner vi blant andre Hannah Arendt, Roland Barthes, Walter Benjamin, Jonna Bornemark, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Miranda Fricker, Félix Guattari, Arne Næss, og Gayatri C. Spivak. Disse og mange flere tenkere er berørt i boken.

• Göbel, Silke Melanie; Landerl, Karin & Lervåg, Arne Ola (2026). Longitudinal Predictors of Conceptual Understanding of Arithmetic Principles. Journal of Numerical Cognition. 12. doi: 10.5964/jnc.19523. Full text in Research Archive
• Bostad, Inga (2026). Justice. In Myrebøe, Synne & Trøhler, Daniel (Ed.), Handbook on Education History, Theory and Philosophy. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035317707. p. 84–96. doi: 10.4337/9781035317707.00013. Full text in Research Archive Show summary

  In this entry, the concept of justice is seen as a shifting idea expressed as a tension between universal prospects of education as a promise of equality, impartiality, and rights and on the other hand, as a contextualised concept of relations. This tension will be analyzed and reformulated within three different perspectives. The first is to view educational justice as interdependence. The second is to present educational justice in relation to educational aims, and the last perspective is to see educational justice as a shifting concept between arguing for a value-based and/or a rights-based education as a universal appeal of human rights. However, the language of justice in the philosophy of education is not only rights-based or value-based, but it also tends to operate with disguised injustices. This entry will clarify and discuss the shifting concepts of justice and injustice, to show the site of struggle and resistance education is and has been.

• Lunde, Ida Martinez; Beiler, Ingrid M. Rodrick; Sahlström, Fritjof; Paakkari, Antti & Valasmo, Verneri (2026). Screen recording: a qualitative method for making visible digital activities in educational practices. Learning, Media and Technology. ISSN 1743-9884. doi: 10.1080/17439884.2026.2642198. Full text in Research Archive Show summary

  Interrogating the role of technology in practice can be challengingbecause of the ubiquitous, yet often private, use of technology,rendering large parts of practice invisible. This article proposes screenrecording as a promising method for studying digital environments ineducation, presenting three cases of integrating screen recordings intoa qualitative design: social media use in the classroom, schoolleadership practice, and writing practices in multilingual classrooms. Weconsider collection and analysis of screen recording data in connectionto conversation analysis and sociomaterial frameworks. By doing so, weuse the co-constitution of theory and methodology as a framing deviceto discuss elements of practice which the screen recording methodmakes visible: private activities, distributed space and time, andmateriality. While digital education research calls for methodologiesthat involve direct researcher engagement with technology, we arguethat screen recording ensures a concurrent engagement withtechnology and with participants and their practices.

• Bubikova-Moan, Jarmila; Ferguson, Leila & Andresen, Anette (2026). The Concept of Critical Thinking in Teacher Education: A Systematic Review. Review of Educational Research. ISSN 0034-6543. p. 1–37. doi: 10.3102/00346543261438479. Full text in Research Archive Show summary

  This systematic review sheds light on the scientific landscape of critical thinking (CT) in teacher education (TED) by synthesizing how CT in TED has been investigated in terms of selected features of international scholarship on the topic and how CT has been conceptualized in this scholarship. Based on 208 included studies, our results show heterogeneity in targeted educa tional levels, school subjects, geography and adopted methodologies. A sharp increase in publication rates is also documented. We show further that conceptualizations nested in argumentation theory predominate. Often, scholars offer implicit definitions and use varied, related terminology, blur ring CT as a concept. Lastly, explicit clarifications on the role of disciplinary knowledge in CT are often absent. We argue for an emphasis on conceptual clarity in future scholarship on CT in TED, consider the implications of our findings and offer actionable proposals for theory and practice.

• Latini, Natalia; Bråten, Ivar & Strømsø, Helge Ivar (2026). Mind Over Model? Students' Evaluation and Use of ChatGPT‐Generated Versus Human‐Generated Texts. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. 61(1). doi: 10.1002/rrq.70087. Full text in Research Archive Show summary

  This experimental study investigated how high‐school students judged the credibility of ChatGPT‐generated versus human‐generated texts on two different topics, as well as how they justified their text credibility judgments and used the texts in a post‐reading integrative writing task. Results showed that, across both topics, students judged the texts to be less credible when they were presented as generated by ChatGPT than when they were presented as generated by a human, and they also justified their credibility judgments more by referring to how the texts were generated when they were presented as generated by ChatGPT. However, on the post‐reading writing task, students reading ChatGPT‐generated texts displayed a more integrated understanding of the texts on the two topics than did students reading human‐generated texts. These findings may have not only theoretical but also practical implications, suggesting that although students may put less trust in model‐generated texts due to the way they are created, it may be possible to harness their critical stance toward such texts in the service of deeper and more integrated understanding of the issues discussed in the texts.

• Amundrud, Anja & Omland, Maren (2026). Design thinking as an approach to teaching sustainability in higher education: fostering interdisciplinary dialogue and co-creation. International Journal of Sustainability in Higher Education. ISSN 1467-6370. p. 20–20. doi: 10.1108/ijshe-07-2025-0751. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose This study aims to explore how design thinking (DT) can foster interdisciplinary dialogue and co-creation within Education for Sustainable Development (ESD). This study examined the incorporation of DT into a sustainability-focused course at a Norwegian university, where students collaborated across disciplines and with external stakeholders regarding real-world challenges. Design/methodology/approach The authors drew on a case study of 21 students, two teachers and five stakeholders in an interdisciplinary course. The students collaborated in groups to address real-world sustainability cases using a DT approach. Data collected from the course included participant observations, interviews with students and stakeholders and students’ written feedback. A sociocultural perspective guided the thematic analysis, focusing on interaction through dialogue and co-creation. Findings The DT approach fostered the students’ engagement, supported interdisciplinary dialogue and helped the students navigate uncertainty and complexity. The students reported a sense of ownership and responsibility in their work, and the process encouraged participation and co-creation. Meanwhile, the DT approach required facilitation to sustain dialogue and encourage critical reflection on broader sustainability dimensions. Tensions emerged from divergent expectations, varying group dynamics and unclear stakeholder roles, which occasionally limited the depth of the students’ engagement with cases. Originality/value This study contributes to sustainability education by demonstrating how DT can be used as a pedagogical approach to foster co-creation and support the development of key ESD competencies. It offers practical insights into how interdisciplinary participatory learning environments can prepare students to engage with complex sustainability challenges.

• Scherer, Ronny; Campos, Diego G.; Fütterer, Tim & Siddiq, Fazilat (2026). Unraveling gender disparities in teachers’ technological pedagogical and content knowledge: A large-scale meta-analytic review. Educational Research Review. ISSN 1747-938X. 50. doi: 10.1016/j.edurev.2026.100765. Full text in Research Archive Show summary

  This large-scale meta-analytic review investigates gender disparities in pre- and in-service K-12 teachers' Technological Pedagogical and Content Knowledge (TPACK) self-efficacy and performance. Synthesizing 915 effect sizes from 102 primary studies and 420 teacher samples (N = 681,745 teachers) in 70 countries via multilevel meta-analyses, we found small but significant gender differences favoring male teachers in TPACK self-efficacy (d = −0.17), particularly in technological knowledge (d = −0.31) and technological pedagogical knowledge (d = −0.14). However, no significant gender disparities were observed in TPACK performance (d = −0.08). Our findings revealed considerable heterogeneity in these effects across samples, studies, countries, measures, and over time, which could be partly explained by factors such as educational level, country-level gender inequality, and economic development. These results do not support male teachers’ advantage in all aspects of technology-related teaching competencies. Our meta-analytic review further implies that gender disparities in TPACK vary across contexts or over time.

• Karlsen, Lisa-Marie; Rydland, Veslemøy; Buøen, Elisabet Solheim; Vandell, Deborah Lowe; Bratlie, Siri Steffensen & Lydersen, Stian [Show all 7 contributors for this article] (2026). Early Childhood Education and Care Quality and Gains in Skills Among a Diverse Sample of Toddlers and Preschoolers in Norway. Infant and Child Development. ISSN 1522-7227. 35(1). doi: 10.1002/icd.70081. Full text in Research Archive Show summary

  We investigate whether quality of early care and education, measured using the Classroom Assessment Scoring System (CLASS),predicted gains in toddlers' and preschoolers' vocabulary and self-regulation over 7 months. The sample consists of 318 toddlers(M age = 26 months; 46% female; 56% dual language learner) and 569 preschoolers (M age = 44 months; 51% female; 71% dual language learner), attending 89 toddler and 124 preschool classrooms in Oslo, Norway. Using mixed effect linear regression analyses, among toddlers, higher learning support on CLASS predicted gains in vocabulary. Among preschoolers, higher classroom organisation and instructional support on CLASS predicted gains in self-regulation skills. Implications of these findings for the developmental needs of toddlers and preschoolers, and the use of CLASS as a classroom quality measurement tool, are discussed.

• Sævarsdottir, Margret; Hovland, Marit & Smørdal, Ole (2026). Sustainable Food Education: A Case Study of a Collaboration between an NGO and a Lower Secondary School. Acta Didactica Norden (ADNO). Full text in Research Archive Show summary

  The whole-school approach is a strategy that facilitates effective teaching in sustainable development (ESD). The strategy implies that involvement should take place at several levels to promote ESD. This article examines the meeting between teachers, students and an external actor in the school. The study observed how teachers translated an external training scheme, called “FoodGain”, from an NGO to their own teaching practice. In addition, we look at whether the scheme promoted action competence among the students. "FoodGain", is a sustainable food education plan consisting of three workshops for teachers and students. The aim of the scheme was to teach students to prevent food waste by developing better judgment about groceries and awareness of the climate consequences linked to food waste. The education plan was the basis for a three-year collaboration between voluntary organizations and a municipality in Eastern Norway aimed at secondary school students in the 9th grade (14–15 years). The main finding indicates that external actors, in this case a voluntary organisation, must pay more attention to involving teachers when they prepare the teaching plan in addition to accommodating the school's practice. “FoodGain” is to a large extent a normative teaching scheme which to a small extent promoted action competence among the students.

• Abusamra, Asmaa; Muhtaseb, Khawla & Awawdeh, Razan (2025). How should E-learning be conceptualized in the context of higher education in MENA region? Social Sciences & Humanities Open (SSHO). 12. doi: 10.1016/j.ssaho.2025.101808. Full text in Research Archive
• Fekih-Romdhane, Feten; Jebreen, Kamel; Swaitti, Tasnim; Jebreen, Mohammed; Radwan, Eqbal & Kammoun-Rebai, Wafa [Show all 10 contributors for this article] (2025). A study of the link between food-water insecurities and self-reported psychotic experiences among young adults in Gaza Strip: What role does social support play under conditions of war and extreme suffering? International Journal for Equity in Health. 24(1). doi: 10.1186/s12939-025-02699-6. Full text in Research Archive
• Mahdi, Reza; Keykha, Ahmad; Kaliisa, Rogers & Darabi, Fatemeh (2025). Exploring applications of artificial intelligence in enhancing the quality of medical education: a mixed methods research synthesis. Journal of Medical Education Development. 18(4), p. 119–139. doi: 10.61882/edcj.18.4.119. Full text in Research Archive
• Stavem, Siv Marit (2025). THE EMERGENCE OF LEARNING SPACES THROUGH TEACHING PRACTICES. In Toft, Anne Elisabeth & Rönn, Magnus (Ed.), Creation of New Knowledge: Dialogues Inside and Between Disciplines. Nordic Academic Press of Architectural Research. ISSN 9789198379785. p. 209–237. doi: https:/arkitekturforskning.net/files/journals/1/issues/133/133-41-PB.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  This anthology is the proceedings publication from the 2023 NAF Symposium Creation of New Knowledge: Dialogues Inside and Between Disciplines. Addressing PhD-education in the Nordic countries this volume is part of a small thematic series on this topic published by NAF/NAAR. The book focuses on transdisciplinarity and its relevance to architecture and its knowledge production. Editors: Anne Elisabeth Toft and Magnus Rönn Contributing authors: Tim Anstey, Matthew Ashton, Violaine Forsberg Mussault, Vignir Freyr Helgason, Saija Hollmén, Matilde Kautsky, Magnus Rönn, Siv Marit Stavem, Béatrice Stolz, Anne Elisabeth Toft, Albena Yaneva

• Qushem, Umar Bin; Christopoulos, Athanasios; Kaliisa, Rogers; Khalil, Mohammad; Salakoski, Tapio & Laakso, Mikko Jussi (2025). Technology-enhanced Learning and Learning Analytics for personalized STEM learning: A scoping review. International Journal of Educational Research. ISSN 0883-0355. 134. doi: 10.1016/j.ijer.2025.102827. Full text in Research Archive Show summary

  Background The increasing focus on Personalized STEM Learning (PSL) highlights the need to understand how Technology-Enhanced Learning (TEL) and Learning Analytics (LA) can be effectively integrated to support adaptive learning. While TEL-LA interventions have shown promise in optimizing learning pathways, an in-depth review is needed to evaluate their technological, pedagogical, and analytical characteristics, as well as their impact and implementation challenges. Aim and method The present study constitutes a systematic scoping review of 31 empirical intervention studies published between 2020 and 2024, analyzing recent developments in TEL-LA for PSL. The review examines the key characteristics of these interventions, their impact on learning outcomes, and the challenges in their implementation. Results The findings indicate that Intelligent Tutoring Systems (ITS) were the most widely applied technology in K–12 (mathematics), while Virtual Reality (VR) was utilized for immersive educational experiences in Higher Education (engineering). LA techniques, such as regression analysis, exploratory data analysis, and clustering, were crucial in monitoring engagement and providing personalized feedback. Self-regulated learning strategies were frequently embedded in TEL-LA interventions, with studies reporting improvements in student motivation, problem-solving skills, and academic performance. Conclusions The present study provides a robust foundation for understanding how TEL-LA for PSL can be effectively implemented to achieve Precision Education (PE), thereby offering evidence-based insights for educators, practitioners, and policymakers seeking to enhance personalized learning experiences in STEM education. It also expands the corpus of knowledge on how TEL-LA interventions are determining the learning outcomes and measuring the learning impact across education contexts.

• Boman, Arild Ove (2025). Antinomies of Net/Satellite Communication: Strategies of Musical Interaction (Ch. 4). In Rudi, Jøran & Adkins, Monty (Ed.), The Routledge Handbook to Rethinking the History of Technology-Based Music. Routledge. ISSN 9781003430599. doi: 10.4324/9781003430599-6. Full text in Research Archive Show summary

  This describes and analyses a series of experimentation projects from the 1970s onwards in new satellite and net communication, posing problems of interaction in music with transmission delays. In experiments with different types of music, classical western music tended to break down, while jazz, and non-western/Jamaican roots music groups were able to cope with the disruptions/antinomies of timing and togetherness in the new systems, (also persisting in net games, -finance, -surgery, -warfare, etc.) The chapter describes a set of models for analysis of such problems in music. - The studies were parts of MediaCulture projects on initial encounters of humans with various types of new communication technologies, like computer-, video-, and VR-systems, - and in sonic, visual, and kinetic communication at University of Oslo from the 1960s.

• Rudningen, Gudrun; Hagen, Aina Landsverk; Hansen, Per Bonde & Tolstad, Ingrid M. (2025). Situasjonell kreativitet: Hva kan papirdesken som forsvant, lære oss om kreativt arbeid? Mediehistorisk tidsskrift. 44(22), p. 12–28. doi: https:/medietidsskrift.no/wp-content/uploads/2025/11/MHT-44-2025-Rudningen-mfl.-IDO.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  I løpet av 30 år med digitalisering i avisbransjen har spesielt desking av journalistikken blitt automatisert og de tradisjonelle deskarbeiderne borte i gjentatte nedbemanninger. Denne artikkelen tar for seg deskens rolle for det kreative journalistiske arbeidet og spør: Hva kan vi lære av det kreative, faglige og rela-sjonelle arbeidet desken representerte da norsk journalistikk gikk over til nettpublisering? Gjennom arbeidslivs-løpsintervjuer med vaktsjefer og deskere i en rekke nasjonale aviser, samt empirisk og autoetno grafisk materiale fra flere norske avishus de siste tiårene, undersøker artikkelen hvordan deskens utvikling og fall kan utfordre forståelsen av kreativitet som enten instrumentell, koblet til økonomisk profitt, eller human istisk, koblet til det kreative arbeidets egenverdi, ved å introdusere begrepet situasjonell kreativitet. Denne formen for kreativitet forstår vi som en praktisk tilnærming, der improvisasjon og forhandlinger rundt vedtatte normer og regler danner grunnlaget for å skape noe nytt.

• Bråten, Ivar; Latini, Natalia & Salmerón, Ladislao (2025). Source Evaluation. In MacArthur, Charles A.; Graham, Steve & Fitzgerald, Jill (Ed.), Handbook of Writing Research. Guilford Press. ISSN 9781462557271. p. 306–323. Full text in Research Archive Show summary

  Synthesizing the breadth of current research on the teaching and learning of writing, the third edition of this definitive handbook has more than 90% new content, reflecting the growth and dynamism of the field. Leading scholars—including many international voices—review major theories, developmental issues, and instructional approaches for students at all grade levels. Cognitive and sociocultural aspects of writing are explored in depth, as are assessment principles and methods. Issues in teaching students with disabilities, multilingual students, and culturally diverse students are addressed. The volume discusses innovative research methods and educational technologies and identifies key directions for future investigation. New to This Edition Chapters on executive functions in writing; disciplinary writing in math, science, and social studies; the role of vocabulary in writing; and formative assessment. Chapters on source-based writing, source evaluation, and writing development and instruction for African American students. Chapters on sociocultural aspects of writing—from critical literacies to agency and identity, social justice issues, and more—plus an emphasis on integrating cognitive and sociocultural perspectives throughout.

• Surina, Tatiana (2025). “Away from Students’ Emotional Life!”: Questioning DEMOCIT’s conclusion on controversial issues in classroom discussions. Speki. Nordisk pedagogisk-filosofisk tidsskrift. 2(2), p. 104–120. doi: 10.5617/speki.12304. Full text in Research Archive Show summary

  This paper questions the conclusions drawn by the DEMOCIT research group at Oslo Metropolitan University regarding the role of controversial issues in classroom discussions and their recommendation to prioritize an epistemic approach over an emotional one. Based on an analysis of data retrieved from the International Civic and Citizenship Education Study 2022 (ICCS), DEMOCIT suggests minimizing emotional aspects in discussions to enhance equitable political self-efficacy among students, particularly for boys and minority-language adolescents, whose indicators are statistically lower. This paper argues that such conclusions may underestimate the importance of emotions in civic and citizenship education. Revisiting DEMOCIT’s line of reasoning indicates that it may not be the successful avoidance of emotional aspects in classroom discussions, but rather their—albeit implicit—embrace that account for the differences observed among less advantaged student groups. An analytical framework is introduced to assess the place of political emotions in classroom settings, categorizing emotions as avoided, implicitly embraced, or explicitly embraced, with the schools in DEMOCIT’s research aligning with the first two categories. Drawing on Martha Nussbaum’s theory of political emotions, this paper provides insights into why explicitly embracing emotions might be beneficial: a critical examination of emotions themselves may transform them to benefit democracy. The motivational potential of political emotions for democratic participation is also highlighted. While acknowledging valuable contributions of DEMOCIT’s study, this paper calls for further research into how the emotional components of classroom discussions impact students’ political self-efficacy. It also aims to initiate an investigation into how the concept of emotions is constructed within the Norwegian discourse of citizenship education.

• Lawrence, Joshua; Galloway, Emily Phillips & Hsu, Judy Yu-Li (2025). Estimating the Effect of Structured Vocabulary Review. The Elementary school journal. ISSN 0013-5984. 126(1), p. 106–106. doi: 10.1086/736758. Full text in Research Archive Show summary

  This study investigates the impact of structured vocabulary review on vocabulary acquisition among middle-grade students (grades 6–8) using an experimental, parallel design. Twenty-four classrooms (310 students) were randomly assigned to review different sets of academic vocabulary. Students completed 20 weeks of the Word Generation curriculum, followed by a structured, three-day vocabulary review. Prior research indicates that vocabulary knowledge significantly influences reading comprehension, but single exposures to academic vocabulary typically do not lead to lasting retention. Structured vocabulary review provides repeated encounters with target words through reading, discussion, and interactive activities, supporting both receptive and productive vocabulary use. Generalized linear mixed models revealed that structured review increased the odds of correctly answering reviewed vocabulary items at posttest by 40%. A secondary analysis suggested a potential interaction between semantic diversity of words and treatment effects, though further exploration is required.

• Hagen, Åste Mjelve & Rydland, Veslemøy (2025). Preserving Pedagogy, Promoting Language: Implementation Challenges and Possibilities for Structured Language Interventions in Nordic Early Childhood Education. Early Childhood Education Journal. ISSN 1082-3301. doi: 10.1007/s10643-025-02076-6. Full text in Research Archive Show summary

  Structured language interventions are increasingly recognized as effective tools for supporting young children’s oral language development. However, implementing such interventions in Nordic early childhood education and care (ECEC) settings – anchored in play, child autonomy, and holistic development – presents distinct challenges. This narrative review synthesizes eight intervention studies from Nordic ECECs to consider how structured language support can align with Nordic pedagogical values. We first outline implementation concepts – fidelity, readiness, alignment – and how they intersect with this context. We then summarize interventions ranging from highly scripted, small-group programs to broader curriculum models. Across studies, interventions that targeted children at risk, used small-group formats, and emphasized expressive language were more often associated with positive short-term gains; however, effects frequently faded without sustained support. At the same time, rigid scripting can conflict with professional autonomy, and broad play-based models often lack sufficient instructional focus to yield measurable language outcomes. We identify five recurring dilemmas – alignment with Nordic traditions, scripting versus autonomy, differentiation, implementation capacity, and sustainability – and propose practice-oriented pathways: modular design, co-development with educators, and stronger preschool–school continuity. Because key features (targeting, format, dosage, professional development, fidelity) co-vary across studies, these patterns should be interpreted as associations rather than mechanisms.

• Oswald, Emily & Damsa, Crina I. (2025). Interdisciplinary Curricular Co-Design: An Interaction Analysis of Teacher-Researcher Collaboration. Proceedings (International Conference of the Learning Sciences). ISSN 1814-9316. p. 1997–2001. doi: 10.22318/icls2025.430707. Full text in Research Archive Show summary

  Drawing on a prominent theorization of collaboration, this paper analyzes interaction between a teacher and a researcher engaged in curricular co-design. The episode occurred during a process to develop a new interdisciplinary teaching sequence for secondary students on the sustainable use of electric vehicle batteries. The analysis illustrates the dynamics of collaboration in curricular co-design, highlighting joint work on the problem of what topics to teach. The participants’ work on this problem proceeded by co-elaborating candidate topics; evaluating the suitability of topics for the teaching at hand; and reformulating one topic in light of participants’ knowledge and expertise. This activity involved the teacher and researcher orienting to different knowledge resources, only some of which had been introduced in the task. This empirical illustration demonstrates how collaboration in the domain of curricular co-design may proceed, and contributes to a more nuanced understanding of how teachers and researchers learn in co-design processes.

• Strøm, Ann Kristin; Hontvedt, Magnus & Silseth, Kenneth (2025). Using Collaborative Video Annotation to Foster Epistemic Coherence in Teacher Education. Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning - CSCL 2025. p. 261–265. doi: 10.22318/cscl2025.105178. Full text in Research Archive
• Erstad, Ola Andres (2025). Living and Learning with Techno-Cultural Mediatization. In Ligorio, Maria Beatrice (Eds.), Technology as Cultural Mediator. Theories and Experiences from Different Contexts. Springer Nature. ISSN 9783031976728. doi: 10.1007/978-3-031-97673-5_5. Full text in Research Archive Show summary

  We are entering a technological culture with increased complexity, hyperconnectivity and increasing worries about the intrusiveness of digital technologies in all aspects of human living and existence, and with implications for the ways we learn. The chapter focuses on aspects of the everyday lives of people, how we make meaning of cultural transformations where technologies increasingly play an important role. What characterizes the interrelationship between humans and technology in contemporary societies, and which implications does these developments have on conceptions of education, learning and literacy? In this chapter I discuss the tension between experiences of intrusiveness versus affordances in using available technological resources. The chapter draws on concepts and perspectives from both sociocultural perspectives and media studies, especially the similarities and differences between mediatization and mediation. Towards the end the chapter highlight the importance of digital literacies and reorientation of education in ways that our future citizens will be able to deal with techno-cultural transformations.

• Leander, Kevin; Arnseth, Hans Christian; Silseth, Kenneth & Erstad, Ola Andres (2025). “It becomes like a source, just like reading the textbook”: towards an expanded GenAI-informed multiliteracies model. Pedagogies: An International Journal. ISSN 1554-480X. p. 1–19. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1554480X.2025.2545203. Full text in Research Archive Show summary

  This paper examines how the meanings of GenAI are socially constructed in classroom practice. Using two illustrative cases of the use of ChatGPT in Norwegian classrooms, the paper analyses the dominant construction of GenAI as “resource” or “text” and relates this textual construction to technology being routinely authorized for schoolwork. Student departures from the traditional model, such as constructing GenAI as a tutor or editor, are examined in tension with traditional practices and for how they are constrained or domesticated by the resource model. Next, drawing from these illustrations, the paper critically reconsiders the early multiliteracies model, which itself is resource-focused, and calls for expansions that permit us to conceive how GenAI is both agent and (generated) resource. The first type of expansion involves understanding how large language models, or LLMs, are active in composing, in addition to the metalanguage of semiotic resources. The second type of expansion calls for new understandings of critical framing to include not only semiotic metalanguage but also modelling language and critical meta-platform consciousness. Together, these considerations lead us to not only expand pedagogies, but also to rethink how social futures may be actively designed towards sustainability, human flourishing, and social justice.

• Smette, Ingrid & Hegna, Kristinn (2025). Understanding Rural Young Women’s Pathways Towards Settledness in Norway: A Longitudinal Perspective. In Vehkalahti, Kaisa; Eriksen, Ingunn Marie & Østergaard, Jeanette (Ed.), Growing Up Rural: Qualitative Longitudinal Explorations of Young People Living in the Nordic Countries. Palgrave Macmillan. ISSN 9789819671267. p. 233–255. doi: 10.1007/978-981-96-7127-4_10. Full text in Research Archive Show summary

  Chapter 10discusses the educational and career choices of rural young people in the context of Norway and from a gender perspective. Whereas rural young men’s choices of vocational programmes in secondary education are relatively well theorised and understood as being linked to the identification with locally available masculine professions, young rural women have primarily been studied as leavers of rural communities. This chapter contributes by exploring the temporal changes in young women’s relationship to their rural community as a transition from imaginaries of youth to imaginaries of adulthood that may be intertwined with the development of settledness. Settledness refers to a state where it is possible to envisage being in the current location both in the near and more distant future and that comprises elements of resonance (Rosa, 2019) and imaginaries of adulthood. The analysis draws on longitudinal cases of three young women from a rural location in the Inequality in Youth study. The chapter shows how the young women develop settledness through establishing themselves in more fulfilling peer relationships and through acquiring a taste of adult life through income, car ownership, and romantic partners who have entered work life. In sum then, settledness requires both experiences of connection to the current location through mutual relationships as well as possibilities of a desirable adult life realisable within this setting. Settledness is not a state particular to the rural, but must resonate with rural imaginaries of adulthood to be achieved in a rural context.

• Vira, Emily Gabriela; Nes, Ragnhild Bang; Kaasbøll, Jannike; Kjøbli, John; Røysamb, Espen & Helland, Siri Saugestad (2025). Reciprocal associations between general psychopathology and emotion regulation from adolescence to adulthood. International Journal of Behavioral Development. ISSN 0165-0254. p. 1–14. doi: 10.1177/01650254251401322. Full text in Research Archive Show summary

  Emotion regulation (ER) is central to most mental health difficulties. However, we know less about the impact of mental health on ER, particularly during vulnerable developmental periods. This study examines longitudinal associations between ER strategies and general psychopathology from adolescence to adulthood, distinguishing between- and within-person effects across 1 and 13 years. Norwegian adolescents (N = 2,464, 51% female, mean age = 13.7) were followed into adulthood (N = 1,266, 56.7% female, mean age = 27.2). Five ER strategies, including rumination, reactive impulsivity, non-acceptance, problem-solving, and seeking social support, were assessed. Using Random Intercept Cross-Lagged Panel Models, within-person analyses revealed that more than usual psychopathology predicted more than usual rumination, reactive impulsivity, and non-acceptance 1 year later. Only more than usual reactivity reciprocally predicted more than usual psychopathology 1 year later. More than usual psychopathology during adolescence predicted less social support seeking than usual during adulthood, and more social support seeking than usual during adolescence predicted fewer symptoms of psychopathology than usual during adulthood. There were no significant associations between problem-solving and psychopathology. We found reciprocal and unidirectional associations between general psychopathology and ER strategies, highlighting ER as both a risk and protective factor, but also illuminating the role general psychopathology has on ER.

• Haugland, Elisabeth Straume; Aadland, Eivind; Nilsen, Ada Kristine Ofrim; Lervåg, Arne & Aadland, Katrine Nyvoll (2025). Bidirectional, prospective associations between physical activity, fundamental motor skills, and physical fitness in preschool children. BMC Public Health. 26. doi: 10.1186/s12889-025-25871-7. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract Background Evidence regarding longitudinal associations between physical activity (PA), fundamental motor skills, and physical fitness in young children is scarce and mixed. This study aimed to investigate bidirectional associations between intensity-specific PA and fundamental motor skills and physical fitness in 3–4-year-old preschoolers over 18 months. Methods We included 821 children (3.8 years, 53.5% boys) from the Active Learning Norwegian Preschool(er)s study who were measured at baseline and 18 months later. PA was measured with ActiGraph GT3X + accelerometers, fundamental motor skills were evaluated using 9 skills as indicators of locomotor skills, object control skills, and balance skills, and fitness was measured through tests of upper- and lower-body muscular strength (handgrip and standing long jump) and motor fitness (4 × 10 shuttle-run test). Structural equation modelling (SEM) with latent change-scores was used to investigate the bidirectional, prospective associations for PA with fundamental motor skills and physical fitness. Results Vigorous PA (VPA) and total PA (TPA) were bidirectionally, and favourably, associated with locomotor skills and motor fitness. Moderate PA (MPA) and moderate-to-vigorous PA (MVPA) showed a positive association with balance skills, and MPA, VPA, MVPA, and TPA were prospectively and positively associated with object control skills, handgrip strength, and standing long jump, but not vice versa. Sedentary behaviour (SED) showed a bidirectional, negative association with locomotor skills, and a negative association with object control skills and all fitness measures. Conclusion Although we found a few bidirectional associations for PA with locomotor skills and motor fitness, our results suggest that promoting MVPA in early childhood can have a positive impact on children’s development of fundamental motor skills and physical fitness.

• Sandvoll, Ragnhild; Bergh, Andreas & Solbrekke, Tone Dyrdal (2025). Exploring the complexity in academic development through the lens of signature pedagogy. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. p. 1–15. doi: 10.1080/00313831.2025.2558724. Full text in Research Archive Show summary

  In recent decades, improving teaching quality has been a priority on the political agenda, and the role and responsibilities of academic developers (ADs) has expanded from running courses for individual teachers to engaging in strategic work. Utilising Shulman’s concept of signature pedagogy, this article contributes to the literature by scrutinising the practice of an AD’s collaboration with dental educators to improve their practice of suitability assessment. This case study employs qualitative, multi-method data analysed abductively and theory driven. It explores the AD’s efforts to challenge entrenched teaching practices, enrich teachers’ pedagogical vocabulary, and make tacit knowledge explicit. The results highlight the benefits of academic development, emphasising sensitivity and curiosity towards the discipline. However, the study identifies missed opportunities to explore epistemological assumptions in teaching. The findings suggest that deeper engagement with signature pedagogy structures could foster critical examination and adaptation of teaching practices, ultimately enhancing both societal and individual development.

• Mavroudi, Anna; Saglam, Asli Lidice Gokturk & Tsagari, Dina (2025). Perceived benefits and challenges of scaffolds in online education – a mixed method case study with teacher students. Interactive Learning Environments. ISSN 1049-4820. doi: 10.1080/10494820.2025.2596897. Full text in Research Archive Show summary

  Pedagogical design in online courses is crucial for educational quality, and one of its main components is instructional scaffolding. This study explored teachers’ perceptions of instructional scaffolding mechanisms embedded in an online language assessment training course. The course was specifically designed with the teacher as a reflective practitioner in mind. A total of 95 English teachers completed an online survey, and 15 volunteered for semi-structured interviews. Quantitative data were analyzed utilizing the Friedman test and descriptive statistics. Qualitative data were analysed employing Directed Qualitative Content Analysis. Findings indicated that, statistically, no single type of scaffold is perceived as more useful than the others, suggesting the importance of a balanced and varied approach in instructional design. Still, metacognitive scaffolding was perceived as the most useful. Both positive and challenging aspects of instructional scaffolds in online education were identified. Participants highlighted benefits such as improved navigation, comprehension monitoring, and time management while noting challenges like technical issues, unclear platform instructions, and stress-inducing learning analytics notifications. The study highlights key areas for improving scaffold design in online education. For instance, the conceptual alignment between the course design philosophy and the instructional scaffolding aspect in online learning environments.

• Aref, Lara & Stensaker, Bjørn (2025). How is student-centred learning translated within the European Higher Education Area? Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2025.2605101. Full text in Research Archive Show summary

  One of the key aims of the Bologna Process has been to stimulate the convergence of European higher education systems through agreed-upon standards and the comparability of key characteristics and dimensions. Since 2015, student-centred learning (SCL) has become more prominently launched as a key feature of the Bologna Process and as a concept aimed at further enhancing convergence between systems and institutions in Europe. However, as the concept can be interpreted in various ways, the ambition of this article is to investigate whether SCL has evolved as a concept able to align diverse European higher education systems and institutions. Based on a scoping literature review(2015–2024) covering all countries that are members of the European Higher Education Area, we find that SCL has become an important frame and point of reference for new teaching and learning designs in classroom settings. However, new teaching designs often maintain traditional roles between teachers and students. As such, SCL can be said to stimulate symbolic convergence, although there are few indications that it contributes to driving more radical transformations of teaching and learning processes in higher education.

• Espenes, Kristin; Keles, Serap; Waaler, Pamela Marie; Kjøbli, John & Tørmoen, Anita Johanna (2025). Improving adolescent outcomes in residential care: preliminary outcomes of a dialectical behavior therapy-informed treatment model. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 180. doi: 10.1016/j.childyouth.2025.108703. Full text in Research Archive Show summary

  Background Adolescents in residential youth care (RYC) often present with complex mental health needs, including trauma symptoms, emotion dysregulation, and self-harm. Dialectical Behavior Therapy (DBT) has shown promise in addressing these challenges, yet evidence for its implementation in RYC remains limited. Objective This pre-post pilot study examined preliminary outcomes of the Care and Development Model (CDM), a DBT-informed intervention adapted for RYC. Method Forty-two adolescents (Mage = 15.13, SDage = 1.41; 47.6 % female), along with caregivers and milieu staff, participated. CDM included skills-training group, individual sessions, milieu-based coaching, and staff consultation team meetings. Assessment included pre-intervention trauma symptoms, and pre- and post-intervention assessments of emotion regulation, DBT skill use, suicidality/self-harm, and internalizing/externalizing problems. Post-hoc analyses included reliable change indices and shifts in clinical range. Results At admission, adolescents reported elevated PTSD symptoms, with significantly higher scores among females (d = –1.48). Improvements varied across domains. Caregiver reports showed clinically significant reductions in Total Problems (d = –0.98) and Externalizing problems (d = –1.11). Adolescents reported modest improvements in DBT-WCCL Blaming Others (d = –0.54) and reduced suicidal ideation. Nearly half (48 %) reported using DBT distress tolerance skills. Therapists rated 81.6 % of adolescents as “very much” or “much” improved, though correlations with adolescent-reported outcomes were modest. Conclusion Findings suggest that DBT-informed care in RYC holds promise, particularly for addressing externalizing behavior and suicidality. However, variability across outcomes and informants highlights the complexity of implementation and the need for ongoing refinement of DBT adaptations in residential settings.

• Solbrekke, Tone Dyrdal; Helstad, Kristin; Lysebo, Marius & Fekjær, Silje (2025). Gode og dårlige forsøk på å lede utdanning: Erfaringer fra utdanningsledelse i høyere utdanning. In Solbrekke, Tone Dyrdal & Helstad, Kristin (Ed.), Utdanningsledelse i høyere utdanning - legitime kompromisser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071329. Full text in Research Archive
• Erstad, Ola Andres; Miño-Puigcercós, Raquel & Rivera-Vargas, Pablo (2025). Paths towards transformative agency - Creating repertoires for socio-educational change. Acta Psychologica. ISSN 0001-6918. 255. doi: 10.1016/j.actpsy.2025.104894. Full text in Research Archive
• Hagen, Åste Mjelve; Rogde, Kristin; Melby-Lervåg, Monica & Lervåg, Arne (2025). Do the Effects of a Preschool Language Intervention Last in the Long Run? A 4-Year Follow-Up Study. Psychological Science. ISSN 0956-7976. 36(12), p. 887–898. doi: 10.1177/09567976251392219. Full text in Research Archive Show summary

  Childhood language interventions appear promising for improving children’s lives and yielding economic returns. However, few studies have evaluated long-term effects of these interventions. Our study did this using a large, cluster-randomized trial of a preschool intervention for Norwegian children aged 4 to 5 years whose vocabulary was more limited than that of their peers. Results showed that effects on expressive language were maintained at the 7-month follow-up when the children were in first grade and that those with the weakest language skills initially had the largest and most persistent effects. However, 4 years after the intervention, the differences between the intervention and control groups were negligible. Thus, although effects from the preschool language intervention lasted into the first year of elementary school, effects eventually faded and were completely absent in fourth grade. Our findings suggest the need for a sustained approach to language and literacy support, focusing on persistent interventions and high-quality adapted instruction.

• Mørch, Anders & Litherland, Kristina Torine (2025). Exploring Collaborative Learning in Makerspaces Through a Complex Systems Lens: Aligning Theory and Method for Deeper Insights. British Journal of Educational Technology (BJET). ISSN 0007-1013. p. 1–23. doi: 10.1111/bjet.70027. Full text in Research Archive Show summary

  Makerspaces are complex systems comprising a range of elements and participants, including materials, learners, and educators. Examining collaborative learning through the lens of complex systems theory provides new ways to identify challenges and opportunities within educational makerspaces. This can be achieved through social science methods that allow researchers to investigate different levels of participation in learning activities, including individual behaviours, small-group interactions, and sociotechnical networks. To this end, we present a mixed-methods approach for analysing group interactions and network-level properties using video data from classroom observations. Our methodology combines interaction analysis with sociotechnical network analysis. The primary challenge identified is the rapid increase in complexity during making activities, which hinders full participation. This is evident in the nested structures revealed by the network analysis and in the lack of shared understanding shown by the interaction analysis. We developed a conceptual framework that enables researchers to analyse collaborative learning in makerspaces. Practical implications include science learning goals that consider making and scaffolding practices that leverage pseudo-concepts.

• Kaliisa, Rogers; Baker, Ryan Shaun; Wasson, Barbara & Prinsloo, Paul (2025). The Coming but Uneven Storm: How AI Regulation Will Impact AI and Learning Analytics Research in Different Countries: How AI Regulation Will Impact AI and Learning Analytics Research in Different Countries. Journal of Learning Analytics. 12(2), p. 140–157. doi: 10.18608/jla.2025.8495. Full text in Research Archive Show summary

  This article investigates the state of AI regulations from diverse geopolitical contexts including the European Union, the United States, China, and several African nations, and their implications for learning analytics (LA) and AI research. We used a comparative analysis approach of 11 AI regulatory documents and applied the OECD framework to classify core priorities. The findings showed that the European Union and China have adopted the most comprehensive and strict AI regulations, potentially setting global standards once developed into legal instruments. In contrast, the United States has experienced a significant policy shift: the previously established AI Bill of Rights and Executive Order 14110 were revoked in early 2025 and replaced by a new Executive Order focused on economic competitiveness and deregulation. While the EU, UK, and China prioritize safety and avoiding algorithmic bias, Japan and some African countries emphasize AI systems’ economic and societal potential. Certain data types (e.g., Biometric sensors) might become challenging to use for education due to strict guidelines (particularly within the EU), necessitating careful consideration of data nature and privacy risks before use and when transferring data across jurisdictions. As regulations shift, researchers and practitioners must adapt to changing regulations across international boundaries, the legal benefits and risks of using open-source licenses, and regulatory sandboxes to minimize the risks for learners and developers and ensure ethical and legally compliant AI-driven LA systems.

• Kaliisa, Rogers; Misiejuk, Kamila; López-Pernas, Sonsoles & Saqr, Mohammed (2025). How does artificial intelligence compare to human feedback? A meta-analysis of performance, feedback perception, and learning dispositions. Educational Psychology. ISSN 0144-3410. p. 32–32. doi: 10.1080/01443410.2025.2553639. Full text in Research Archive Show summary

  This exploratory meta-analysis synthesises current research on the effectiveness of Artificial Intelligence (AI)-generated feedback compared to traditional human-provided feedback. Drawing on 41 studies involving a total of 4813 students, the findings reveal no statistically significant differences in learning performance between students who received AI-generated feedback and those who received human-provided feedback. The pooled effect size was small and statistically insignificant (Hedge’s g = 0.25, CI [−0.11; 0.60]), indicating that AI feedback is potentially as effective as human feedback. A separate meta-analysis focusing exclusively on studies in the domain of language and writing confirmed similar findings, with high heterogeneity persisting (I2 = 95%). The study further explored differences in feedback perception and found a small, negative, and statistically insignificant effect size (Hedge’s g = −0.20, CI [−0.67; 0.27]). The study advocates for a hybrid approach, leveraging the scalability of AI while retaining the deep, empathetic, and contextual features of human feedback.

• Nore, Hæge; Lahn, Leif Christian & Berntsen, Svanhild Kristine (2025). Yrkesdidaktikk i møte med digitale dokumentasjonssystemer. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling - SJVD. 10(1), p. 98–115. doi: 10.7577/sjvd.5903. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i et innovasjons- og forskningsprosjekt der hovedmålet var å forbedre dokumentasjons- og læringssystemer i fag- og yrkesopplæringen støttet opp av et helhetlig yrkespedagogisk rammeverk. Gjennom prosjektet så vi økende bruk av ulike digitale dokumentasjonssystemer, men registrerte i liten grad samordning mellom systemene og en bevisst yrkesdidaktisk tilnærming til utvikling og bruk av systemene. Det siste ønsket vi å se nærmere på, og gjennomførte en sekundæranalyse av data fra prosjektet der vi så på 1) mulighetene for en ny og mer sammensatt digital infrastruktur som understøtter en helhetlig og gjennomgående fag- og yrkesopplæring, 2) eventuelle faglige ulikheter i utvikling og bruk av dokumentasjonssystemer, og 3) hvorvidt utvikling og bruk av digital dokumentasjon vil påvirke yrkesdidaktisk teori og praksis. Artikkelen bygger på teorier om digitalisering i yrkesfagene og bruk av ePortfolier i fag- og yrkesopplæring. Vi viser også til tre ulike perspektiver på yrkesdidaktikk i komplekse læringslandskap, spesielt der digital dokumentasjon blir brukt i læringsprosesser i grenseland mellom skoler og bedrifter. I den avsluttende delen drøfter vi funn fra de nye analysene opp mot teori om digitalisering og yrkespedagogikk, og presenterer et utvidet syn på yrkesdidaktikk vi ikke har funnet andre steder. For det første velger vi å kalle det yrkesfagdidaktikk for å ivareta de faglige ulikhetene. For det andre vektlegges yrkesfagdidaktisk design av digitale infrastrukturer for hele opplæringsløpet, 2+2 i Norge. I tillegg kreves det tilrettelegging for overganger mellom alle nivåer i fag- og yrkesopplæringen (yrkesfagdidaktiske overgangsritualer fra Vg1-Vg2 og fra Vg2-Vg3). Hvorvidt læringsperspektivet i design og bruk av digitale dokumentasjons-systemer ivaretas gjennom læringsanalyse drøftes også. Studien er gjennomført i en periode med pandemi og implementering av Fagfornyelsen, den siste læreplanreformen i norsk utdanning. Vi utfordrer allikevel til å tenke nytt rundt yrkesfagdidaktikk.

• Karseth, Berit (2025). Skandinavisk læreplanpolitikk – i takt eller utakt? In Trippestad, Tom Are; Roos, Merethe & Eidsvik, Erlend (Ed.), Utdanningspolitikk som krisefabrikk: Håndbok i norske skolekriser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895914. p. 53–74. doi: 10.23865/cdf.268.ch1. Full text in Research Archive Show summary

  Just before the end of the year 2023, the Swedish government and the Swedish Minister of Education, Lotta Edholm, presented a directive calling for a more explicit orientation towards knowledge in the subject curricula, with increased attention to factual knowledge and fundamental subject knowledge. A few months earlier, the Prime Minister of Denmark, Mette Fredriksen, had announced that she wanted to give teachers back their freedom and authority. This was to be achieved, among other things, by reducing the number of objectives formulated as learning outcomes. Then in September 2024, the Norwegian Minister of Education, Kari Nessa Nordtun, presented a white paper to Parliament soliciting a more practical school to reverse negative trends in learning, motivation, and well-being. She also pointed out, before the year was over, the necessity of strengthening the curriculum’s emphasis on shared culture and a common frame of reference. These three examples provide a starting point for examining how two education ministers and one prime minister in three Scandinavian countries identify current problems in schools related to teaching and learning. In this chapter, I discuss the ongoing discourses on knowledge, and illuminate the question of whether these three countries are moving in the same direction and inspiring each other, or if there are significant national differences in how the problems and solutions are presented.

• Mannsåker, Ida Krag-Rønne; Johannessen, Dagny Adriaenssen; Nordtug, Maja; Velvin, Gry; Misund, Aud Ragnhild & Skedsmo, Hanne [Show all 7 contributors for this article] (2025). Exploring the roles of public health social workers—A rapid review. The British Journal of Social Work. ISSN 0045-3102. doi: 10.1093/bjsw/bcaf235. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract Social workers are assigned a variety of roles in resolving adversity in diverse contexts but are committed to serving the most vulnerable and promoting social well-being. Public health social work offers an overarching framework that touches many different locations and fields in which social workers operate. This review was conducted to explore and synthesize the literature of Public Health Social Work (PHSW) roles and is derived from a broader scoping study aiming to identify and describe public health social work interventions. Electronic databases were searched to identify eligible studies with varying methods published between January 2010 and December 2023. Twelve studies were included in the review. Guided by ecological systems theory, the roles were organized into the micro level, meso level, or macro level. Findings demonstrate that the roles are mainly performed at the micro and meso levels, in which tertiary prevention distinguishes itself as the predominant domain of effort. All the included studies originated from somatic health contexts. The minimal variation of studied contexts provides an inaccurate picture of PHSW’s achievement in diverse arenas and levels. This underscores the need for research representing the variety of contexts, the diversity of preventive social work, and at various levels.

• Domanchin, Morgane; Silseth, Kenneth; Arnseth, Hans Christian & Steier, Rolf (2025). Collaborative learning with tablets: Analysing students' meaning making of 3D body models in upper secondary education. British Journal of Educational Technology (BJET). ISSN 0007-1013. 57(2), p. 482–507. doi: 10.1111/bjet.70019. Full text in Research Archive Show summary

  This paper explores the use of a shared tablet within the context of collaborative learning among a teacher and upper‐secondary students (aged 16–17). We analyse how various resources are mobilised for joint meaning making. Drawing on video‐recorded episodes, this qualitative case study shows how human and digital resources emerge when students collaboratively make meaning of body‐related concepts using a shared tablet and how these resources support learning. The findings identify seven types of resources that were used when making meaning of body concepts while interacting with an application related to muscles and kinesiology. These resources include: 3D visualisations, students' prior knowledge, personal narratives, instructional video, the app's side menu, tactile functionalities and bodily representations. This paper offers insights for designing collaborative learning instructions involving tablets to support the co‐creation of meaning in small groups.

• Jungblut, Jens & Elken, Mari (2025). Searching for the Right Balance between Equality and Differentiation: Education Policies in Norway. In Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Ed.), Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. ISSN 9780198888581. p. 570–589. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198888581.013.0030. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This chapter presents an overview of education policies and policy debates in Norway. To this end, it encompasses three main parts. First, the chapter provides an overview of the normative foundation and structure of the Norwegian education system. Second, the chapter contains a summary of key policy developments in Norwegian education policy since 1945, including primary and secondary education, vocational education, and higher education. The third part benchmarks the performance of the Norwegian education system against other Organisation for Economic Co-operation and Development countries, highlighting key policy challenges and trade-offs. Overall, Norwegian education policy has a strong focus on ensuring societal equality through a common school with minimal differentiation. However, this also creates tensions regarding the question of the right balance between equal treatment of all pupils and providing space for individual differentiation.

• Esterhazy, Rachelle; Kaliisa, Rogers; Sanchez, Daniel; Langford, Malcolm & Damsa, Crina I. (2025). Advancing Multimodal Collaboration Analytics. Journal of Learning Analytics. 12(2), p. 105–124. doi: 10.18608/jla.2025.8625. Full text in Research Archive
• Sanchez, Daniel & Esterhazy, Rachelle (2025). Unpacking the Observational Feedback Generation Process in High-Fidelity Simulations. Assessment & Evaluation in Higher Education. ISSN 0260-2938. 50(6), p. 945–959. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02602938.2025.2493247. Full text in Research Archive
• Wang, Lei; Melby-Lervåg, Monica; Lekhal, Ratib & Wang, Mari Vaage (2025). How are Difficulty Types Related to the Allocation of Special Needs Assistance in Early Childhood Education and Care. Early Childhood Research Quarterly. ISSN 0885-2006. 74, p. 211–220. doi: 10.1016/j.ecresq.2025.10.002. Full text in Research Archive Show summary

  Early intervention for children with difficulties is crucial for their academic and life outcomes. However, we know little about how special needs assistance (SNA) is allocated to early childhood education and care (ECEC). This study is based on the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and examines whether children’s difficulty types predict SNA allocation and its hours, with ECEC and demographic variables controlled. We used the maternal questionnaire when children were 5 years old (n = 41,452; 2,340 received SNA). The outcomes were whether the children received SNA and its weekly hours. Children’s difficulties were measured through single questions and rating scales; ECEC factors included a parental satisfaction scale and the caretakers–children ratio. Demographic variables included children’s sex and age, and parental education. We used a zero-inflated Poisson regression for the data analysis. Among the children receiving SNA, 35% had language difficulties, but they received few assisted hours. These children had more severe difficulties compared to those with language difficulties but without SNA. Children with comorbid language and developmental difficulties were most likely to receive SNA (89%) and had the highest number of hours. Children with behavioral problems were least likely to receive SNA. Higher ECEC satisfaction predicted more hours. A higher caretakers–children ratio predicted an increased likelihood of receiving SNA and more hours. In conclusion, children with language difficulties constitute the largest SNA group, yet they receive few hours. ECEC factors are related to detecting and supporting children in need.

• Bråten, Ivar; Strømsø, Helge Ivar & Salmerón, Ladislao (2025). Learning From Multiple Representations: What Happens When an Informational Text Is Combined With an Ambiguous Graph? Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. 60(4). doi: 10.1002/rrq.70043. Full text in Research Archive Show summary

  This study addressed an issue relevant to information and research literacy: how students cope with the challenges of reading a one-sided informational text that is combined with ambiguous graphical information. The topic discussed in the text was the impact of digitalization on students' reading comprehension, and 120 university students were randomly assigned to reading a version of the text arguing that digitalization has had a positive impact or a version of the text arguing that digitalization has had a negative impact. It was found that students largely ignored or gave a distorted interpretation of the ambiguous graph in postreading written reports about the topic, seldom integrating the ambiguous graph in their written reports by trying to reconcile the text–graph information or taking a critical stance toward the textual information. Furthermore, when reproducing the ambiguous graph from memory, students' reproductions were strongly biased in the direction of the textual argument that they read. Students' prior beliefs about the topic did not moderate the effects of the textual argument on their written reports or their graph reproductions, with the textual argument influencing how they considered (or did not consider) the ambiguous graph in their written reports and their graph reproductions independent of their topic beliefs. Students' tendency to disregard the ambiguity of the graph and uncritically rely on the textual information alone may raise concerns because the development of information and research literacy requires that students learn to take data presentations that challenge strong one-sided textual interpretations of research findings into consideration.

• Wang, Louie Lei; Wang, Mari Vaage; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Lekhal, Ratib & Melby-Lervåg, Monica (2025). Parental and child factors in children with special education. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2025.2550278. Full text in Research Archive Show summary

  Around 10% of school children receive special education (SE), however, we know little about what characterizes these children. This study examined the relationships between parental and child factors in children with SE. It is based on the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa). The sample included 1,424 SE children and 35,161 typically developing 8-year-old children. A network analysis was constructed for SE children and non-SE children. Compared to non-SE children, the SE group exhibited lower communication skills, higher language difficulties and more ADHD symptoms. Communication skills and ADHD symptoms were the two most related factors in the SE network. Language abilities in SE children were less influenced by their behavioral and parental factors. Language skills were related to ADHD symptoms in both groups. The selection of assigning children to SE is not biased by gender. SE assessment and instruction should address children’s difficulties in multiple domains.

• Psyridou, Maria; Torppa, Minna; Lervåg, Arne; Poikkeus, Anna-Maija & Lerkkanen, Marja-Kristiina (2025). Promotive and Protective Effects of Cognitive, Motivational, and Parental Factors on Reading Fluency and Reading Comprehension in Grade 9. Scientific Studies of Reading. ISSN 1088-8438. 29(5), p. 470–499. doi: 10.1080/10888438.2025.2544010. Full text in Research Archive Show summary

  This study examined resilience mechanisms influencing Grade 9 reading fluency and reading comprehension skills. Performance in reading fluency and comprehension in Grade 1 (age 7–8 years) was considered a risk factor for Grade 9 (age 15–16 years) reading performance. We focused on the potential promotive and protective effects of cognitive skills, motivational and parental factors, and gender on reading. Promotive factors benefit all individuals regardless of their level of risk, while protective factors generate more benefit for individuals at higher risk compared with those at lower risk. Data from a longitudinal Finnish sample of approximately 2,000 individuals were analyzed. Promotive and protective factors were examined separately for reading fluency and comprehension. Promotive factors were identified as main effects while controlling for Grade 1 performance. Protective factors were identified based on significant interactions with the risk factor, i.e. Grade 1 reading fluency and comprehension skills, and the signaling of gap-closing effects between those at lower and higher risk. Most examined skills and factors were identified as promotive factors for reading fluency and comprehension. Four protective factors emerged for reading fluency: pre-literacy skills, arithmetic fluency, oral language, and homework persistence. Oral language was identified as a protective factor for reading comprehension. Two additional significant interactions emerged for reading fluency: parental teaching of reading and parental support with reading-related homework, but they did not conform to the classic protective factor model. This study advances the application of constructs indicating resilience in reading research and sheds light on factors that provide promotive and protective support for early reading skills development.

• Lawrence, Joshua; Knoph, Rebecca & Hagen, Åste Mjelve (2025). The Language of Learning: Academic Vocabulary Development and Comprehension. In Neuman, Susan B. & Kuhn, Melanie R. (Ed.), Handbook on the Science of Literacy in Grades 3-8. Routledge. ISSN 9781462558018. p. 80–98. Full text in Research Archive Show summary

  From foremost authorities, this needed work demonstrates the importance of a science of literacy perspective for teaching and learning beyond the primary grades. Contributors present cutting-edge research on reading and writing development in grades 3–8 and review evidence-based classroom practices and professional learning frameworks. The Handbook explores how to support upper elementary and middle grades learners in improving morphological knowledge and vocabulary, understanding text complexity, and building comprehension. It describes effective ways to meet the instructional needs of struggling readers and writers, including multilingual students and those with learning disabilities. Timely topics include multi-tiered systems of support, student motivation and engagement, adaptive teaching, digital and multimodal literacies, and culturally responsive and sustaining practices.

• Ernstsen, Sigrid; Furberg, Anniken & Arnseth, Hans Christian (2025). Students' collaborative meaning-making in life skills education: Integrating personal experiences with theoretical knowledge. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 54. doi: 10.1016/j.lcsi.2025.100943. Full text in Research Archive Show summary

  Reflecting an international policy trend, several countries have incorporated life skills education (LSE) into their school curricula. While education has always transcended mere subject mastery, embedding life skills prompts schools to engage more closely with students’ personal lives and experiences. The implications, and the opportunities and challenges that follow, remain relatively underexplored. Adopting a sociocultural and dialogic approach, this study examines students’ collaborative meaning-making processes where their personal experiences intersect with more conventional theoretical knowledge resources. The empirical context is an LSE project where lower secondary school students engaged with the topic ‘youth, identity and belonging’. Microanalyses of student interaction reveal that personal experiences became important mediational means in the sense of enabling students to collectively explore and invoke a variety of perspectives, while simultaneously fostering engagement and peer support. Although theoretical resources introduced students to ‘authorised’ conceptualisations, personal experiences and theoretical knowledge remained disjointed rather than integrated. The findings underscore the significance of building on students’ personal experiences within LSE, while also revealing challenges in integrating personal experiences with theoretical knowledge—an integral component for students’ development of conceptual understanding. Thus, this study contributes insights that support LSE facilitation, or other educational settings where personal experiences take centre stage.

• Ovati, Tone Sofie Røsholt; Rydland, Veslemøy; Lekhal, Ratib; Lydersen, Stian & Grøver, Vibeke (2025). Does Teacher Talk During Shared Reading Predict Child Oral Language Development in Diverse ECEC Settings? First language. ISSN 0142-7237. p. 1–22. doi: 10.1177/01427237251377897. Full text in Research Archive Show summary

  This study investigated whether features of teacher talk predicted children’s oral language development in diverse early childhood education and care settings, and whether the potential effects differed due to children’s age or dual language learner (DLL) status. The study included 203 classrooms with 734 children aged between 25 and 59 months at onset, 56.6% of whom were DLLs. Teacher talk during small-group shared readings was recorded in the fall and coded for question types (advanced and referential wh-questions) and linguistic features (vocabulary quantity, vocabulary diversity, and utterance length), and children’s vocabulary and syntactic comprehension were assessed in the fall and spring. Our findings suggest that teachers’ advanced wh-questions can significantly promote children’s development of syntactic comprehension, regardless of their age and DLL status. Furthermore, teachers’ utterance length and diverse vocabulary use predicted children’s development of syntactic comprehension, and teacher’s diverse vocabulary use predicted children’s vocabulary development, with some of these relationships being moderated by children’s age and DLL status. These findings emphasize the importance of teachers employing strategies that elicit children’s participation and activate thinking from a young age and irrespective of their language background.

• Ludvigsen, Sten Runar; Arnseth, Hans Christian; Silseth, Kenneth & Steier, Rolf (2025). Collaborative science? Formalism and a unified language: Future directions for computer-supported collaborative learning. International Journal of Computer-Supported Collaborative Learning. ISSN 1556-1607. doi: 10.1007/s11412-025-09448-5. Full text in Research Archive
• Brandenberger, Isabel Alexandra & Mäkitalo, Åsa (2025). Care with assistive technologies: professional responsibility when learning to navigate the unforeseen in homecare services. Journal of Workplace Learning. ISSN 1366-5626. doi: 10.1108/JWL-05-2024-0111. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose This study aims to explore how responsibility is managed by an interprofessional team of healthcare professionals when unforeseen challenges in the use of assistive technologies in homecare raise concerns for care. Design/methodology/approach An ethnographic approach was used to study the daily work of integrating assistive technologies into homecare services. By observing 27 interprofessional team meetings, this paper investigated how challenges in using these technologies for specific cases were handled collectively through professional discussions. Sociomaterial and practice-theoretical perspectives were used to analyze actors and relations expressed as healthcare professionals discussed their concerns, and how responsibilities were reconsidered in ongoing patient care. Findings In analyzing the meeting discussions, this paper found that unforeseen challenges put the professional responsibility of the healthcare team at stake in knowing how to respond. This paper found that healthcare workers collectively managed distributed responsibilities by a) reviewing specific user cases and b) reconsidering responsibilities. This paper propose that this “responsibility work” and the care for entanglements it entails contribute to the stabilization of homecare service practices by embedding the use of technology in the constantly changing health needs of users. Originality/value This article proposes the notion of responsibility work as a constitutive part of practitioners’ knowing and learning at work in complex organizations under digital transformation. In such work, the complexities stemming from emerging concerns and specific entanglements are collaboratively managed as matters of care through professional discussions in situated workplace practices.

• Hall, Jeffrey & Karseth, Berit (2025). Juridification of Norwegian education: students’ rights to a safe and good school environment. Journal of Education Policy. ISSN 0268-0939. 40(6), p. 1000–1021. doi: 10.1080/02680939.2025.2537179. Full text in Research Archive Show summary

  Juridification implies increased focus on the law, having clear implications for society as well as in a school setting. Concurrently, individual rights are arguably more in the limelight than previously. The purpose of this paper is to study how amendments to the Education Act may be understood as expressions of juridification in Norwegian schools. The issue in question is two-fold: first, we examine how zero-tolerance towards degrading treatment in schools has emerged over the last five decades, and secondly, we study how zero-tolerance is addressed by key actors through consultation hearings. Drawing on the theoretical perspectives of juridification of and previous empirical research in the Nordics, this study unpacks changes in Norwegian legislation, more closely Chapter 9A (now 12) of the Education Act, ensuring students’ individual right to a safe and good school environment. Through a practice-oriented policy analysis, we draw on the trajectory of key documents leading up to amendments in 2017, as well as consultation hearings, in addition to the Education Act. The findings suggest that these shifts have been paramount in challenging school leaders’ professional discretion. For example, we identify a general increase in regulation, testing established practices and positions within and across schools.

• Haldar, Marit; Bavngaard, Martin Vinther; Nordtug, Maja & Røsvik, Kjersti (2025). Livsløpets barndom og alderdom. In Brodtkorb, Elisabeth & Rugkåsa, Marianne (Ed.), Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205596474. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Stene-Johansen, Knut; Røssaak, Eivind; Aukrust, Kjerstin; Bondevik, Hilde; Bostad, Inga & Briens, Sylvain [Show all 12 contributors for this article] (2026). Motstandens former. Tretten skisser. Existenz Forlag. ISBN 9788293934585. 265 p. doi: https:/existenz.no/produkt/boker-til-salgs/motstandens-former/. Full text in Research Archive Show summary

  Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Imidlertid og paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid utbrer seg i en motstand mot truede verdier, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Motstandsbegrepet er uten tvil presset på en rekke fronter. Samtidig synes vår egen tid å etterlyse forståelse av hva motstand er. Begrepet må analyseres og reartikuleres. Vi oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Vi anser motstand som noe som er i utvikling, en «bliven» og som fremmes og utforskes snarere enn å være en ferdig form man trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si oppfinnes og gjennomreflekteres på nye måter. Av teoretikere som danner rammen for våre tekster finner vi blant andre Hannah Arendt, Roland Barthes, Walter Benjamin, Jonna Bornemark, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Miranda Fricker, Félix Guattari, Arne Næss, og Gayatri C. Spivak. Disse og mange flere tenkere er berørt i boken.

• Wittek, Anne Line (2025). Supervision in Higher Education: A Research Ethics Perspective. Emerald Group Publishing Limited. ISBN 9781835490969. doi: 10.1108/978-1-83549-093-8. Full text in Research Archive
• Wermke, Wieland & Sivesind, Kirsten (2025). Curriculum Dynamics within and across Contexts: Collected Works of Stefan Thomas Hopmann. Peter Lang Publishing Group. ISBN 9783631923771. 516 p. Full text in Research Archive Show summary

  Stefan Thomas Hopmann's scholarship offers one of the most thorough and insightful examinations of curricular making processes across historical and cultural contexts. His research spans a wide range of research areas and perspectives, including cross-disciplinary reasoning and topical analysis, integrating insights from classical theories to late-modern approaches. This book of Hopmann's collected works offers both broad perspectives, theoretical explorations, and concrete knowledge, making it useful to researchers, students, and practitioners working with curriculum and didactics. The book presents 19 Essays of Hopmann’s scholarly production and an extended introduction to his work and its academic contribution. The volume is structured into three sections: State-regulated curriculum work: Historical and Comparative Perspectives, Curriculum Coordination Across Social and Cultural Contexts, and Curriculum Constitutive Mindsets.

• Øzerk, Kamil (2025). Tospråklig læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202869052. 242 p. Full text in Research Archive
• Øzerk, Kamil (2025). Tospråklig Oppvekst og læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202869052. 242 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Rydland, Veslemøy (2027). Prinsessen. doi: https:/www.uv.uio.no/iped/tjenester/publikum/spraksterk/om/boker/. Full text in Research Archive Show summary

  Språksterk ved Universitet i Oslo har inngått et samarbeid med meg om å utvikle viselle fortellinnger som styrker barns leseopplevelser. Forskningsprosjektet undersøker hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til en god språkutvikling for alle barn. Prosjektet er et samarbeid mellom barnehageeiere i flere bydeler og Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo Kommune, samt Institutt for pedagogikk og Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Språksterk har så langt benyttet historiene om “Kongen” i prosjektet. Sammen skal vi utvikle flere viseulle historier.

• Nordtug, Maja; Jacobsen, Ragnhild Irene & Reiersen, Håkon (2026). Glokal forskning — global deling og lokal tilgjengelighet. Full text in Research Archive Show summary

  Hvis forskning reelt skal være tilgjengelig for studenter og allmennheten, må kunnskapen vi skaper og publiserer internasjonalt også beskrives og utgis på norsk. Vi foreslår to løsninger som kan bidra til såkalt «glokal» forskning.

• Nerland, Monika (2026). Emerging Technologies, Education, and Reflections on Future Competencies. Full text in Research Archive
• Lunde, Ida Martinez & Nerland, Monika (2026). Making Novel Technology Work: Analysing Emerging Human–Technology Configurations in Primary Care. Full text in Research Archive
• Wang, Mari Vaage; Brandmo, Christian; Bjørnebekk, Gunnar; Olsen, Rolf Vegar & Fjellrik, Sadiyah Ehsan (2026). Coping With Academic Stress: Perceived Control and Peer Resources in Adolescence. Full text in Research Archive
• Sanchez, Daniel; Damsa, Crina I.; Carrillo, Gina Paola; Heyn, Lena & Olesen, Susanne (2026). Multimodal Data-supported Debriefing: Enabling collaborative sense-making through video, transcripts and physiological data in Nursing education. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy & Lekhal, Ratib (2026). Profesjonsutvikling for å støtte språk i barnehagen. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2026). Lek i begynneropplæringen. Full text in Research Archive
• Øksendal, Elise; Rydland, Veslemøy & Lekhal, Ratib (2026). Exploring associations between teacher-rated and individ ual assessments of language skills in Norwegian ECEC class rooms. Full text in Research Archive
• Lekhal, Ratib; Bratlie, Siri Steffensen; Karlsen, Lisa-Marie; Ovati, Tone Sofie Røsholt; Øksendal, Elise & Wilhelmsen, Tiril [Show all 7 contributors for this article] (2026). Oslo Early Education Study (OEES): Enhancing Interaction Quality through Practice-Based Professional Development in Early Childhood Education and Care. Full text in Research Archive
• Ferguson, Leila & Fossland, Trine (2026). Pracademic PhD candidates: Implications for supervisory practices in a Nordic context. doi: https:/www.slu.se/contentassets/09885292525247ae97f47a604cbf7e0d/book-of-abstracts-cophs-2026_28-sept.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  Across the Nordic region, mergers and revised accreditation regimes have expanded the number of “new” and prospective universities and intensified the demand for staff with PhDs (Norwegian Ministry of Education and Research, 2026; Skauge, 2018). Concurrently, doctoral cohorts are diversifying to include non-traditional candidates including pracademics—professionals who straddle professional settings and academia (Hunter & Carr, 2023; Posner, 2009). These candidates often carry heavy teaching loads, have limited research experience, and, without a PhD, may struggle for recognition from research-focused colleagues (Ferguson et al., 2026). Young universities may have limited research infrastructure and fewer supervisors experienced in supporting non-traditional trajectories and practice based inquiry. Accumulatively, such conditions can impede progress, contribute to fragmented academic identities and impostor syndrome, and reduced well-being in pracademic doctoral candidates. This stop and share presentation invites discussions about how institutions and supervisors can better support non-traditional Ph.D. candidates. Drawing on empirical examples based on narratives from Norway and inviting further Nordic perspectives, we will briefly map challenges and share promising practices, including supervisory teams that bridge practice and research; co-supervision across institutions and industry; recognition and assessment of professional knowledge within doctoral work; cohort-based supports and writing groups; and workload models that protect research time. We will situate these within holistic and relational supervisory approaches (Manathunga, 2005). The aim of the session is for participants to co-create actionable guidelines for supervisors of pracademic PhD candidates that may translate to feasible institutional goals transferrable across Nordic contexts.

• Løvlie, Lars; Østerud, Svein; Larsen, Steen Nepper; Weiss, Michael & Helskog, Guro Hansen (2026). Bildung Conference Special. doi: https:/responsability.transistor.fm/episodes/30-bildung-conference-special-lars-lovlie-svein-osterud-steen-nepper-larsen. Full text in Research Archive Show summary

  This special issue of the ResponsAbility Podcast was recorded at the Bildung Conference 2026 at the University of South-Eastern Norway. In this dialogue, we welcome three distinguished Nordic scholars in the field of Bildung and educational philosophy: Lars Løvlie, professor emeritus at the University of Oslo and one of the leading voices in Nordic Bildung theory; Svein Østtveit Østerud, professor emeritus in educational science and media pedagogy at the University of Oslo; and Steen Nepper Larsen, associate professor at Aarhus University, widely known for his critical and philosophical contributions to Bildung and contemporary education. Together, the conversation explores the relevance of Bildung in higher education and society, addressing questions of democracy, technology, existential formation, and the future of education in times of uncertainty and crisis. The episode also reflects the spirit of dialogue and philosophical inquiry that shaped the conference itself, which was mainly organized by our co-host Guro Hansen Helskog.

• Rognstad, Kristian; Halsøy, Øyvind; Mellblom, Anneli; Engell, Thomas; Helland, Siri Saugestad & Kvamme, Euryph Line Solheim [Show all 7 contributors for this article] (2026). Chickens, eggs, feelings and emotion regulation. Full text in Research Archive Show summary

  Background. Emotion regulation (ER) can be defined as individuals’ influence of intensity, duration and expression of emotions (Gross, 1998). ER strategies have been labelled as mainly adaptive or maladaptive depending on their association with either mental health (Aldao et al. 2016; Schafer et al., 2017), and certain emotion regulation strategies have been linked to a general psychopathology factor (Helland et al., 2024). Several studies have shown that use of adaptive ER strategies can impact subsequent negative affect (e.g. Gross & John, 2003; Mauss et al., 2007) and some also finds a reciprocal effect between ER strategies and negative affect (Wang et al., 2024). Rumination, a maladaptive ER strategy, has also been shown to be both an antecedent and a result of negative emotion (Blanke et al. 2021). In these studies, less attention has been given to adaptive ER and positive emotions’ roles. Method. Based on daily dairy data over 90 days from youth participating in a preventive mental health intervention, we use dynamic structural equation modelling (DSEM) to consider how positive and negative emotions and adaptive and maladaptive ER strategies on one day are related to these constructs the day after. Results. All constructs show an autocorrelation from one day to the next. Maladaptive ER strategies were correlated with negative emotions the next day. Discussion. All constructs show a level of stability, adaptive ER strategies one day predict adaptive ER strategies the next, negative emotion on one day predicts more negative emotions the subsequent day, and so on. The only significant lagged effect in the current study was the influence from maladaptive ER strategies leading to more negative emotions the next day.

• Lervåg, Arne; Wang, Lei & Melby-Lervåg, Monica (2026). Developmental Dynamics between Reading Comprehension, Word Reading and Vocabulary in Norwegian Second to Third Graders. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose — It is well established that language skills, such as vocabulary, are important precursors for word reading and reading comprehension. However, theories about reading development are not very specific about how different components impact reading during various developmental phases. This study examines the developmental relationship between reading comprehension, vocabulary, and word reading skills in an early phase of reading. Models, which separate variation within and between the children, and those that do not, are used. Method — 288 children, recruited 4 months after the start of formal reading instruction, were measured four times over 1.5 years. Different cross-lagged panel models were estimated to test the direction of influence between the development of reading comprehension, vocabulary skills, and word reading skills. Results — Models, separating within-person from between-person variation, clearly showed that changes in word-reading skills were associated with later reading comprehension skills. This was less clear in the models that mix up the within-person and between-person variation. Some, but fewer, dynamic relations were found for vocabulary and reading comprehension, and the ones found were in models that mix up the within-person and between-person variance. Conclusions — The findings provide important information about the developmental dynamics of reading in a relatively early phase of development. Further, the results inform us about the importance of choosing the appropriate model if we are interested in how a child’s reading skills develop over time.

• Donolato, Enrica; Wahl, Hedda Novang; Melby-Lervåg, Monica & Lervåg, Arne (2026). Math anxiety and math skills development in children: a longitudinal study on early predictors. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction. Math anxiety and math skills are closely intertwined, yet their early predictors in childhood remain poorly understood. Previous research has identified cognitive and affective predictors of math performance, including intelligence and working memory (Amland et al., 2025), knowledge of mathematical symbols (Szczygieł et al., 2024), and general and math anxiety (Barroso et al., 2021; Caviola et al., 2022). Similarly, there is evidence that math anxiety is shaped by general anxiety (Szczygieł et al., 2024; Wang et al., 2014), working memory (Pellizzoni et al., 2022), and knowledge of mathematical symbols (Szczygieł et al., 2024). Despite extensive correlational evidence, few longitudinal studies have systematically examined cognitive and affective predictors of math anxiety and math skills in school-age children. Research Aims. The goal of this study is to examine children’s math anxiety and math skills development and identify their cognitive and affective predictors in a sample of children followed up from kindergarten to primary school. Materials and Methods. The sample consisted of 259 children (52% boys; M age = 5.5 years at project onset). At the first time point, during their final year of preschool, children completed assessments of cognitive abilities, numeracy skills, and general anxiety. From Grade 3 to Grade 6, children were assessed annually on math anxiety (Achievement Emotions Questionnaire–Math Anxiety; AEQ-MA), arithmetic fluency (Test of Basic Arithmetic and Numeracy Skills; TOBANS) and a mathematical reasoning (Word Problems subtest of the WISC-IV). Assessments were administrated individually in sessions of approximately 60 minutes during kindergarten or school hours. Results. Growth models are being used to examine math anxiety and math skills and to test early predictors of individual differences in growth. Final results from ongoing analyses will clarify the extent to which early cognitive, numeracy and affective factors contribute to changes in math anxiety and math skills in primary school. Discussion. These findings are expected to contribute to a better understanding of early factors that may place children at risk for unfavourable trajectories in developing math anxiety or poor math skills. The study has implications for early identification, highlighting how targeting foundational skills may support both math skills and mitigate math anxiety. Findings will further inform how these insights can be translated into educational practices to enhance young students’ successful math learning.

• Lervåg, Arne; Wahl, Hedda Novang; Donolato, Enrica & Melby-Lervåg, Monica (2026). The developmental dynamics between math anxiety and math skills: examining three theories. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction. Math anxiety is consistently associated with poorer learning and achievement, yet the direction of this relationship remains debated (e.g., Namkung et al., 2019). Three primary theoretical models explain the link between anxiety and achievement. The reduced competency model suggests that weak math skills generate anxiety. The learning avoidance model proposes that anxiety leads students to disengage from practice and participation, thereby harming performance. The reciprocal model integrates both processes, proposing a cyclical relationship in which poor skills increase anxiety, which in turn further impairs achievement (Carey et al., 2016). Some studies using traditional cross-lagged panel models support reciprocal effects (Gunderson et al., 2018). However, newer Random Intercept-Cross-Lagged Panel Models (RI-CLPMs) control for stable individual differences, allowing clearer examination of within-person changes over time (Hammaker et al., 2015). One five-year study applying RI-CLPMs found that anxiety negatively predicted later math grades within individuals, whereas grades did not predict anxiety. Thus, whereas traditional CLPM findings favor the reciprocal model, RI-CLPM results align more closely with the learning avoidance model. However, this study relied on grades rather than standardized tests, and anxiety was not assessed specifically in testing contexts. Research Aims. The present study uses RI-CLPMs to examine whether developmental relations between math anxiety and achievement vary across anxiety types, providing a more nuanced understanding of how emotions influence children’s mathematical learning. Norwegian students were followed from Grade 3 to Grade 6, with two different measures of anxiety, class anxiety and test anxiety. Methods. Two hundred and fifty children's math anxiety and math word problem skills were tested annually over three years. Results. The results show that earlier higher levels of test anxiety were significantly related to poorer later math skills. For class anxiety, there was a significant relation in the opposite direction. Poor math skills were related to later math class anxiety. In this model, there was also some evidence of a relationship in the opposite direction, but sensitivity tests suggest this might be due to confounders. Further analyses also revealed that the effect of poor math skills on class anxiety was moderated by gender, with higher effect sizes for girls than for boys. Discussion. Support was found for all the above-mentioned three theories of this relationship, but the results suggest types of anxiety and gender might moderate the direction and strength of the relations between anxiety and math skills.

• Wang, Lei; Wang, Mari Vaage & Melby-Lervåg, Monica (2026). The Longitudinal Effect of Early Special Education on Language Skills Depends on Kindergarten Size. doi: https:/eecera.org/wp-content/uploads/2026/08/EECERA-2026-symposia-sessions-version-27-August-2026.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  This study examines whether the quality of early child education care (ECEC) influences the longitudinal effect of special education (SE) on language ability. Children with language difficulties make up almost half of the children in SE in ECEC (Wang et al., 2026). Previous studies found the negative effect of SE on children’s language and academic outcomes (e.g., Sullivan & Field, 2013). Although the effectiveness of early SE service may depend on the quality of ECEC, no study has examined it. We used the bioecological framework (Bronfenbrenner & Ceci, 1994) , which posits that both distal and proximal factors influence children’s developmental outcomes. Using the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa), we followed children aged 5 to 8 (N = 6,468; 295 of them in SE) and examined the effect of SE in ECEC when the children were 5-year-olds on language skills 3 years later. We constructed a propensity-score-weighted sample based on 36 covariates. In addition to SE provision, four ECEC quality variables were included as predictors: curriculum quality, group size, staff quality, and assessment routines. All participants gave informed consent before the study started and were free to withdraw at any time; Participants' names were removed. The main effect of SE on language skills is negative, while the main effects of the four quality factors are positive. The negative effect of SE is reduced when ECECs are larger in scale. The results indicated that SE in ECEC is not effective in improving language skills. More resources should be allocated to ECECs with lower structural quality.

• Wang, Lei; Wang, Mari Vaage & Melby-Lervåg, Monica (2026). The Effects of Early Special Education Depends on Children’s Difficulties Types. doi: https:/www.psychologicalscience.org/redesign/wp-content/uploads/2026/07/Final-2026-Annual-Poster-Session-Brochure.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  This study examines the effects of special needs assistance (SNA) in early childhood education and care (ECEC) on children’s language and academic performance in primary school. Using the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa) and birth registry data, we examined the effects of SNA and children’s difficulty types in ECEC when the children were 5-year-old (n = 35,024; 1809 received SNA) on language, reading, and math outcomes in primary school when they were 8-year-old, using propensity score matching with 36 early covariates. The results showed that the effects of SNA were negative on all outcomes when it was the only predictor. When we added the difficulty types and their interactions with SNA into the regressions, the results showed that: 1. SNA did not predict language and academic outcomes for children with no difficulty; 2. SNA positively predicted language and reading abilities for children with language or developmental difficulty; 3. SNA negatively predicted all the outcomes for children with both language and developmental difficulties.

• Mellblom, Anneli; Rognstad, Kristian; Helland, Siri Saugestad; Engell, Thomas; Kvamme, Euryph Line Solheim & Kjøbli, John (2026). “What matters to adolescents?” Idiographic Goal Setting and Symptom Change in Adolescents. Full text in Research Archive
• Elken, Mari & Maassen, Peter (2026). Academic Freedom and Political Polarization in Europe. doi: https:/ecpr.eu/Events/Event/PaperDetails/90851. Full text in Research Archive Show summary

  Academic freedom has especially since WWII been acknowledged as a fundamental value in higher education and a prerequisite for well-functioning democratic societies. At the same time, in liberal democracies in Europe and elsewhere, academic freedom has long been taken for granted. This situation has changed rather dramatically, amongst other things, as a consequence of increased political polarization, which has led in some European countries, such as Hungary, Italy and Poland, to illiberal democratic regimes coming into power. The reform initiatives of these regimes have included, directly or indirectly, attempts to control higher education, which has led to various forms of infringement on academic freedom. In this paper, we will analyze the ways in which political polarization in Europe affects academic freedom. The analysis takes a point of departure in case studies conducted for the European Parliament Academic Freedom Monitor in 2025 and 2026. The country cases chosen for analysis here show a mix of what may be labelled liberal, illiberal and post-illiberal regimes – including Poland, Italy, the Netherlands, Finland and Estonia. The countries also show a mix concerning their performance in the Academic Freedom Index, while all have had parties on the far right either in power, or having obtained a substantive share of the political vote. The analyzed trends in the selected countries show first that political polarization has affected the political, legal and financial framework conditions for higher education in such a way that the state of academic freedom is in various ways eroding. Furthermore, political polarization has also entered the academic community where it forms a potential threat to academic freedom.

• Kvernbekk, Tone (2026). Hvordan kan vi prøve ut og utfordre det som framstår som sant og selvfølgelig? Full text in Research Archive
• Nordtug, Birgit; Haugsbakk, Geir Olav; Kvernbekk, Tone & Thoresen, Wenche (2026). Kunnskapsansvar - Universitetet i Innlandet. Full text in Research Archive Show summary

  FORSKNINGSDAGENE 2026 Kunnskapsansvar Tid og sted: 16. september klokka 15-17, Studenten kaffebar, Storhove, Lillehammer. Hvem: professor i psykologi Birgit Nordtug, Universitetet i Innlandet, professor emeritus i pedagogikk Geir Haugsbakk, Universitetet i Innlandet, professor i pedagogisk filosofi Tone Kvernbekk, Universitetet i Oslo og filosof Wenche Thoresen, Universitetet i Innlandet. Kunnskap gjør noe med noe og noen. Tillit til kunnskap som er feil, kan få fatale konsekvenser. Mistillit til gyldig kunnskap kan bli et hinder for å gjøre noe med utfordringene vi har, både globalt, nasjonalt og i livene våre. Kunnskapsansvar er et mottiltak. Det handler om å undersøke om kunnskapen representerer det som den gir seg ut for å representere, om hvordan kunnskapen oppleves, tolkes og brukes av dem som kunnskapen handler om og av fagfolk som skal «gjøre noe med dem», og om hvordan aktører med ulike hensikter påvirker hva slags kunnskap som får status som gyldig på et gitt tidspunkt. To områder ble undersøkt på arrangementet: digitaliseringen av norsk skole, og det norske kunnskaps- og undervisningsfeltet om spiseforstyrrelser. Det ble supplert med et vitenskapsteoretisk blikk på kritisk tenkning og en samtale om å tenke kunnskapsansvar med Edith Stein. Foredrag : • Geir Haugsbakk: Digitalisering av norsk skole som eksempel på hvordan gjeldende kunnskap etableres i et stadig mer omfattende nettverk av politikere, offentlige teknologientusiaster, kommersielle aktører, akademikere og medier. • Tone Kvernbekk: Hvordan kan vi prøve ut og utfordre det som framstår som sant og selvfølgelig? • Birgit Nordtug: Spiseforstyrrelser som kunnskaps- og undervisningsfelt. • Birgit Nordtug i samtale med Wenche Thoresen: Fri og Båret – å tenke kunnskapsansvar med Edith Stein.

• Siddiq, Fazilat & Cruaud, Caroline (2026). Teachers' Use of Digital Resources in Education: A Step Towards Agency, Inclusive Education and Transformation? ECER KONFERANSE 2026 TAMPERE FINLAND. Full text in Research Archive Show summary

  The integration and use of technology in education have been at the forefront and highly discussed for more than two decades. Oftentimes, these discussions are led by several stakeholders (e.g., policymakers, researchers, teachers, students, parents) holding strong opinions – yet on a diverse array. Moreover, their diverse experiences, attitudes and knowledge have led to a public debate echoing two main sides – those supporting increased access and use of technology in education and those against it (Siddiq & Scherer, 2025). However, most actors working in and with schools agree that a more balanced approach is needed when considering what role technology should have in education – emphasizing teachers as critical in this endeavor (Siddiq & Scherer, 2025). Further, across time several aspects have changed and keep changing, such as the technology itself and the access to it (Erstad & Siddiq, 2023), educational policy, curricula, and teachers’ attitudes, knowledge and competence to use technology for teaching and learning (Howard et al., 2020). Also, the focus on teachers’ digital literacy and professional development programs to support and develop such competences has received widespread attention. In Norway and other northern countries this is evident through for example the massive governmental programs for teacher education. Along these lines, access to open educational resources (OER) has increased, and been encouraged as a useful tool in providing inclusivity in education. OER are defined as “learning, teaching and research materials in any format and medium that reside in the public domain or are under copyright that have been released under an open license, that permit no-cost access, re-use, re-purpose, adaptation and redistribution by others” (UNESCO, 2019). Thus, OER come with an open license and grants others the rights to access, re-use, adapt, modify, repurpose, and redistribute. Research has shown that OER can support the diverse needs of individual learners, promote gender equality and incentivize innovative pedagogical, didactical and methodological approaches (Bossu et al., 2012; Farrow et al., 2024). However, previous studies show that teachers lack knowledge of OER and simply confuse OER with digital resources in general (Baas et al., 2019). The EQui-T (European quality development system for inclusive education and teacher training) project, supported under the Erasmus+ teacher academies program aims at enhancing high quality teaching in an inclusive European context. This research employ data from EQuiT-project and investigate teachers’ understanding of OER, and the reasoning behind why they use OER and/or digital learning resources, addressing the research questions: RQ.1 How do primary and secondary school teachers understand the concept of OER? RQ.2 What reasons do primary and secondary school teachers provide for using digital resources for teaching and learning? We use the OER definition as point of departure along with the SAMR-framework (Romrell et al., 2014). The SAMR model presents strategies for classroom technology implementation at four stages including: substitution, augmentation, modification, and redefinition. While the first two levels, substitution and augmentation (technology acts as a direct substitute, with functional improvement) present a simple use of technology in pedagogical practice, e.g., simply replacing traditional materials with digital ones, the next two stages add an advancement in terms of technology integration. These are modification (technology allows for significant task redesign) and redefinition (technology allows for the creation of new tasks, previously inconceivable). Classrooms in which this kind of mastery is embedded are more novel and show immersive uses for technology, e.g., they create and publish own work across multiple forms of media and technology. We use the OER definition and the SAMR model as our underlying theoretical framework to investigate to which extent the teachers’ explanations and reflections in the interviews align with these respectively.

• Bjørklund, Kjetil; Westskog, Hege; Smørdal, Ole; Selvig, Eivind & Wang, Lars (2026). På vei mot en ny standard? Full text in Research Archive Show summary

  Denne gangen presenteres rapporten På vei mot en ny standard? som inngår i Include-satsningen Deltakende omstilling. Vi inviterer også til drøfting av hvordan rapporten kan brukes som grunnlag for et større forskningsprosjekt innenfor Grønn og rettferdig omstilling. Det blir lagt spesielt vekt å drøfte hvilke prosjekter (case) som kan brukes for å kunne få erfaringer og innsikter fra praksis (innovasjonsfronten) samt hvem som kan være aktuelle samarbeidspartnere.

• Amundrud, Anja & Smørdal, Ole (2026). Design for Dialogue Across Contexts. Full text in Research Archive Show summary

  In the Norwegian educational context, increased emphasis on the interdisciplinary themes, democracy and citizenship, sustainable development, and health and well-being has strengthened expectations that schools support students’ engagement with complex societal issues across subjects. This places dialogue, collaboration, and collective meaning-making at the centre of democratic participation. While previous research has shown how dialogue can be deliberately designed for and supported in classrooms, less attention has been paid to what happens when such designs unfold in practice across contexts involving both schools and external actors. This paper reports on a qualitative case study from a collaborative project involving a lower secondary school, a public library, and researchers. The aim was to explore ways of engaging young people more actively in local sustainability-related issues. Through a joint workshop, the partners co-created a teaching design that was implemented over one semester through classroom activities and field-based work at the library. Students were invited to explore the library as a community space and develop proposals for how it could become more relevant to young people. Data consist of video recordings from the design workshop, field observations, and interviews with participants from the school and library. The analysis draws on reflexive thematic analysis and activity theory, conceptualising the teaching design as the object of the activity. The findings show that the design initially generated strong engagement among both students and teachers. Students developed many ideas and, according to teachers, more students participated than in ordinary classroom activities. At the same time, the design was interpreted differently in practice by the participants. As the work progressed, the design was gradually reshaped in relation to school expectations of assessment, progression, and completion. This narrowed the scope of the exploration, reduced students’ sense of ownership, and undermined the original ambition to carry students’ proposals forward in the library. Instead, the design became a basis for reflection on future collaboration. The study empirically demonstrates the central challenges in designing for democratic participation, namely, creating authentic opportunities for dialogue while also sustaining them across phases, contexts, and institutional demands.

• Vukasovic, Martina; Elken, Mari & Jungblut, Jens (2026). Coupling of rules and practices in higher education.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2026). Organisations within organisations: the organisational construction of centres of excellence in research. Full text in Research Archive
• Sutphen, Molly & Hogstad, Kjetil Horn (2026). Academic Hospitality in Interdisciplinary Education. Full text in Research Archive
• Sutphen, Molly (2026). Collaboration and Academic Hospitality in Interdisciplinary Education. Full text in Research Archive
• Sutphen, Molly; Sandvoll, Ragnhild & Solbrekke, Tone Dyrdal (2026). Collaborative hospitality in academic development. Full text in Research Archive
• Hogstad, Kjetil Horn (2026). Translation as a Fundamental Aspect of Academic Hospitality. Full text in Research Archive
• Knoph, Rebecca; Lawrence, Joshua; Kulesz, Paulina & Francis, David (2026). Task, learner, and word: A tripartite view of vocabulary assessment outcomes. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose This study examines how vocabulary task format, learner proficiency, and lexical characteristics jointly influence assessment performance. While test development often assumes that the format of a vocabulary measure does not affect what is measured, we challenge this assumption by investigating whether synonym and definition identification tasks show different results for knowing a word, particularly for students at different levels of language proficiency. Method Over 6,000 linguistically diverse middle school students from an urban California district completed 50 synonym items and a randomly assigned 12-item definition form, with 20 target words overlapping across formats. Explanatory item response theory (EIRT) models extended random intercept models to include person-level predictors (ELL classification, grade, gifted participation, socioeconomic status, reading comprehension) and item-level predictors (task type, frequency, complexity, proximity, polysemy, diversity). These models estimated main and interaction effects, capturing variability in both student ability and item difficulty across tasks and proficiency levels. Results Students were generally more accurate on synonym than definition items, but this advantage disappeared for Limited English Proficient (LEP) learners. Words with many meanings and broad contextual use were easier, especially on synonym tasks, suggesting that flexible meaning representations aid identifying semantic relationships. Conclusions Vocabulary task format interacts systematically with both learner proficiency and lexical features, indicating that assessment outcomes depend on how knowledge is elicited and for whom. The findings challenge linear conceptions of vocabulary “depth” and highlight the importance of designing and interpreting vocabulary measures that account for task effects and learner diversity.

• Nordtug, Maja & Mateja-Jaworska, Bogumiła (2026). Grandparenting in the age of digital platforms. Full text in Research Archive
• Mateja-Jaworska, Bogumiła & Nordtug, Maja (2026). Streaming in European families: A shared family activity or an individual practice? Full text in Research Archive
• Kalmus, Veronika; Opermann, Signe; Benga, Oana; Born, Victoria de Leon; Esteban-Guitart, Moises & Hernando, Noelia [Show all 10 contributors for this article] (2026). Doing media generations within and across European families: Towards “platformised generations”? Full text in Research Archive
• Slette, Aslaug Louise; Flobakk-Sitter, Fride & Elken, Mari (2026). Entangled Quality Work in Higher Education. Old News or New Insights? Full text in Research Archive
• Harboe, Turid Løyte & Sivesind, Kirsten (2026). Briding General Education and Practice-Oriented Teacher Education by Research: The Emergence of Doctoral Programs in Education and their Implications. Full text in Research Archive Show summary

  Education research was institutionalized as an academic field at the University of Oslo in 1938, primarily to establish a research-based foundation for education, including teacher education. This initiative resulted in the development of a research portfolio and degree programs that qualified graduates for diverse roles within the education system. In contrast, teacher education institutions—organized through university seminars and regional colleges—were expected to apply research generated at the university while simultaneously cultivating their own knowledge base in collaboration with school authorities, schools, and teachers. Within this framework, pedagogy (and Didaktik in the German tradition) emerged as a bridging discipline, mediating between the university and teacher education institutions. The university contributed a scientific knowledge base grounded in academic research, while professors also engaged in developing practice-oriented perspectives that acknowledged the experiential insights and interpretive understandings of teacher educators, school authorities, and practitioners. Over the past decades, this shared responsibility of general education at universities and teacher education has shifted significantly. Teacher education has evolved into a scientific, evidence-based field, driven by its integration into universities in the late 20th century, and by substantial investment in research training during the last two decades (Elstad, 2023). Supported by the Research Council of Norway, teacher education programs have established their own doctoral programs (Smith, 2020), participated in general doctoral programs (Ludvigsen & Ulfsnes, 2013), and joined Nordic networks of collaborating institutions. In addition, specified doctoral programs in e.g. science education and philosophy have evolved in parallel, also supported by the Norwegian Research Council. These developments have repositioned general educational research as a core academic field within universities, introducing new disciplinary tracks and educational expectations for evidence-based practices, also for teacher education, while simultaneously diminishing general didactics/pedagogy as a key bridge between academia and schools. For this reason, general didactics, once central to teacher education, seems no longer to hold the same authority among scholars in this research-driven context, although nuances also can be found by encouraging hybrid approaches (Smith, 2022). The change is a consequence of political strategies and academia itself, and their numerous efforts to change the scientific rationales and the division of labor between general educational sciences and teacher education as an institution and practice (Caspersen & Smeby, 2023). General didactics, appears to have lost some of its significance, not necessarily because of the research field itself, but because of an epistemic drift towards evidence-based knowledge in teacher education institutions. This shift is largely shaped by political strategies and academic reforms aimed at redefining scientific rationales and reorganizing the institutional division of labor between general educational sciences and teacher education as both institution and practice. This article presents the historical trajectories of general and teacher education in Norway, traces the development and the disciplinary differentiation of doctoral education in Norway from its inception during the 1990s to the present, and examines how institutional and conceptual bridges have been re-constructed between the academic-scientific and practical knowledge domains. It finally concludes by discussing emerging implications of a more evidence-based approach for the field of pedagogy/didactics. References: Caspersen, Joakim, & Smeby, Jens-Christian. (2023). Research-based teacher education in Norway – a longitudinal perspective. International journal of educational research, 119, 102177. doi: 10.1016/j.ijer.2023.102177 Elstad, Eyvind. (2023). Teacher Education in the Nordic Region: Challenges and Opportunities (1st Edition 2023 utg.). Cham: Cham: Springer Nature. Ludvigsen, Sten, & Ulfsnes, Kari-Anne. (2013). Forskerskoler som modeller for forskerutdanning: Progresjon og utvikling av ekspertise. Research schools as models for research education - progression and development of expertise, 36(4), 65-79. doi: 10.3402/uniped.v36i4.23144 Smith, Kari. (2020). Expansive learning for teacher educators-the story of the norwegian national research school in teacher education (NAFOL). Paper presentert ved Frontiers in Education. Smith, Kari. (2022). Balancing teacher educators' researcherly and pedagogical dispositions - an example from Norway. Asia-Pacific journal of teacher education, 50(4), 328-342. doi: 10.1080/1359866X.2022.2073868

• Harboe, Turid Løyte & Straume, Ingerid Solrunsdatter (2026). Medicalization of Educational Theory and Research. The Case of Norway, 1900--1940. Full text in Research Archive Show summary

  This paper is part of a larger project at the intersection of intellectual, educational and cultural history, grounded in current public debates about the rise of mental health problems among younger generations in Norway and internationally. Inspired by a history-of-the-present approach that critically examines the present, the project seeks to investigate the historical role of education related to these issues. At the center of the investigation is the medicalization of education, that is, the treatment of non-medical problems as medical problems within education (Petrina 2006). In the paper, we draw attention to early-stage educational research in Norway, described as the first and second generations of academic educationalists, approximately 1900 to 1940. While educational research was formally established as a separate university department in 1938, pedagogy as a subject had been developing through scholarship in teacher education from the turn of the century. During the same period, biological psychiatry emerged as a scholarly field, contributing to the transformation of traditional moral education toward naturalistic conceptualizations of the child and toward understanding childhood as a psychobiological phenomenon. The first professor of psychiatry in Norway, Ragnar Vogt (1915), also contributed to educational theory and practice by transforming schools into settings for identifying and addressing children’s psychological and developmental problems, by shaping school health services, and by influencing teacher education. Against this background, we investigate the influence of psychiatric and medical perspectives on the development of educational research and theory in Norway from 1900 to 1940. In particular, we examine the extent to which progressive education and psychobiological conceptualizations of the child became mutually supportive. The analysis draws on academic theses and research by education scholars during this period, namely doctoral theses, journal articles, and textbooks for teacher education.

• Nordtug, Maja & Mateja-Jaworska, Bogumiła (2026). Grandparenting in the Age of Digital Platforms. Full text in Research Archive
• Rashid, Faiza & Nordtug, Maja (2026). Dette kan digitale medier gjøre for elever med autisme. Full text in Research Archive Show summary

  KRONIKK: Ny masteroppgave undersøker hvordan et digitalt kommunikasjonsverktøy innpasses i undervisning for elever med autisme.

• Strand, Torill (2026). Teaching Philosophy in Challenging Times: Reconstructing Hegel’s 1818 Inaugural Address as a Pedagogy of Reconciliation. Full text in Research Archive Show summary

  This paper critically explores the contemporary relevance of G. W. F. Hegel’s (1770 – 1831) conception of teaching philosophy in face of the current meta-crisis. Against the background of intersecting ecological, social, political, and epistemic instabilities, and in dialogue with Alain Badiou, Angelica Nuzzo and Slavoj Žižek’s efforts to revitalize Hegel, I ask to what extent Hegel’s thought can still inform contemporary accounts of philosophical praxis, despite the historical, conceptual, and political distance that limits any straightforward appropriation. Through a close reading of Hegel’s 1818 Inaugural Address and his 1812 report on teaching philosophy in the gymnasium, I reconstruct Hegel’s view of philosophy as an inseparable unity of content and method, in which students “learn philosophy by philosophizing”. Next, I contend that Hegel’s dialectical-speculative logic can be understood as a pedagogy of reconciliation: a mode of teaching that initiates students into a transformative philosophical practice. This practice mediates between subject and world without offering a final resolution, and in doing so reshapes both the individual and the collective “Spirit” (consciousness). A “pedagogy of reconciliation” here refers to Hegel’s way of conceiving teaching as a practical initiation into a form of philosophical praxis that helps students come to terms with an incommensurable, crisis‑ridden reality and themselves, without promising any well-ordered resolution or harmony. I close my paper by discussing to what degree Hegel’s vision can still orient a pedagogy of reconciliation with the present meta-crisis without promising any neat, teleological narrative of our time.  

• Strand, Torill (2026). A Joyful Risk: On Philosophical Writing. Full text in Research Archive Show summary

  What is philosophical writing? And how should we do it? Understanding philosophical writing as a way of putting philosophy into action, or of "philosophizing," emphasizes its dynamic and creative character. From this perspective, philosophical writing is not just another academic exercise of composing an excellent research paper. It is also about adopting a style and mode of writing that opens for deep engagements with vital questions by means of actively exploring, pushing the boundaries of thought, and refining understanding. My paper opens with a story. Not necessarily the best example on how to write philosophically. But rather a personal story of my joy of writing. I then place my experience in dialogue with Badiou's idea that the philosopher is committed to the incommensurable relation between the rules of philosophy and the ordinary rules of life. So, “if you are navigating a situation in a state of wandering and risk, it is only when you encounter a paradoxical phenomenon, a point of impossibility, that you are put to the test of the real of the situation” (Badiou 2022, p. 37). Philosophical writing, understood in this sense, emerges as a response to such encounters. Acting on a desire to understand what is going on, our writing can never be one-dimensional or merely calculative. However, this kind of writing requires courage, a belief in the power of argument and reason, and a desire to say something about what it means to be human in the contradictory, diverse and multifaceted world of today.

• Bjermeland, Monica & Latini, Natalia (2026). Ny student? Måke gjennom pensum eller sjekke om du forstår det du leser underveis? Forskning.no. ISSN 1891-635X. doi: https:/www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/student-i-lesefag-slik-leser-du-med-natalia-latini.html. Full text in Research Archive Show summary

  Slik leser du på en måte som gjør at du husker det både til eksamen og senere.

• Hogstad, Kjetil Horn (2026). Translation, academic hospitality and interdisciplinarity. Full text in Research Archive
• Gunnerud, Hilde Lowell; Monsrud, May-Britt & Bratlie, Siri Steffensen (2026). The distinctness and prevalence of different clinical judgement- profiles in identification of DLD in second language learners. Do all educational psychologists think alike? Full text in Research Archive
• Berg, Karianne; Porsanger, Camilla Adleide; Rydland, Veslemøy; Olsen, Kathrin & Melby-Lervåg, Monica (2026). Language exposure to the Sámi language in preschool and at home in indigenous children: Does it predict language and emergent literacy? Full text in Research Archive
• Kvernbekk, Tone (2026). Educational regret: The role of counterfactuals. Full text in Research Archive Show summary

  Suppose a student begins to cry when you give them feedback on their assignment. You regret your communication with the student and say to yourself “I should not have been so harsh; if I only had emphasized the positive elements more the student would have taken the criticism better.” How should we understand and assess such counterfactual claims? I shall in this presentation discuss various aspects of counterfactual reasoning, using education as the context; more specifically regretted actions like the one in the example above. Counterfactual talk is a cousin of simulations and thought experiments and it abounds in both everyday talk, scientific talk and educational talk, in ways that deeply engage our imagination. Much has been written about it in various fields of inquiry, however, practically nothing in education. Counterfactual statements are not only central to evaluation and judgments of significance, they are also building blocks of much of our daily social and moral life (Pearl & Mackenzie 2018). They are centrally involved in attributions of praise, blame and responsibility, and therefore loom large in analysis and solution of conflicts. It stands to reason that educational theory has much to gain from investigations into the huge field of counterfactuality. Counterfactual talk makes use of such phrases as would have, could have, should have, might have and the negations would not have, could not have, should not have, might not have. These are called modalities and have different strengths – it is a stronger claim to say that something could not have happened than to say that it might not have happened. For this presentation I have singled out regret, regret being the counterfactuality emotion par excellence. It naturally conjures up judgments such as “I should not have…. I should have….”. Before we proceed to unpack my regret example, a bit more ground needs to be covered. We begin by looking at a few more examples. - If you had worked harder, you would have gotten an A on your exam - If King Dareios had not fled the battlefield, the Persians would have won the battle - “If I had been President, Russia would never have invaded Ukraine and Hamas would never have attacked Israel” (Donald Trump, in the first Presidential debate before the election in 2024, June 27) We all use this kind of hypothetical talk effortlessly every day, once we have learned to mentally represent events that did not occur, but which we imagine might have occurred. Presumably we speak counterfactually without much thought to the truth value or epistemic status of our counterfactual claims. Would the Persians really have won the battle against Alexander the Great’s Greek army? Would the student really have taken my criticism better? Counterfactual claims concern past events, and retrospection is therefore heavily involved. They are called counterfactuals because they describe something that did not happen (Lebow 2007). More technically, counterfactuals are conditional claims with an antecedent and a consequent – where the antecedent is false, it did not happen. The fact is that Dareios did flee the battlefield, and that you did not work very hard for your exam. Now, how should we unpack and analyze counterfactual statements? Let us begin with Dareios. How should we judge the historical significance of his decision to flee the battlefield? We do so by comparing his action to what could, would or might have happened had he not fled. That is; to judge the significance of an action, a decision or an event, we construct a counterfactual. This is so common in everyday thought that we hardly notice. Even grading of exams involves a counterfactual element: we judge the quality of your exam by comparing it to what it might or even should have been, and thus we conclude that you only get a C. We compare what actually was with what (we think) should have been. Note the strong implicit normativity here (Kahneman & Miller 1986). In the case of Dareios, different outcomes are possible: - If he had not fled, the Persians would have won the battle. If this is what we think, then Dareios’ decision is of enormous historical significance because they would have defeated Alexander the Great - If he had not fled, the Persians would have lost anyway (they were outnumbered, the Greeks were better trained, better equipped, etc.). If this is what we think, his action did not really matter all that much Much hinges on the counterfactual consequents we construct. So if they are to play a role in evaluation, judgments of significance, distribution of responsibility and feelings of regret, we make demands of them: they have to be realistic, plausible, and they cannot go against what was possible in the circumstances. My regret example is of the form “I did x1. It resulted in y1, which is bad. If I had done x2 the result would have been y2, which would have been much better.” How shall we now evaluate this counterfactual consequent? Is it true? Would the result really have been y2? What must we look at to figure out how to handle our regret? At this point counterfactuality becomes exceedingly complex. Counterfactual claims have ramifications in all directions: cognition, social psychology, philosophy, modality, causation, normativity, retrospection, imagination, metaphysics (possibility, necessity, indeterminism). Here is a proposal for a list of things to look at in evaluating counterfactuals: First, while we have data about x1 and y1, we have no data about x2 and y2. Counterfactuals, by their very nature, did not happen, and so we can have no data about them. We may be able to draw on earlier experiences and known or assumed causal connections (such as presumed effects of giving some positive feedback before negative feedback). Second, we look at the mutability of the action (Miller & Turnbull 1990). The term mutability comes from social psychology and refers to the extent to which an event or an action can be imagined otherwise. Could I have done something else? Mutability is therefore crucial to mental simulations and thus to our construction of counterfactuals to evaluate events or actions. If I could not have acted otherwise, there is no counterfactual to be constructed. However, most human actions are eminently mutable. I judge my own action to be mutable; I could have acted differently, and I regret it. Third, I think back in time, use retrospection, and identify the antecedent x1, the point where I judge that I went wrong. In this case I was being unduly harsh – I judge that to be the cause of the unhappy result (the student’s tears). Fourth, my action being mutable, I change the antecedent x1 to a different cause x2. Then I use my imagination to construct an alternative story with a different outcome, y2. Usually these stories are causal, lining up a different causal chain of how one changed factor leads to the changes of other factors and finally to the imagined new result. How far back in time should I go to identify an antecedent to change? I this example, I only went back to my own recent action. The longer back in time we go, the more factors we have to change in my counterfactual story to get to y2, the less likely the story is to be plausible. Consider the example with the student who did not work very hard. How far back in time should we go to identify an antecedent? To study behavior in the last few days before the exam? To old study habits from years back? To parents’ lack of nudging in elementary school? Imagine how many story elements we would have to change in order to make that story end in x2. As Lebow observes, one is best advised to keep one’s counterfactual stories short. Fifth, there is but a short step from “could have done x2” to “should have done x2”. This adds a moral dimension to the counterfactual story. It may also make the story more rigid, if it reduces the number of possible consequents. How strong should my regret be, as it were? How much blame should I attribute to myself? This is connected to a final question, namely whether y2 was possible for the student in the circumstances. How likely is it that the student would have reacted in the manner described by y2? To sum up: Counterfactuality is under-researched in education. However, the field and the practice of education are especially well suited for counterfactual analyses, given the amount of evaluations in the field and the free distributions of praise, blame, and responsibility. With an occasional regret. I hope to have demonstrated the complexity of educational regrets. I also hope to have provided an argument why counterfactual thinking should be explored in education. It matters much both in theory and practice.

• Bøjer, Bodil H.; Mäkelä, Tiina-Maria; Pierroux, Palmyre; Stavem, Siv Marit; Hjartarson, Torfi & Lang, Markku [Show all 8 contributors for this article] (2026). Impact of Learning Environment Design on Teaching, Learning, and Wellbeing – A Nordic Perspective. Full text in Research Archive Show summary

  Impact of Learning Environment Design on Teaching, Learning, and Wellbeing – A Nordic Perspective What do we actually know about how physical learning environments shape teaching, learning, and wellbeing – and where are the blind spots? Despite growing investment in school design and increasing expectations of what learning environments should deliver, the research base remains dispersed across disciplines, countries, and methodological traditions. This paper presents a synthesis from the completed LED Nordic project, which set out to map and critically examine research across the five Nordic countries. The study consolidates a large body of research from Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden to explore how learning environments are conceptualised and investigated, and how their impact on educational practices and student experiences is understood. Rather than adding another case study, the project takes a step back, asking: What patterns emerge across the Nordic field – and what is still missing? Methodologically, the study draws on a structured cross-national research mapping and comparative analysis. National corpora were identified and analysed using shared criteria, enabling insights into both common trajectories and significant differences in research focus, scale, and methodological approach. The analysis confirms that learning environments are consistently linked to teaching practices, student engagement, and wellbeing. Across contexts, spatial organisation, flexibility, and environmental conditions appear as recurring themes. At the same time, the mapping raises critical questions about the strength and scope of existing evidence. Rather than presenting a definitive account, this paper opens up a discussion about the current state of knowledge: What kinds of claims can we reasonably make about the impact of learning environments? What remains underexplored? And what kinds of research designs are needed to move the field forward? By making both the contours and the gaps of Nordic research visible, the paper contributes to a more critical and consolidated understanding of learning environments as a field of study. It invites dialogue on how to strengthen research foundations and develop more robust, comparable, and design-sensitive approaches to studying the role of space in education.

• Rydland, Veslemøy (2026). Språksterk start: Forsking som styrkjer barna sine moglegheiter frå første leveår. [Internet]. Forskningsrådet . Full text in Research Archive Show summary

  Gode språkkunnskapar tidleg i livet er ein av dei viktigaste føresetnadene for læring, deltaking og tilhøyrsel seinare i livet. Samtidig veit vi at barn har ulike utgangspunkt. Korleis kan barnehagen bidra til at fleire får eit godt språkleg fundament uavhengig av bakgrunn?

• Rydland, Veslemøy (2026). Forskningsprosjektet Språksterk i Oslo-barnehager ga bedre språkmiljø og økt kompetanse. [Internet]. Utdanningsnytt. Full text in Research Archive Show summary

  Språksterk-prosjektet i 56 Oslo-barnehager ga ansatte økt kompetanse, bedre samspillskvalitet og mer aktiv språkdeltakelse blant barna. Forskerne mener metodene kan spres til flere barnehager.

• Rydland, Veslemøy (2026). La frem funn fra Språksterk: – Deltar mer aktivt i utforskende samtaler. [Internet]. barnehage.no. Full text in Research Archive Show summary

  Resultatene fra Språksterk-prosjektet viser positive effekter både på ansattes kompetanse til å støtte språk og på barnas språkutvikling.

• Mateja-Jaworska, Bogumiła; Nordtug, Maja; Bunea, Iulia M; Herrera-Urízar, Gustavo; Hortman, Johanne Lahlum & Medrea, Flavia L. [Show all 7 contributors for this article] (2026). Together and/or alone? “Doing family” and streaming platforms in European families. Full text in Research Archive
• Reinås, Karl Henrik Storhaug; Pedersen, Tuva Emilie Orheim; Aasland, Sigrun; Malthe-Sørenssen, Anders; Grande, Trine Skei & Blikstad-Balas, Marte [Show all 10 contributors for this article] (2026). Hvor er pensum? doi: https:/www.youtube.com/watch?v=exd7Z9267II. Full text in Research Archive Show summary

  Hvor får vi kunnskapen fra i 2026 og hvordan? Fra YouTube, i en app, i en bok, via KI – eller helt andre steder? Må man lese pensum for å bestå eksamen, og må man lese mange bøker for å ta doktorgrad? Hvor er pensum? Må man gå på forelesninger, og hvordan skal studenter lære? Må man være god til å lese for å lære? Hvordan påvirker kunstig intelligens læring, og er det mye hjelp å få i sammendragene? Forleggerforeningen rapporterte i 2024 at norske studenter i snitt kjøper 1,9 nye pensumbøker i året. Salget av lærebøker er i fritt fall. Er boka blitt overflødig? Program: Introduksjon/utspørring: Hvor finner dere kunnskapen? Hvor mye leser dere? Trenger man å lese pensum? Holder det med sammendrag? Karl Henrik Reinås, leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge Tuva Orheim Pedersen, masterstudent ved Oslomet Paneldebatt: Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister Anders Malthe-Sørenssen, professor og leder av KI-utvalget, UiO Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen Marte Blikstad-Balas, professor og leseforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Duell: Kan en læringsapp erstatte pensum? Sykepleierforbundet samarbeider med læringsappen MedEasy i pensumdrilling av studentene. De lover "100 prosent faglig innhold blandet med rare ablegøyer". Og studentene møter opp mot betaling. Henriette Karlsen Brenna, leder i Sykepleierforbundet student Marit Kirkevold, dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet Debattledere er Tove Lie, redaktør i Khrono, og Hilde Kristin Strand, journalist i Khrono. Arrangementet er i regi av Kunnskapsavisen Khrono og Forleggerforeningen.

• Reinås, Karl Henrik Storhaug; Rootwelt-Revheim, Mona-Elisabeth; Fretheim, Håvard Halland; Johnsrud, Kjersti; Midtvedt, Øyvind & Sherwani, Alexander Gul [Show all 8 contributors for this article] (2026). Time is crucial: An Interaction analysis study of dilemmas between patients with inflammatory rheumatic diseases and health care professionals at a PET-CT facility. Annals of Rheumatic diseases. 34(2-4), p. 2387–2387. doi: https:/eular.sharepoint.com/sites/AbstractBookletPublication/Shared%20Documents/Forms/AllItems.aspx?id=%2Fsites%2FAbstractBookletPublication%2FShared%20Documents%2FEULAR%202026%20Abstract%20Book%20%28pre-Congress%29.pdf&parent=%2Fsites%2FAbstractBookletPublication%2FShared%20Documents&p=true&ga=1. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Communication between health care professionals (HCP) and patients is essential in how to learn coping strategies for how to live satisfactorily with Inflammatory rheumatic diseases (IRDs). Communication act as a key resource for knowledge-sharing. It also supports a process of meaning-making, enabling both HCP and persons with IRDs to gain insights into the patients’ condition when the communication can occur in a safe, secure and trustful manner within the context of the health care sector. Person-centred care (PCC) emphasises that the relation between the HCP and patient should be in the form of a partnership, where the patients’ experiences are necessary to merge with the HCP’s professional training (evidence-based education) and clinical experience, to lay the best foundation for a fruitful collaboration that could benefit the tailor-made diagnosis and treatment trajectory. To facilitate an increase in health literacy (HL) for patients through communication, PCC could be useful, as one of several available intervention approaches. Even though PCC is implemented and known to various degrees, the principles are often used implicitly by showing empathy and concern for the patient’s condition and well-being. Oftentimes HCPs are facing communicative dilemmas for what to say and how to say it, to make their message as understandable and acceptable for the patient as possible, while avoiding misunderstandings that could prevent the communication to work properly. Preparation sessions for positron emission tomography and computer tomography (PET-CT), using fluorodeoxyglucose (FDG), are a health care setting that could make visible the challenges in implementing PCC for IRD patients under time-pressure. Time constraints are often present in the health care sector. As a result, time is crucial in shaping how HCPs are abled or constrained to help the patients to increase their HL. Objectives: Communicative dilemmas need to be resolved to ensure that patients receive the health care they need and get the knowledge required for conducting the PET-CT procedure. Such knowledge, combined with the rationale behind the procedure, also helps lay the foundation for the patients to understand on which conditions the image-taking and diagnostic information is based. To understand how HL could be increased in IRD-patients undergoing a preparation session for PET-CT, we asked: 1) In what way does the use of time in the health care encounter restrict or afford possibilities for learning? and 2) What communicative dilemmas do preparation sessions for PET-CT procedures entail? Methods: Fourteen patients (57.9±11.7 years, 9 women) with indications of IRDs (diagnosis=IgG4-related disease, sarcoidosis, spondyloarthritis, Kawasaki, unknown) and ten HCPs (31.2±5.5 years, 6 women) (7 radiographers and 3 biomedical scientists) taking part in a preparation session for a PET-CT scan at a large Norwegian hospital were videorecorded in November 2024-September 2025. A rheumatologist referred the IRD-patients to the study, whereupon they were called to confirm their interest in taking part in the study and later signed a written consent form before undergoing the procedure, as did the HCPs. Video recordings of the sessions were transcribed and analysed with interaction analysis (1), where the standardised structure of the interactional pattern was described and themes were identified through parts of the transcripts that thematized similar interaction sequences. Communicative dilemmas were used as an analytic lens, to investigate how the interaction sequences of interest were built up. Results: The interaction analysis identified four communicative dilemmas. 1) Informing about the time vs. overemphasising the duration, 2) Informing about the radioactive substance vs. provoking concerns, 3) Informing about the venous cannula insertion vs. making the venous cannula insertion too invasive and into focus, and 4) Timing the procedure accurately, adequately and correct vs. not be able to open for the experiences, concerns and small talk in the interaction. Balancing the emphasis between carrying out the medical procedure and explicitly recognizing the patient as an autonomous and capable individual was a significant challenge for HCPs, particularly when compounded by the constraints of limited time. The agency of the patient was shown through their initiation of asking questions and in how they followed up and responded to questions from the HCPs, while the HCPs differed in the degree to how much they deviated from the procedure’s checklist and added other kinds of information through their communication than they were required to from the standardised procedure and practice. Conclusions: Overall, we see that how to give precise, correct and enough information without worrying the patient unnecessary is a continuous challenge, that needs to be solved satisfactorily to help the patient cope with the situation and provide meaningful learning opportunities that could increase the HL for both patients and HCPs. The necessity to time the procedure, due to the radioactive substance and queue of patients, is a constraining factor in the context that limit the options for communication approaches that can be chosen and could sometimes make it harder to find satisfactory solutions for the communicative dilemmas the situation entails. However, it seems possible to provide information to patients that could improve the patients understanding of the procedure and the foundation for the diagnostic information through the images taken, despite time pressure, adapted to the needs and interests of the patients. Longitudinal studies could shed light on what IRD-patients have learned through the communication with HCPs in preparation sessions for PET-CT scans and how this could help living well and cope with the chronic disease. REFERENCES: [1] Jordan B, Henderson A. Interaction Analysis: Foundations and Practice. The Journal of the learning sciences. 1995;4(1):39–103. Acknowledgments: NIL. Disclosure of Interests: None declared. DOI: 10.1136/annrheumdis-2026-eular.C.29

• Nordtug, Maja & Born, Victoria de Leon (2026). Hva er problemet med digitalisering av lek? Full text in Research Archive Show summary

  KRONIKK: Toy Story-universet sier noe om barndom og barns måter å leke på. Hva viser Toy Story 5 oss om digital lek?

• Rydland, Veslemøy (2026). Språksterk - et samarbeidsprosjekt om språk og lesing i barnehagen. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2026). 62. Språksterk 1-6 – Innhold, samarbeid og resultater med professor Veslemøy Rydland - Naturfagpodden | Podme. Full text in Research Archive Show summary

  Lytt til 62. Språksterk 1-6 – Innhold, samarbeid og resultater med professor Veslemøy Rydland - Naturfagpodden hos Podme | Episode | 18 Mai 2026 | Fakta

• Rydland, Veslemøy & Lekhal, Ratib (2026). Språksterk - forskningsresultater fra utprøvingen. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy & Lekhal, Ratib (2026). Språksterk - Modellen og resulatene. Full text in Research Archive Show summary

• Rydland, Veslemøy (2026). Betydningen av et godt språkarbeid i barnehagen. Full text in Research Archive
• Gjengedal, Kjerstin & Nordtug, Maja (2026). Fagfellevurdering: Uansett kvar ein tek tida frå, vil det vere ei økonomisk byrde for nokon. [Journal]. Forskerforum. Full text in Research Archive Show summary

  Mangelen på fagfeller er blitt ein flaskehals i publiseringssystemet. Er løysinga å gjere det til eit krav for å få jobb?

• Elken, Mari (2026). Temporality in temporary organising. Full text in Research Archive
• Pettersen, Lene; Rudningen, Gudrun & Nerland, Monika (2026). Rethinking AI in the Workplace: Epistemic Challenges and Design Implications. Proceedings of the European Conference on Computer-Supported Cooperative Work. doi: 10.48340/ECSCW2026_088. Full text in Research Archive Show summary

  Artificial intelligence (AI) chatbots and related technologies are increasingly implemented in organizations worldwide to improve efficiency and accelerate employees’ and teams’ productivity. This exploratory and conceptual paper examines some unfortunate and unin-tended consequences for computer-supported cooperative work when AI systems for the workplace are designed in anthropomorphic ways. Our, perhaps provocative, argument is that emerging collaborative technologies in the workplace should be designed to appear less, rather than more, trustworthy. This is because AI systems (1) are characterized by an-thropomorphism, (2) employ rhetorical conversational strategies that persuade users through knowledge claims, and (3) inherently represent uncertainty, as these technologies possess wide-ranging capabilities and evolve rapidly. Together, these characteristics may increase the risk of unfortunate decisions by knowledge professionals. We conclude by em-phasizing that AI design for the workplace, the use of AI by knowledge professionals, and the epistemic power of workplace AI systems are important topics that the CSCW research com-munity should address and place more prominently on its research agenda.

• Wilhelmsen, Tiril (2026). Barns psykiske helseutvikling, barnehagekvalitet og inkluderende praksis. Full text in Research Archive
• Strand, Torill (2026). What does justice in, for, and through education mean for a child? - World Education Blog. Full text in Research Archive Show summary

  On a cold morning in northern Norway, a Sámi boy sits in a classroom, looking at a map where his people’s land is not named. The teacher talks about “our” history, “our” language, “our” culture. None of them are his. He learns about Norwegian history that day. He also learns something else: that his story is not part of what counts. On another continent, a girl in Pakistan, Malala Yousafzai, climbs onto a bus to go to school. For her, the simple act of going to school has become dangerous. She is shot by the Taliban for insisting that girls have the same right to education as boys. Later, she stands at the UN proclaiming: “One child, one teacher, one book, and one pen can change the world.”In a camp near the Sudanese border, a refugee child wakes up in a tent. School is a memory, or a promise repeatedly postponed. She has crossed lines on a map that adults drew and defended. She has lost friends, her home, and everyday routines. Her right to education is fragile. These three children do not know each other. Their languages, landscapes, and life stories differ. Still, their realities are connected by a simple but demanding question. What does justice in, for, and through education mean for a child? Although their situations are very different, they echo realities that children face in many parts of the world.

• Ferguson, Leila; Braathen, Kaja; Tran, Kim; Wilkinson, James & Manen, Niels van (2026). Gjensidig utvikling av prakademikere og UH-pedagoger gjennom EuroSoTL-samarbeid. doi: https:/www.uia.no/arrangementer/uhped2026.html. Full text in Research Archive Show summary

  Det endrede landskapet i høyere utdanning med økt vekt på arbeidslivsrelevans, yrkesrettet kompetanse og akademisering av tradisjonelle profesjonsutdanninger, har ført til at flere med profesjonelle bakgrunn underviser i sektoren – såkalte pracademics. Andre utviklingstrekk er økt fokus på studenters læring og utvikling av kollegafellesskaper der læring og undervisning diskuteres, inkludert et Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) fokus. For UH-pedagoger betyr slike endringer at de møter mer heterogene deltakergrupper enn tidligere, noe som skaper behov for nye tilnærminger til pedagogisk utviklingsarbeid (academic development). Denne studien undersøker en relasjonell og samarbeidsbasert tilnærming som støttet læring og utvikling både hos pracademics og UH-pedagoger. I presentasjonen vil vi beskrive erfaringene våre som deltakere i en ettårig samarbeidsbasert skrivegruppe initiert av EuroSoTL-miljøet. Arbeidet var basert på prinsipper om respektfull, åpen kommunikasjon, likeverdig deltakelse og gjensidig tillit. Gjennom felles lesing, diskusjon av sentrale SoTL-begreper, og skriving og analyse av Scholarly Personal Narratives, bygde vi et felles grunnlag for refleksjon og faglig utvikling. Studien viser hvordan et slikt samarbeid kan bidra til økt forståelse for ulike identiteter og praksiser i høyere utdanning, og vi foreslår at en slik relasjonell modell kan ha potensial til å gi økt kunnskap om både SoTL og UH-pedagogikk.

• Strand, Torill (2026). Academic Citizenship in Challenging Times. Full text in Research Archive Show summary

  My ambition with this talk is to invite an intriguing discussion on academic citizenship today. To do so, I will explore the contemporary relevance of G.W.F. Hegel's (1770 – 1831) conception of academic citizenship. The background is today’s multifaceted crisis within and beyond academia, characterized by democratic recessions, censorship, and silencing – and that several contemporary philosophers call for a revitalization of Hegel to understand today’s epochal transitions (Alan Badiou, Robert Brandom, Judith Butler, Axel Honneth, Angelica Nuzzo, Slavoj Zizek). So, what is Hegel’s idea of academic citizenship? And does it have a contemporary relevance? More precisely, to what degree may Hegel’s system help to construct fruitful narratives on our academic praxes in challenging times?

• Strand, Torill (2026). The Art and Joy of Philosophical Writing. Full text in Research Archive Show summary

  What is philosophical writing? And how should we do it? This seminar invites you to a communal exploration of the art and joy of philosophical writing. Understanding philosophical writing as a way of putting philosophy into action, or to "philosophize," emphasizes the dynamic aspects of philosophy. From this perspective, philosophical writing is not just another academic exercise of composing an excellent research paper. It is also about adopting a style and mode of writing that opens for deep engagements with essential questions by means of putting philosophy into action: actively exploring, pushing the boundaries of thought, and refining our understanding. To spark discussion, I open with a story. Not necessarily the best example on how to write philosophically. But rather a personal story of my joy of writing. I then place my experience in dialogue with Badiou's idea that the philosopher is committed to the incommensurable relation between the rules of philosophy and the ordinary rules of life. So, “if you are navigating a situation in a state of wandering and risk, it is only when you encounter a paradoxical phenomenon, a point of impossibility, that you are put to the test of the real of the situation” (Badiou 2022, p. 37). Acting on a desire to understand what is going on, our writing can never be one-dimensional or merely calculative. However, this kind of writing requires courage, a belief in the power of argument and reason, and a desire to say something about what it means to be human in the contradictory, diverse and multifaceted world of today.

• Strand, Torill (2026). Academic Citizenship in Challenging Times. Full text in Research Archive Show summary

  My ambition with this talk is to invite an intriguing discussion on academic citizenship today. To do so, I will explore the contemporary relevance of G.W.F. Hegel's (1770 – 1831) conception of academic citizenship. The background is today’s multifaceted crisis within and beyond academia, characterized by democratic recessions, censorship, and silencing – and that several contemporary philosophers call for a revitalization of Hegel to understand today’s epochal transitions (Alan Badiou, Robert Brandom, Judith Butler, Axel Honneth, Angelica Nuzzo, Slavoj Zizek). So, what is Hegel’s idea of academic citizenship? And does it have a contemporary relevance? More precisely, to what degree may Hegel’s system help to construct fruitful narratives on our academic praxes in challenging times?

• Nordtug, Maja & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2026). Trenger vi en aldergrense på 16 år for sosiale medier? Ja, sier en av oss. Full text in Research Archive Show summary

  KRONIKK: En aldersgrense kan muligvis være med på å sette i gang diskusjonen om hvordan vi i praksis skal løse mange av problemene barn og unge utsettes for og føre til en felles norm.

• Jaavall, Jo Fosby; Nordtug, Maja; Hegna, Kristinn & Born, Victoria de Leon (2026). Hva kan vi gjøre i stedet for å forby sosiale medier? Full text in Research Archive Show summary

  Å forhindre ungdommer fra å bruke sosiale medier har mange utfordringer. Kan vi ikke i stedet skape bedre og mer tilgjengelige fellesskapsarenaer for barn og ungdom?

• Rydland, Veslemøy (2026). Språk og lesing i begynneropplæringen. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy & Lekhal, Ratib (2026). Språksterk 1-6, modell og resultater. Full text in Research Archive
• Vartun, Marika & Bjermeland, Monica (2026). Tidlig innsats er ikke nok: Effekten av språkstimulering i barnehage er av begrenset varighet - Forskningsnytt. www.forskning.no. doi: https:/www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/tidlig-innsats-er-ikke-nok-effekten-av-sprakstimulering-er-av-begrenset-varighet.html. Full text in Research Archive Show summary

  – Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med intensiv språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte både i barnehage og skole, sier forsker.

• Tjønn, Henrik; Ludvigsen, Sten Runar & Mørch, Anders (2026). Generativ kunstig intelligens i skolen – ulike fag krever ulik tilnærming. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Full text in Research Archive
• Bratlie, Siri Steffensen; Gunnerud, Hilde Lowell & Monsrud, May-Britt (2026). Assessing developmental language disorder in L2 learners: A survey among Norwegian educational psychologists. Full text in Research Archive Show summary

  Distinguishing developmental language disorder (DLD) from typical second‑language (L2) acquisition is challenging because L2 learners without DLD can show L2 profiles that overlap with those of monolingual children with DLD. Assessing both languages is essential, as L2 learners with DLD typically exhibit persistent difficulties across both languages. Valid tools to evaluate language development in L2 learners are scarce, partly because L1 and L2 skills vary widely with exposure and use. Consequently, it is crucial to supplement language testing with additional information, such as tests less dependent on L2 experience (e.g., nonword repetition), data on L2 exposure and use, information on L1 development and proficiency from non-test sources, and response to intervention (RTI). To date, no studies have examined which information Norwegian educational psychologists (EPs) collect or how they evaluate L2 experience and test results when assessing DLD in L2 learners. Research Questions: 1) When EPs assess DLD in L2 learners, how frequently are specific information types collected? 2) How do EPs document L2 learners’ L2 experience? 3) What considerations influence their interpretation of L2 standardized test results? One hundred and forty-seven EPs completed a survey on their assessment practices when assessing DLD in L2 learners. Respondents rated how often they collected multiple information types on a 5‑point Likert scale (1 = never, 5 = always). Descriptive statistics summarize frequency ratings. Open‑ended responses were coded inductively and condensed into overarching categories. Response rates on open-ended questions ranged from 61-70%. Most EPs collected indirect information about children’s L1, such as early milestones (M = 4.04) and the proportion of L1 use at home (M = 4.18). Family risk of DLD was gathered relatively often (M = 3.91). The least collected information was RTI (M = 2.37). Because 71% of respondents were unsure which tests are less influenced by L2 experience, we do not report frequency for such tests. For L2, results from standardized tests were collected less often (M = 3.62) than exposure information (M = 4.63). Open ended responses indicated some confusion between L2 exposure and L2 proficiency/test performance. When standardized tests were administered, some EPs applied monolingual norms directly (34.5%), while a small group did not use norms at all (8.6%). Most adapted the monolingual norms (56.9%), using one of three approaches: (1) adjusting the child’s age based on the onset of L2 exposure (2), creating a tentative bilingual norm by treating the monolingual −1 SD as the bilingual 50th percentile or (3) interpreting results with caution. EPs routinely collect L1 background and some L2 exposure data, showing they recognize the need to assess both languages. However, they are unsure about tests less influenced by L2 experience, and their use of RTI is limited, suggesting a need for training on how such approaches can help distinguish DLD from typical L2 development.

• Bjermeland, Monica & Wilhelmsen, Tiril (2026). Dette fungerer best når barna strever med følelsene. Forskning.no. ISSN 1891-635X. doi: https:/www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/nar-folelsene-blir-for-store-bor-barnehagebarn-veiledes-ikke-avledes.html. Full text in Research Archive Show summary

  Å avlede kan gi mindre sosial lek, advarer forskere.

• Gunnerud, Hilde Lowell; Bratlie, Siri Steffensen & Monsrud, May-Britt (2026). The distinctness and prevalence of different clinical judgement- profiles in identification of DLD in language minority learners. Do all educational psychologists think alike? Full text in Research Archive Show summary

  Educational psychologists (EPs) face clinical challenges in distinguishing typical second language (L2) development from developmental language disorder (DLD) in L2 learners. This difficulty is partly due to the lack of appropriate assessment instruments and normative data for this population. Despite these limitations, EPs must routinely identify DLD in L2 learners. Previous research has largely focused on EPs’ assessment choices or the accuracy of identification, while the process in between —EPs’ clinical judgements during identification—remains underexplored. Research questions: 1. Are there differences in educational psychologists’ confidence in identifying DLD in L2 learners with more robust versus more limited L2 exposure, and which factors are associated with confidence levels? 2. Do educational psychologists’ emphases on different types of information reflect distinct clinical judgement profiles in the identification of DLD in L2 learners? EPs (N = 147) completed a questionnaire on their clinical judgements when identifying DLD in L2 learners and their confidence in their conclusions. Regression analyses were used to address RQ1, while RQ2 was examined using latent profile analysis. The latent profile indicators captured the emphasis EPs placed on different information sources in their clinical judgements, rated on a scale from 1-7 (1 = very little emphasis, 7 = very high emphasis). Information sources included parents’ evaluations of the child’s first language (L1); amount of L1 use at home; weekly L2 exposure; family risk of DLD; L2 language assessment; and response to intervention (RTI). EPs reported low confidence in identifying DLD in L2 learners with limited L2 exposure (≤ 3 years), but significantly higher confidence for learners with more robust exposure (≥ 5 years), t(138) = −13.86**, d = 1.23. The proportion of L2 learners in EPs’ caseloads and frequency of response to intervention (RTI) use explained 16% of the variance in confidence in diagnosing learners with limited L2 exposure. Three profiles emerged in assessment of L2 learners with robust L2 exposure. Profile 1 (51.4%) showed a uniformly high and relatively even emphasis across all information types. Neither Profile 2 (30.5%) nor Profile 3 (18.2%) emphasized RTI in their assessments, and emphasis on L2 assessment was similar across all profiles. EPs in Profile 2 placed somewhat greater emphasis on all other information types than those in Profile 1 but assigned the lowest value to results from L2 assessment. In contrast, EPs in Profile 3 placed lower emphasis on all information types overall yet assigned the highest value to L2 assessment results. EPs’ work experience and knowledge of language tests less dependent on L2 exposure were not associated with profile membership. For learners with limited L2 exposure, only one clinical judgement profile represented the emphasis EPs put on different information types in assessment. Differences between clinical judgments profiles in assessment of learners with different exposure time will be discussed. Educational psychologists are generally uncertain about identifying DLD in L2 learners with limited L2 exposure and require greater support to increase confidence in their conclusions. Greater use of response to intervention (RTI) and clearer guidance on interpreting language tests less influenced by L2 exposure may represent an underused potential in the identification of DLD in L2 learners.

• Nordtug, Maja; Born, Victoria de Leon & Hegna, Kristinn (2026). Falsk trygghet med digital familiesporing? Full text in Research Archive Show summary

  Det kan føles trygt å alltid vite hvor barna, foreldrene eller besteforeldrene er. Men sporingsappene lever også av at vi frykter hva som kan skje uten appene. Les kronikken.

• Pierroux, Palmyre (2026). Nordic Research on Learning Environments. Full text in Research Archive Show summary

  How do school environments draw on and promote educational values such as equity, inclusion and sustainability, as well as support innovative pedagogies, well-being and learning? In this question, we see the broad, cross-sectoral context for international research on learning environment design. To explore this question in a Nordic context, our network has focused on the past 15 years. The aims of the study were to 1) analyze and clarify cross-sector interests and approaches; 2) identify Nordic research strengths, gaps and future directions, and 3) situate Nordic LED research in the international landscape.

• Mäkelä, Tiina; Bøjer, Bodil; Pierroux, Palmyre & Hjartarson, Torfi (2026). Open, Enclosed, and Flexible Learning Spaces in Nordic Schools: Potential Affordances for Teaching, Learning, and Wellbeing. Full text in Research Archive Show summary

  This study investigates the potential affordances (Young & Cleveland, 2022) of open, enclosed, and flexible spaces for teaching, learning, and wellbeing in Nordic schools. Educational and architectural researchers, together with municipal representatives and private consultants, purposefully selected one case study school for an on-site visit in each Nordic country, representing either recent construction or renovation, except for Denmark, where a school built in 2001 was chosen as an early exemplar of open-plan design.

• Pettersen, Lene (2026). KI er ikke det smarteste for virksomheten. doi: https:/www.dn.no/innlegg/ki/arbeidsliv/kunnskap/ki-er-ikke-det-smarteste-for-virksomheten/2-1-1942923?fbclid=IwY2xjawQKPc1leHRuA2FlbQIxMABicmlkETA3YkU0S2tiNkFuQ0pBc2Jhc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHjubgwPKUqeALmUIpaKXSSJDo9ZGTRT6KAkX8L_XSAGMM90Mf_4vO6G-JWvM_aem_spUwmTaC42cPNM_TVRxPCA. Full text in Research Archive Show summary

  Virksomheter risikerer å miste viktig, kollektiv kunnskap hvis KI erstatter kolleger som samtalepartnere.

• Aadland-Atkinson, Kristin (2026). Munnleg samhandling og meiningsskaping: Munnleg forteljing i klasserommet. Full text in Research Archive Show summary

  Munnleg forteljing er munnleg ferdigheit. Og munnleg ferdigheit er ikkje berre munnleg, men også non-verbal og rommar i tillegg både det å formidla, å lytta og å få med seg mottakaren – anten bodskapen er ei forteljing, eller ein teoretisk fundert presentasjon. Korleis skjer samhandlinga mellom forteljar, forteljing og unge tilhøyrarar? Og korleis kan me nytta munnleg forteljing i arbeidet med munnleg ferdigheit i skulen, slik læreplanen krev? Føredraget er basert på eiga forsking frå eit førsteklasserom og eit niandeklasserom, og formidlar funn og reflekterar over den munnlege forteljinga, og munnleg ferdigheit, i klasserommet.

• Nordtug, Maja & Klausen, Maja (2026). Editorial: Digital Health Communication. Qualitative Health Communication (QHC). 5(1), p. 1–6. doi: 10.7146/qhc.166545. Full text in Research Archive
• Bratlie, Siri Steffensen & Monsrud, May-Britt (2026). Utredning av DLD hos flerspråklige barn og unge: Hva gjør PP-rådgivere? Full text in Research Archive
• Kvernbekk, Tone (2026). Toleranse for tilfeldighet. Full text in Research Archive Show summary

  Mange av våre oppfatninger er framtidsrettet. Vi former forventninger om hva som vil skje, hvordan ting vil bli, eller hva vi selv kan gjøre for å oppnå resultater. Vi har konkrete behov for å kunne planlegge. Dette gjelder også i pedagogikken, som er rammen om denne presentasjonen. Men hva skjer når ting ikke blir som vi har planlagt? Hvordan forklarer vi det? Jeg skal se på én faktor, nemlig tilfeldighetens rolle. Jeg skal først kartlegge vokabularet rundt begrepet tilfeldighet, se på ulike kilder til tilfeldighet og gi noen eksempler. Deretter skal jeg lansere to hypoteser: Den ene er at pedagogikken (og mange andre områder) egentlig har null toleranse for tilfeldighet. Man ønsker forutsigbarhet, sikkerhet for at planlagte resultater oppnås. Tilfeldigheter som kommer inn, bare forstyrrer og skaper uorden i systemet. Min andre hypotese er at evne og vilje til å gripe tak i det som tilfeldigvis er til stede, kan skape muligheter for meningsfull læring for alle aktører – men det er jo en risiko å ta, for man vet ikke.

• Nordtug, Maja (2026). En datingapp fra banken? Full text in Research Archive
• Børrud, Elin; Slette, Aslaug Louise; Stensaker, Bjørn & Skule, Sveinung (2026). Panelsamtale: "Fra politikk til praksis: Hvordan sikrer vi fremragende utdanning (for en bærekraftig fremtid)? Rammevilkårene for pedagogisk utviklingsarbeid versus forskning.". doi: https:/uni.oslomet.no/sdgconference/. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn; Erstad, Ola Andres; Benga, Oana; Esteban-Guitart, Moises; Kalmus, Veronika & Livingstone, Sonia [Show all 14 contributors for this article] (2026). Family life with digital platforms. How are digital platforms embedded in the lives and practices of modern families? Final Short Report 2025. Full text in Research Archive Show summary

  Final Short Report from PlatFAMs 2025

• Kvernbekk, Tone (2026). Hvorfor sannhet i historie er viktigere enn noen gang. Full text in Research Archive Show summary

  Historie er umåtelig viktig, for individer og for nasjonalstater, for vår selvfølelse, identitet, mobilisering til felles handling og legitimering av gammel rett og urett. Fordi fortida i streng forstand ikke finnes lenger, er feltet åpent for ulike syn på historiske påstanders sannhet, hva den skulle bestå i og om den i det hele tatt finnes. Jeg skal i dette innlegget skille mellom tre typer historiske påstander: de som handler om konkrete hendelser, de som omhandler kausale relasjoner, og de som er i form av narrative forklaringer. Disse har ulik sannhetsproblematikk. Påstander om konkrete hendelser kan vurderes ut fra evidens. Narrativer har en annen struktur, de vurderes gjerne mer holistisk, de kan inneholde både sanne og usanne elementer, men bør i det minste etterstrebe å være koherente med tilgjengelig evidens. Fortida er i en viss forstand utilgjengelig. Det er mange hendelser vi aldri vil ha tilstrekkelig evidens for, sånn at spørsmålet om hvorvidt de faktisk skjedde eller ikke er uavklart. Og nettopp evidens er viktig. Dette uttrykkes best hos George Orwell. Han var en utrettelig kritiker av totalitær tenkning og er derfor er svært aktuell i verden av i dag: “Those who control the present, control the past and those who control the past control the future.” Dette handler ikke bare om sannhet, men om evidens og betydningen av demokratisk og offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Vi vurderer sannhetsgehalten i historiske påstander ut fra den evidensen som foreligger. Hvis noen skulle ødelegge dokumentasjonen, blir hendelser og kausale relasjoner epistemisk ubestemte og vi vet ikke lenger om de faktisk skjedde. Narrativene om dem blir kanskje verken sanne eller usanne, og mister sin betydning for individer og nasjoner. De som kontrollerer evidensen, kontrollerer narrativet. I en tid med fake news, desinformasjon og totalitære tendenser, må samfunnet passe ekstra godt på sine arkiver og sikre demokratisk tilgang til dem.

• Rydland, Veslemøy (2026). Språklig mangfold i barnehagen. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2026). Språklige forutsetninger for god leseforståelse. Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole; Rohatgi, Himani; Mino-Puigcercos, Raquel; Hegna, Kristinn & Erstad, Ola Andres (2026). Platforming Families: Tracing digital transformations in everyday life across generations. Understand how digital platforms are changing families. doi: https:/digitalfamilies.eu/landing. Full text in Research Archive Show summary

  The European research project PlatFAMs examines the embeddedness of digital platforms in the lives and practices of modern families by researching three-generation families (children, parents, grandparents) in six European countries (Estonia, Norway, Poland, Romania, Spain, and the UK). Navigate this website to listen to families voices, explore research results and outputs and download the guidelines for families. We offer research findings, data, and guidance for families on how families use digital platforms and the challenges they face.

• Mino-Puigcercos, Raquel; Nordtug, Maja; Born, Victoria de Leon & Hegna, Kristinn (2026). Let's talk about IT! Full text in Research Archive Show summary

  Let's talk about IT! A game to start THAT conversation about technology with your family. A conversational card game for families based on real histories from real three generation families from PlatFAMs.

• Rydland, Veslemøy (2026). Hvordan kan vi tilrettelegge for språklæring på måter som støtter barns leseforståelse og skolefaglige utvikling? Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2026). Språk, identitet og læring i et flerspråklig samfunn - Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Språk skaper grunnlag for læring, identitet og tilhørighet. I barn og unges språkutvikling er både foresatte, lærere og nå også prateroboter viktige ressurser. Velkommen til årets første skolefrokost!

• Rydland, Veslemøy (2026). The Oslo Early Education Study - a researcher-sector partnership to develop, implement and assess the effects of a language-based professional-development intervention. Full text in Research Archive
• Harboe, Turid Løyte & Mork, Anne Helene Høyland (2026). Lærerkulturer, danningsidealer og enhetsskoleutvikling. Full text in Research Archive
• Porsanger, Camilla Adleide; Berg, Karianne; Rydland, Veslemøy; Olsen, Kathrin & Melby-Lervåg, Monica (2026). Language and Literacy Interventions for Indigenous Children: A Systematic review and Meta-Analysis of the effects. Full text in Research Archive
• Oswald, Emily (2025). Samarbeid mellom forskere og lærere for å utvikle tverrfaglige undervisning. Full text in Research Archive
• Solbrekke, Tone Dyrdal (2025). Academic Hospitality and its role in collaboration across and within disciplines and different positions in academia. Full text in Research Archive
• Sutphen, Molly (2025). Interdisciplinarity: Possibilities and Pitfalls for Collaboration. Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole (2025). Hvorfor medvirkning? Full text in Research Archive Show summary

  Odilia Häussler Melbøe, Bydel Gamle Oslo og Ole Smørdal UiO/Include samtaler om hvorfor vi medvirker og potensialet i medvirkning som en del av klimaomstillingen.

• Sutphen, Molly (2025). Academic Hospitality and the Mechanics of Collaboration in Interdisciplinary Education . Full text in Research Archive
• Knoph, Rebecca; Lawrence, Joshua; Kulesz, Paulina & Francis, David (2025). Diverging Effects of Lexical Dimensions in Speed and Accuracy. Full text in Research Archive Show summary

  Lexical decision tasks often prioritize reaction time as the main performance metric, discarding accuracy information beyond omitting incorrect trials. While established relationships exist between lexical dimensions, such as word length and frequency, and reaction time, the link to accuracy remains underexplored. This study analyzes word-level data from the English Lexicon Project (40,481 words; Balota et al., 2007) and the British Lexicon Project (28,730 words; Keuleers et al., 2012) to examine how lexical dimensions relate to mean reaction time and word-level accuracy. Multigroup SEM results indicate that certain latent lexical dimensions (Knoph et al., 2023) facilitate quick responses but may hinder accuracy, and conversely, may prompt participants to slow down and increase correct responses. Our findings suggest that speed in lexical decision tasks is not necessarily advantageous—while quick responses can correlate with accuracy, they are not synonymous. This work highlights the importance of further research on the distinction between reaction time and accuracy as separate constructs in understanding cognitive processes in reading.

• Litherland, Kristina Torine (2025). A critical examination of the educational nature and value of programming in formal schooling. Full text in Research Archive
• Nordtug, Maja & Borgen, Solveig Topstad (2025). Fagfellevurderingskrisen er krise for yngre forskere. Full text in Research Archive Show summary

  Fagfellevurdering — som er en essensiell del av akademia — kan ikke lenger behandles som en ekstraoppgave.

• McKenna, Thomas J; Rasmussen, Ingvill; Ludvigsen, Sten Runar; Arvatz, Avivit; Asterhan, Christa & Chen, Gaowei [Show all 18 contributors for this article] (2025). Report from Workshop on Dialogue alongside Artificial Intelligence. doi: 10.48550/ARXIV.2511.05625. Full text in Research Archive Show summary

  Educational dialogue -- the collaborative exchange of ideas through talk -- is widely recognized as a catalyst for deeper learning and critical thinking in and across contexts. At the same time, artificial intelligence (AI) has rapidly emerged as a powerful force in education, with the potential to address major challenges, personalize learning, and innovate teaching practices. However, these advances come with significant risks: rapid AI development can undermine human agency, exacerbate inequities, and outpace our capacity to guide its use with sound policy. Human learning presupposes cognitive efforts and social interaction (dialogues). In response to this evolving landscape, an international workshop titled "Educational Dialogue: Moving Thinking Forward" convened 19 leading researchers from 11 countries in Cambridge (September 1-3, 2025) to examine the intersection of AI and educational dialogue. This AI-focused strand of the workshop centered on three critical questions: (1) When is AI truly useful in education, and when might it merely replace human effort at the expense of learning? (2) Under what conditions can AI use lead to better dialogic teaching and learning? (3) Does the AI-human partnership risk outpacing and displacing human educational work, and what are the implications? These questions framed two days of presentations and structured dialogue among participants.

• Rydland, Veslemøy (2025). Kongen. doi: https:/www.uv.uio.no/iped/tjenester/publikum/spraksterk/om/boker/. Full text in Research Archive Show summary

  I samarbeid med Språksterk ved Universitetet i Oslo, skal bøkene " Kongen som seiler sin egen sjø", " Kongen som gråt av glede" og "Kongen som måtte ut å hente melk" ut til barnehager i forkningsposjektet.

• Lunde, Ida Martinez (2025). [Keynote] Critical EdTech Methodologies: Contributions and Future Pathways for Studying Datafication, Digitization, and Digital Transformation. Full text in Research Archive
• Weber, Elaina Jacqulene Wiljanen; Winther, Karen Vilde; Krogh, Erling; Vaaje-Kolstad, Gustav; McNeish, John Andrew & Moulton, Michael Kirby (2025). With Heads and Hearts: A Cross- Disciplinary Application of Digital Storytelling at the Norwegian University of Life Science. In Liguori, Antonia; Rappoport, Philippa & Gachago, Daniela (Ed.), Story Work for a Just Future: Exploring the Plurality of Knowledge and Method within the Digital Storytelling Community. Smithsonian Institution Press. ISSN 9781944466831. p. 159–168. doi: 10.5479/si.30758276. Full text in Research Archive Show summary

  Stories can generate empathy and trust among diverse communities and audiences and, at the same time, demonstrate their usefulness in giving meaning to human behaviors and emotions. Digital Storytelling burst upon the scene in the very late 20th century with the increasingly widespread ability of anyone with access to a computer and easy-to-use software to combine various media—video, photographs, animation, music, voice narration, text—to tell a story.</p><p dir="ltr">In a time when academia and cultural institutions are being challenged to encourage broader engagement with diverse knowledges, practices that support shared knowledge co-creation have become vitally important. <i>Story Work for a Just Future</i> reflects on how different storytelling approaches blur boundaries and expand learning opportunities between both formal and informal contexts, and it proposes mutual learning and co-creation of knowledge as a way forward to create a just future for all.

• Boman, Arild Ove (2025). Algoritmer i kunst: Musikalsk krysskobling - år 1026-2025. Full text in Research Archive Show summary

  Om den historiske utviklingen av algoritmer i musikk fra middelalderen med Guido d´Arezzo til Ecumene og dagens maskinlæring og AI, også i bilder. Med musikere Arild Andersen, Espen Rud, Harald Lassen, Atle Nymo, Matthias Anger, Arild Boman og videokunstner Boya Bøckman. Utstilling om utviklingen fra tidlig musikknotasjon til dataprogrammer.

• Sivesind, Kirsten (2025). Hvordan skape en demokratisk skole på vitenskapelig grunn? In Vogt, Bettina; Sundberg, Daniel & Nordin, Andreas (Ed.), Skolan och demokratin. Linnaeus University Press. ISSN 9789180823906. p. 73–84. Full text in Research Archive Show summary

  Siden tidlig 2000-tall har forskningsbasert utviklingsarbeid vært et gjennomgangstema for reformarbeid i skolen. Økt søkelys på evidens og brukerundersøkelser har økt forskernes og ekspertenes status i utdanningssystemet I dette essayet problematiserer jeg denne utviklingen med utgangspunkt i Joseph Schwabs kritikk av den vitenskapssentrerte læreplantenkningen fra 1960-tallet og framover. Inspirert av John Deweys ideer, argumenterer Schwab for betydningen av å behandle elever, lærere, skolens innhold og miljø likt i drøftinger av praktiske problemer hvor teorier brukes på en eklektisk måte. Kapittelet gir en kort introduksjon til Schwabs argumentasjon som han presenterte i «The practical» 1 og 4 som er det mest kjente essayene fra hans forfatterskap og reiser spørsmålet om de er relevante i dag.

• Sivesind, Kirsten (2025). Ingen kan lære alt, men alle kan lære noe – hvordan lage læreplaner med innhold? Full text in Research Archive Show summary

  Dette foredraget gir en historisk og analytisk gjennomgang av utviklingen av norske læreplaner fra 1800‑tallet til dagens LK20, og viser hvordan skolen over tid har balansert ulike syn på kunnskap, profesjon og styring. Presentasjonen trekker linjer mellom handlingsregulerte læreplaner, som vektlegger innhold, formål og profesjonell dømmekraft, og standardbaserte læreplaner, som legger mer vekt på målbare resultater, progresjon og ansvarliggjøring. Gjennom eksempler fra ulike reformperioder belyses hvordan læreplanarbeid formes av institusjonelle tradisjoner, politiske prioriteringer og skiftende kunnskapsforståelser, samt hvordan kompleksiteten i læreplaner kan reduseres ved å styrke handlingsprinsipper og knytte kompetanse til tydeligere innholdsrammer. Samlet argumenterer foredraget for at et bærekraftig læreplanverk må forstå både skolens historiske utvikling og de profesjonelle og samfunnsmessige forutsetningene som påvirker hva det er mulig å undervise og lære.

• Sivesind, Kirsten & Wermke, Wieland (2025). Tracing Curriculum Dynamics within and across Contexts. An Introduction to Stefan Thomas Hopmann’s work. In Wermke, Wieland & Sivesind, Kirsten (Ed.), Curriculum Dynamics within and across Contexts: Collected Works of Stefan Thomas Hopmann. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9783631923771. p. 2–52. doi: 10.3726/b22138.001. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter offers a concise introduction to Stefan Thomas Hopmann’s central contributions to curriculum studies, emphasizing his focus on education as a historically grounded institutional practice. By examining curriculum dynamics across local and transnational contexts, the authors show how Hopmann’s work illuminates the relationships between formal regulations, professional judgment, and classroom practice. His concept of “curriculum‑as‑practice” highlights how curricular intentions are continually interpreted and reshaped by educators, challenging assumptions about linear reform processes. Wieland and Sivesind also underscore Hopmann’s historical‑comparative approach, which reveals how educational traditions, didactics, cultural norms, and conditional dependencies shape the development of schooling. The chapter positions Hopmann as a key theorist whose analytical tools continue to influence debates on accountability, standardization, and the changing conditions of educational professionalism.

• Beal, Charlotte & Hontvedt, Magnus (2025). Profesjonsnære og anvendbare læringsdesign. Full text in Research Archive Show summary

  Profesjonsnære og anvendbare læringsdesign fra to prosjekter: ViP, LUDO/SIMPROF

• Beal, Charlotte & Hontvedt, Magnus (2025). Vip.usn.no Video-baserte læringsformer i profesjonsutdanningen. doi: https:/vip.usn.no. Full text in Research Archive Show summary

  Nettside som formidler hvordan vi endrer profesjonsutdanninger gjennom vårt utviklings- og forskningsarbeid: undervisningsmetoder du kan ta i bruk med studentene i din egen undervisning!

• Hontvedt, Magnus; Steier, Rolf; Beal, Charlotte; Solem, Marit Skarbø & Oddvik, Morten (2025). Traced Dialogic Assessment in Teacher Education. doi: 10.22318/cscl2025.558640. Full text in Research Archive
• Surina, Tatiana (2025). “I might love Russia much more than the regime supporters do.” Patriotism as value versus evaluation in the documentary Mr. Nobody Against Putin. Full text in Research Archive
• Surina, Tatiana (2025). “Away from students' emotional life!” Questioning DEMOCIT’s conclusion on controversial issues in classroom discussions. Full text in Research Archive
• Surina, Tatiana & SmåRådina, Styret i foreningen (2025). Andre verdenskrig blir brukt i russisk krigspropaganda i Europa. doi: https:/www.minerva.no/andre-verdenskrig-historie-krig/andre-verdenskrig-blir-brukt-i-russisk-krigspropaganda-i-europa/472518. Full text in Research Archive
• Berntsen, Svanhild Kristine; Karstensen, Steinar; Aakernes, Nina; Lahn, Leif Christian & Granborg, Øyvind (2025). Vocational teachers as AI pioneers: A study of professional AI competence in the Norwegian vocational field of information technology and media production. Full text in Research Archive
• Karseth, Berit (2025). Læreplanen som skyteskive og retningsbøye, Skolan och demokratien. Linnaeus University Press. ISSN 9789180823890. p. 55–62. Full text in Research Archive Show summary

  I dette essayet drøfter jeg den pågående kritikken mot den svenske læreplanen. Læreplanen får skylden for de svake elevresultatene og det er politisk misnøye med et postmodernistisk og konstruktivistisk kunnskapssyn. Samtidig trekker jeg inn svensk læreplanforskning som gir et mer sammensatt bilde av læreplanhistorien som dagens politiske retorikk i liten grad forholder seg til. Jeg viser også til den statlige læreplanutredningen som foreslår en sterkere vekt på pålitelig kunnskap, faglig innhold, kognisjonsforskning og tydeligere ansvarliggjøring av lærere. Jeg advarer mot forenklede løsninger og understreker behovet for videre kritisk forskning der læreplananalysene knyttes til spørsmål om felleskap, demokrati og medborgerskap.

• Grønning, Terje (2025). Golden opportunity or recipe for failure? A heuristic for assessing a science-and technology-based innovation initiative in a peripheral location. Full text in Research Archive Show summary

  There is a consensus that we live in an age of volatility, uncertainty, complexity, and ambiguity (VUCA) with a series of challenges ranging from environmental concerns to demography, security and societal development issues. One potential contribution towards solving some of these problems has been the development of science and technology-based innovation (STI) initiatives comprised of research organizations, businesses and authorities. These are often associated with urban and suburban locations, whereas some peripheral cases have also been presented in literature highlighting some possible determinants for success such as the existence of visionary actors, distinctive forms of transformative leadership, ingenuity in resource usage, or specific fortunate circumstances. The purpose of this paper is to contribute to the advancement of research on peripheral STI initiatives by developing and applying a heuristic framework for assessing in a systematic fashion their characteristics. The heuristic framework consists of the four dimensions organizational density, related variety, distinctiveness of activities and reproduction of skills as adapted from preceding literature on clustering and on complex adaptive systems. The case of a locally planned peripheral high-tech initiative with a university subsidiary institute in its center, Tsuruoka Bio Community, Japan, serves as an illustrative example. The paper thus provides a systems-based methodology and insights supplementing the existing literature focusing on visionary actors, leadership traits, ingenuity in resource usage and fortunate circumstances as explanatory factors.

• Puigcercós, Raquel Miño; Esteban-Guitart, Moises; Jacovkis, Judith; Cerrato, Sara Malo; Membrive, Antonio & Lozano-Mulet, Paula [Show all 18 contributors for this article] (2025). La plataformització de la vida familiar. Informe breu de recerca 2024. doi: 10.5281/ZENODO.15410872. Full text in Research Archive Show summary

  PlatFAMs Short report for the general public Catalan 2024. By Miño Puigcercós, R., Esteban-Guitart, M., Jacovkis, J., Malo Cerrato, S., Membrive, A., Lozano-Mulet, P., Largo Sierra, M., Rodríguez-Silva, C., Herrera-Urízar, G., Parcerisa, L., Rivera-Vargas, P., Giró Gràcia, X., Erstad, O., Hegna, K., Livingstone, S., Kalmus, V., Benga, O., & Mateja-Jaworska, B.

• Hetland, Per (2025). Engaging young people in authentic research - Citizen & Community Science and its potential for primary, secondary and informal science education. International Journal of Science Education, Part B: Communication and Public Engagement (IJSE). ISSN 2154-8455. 15(3), p. 353–359. doi: 10.1080/21548455.2025.2550038. Full text in Research Archive
• Furberg, Anniken; Silseth, Kenneth & Rødnes, Kari Anne (2025). Elevers møte med tverrfaglige tema i klasserommet. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 37(2), p. 22–29. Full text in Research Archive
• Kvernbekk, Tone; Weiss, Michael & Helskog, Guro Hansen (2025). Evidence-based Practice? doi: https:/responsability.transistor.fm/episodes/21-tone-kvernbekk-evidence-based-practice. Full text in Research Archive
• Løvlie, Lars; Weiss, Michael & Helskog, Guro Hansen (2025). Philosophy of Bildung and Pedagogy. doi: https:/responsability.transistor.fm/episodes/18-lars-lovlie-philosophy-of-bildung-and-pedagogy. Full text in Research Archive
• Wandem, Fredrik Solli & Wang, Mari Vaage (2025). Slet psykisk på skolen: – Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette livet? Forskning.no. ISSN 1891-635X. Full text in Research Archive Show summary

  – Jeg var redd hele tiden. Jeg var lei meg absolutt hele tiden. Men jeg klarte ikke å sette ord på det. Ingen spurte hvordan jeg hadde det. Ingen så meg, sier Mikkel.

• Wandem, Fredrik Solli & Wang, Mari Vaage (2025). Podkast: Psykisk helse i skolen. Full text in Research Archive Show summary

  Omtrent åtte prosent av barn og unge sliter psykisk. — Jeg var redd hele tiden. Jeg var lei meg absolutt hele tiden. Men jeg klarte ikke å sette ord på det. Ingen spurte hvordan jeg hadde det. Ingen så meg, forteller Mikkel.

• Puigcercós, Raquel Miño; Esteban-Guitart, Moises; Jacovkis, Judith; Cerrato, Sara Malo; Membrive, Antonio & Lozano-Mulet, Paula [Show all 18 contributors for this article] (2025). La plataformización de la vida familiar. Informe breve de investigación 2024. doi: 10.5281/zenodo.15411099. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn; Erstad, Ola Andres & Nordtug, Maja (2025). Å dokumentere digitale familieliv–Metodologi og foreløpige funn. PlatFAMs kortrapport 2024. doi: 10.5281/ZENODO.17241242. Full text in Research Archive
• Oana, Benga,; Erstad, Ola Andres; Moises, Esteban-Guitart,; Hegna, Kristinn; Veronika, Kalmus, & Livingstone, Sonia [Show all 12 contributors for this article] (2025). Metodoloogiline ülevaade perede platvormistuva elumaailma uurimisest. doi: 10.5281/zenodo.14800009. Full text in Research Archive Show summary

  Teadusprojekti „Pereelu platvormiseerumine: digitaalsed muutused perekondade igapäevaelus eri põlvkondade lõikes“ (PlatFAMs) Tartu Ülikooli uurimisrühm jõudis 2024. aastal lõpule andmekogumi- se mõlema etapiga. Kui esimese etapi jooksul (novembrist 2023 kuni maini 2024) keskendusime Eestis ja partnerriikides (Norras, Rumeenias, Hispaanias, Ühendkuningriigis ja Poolas) kolme põlvkonna esindajate individuaalsele intervjueerimisele, siis teises etapis (detsember 2024) kohtusime väiksema arvuga uuringus osalevatest peredest, kes said kokku ühiseks vestluseks ja loominguliseks tegevuseks.

• Kvernbekk, Tone (2025). Bildung (self-formation) as a second-order phenomenon. Full text in Research Archive
• Kvernbekk, Tone (2025). Counterfactuality: On the (educational) importance of that which did not happen. Full text in Research Archive
• Kvernbekk, Tone (2025). Recalcitrant concepts. Full text in Research Archive Show summary

  Concepts used in scientific disciplines generally have a prehistory, an often long period during which they are developed, discussed, expanded, shrunk, measured, and contested, until finally their content is reasonably established and people can feel reasonably assured that they talk about the same thing when using the concept. Some concepts, however, resist being pinned down. My presentation is about one such recalcitrant concept, namely the educational concept of Bildung. The concept of Bildung (personality formation, self-formation) is one of education’s oldest and most central concepts. It is also one of the vaguest concepts. It is commonly understood as denoting something positive, good, valuable and desirable, but there is little or no agreement as to what that is. The general process of content coming to be agreed upon described above does not seem to have happened to Bildung. People attribute different meanings to it, use it differently and for different purposes. This recalcitrance is interesting in itself, especially given that the concept has been around since Antiquity. I shall discuss whether this tells us something important about the concept.

• Bleivik, Gaute-Håkon & Hegna, Kristinn (2025). Haugesund, Sosiale medier | Drømte om Big-Tech-jobb, nå dropper han Facebook: – Må trene våre moralske muskler. [Journal]. Haugesunds Avis. Full text in Research Archive Show summary

  Lars Tveit Lindtner (33) har tatt et valg. Døtrene på tre år og to måneder viste vei.

• Røkenes, Fredrik Mørk; Khan, Junaid M. & Siddiq, Fazilat (2025). Hvordan bruke kunstig intelligens i undervisningen din? Workshop 2 ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Full text in Research Archive
• Elken, Mari (2025). Akademisk frihet under press: utviklingen i Europa og Norge. Full text in Research Archive
• Elken, Mari (2025). De facto academic freedom in the EU: Insights from the EP AFM. doi: https:/research-innovation-community.ec.europa.eu/events/1Jrq4PIevDtASjYFJEwDbX/programme. Full text in Research Archive
• Slette, Aslaug Louise; Skålholt, Asgeir; Stensaker, Bjørn & Hildrum, Jarle Moss (2025). Kunnskapsfloker S3E1: Arbeidslivsrelevans - fra cand.mag. til KI. doi: https:/pod.space/kunnskapsfloker. Full text in Research Archive Show summary

  I episoden dykker vi ned i hvordan begrepet arbeidslivsrelevans kan forstås, både i og etter studiene. Vi diskuterer behovet for både generiske og fagspesifikke ferdigheter, og mimrer tilbake til den gamle cand.mag.-graden, samtidig som vi ser på hvordan kunstig intelligens endrer arbeidslivet for nyutdannede. Vi kommer også inn på debatten om “tullestudier”. Gjester i episoden er Bjørn Stensaker, professor ved UiO med bistilling ved NIFU, og Jarle Moss Hildrum, direktør i Deloitte. Programledere er Aslaug Louise Slette og Asgeir Skålholt fra NIFU.

• Rydland, Veslemøy (2025). Kvalitet i barnehagen – hvilke samarbeidsmåter kan være effektive for å støtte barns språk? doi: https:/www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/kurs-og-konferanser/2025/11/vurdering-i-barnehage-og-skole--hvordan-vurdere-og-videreutvikle-barnehagen--hva-er-vurderingens-plass-i-opplaringen-i-skolen-i-dag-og-fremover/. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). Teoretisk bakgrunn og resultater fra Språksterk-prosjektet. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). Desember 2025 - Ekko i P2 - NRK Radio. [Radio]. NRK2. Full text in Research Archive Show summary

  Ekko i P2 - Desember 2025

• Rydland, Veslemøy (2025). Byråd om skolebarn: - Bekymringsfullt svake norskferdigheter. [TV]. TV2 Nyhetene. Full text in Research Archive Show summary

  Oslobyråd mener flere barn har for lave språkferdigheter når de begynner på skolen. Professor peker på bemanningsproblemer.

• Rydland, Veslemøy (2025). Språksterk - et partnerskap mellom forskere og barnehagesektoren i Oslo. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). Research in use – how to create impact through social innovation: LangCom - The Language Community Web Platform Pilot. doi: https:/www.uio.no/english/research/interfaculty-research-areas/growth-house/news-and-events/events/2025/science-impact/index.html. Full text in Research Archive
• Nordtug, Maja (2025). Plattformisering av familiers helse. doi: https:/www.oslomet.no/om/arrangement/trygdeforskningsseminaret-2025. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn & Erstad, Ola Andres (2025). PlatFAMs - Platforming Families: Tracing digital transformations in everyday life across generations. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn; Nordtug, Maja & Born, Victoria de Leon (2025). Surveillance cultures across three generations in spanish and norwegian families’ everyday lives. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn (2025). Data workshop session, Family surveillance. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn & Vasbø, Kristin Beate (2025). Feeling close, disclosing feelings- family practices and practices of intimacy in youth-parent relations across three generations. Full text in Research Archive
• Nordtug, Maja; Hegna, Kristinn; Born, Victoria de Leon; Spain, Raquel Mino-Puigcercos, University of Barcelona, & Jacovkis, Judith (2025). PLATFORM SURVEILLANCE AS CONTEXT FOR PRACTICES OF FAMILY SURVEILLANCE ACROSS GENERATIONS IN SPANISH AND NORWEGIAN FAMILIES. Full text in Research Archive
• Erstad, Ola Andres & Hegna, Kristinn (2025). PlatFAMs: Platforming Families – tracing digital transformations in everyday life across generations. Full text in Research Archive
• Hegna, Kristinn; Nordtug, Maja & Born, Victoria de Leon (2025). INTIMATE SURVEILLANCE IN CHILD-PARENT RELATIONSHIPS : Understanding the platformisation of Norwegian families across generations. Full text in Research Archive
• Aksnes, Siri Yde; Breit, Eric & Bråthen, Magne (2025). Fra barrierer til muligheter: Hvordan arbeidsgivere kan lykkes med arbeidsinkludering by Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI). Full text in Research Archive Show summary

  Stream Fra barrierer til muligheter: Hvordan arbeidsgivere kan lykkes med arbeidsinkludering by Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) on desktop and mobile. Play over 320 million tracks for free on SoundCloud.

• Aksnes, Siri Yde; Breit, Eric; Frøyland, Kjetil; Lindheim, Tone & Spjelkavik, Øystein (2025). Hvordan kan leder og ansatte trenes til å bli mer inkluderende? Et frokostseminar om forskningsbaserte løsninger. Full text in Research Archive
• Torgersen, Gerald R.; Torp, Monica Jeanette Wicksell & Mavroudi, Anna (2025). Exploring Generative AI in Dental Education: Student Experiences in Radiology-Focused Curriculum. doi: https:/api.ltb.io/show/ACJTX. Full text in Research Archive Show summary

  Background Generative AI tools are increasingly being integrated into education to enhance learning and engagement. This study focuses on the use of an AI assistant in teaching dental hygiene students within a curriculum covering radiation physics, radiation biology, radiation protection, and radiological technology. These topics were chosen based on the teaching expertise of a project team member, ensuring subject matter competency and enabling effective integration of AI to support student learning within a focused and manageable framework. Aims and Objectives The study aims to evaluate how generative AI can support student learning in radiology-related topics for dental hygiene students. Objectives include: - Assessing the impact of AI-assisted learning on student comprehension and engagement. - Collecting qualitative insights into student experiences and perceptions of AI as a learning tool. - Developing pedagogical strategies for integrating AI effectively into radiology education. Materials and methods A mixed-methods approach was employed: - AI Tool Integration: Students used an AI assistant to complete structured tasks related to radiology topics. - Focus Group Interviews: semi-structured interviews were conducted with student participants to collect qualitative data on their experiences. -Iterative Refinement: Feedback from initial activities informed adjustments to both the system prompts and teaching strategies. Results Formal analysis of interview data is ongoing. Preliminary findings, including insights from student and faculty experiences, will be presented and discussed at the ADEE meeting. Discussion and conclusion This study establishes a foundation for exploring how generative AI can be integrated into a focused radiology curriculum for dental hygiene students. While the analysis of interview data is still underway, the findings are anticipated to provide valuable insights into how AI tools influence student engagement, comprehension, and learning processes. These insights will inform future strategies for integrating AI into dental education, with an emphasis on fostering critical thinking and active learning.

• Luimes, Maike & Ferguson, Leila (2025). Slik kan du forske på egen undervisning. Full text in Research Archive Show summary

  Forskning på egen undervisning gir innsikt i hva som faktisk virker – og hvorfor.

• Guillemin, Elodie (2025). ANMELDELSE: PRATIQUES D'EXPÉRIMENTATIONS. Salongen.no. Full text in Research Archive Show summary

  Radikal likhet og eksperimentering er noe den norske politiske filosofen Anders Fjeld forsøker å kartlegge i Pratiques d'expérimentation – Cartographier les possibles avec Jacques Rancière [Eksperimentelle praksiser – Kartlegging av det mulige med Jacques Rancière]. Boken er langt fra å være Fjeld første utforskning av Rancière sine tanker og tekster, da han allerede i 2016 forsvarte avhandlingen om «L’expérimentation de n’importe qui: Du défi de Marx à la cartographie ranciérienne des formations sociales» [Enhvers eksperiment: Fra Marx' utfordring til Rancières kartlegging av sosiale formasjoner] ved Paris Diderot Universitet. Fjeld har siden det publisert flere artikler om Rancière, og denne boken speiler Fjelds dype og reflekterte lesning. Det finnes selvsagt mye sekundærlitteratur om Rancière i Frankrike og internasjonalt. Bokens verdifulle bidrag er imidlertid at den ikke kun utforsker Rancières komplekse tanker, men forlenger dem og forankrer dem i konkrete eksempler.

• Øzerk, Kamil & Somby, Hege Merete (2025). De som berøres må høres – hvem er samisklærerne i grunnskolen? | Samiske tall forteller. Full text in Research Archive Show summary

  Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at skolen og lærerens rolle var sentral i fornorskningspolitikken som ble ført i Norge, noe som blant annet førte til tap av språk, tapt skolegang og begrenset læringsutbytte for samiske elever. I vår tid anses skolen derimot som en arena for språkrevitaliseringstiltak der samisklærere er sentrale aktører. I denne artikkelen presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som omfatter 123 samisklærere som har stedlig undervisning i og på samisk. Spørreundersøkelsen sentrerer rundt samisklæreres bakgrunn og erfaringer fra samiskspråklig undervisning. Artikkelen belyser faktorer knyttet til lærere, deres utdanningsbakgrunn, hvor lenge de har jobbet i skolen, elevgrunnlaget de møter og om de jobber innenfor eller utenfor forvaltningsområdet. Resultatene viser at samisklærere hovedsakelig har undervisningskompetanse i det eller de fag de underviser i, og en betydelig andel har også videreutdanning. Dette gjelder ikke for samisklærere i begynneropplæringen der kun 40% har undervisningskompetanse. Kjønnsfordelingen er tilsvarende forholdet i den norske skolen, og i skoleåret 2021-2022 underviste to-tredjedeler av informantene i skoler innenfor forvaltningsområdet. Det er flest lærere med kort og lang erfaring som lærere, henholdsvis 1-5 år og 21 år eller mer. Hvis vi forutsetter at de mest erfarne lærerne går av med pensjon i løpet av de neste 10-15 årene, at dagens elevtall er stabilt og at alle lærere skal ha undervisningskompetanse, er det rimelig å anslå at vi kommer til å trenge minst 15-20 nye lærere i skolen hvert år i tiden som kommer. Da har vi ikke tatt hensyn til det økende omfanget elever som får fjernundervisning som krever flere lærere enn stedlig undervisning. For at vi skal kunne lykkes med statens revitaliseringspolitikk og tiltak i grunnskolen, er det avgjørende å rekruttere flere samisktalende til lærerutdanningen. For å ivareta elevenes rettigheter i grunnskolen i samsvar med opplæringsloven, må man i større grad også sørge for at de har formell og relevant utdanning, også for andrespråksopplæring. Dette er av stor betydning om andrespråkopplæring skal lykkes som et språkrevitaliseringstiltak. Økningen av tallet på elever utenfor forvaltningsområdet forutsetter utvikling av alternative måter å organisere opplæringen for denne elevgruppen. Tospråklighets-, språkrevitaliserings- og urfolksperspektiv må være grunnpilaren i alle tiltak rettet mot utdanningen av samisklærere og samiskopplæring i og utenfor forvaltningsområdet.

• Litherland, Kristina Torine (2025). Engaging with materials and methods: workshop on sociotechnical network analysis. Full text in Research Archive
• Litherland, Kristina Torine (2025). Sociotechnical Network Analysis: A method for exploring collaboration in makerspaces. Full text in Research Archive
• Hogstad, Kjetil Horn (2025). Plasticity / Elasticity. Full text in Research Archive
• Sareen, Siddharth; Danbolt, Bjørn Kristian; Aamaas, Borgar; Olsen, Cecilie Sachs; Bratland-Sanda, Solfrid & Holmen, Heidi [Show all 14 contributors for this article] (2025). AYFs Jubileumsbok - De første ti årene. doi: https:/akademietforyngreforskere.no/wp-content/uploads/2025/11/Jubileumsbok-digital-3.pdf. Full text in Research Archive
• Røkenes, Fredrik Mørk; Khan, Junaid M.; Whiting, Matthew Rix; Siddiq, Fazilat & Bailey, Kennedy Michele (2025). Hvordan bruke kunstig intelligens i undervisningen din? Workshop ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Full text in Research Archive
• Ferguson, Leila (2025). Teacher beliefs in higher education - a work in progress. doi: https:/uib.cloud.panopto.eu/Panopto/Pages/Viewer.aspx?id=a9579d22-5ad8-479a-9dd6-b2eb009bb91c. Full text in Research Archive
• Wang, Lars; Bjørklund, Kjetil; Selvig, Eivind; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2025). Radikalt bærekraftig omstilling – fra retorikk til realitet. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. p. 48–53. Full text in Research Archive
• Elken, Mari (2025). Plenary panel debate: Academic Freedom and Political Science in Challenging Times. Full text in Research Archive
• Nordtug, Birgit; Kvernbekk, Tone; Engelsrud, Gunn Helene; Kollien, Karen M Nygaard & Østrem, Solveig (2025). Seminar "Kunnskapsansvar". doi: https:/www.facebook.com/solumbokvennen/posts/velkommen-til-boklansering-kunnskapsansvar-spiseforstyrrelser-som-kasusi-kunnska/1637696804349322/. Full text in Research Archive Show summary

  Seminaret ble arrangert ved Solum Bokvennen i anledning lanseringen av boka "Kunnskapsansvar. Spiseforstyrrelser som kasus."

• Elken, Mari (2025). Academic Freedom in Europe: de facto status and policy developments. Full text in Research Archive
• Kaliisa, Rogers & Damsa, Crina I. (2025). Understanding the impact of physical, online, and hybrid modalities on self and co-regulation during collaborative problem solving. Full text in Research Archive
• Damsa, Crina I. & Esterhazy, Rachelle (2025). Group-based simulations in interprofessional medical education: A micro-ecological approach for learning analysis and design. Proceedings of the 19th International Conference of the Learning Sciences - ICLS 2025. Full text in Research Archive
• Sanchez, Daniel & Damsa, Crina I. (2025). Sense-making through Reflection supported by Multimodal Dashboards in Team-based Simulations in Nursing Education. Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning - CSCL 2025. Full text in Research Archive
• Damsa, Crina I. & Kaliisa, Rogers (2025). Towards Supporting Group Learning through Design-based Research and Multimodal Data-based Tools. Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning - CSCL 2025. Full text in Research Archive
• Damsa, Crina I. (2025). Enhancing Team-Based Medical Simulations: Learning through Reflection with Analytics and AI Tools. Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning - CSCL 2025. Full text in Research Archive
• Gabrielsen, Neha Singh (2025). Samskaping av undervisning for bærekraftig utvikling. Full text in Research Archive Show summary

  Workshop om bærekraftige initiativer for barn og unge - samarbeid mellom skoler og lokale aktører

• Nerland, Monika & Mäkitalo, Åsa (2025). Learning through metawork in digitalised healthcare: The case of monitoring patient falls. Full text in Research Archive
• Ferguson, Leila; Andresen, Anette; Heimdal, Thea Kanstad & Skåland, Gro (2025). Critical source evaluation in higher education teachers. Full text in Research Archive Show summary

  Higher education (HE) teachers with varied backgrounds are increasingly expected to systematically develop their teaching practices using quality evidence. This necessitates critical comprehension and use of educational research for teachers without a background in the field of education. Extant research on critical source evaluation has mainly focused on students, with some preliminary findings also recognising the need for a focus on HE teachers. The outlined research is an investigation into HE teachers’ competence in critical source evaluation and use of educational research literature to develop teaching. Using think aloud methodology to assess participants’ (n = 24) approaches to educational literature on a teaching innovation, and working with practitioners to further develop interventions, the current project aims to assess and improve HE teachers’ critical source evaluation of educational research, with the long-term goals of scaling up and studying actual practices. At the roundtable, we will present and discuss preliminary results and aim to further develop a large-scale intervention.

• Sivesind, Kirsten & Ydesen, Christian (2025). Editorial: Revitalizing European Educational Research in Times of Global Change. European Educational Research Journal. 24(5), p. 559–570. doi: 10.1177/14749041251377220. Full text in Research Archive Show summary

  As the global order undergoes rapid transformation, education and educational research face significant disruptions. This editorial underscores the responsibility of European education researchers to engage critically with the profound changes driven by geopolitical instability, climate change, the growing influence of non-state actors in education politics, international policy and the expanding impact of edu-business. European educational research, once a reference point for internationalization, is now scrutinized for the universality of its models and the colonial legacies within them. This prompts a necessary reconsideration of research frameworks, and the cultures and contexts prioritized in scholarship. The editorial outlines four focal areas: the rise of layered education governance and a shifting public arena shaping education; the interplay between knowledge, technology, markets and schooling; the political dynamics influencing policy agendas; and the changing conditions for European research within academic institutions. Together, these highlight the urgency for researchers to champion democratic values and principles, address ethical dimensions in knowledge production, explore historical perspectives and matters of concern and engage with emerging challenges both locally and globally. Ultimately, the European Educational Research Journal aims to publish innovative scholarship that responds to these dynamics, contributing to the development of democratic societies and European educational research.

• Næss, Kari-Anne Bottegård; Hofslundsengen, Hilde Christine; Grøver, Vibeke & Rydland, Veslemøy (2025). Paneldiskusjon om språktiltak for flerspråklige barnehagebarn. Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole (2025). Case 2: Hvordan arbeide eksperimentelt med praksis? Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole & Amundrud, Anja (2025). Kommunenes og pedagogikkens rolle i bærekraftarbeid. doi: https:/www.uv.uio.no/forskning/grupper/coser/arrangementer/kommunenes-og-pedagogikkens-rolle-berekraftarbeid.html. Full text in Research Archive
• Bjørklund, Kjetil; Westskog, Hege; Smørdal, Ole; Selvig, Eivind & Wang, Lars (2025). Arbeidsverksted - Den nye standarden. Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole; Bjørklund, Kjetil; Wang, Lars; Selvig, Eivind & Westskog, Hege (2025). Inkluderende og dynamiske læringsprosesser som fremmer omstilling. Full text in Research Archive
• Smørdal, Ole (2025). Exploring ways to connect and expand dialogic spaces to develop local matters of concern. Full text in Research Archive
• Elken, Mari; Jungblut, Jens & Maassen, Peter (2025). Academic Freedom and European Knowledge Policy. Full text in Research Archive
• Elken, Mari; Jungblut, Jens & Maassen, Peter (2025). Academic Freedom and European Knowledge Policy. Full text in Research Archive
• Elken, Mari & Fishberg, Rachel (2025). Temporality and identity in semi-temporary organising: identity construction in centres of excellence for research. Full text in Research Archive
• Christensen, Marit Eline Lervik & Bratlie, Siri Steffensen (2025). – Ingen grunn til å fraråde foreldre å bruke morsmålet hjemme. Forskere finner overraskende forskjeller mellom flerspråklige barn. [Internet]. forskning.no. Full text in Research Archive Show summary

• Karlsen, Lisa-Marie (2025). Professionals’ experiences with The Oslo Early Education Study. Full text in Research Archive
• Wang, Lei; Melby-Lervåg, Monica & Wang, Mari Vaage (2025). Children and kindergarten’s factors influence the allocation of special education in kindergarten. doi: https:/www.earli.org/assets/images/earli_program_2025-2.pdf. Full text in Research Archive
• Wang, Lei; Melby-Lervåg, Monica & Wang, Mari Vaage (2025). Special needs assistance to children with language, behavioral, and developmental difficulties in kindergarten: Predictors of how resources are allocated. doi: https:/www.triplesr.org/sites/default/files/2025-09/SSSR%202025%20Programme.pdf. Full text in Research Archive
• Aakernes, Nina; Berntsen, Svanhild Kristine; Granborg, Øyvind; Karstensen, Steinar & Lahn, Leif Christian (2025). Yrkesfaglærere som pionerer i bruk av kunstig intelligens. Full text in Research Archive
• Hogstad, Kjetil Horn (2025). Comparison as Translation. On Cassin’s and Shread’s notions of ‘translation’ as an approach to comparative educational research. Full text in Research Archive
• Hogstad, Kjetil Horn (2025). Comparison as Translation? Notions of ‘translation’ as an approach to comparative educational research. Full text in Research Archive
• Øksendal, Elise; Lekhal, Ratib; Grøver, Vibeke; Ovati, Tone Sofie Røsholt & Rydland, Veslemøy (2025). Did a language-focused professional development intervention impact teacher talk in group play? Full text in Research Archive
• Øksendal, Elise; Lekhal, Ratib; Grøver, Vibeke; Ovati, Tone Sofie Røsholt & Rydland, Veslemøy (2025). Do teacher talk features in small group play change after receiving a professional development intervention? Full text in Research Archive
• Lekhal, Ratib (2025). Presentasjon av resultater fra Språksterk - et prosjekt i fem bydeler i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjon av resultater fra Språksterk - et prosjekt i fem bydeler i Oslo

• Yang, Junyi; Grøver, Vibeke & Lawrence, Joshua (2025). Chinese mothers' use of idioms in shared book reading: a predictor for children's Chinese vocabulary growth. Full text in Research Archive
• Brandmo, Christian; Wang, Mari Vaage; Bjørnebekk, Gunnar & Olsen, Rolf Vegar (2025). Profiling secondary students’ motivation and its antecedents. Full text in Research Archive Show summary

  This study presents results from a national survey of 4023 ninth graders in Norway. Variables include the need for cognition, motivation for deep and surface approaches to learning, metacognitive knowledge, whether the school is meaningful, and well-being in the form of positive and negative affect. Latent profile analyses reveal three distinct groups; one group is characterised by low motivation, a surface approach to learning and low well-being. The study reveals gender differences in well-being and that school results from grade five can predict 9th graders' motivation. The results of the study are discussed in relation to a new, ambitious curriculum emphasising 21st-century skills.

• Yang, Junyi & Bratlie, Siri Steffensen (2025). Home Literacy Environment Profiles and Associations with Children's Language Outcomes. Full text in Research Archive
• Rasmussen, Ingvill & Amundrud, Anja (2025). Teachers accounts about opportunities and challenges in research-practice collaborations: a negotiation of change. Full text in Research Archive
• Bubikova-Moan, Jarmila; Rydland, Veslemøy & Grøver, Vibeke (2025). Shared book reading as a window of opportunity for preschool children's argumentation. Full text in Research Archive
• Bratlie, Siri Steffensen; Grøver, Vibeke & Rydland, Veslemøy (2025). Om barnehagebarns narrative utvikling. Full text in Research Archive
• Bratlie, Siri Steffensen & Rydland, Veslemøy (2025). Flerspråklige barn og språkkompetanse - hvem snakker vi egentlig om? Full text in Research Archive
• Bratlie, Siri Steffensen (2025). Språklig hjemmemiljø og språkferdigheter på morsmål og norsk hos flerspråklige barnehagebarn. doi: https:/www.uv.uio.no/isp/forskning/prosjekter/the-second-language-learners-plus-intervention-/handout---bratlie.pdf. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). Tidlig språkutvikling - hvorfor er det så viktig? Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy & Wandem, Fredrik Solli (2025). Podkast: Hvordan støtte flerspråklige barn i barnehagen? - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Full text in Research Archive Show summary

  I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn? 

• Rydland, Veslemøy (2025). Lek og foreldresamarbeid. [Internet]. Oslo kommune. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). Boklesing og foreldresamarbeid. [Internet]. Informasjonsfilm for Oslo kommune. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy (2025). – Skal man jobbe godt med språk, må man også jobbe godt med inkludering. [Journal]. Barnehage.no. Full text in Research Archive Show summary

  Barn trenger tilgang til samspill med andre for å lære språk, men språklige ferdigheter er også ofte en betingelse for å få tilgang, påpeker professor Veslemøy Rydland. – Det er det som gjør dette komplisert.

• Wilhelmsen, Tiril (2025). Emosjonell støtte og frilek i barnehagen - betydningen for barnas sosiale lek og utvikling. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy; Bratlie, Siri Steffensen; Lekhal, Ratib; Wilhelmsen, Tiril & Grøver, Vibeke (2025). The Effectiveness of a Professional Development Intervention in Diverse Norwegian ECEC Settings. Full text in Research Archive
• Wilhelmsen, Tiril; Lekhal, Ratib; Rydland, Veslemøy; Ovati, Tone Sofie Røsholt; Øksendal, Elise & Coplan, Robert J. (2025). Supporting children's peer-play development in ECEC through emotion socialisation. Full text in Research Archive
• Ovati, Tone Sofie Røsholt; Lekhal, Ratib; Rydland, Veslemøy; Øksendal, Elise & Grøver, Vibeke (2025). Teacher Talk during Shared Reading Predicts Child Oral Language Development in Multi-Ethnic ECEC Settings. Full text in Research Archive
• Wandem, Fredrik Solli & Rydland, Veslemøy (2025). Podkast: Hvordan støtte flerspråklige barn i barnehagen? Full text in Research Archive Show summary

  I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn? 

• Litherland, Kristina Torine & Pileberg, Silje (2025). KI endrar programmeringsfaget: – Skulane bør henge med - Institutt for pedagogikk. [Internet]. IPED nettside. doi: https:/www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2025/ki-endrar-programmeringsfaget.html. Full text in Research Archive Show summary

  Lærarar i ungdoms- og vidaregåande skule bør endre måten dei måler programmeringsferdigheiter på, ifølgje forskar Kristina Torine Litherland.

• Lie, Elin Rødahl (2025). 'Historical Present' - my Methodological Framework. Full text in Research Archive
• Esterhazy, Rachelle; Arnim, Hugh Alexander von & Damsa, Crina I. (2025). Multimodal learning analytics to explore key moments of interdisciplinary knowledge-construction. Full text in Research Archive
• Stavem, Siv Marit; Karseth, Berit & Rasmussen, Lisa Rosén (2026). Governing Physical Learning Environments: The emergence of the school building through policy, design and teaching. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This article-based thesis contributes to the field of physical learning environments by examining how governance structures and sociomaterial dynamics shape school design and teaching practices in Norway. This qualitative study involved the following methods: content analysis of documents; interviews with civil servants, architects and teachers in primary schools; and observations of teaching practice. Six civil servants, six teachers and six architects were interviewed. The first article is based on document analysis and interviews with the civil servants. The second article is based on a practice oriented document analysis and three pair interviews with six architects. The third article is based on observations and interviews with teachers. In highlighting the physical learning environments in governance structures and sociomaterial dynamics, the study’s theoretical framework combines sociomaterial theory with elements of institution theory. First, the study reveals how the decentralisation of educational governance has led to fragmented approaches to school building design, with limited pedagogical guidance from central authorities. The health regulations’ minimum standards and guiding documents inconsistently address the learning dimension, resulting in significant local variation and underutilised spaces. Second, the study investigates how document work in design practices modifies and transforms the school buildings’ design in a design competition. While the design brief foregrounds classroom areas and pedagogical considerations, the competition entries instead highlight symbolic and community-oriented features such as amphitheaters. The introduction of new concepts modifies and shifts the focus of the design of the school building. Third, the study applies sociomaterial and Actor-Network Theory perspectives to show how learning environments are enacted through networks of human and non-human actors. The study demonstrates that seemingly minor architectural elements, such as windows, walls and accessible bathrooms, play significant roles in teaching practice. These differing priorities across practice, design and policy reveal a fragmented landscape of governance, where physical learning environments are shaped by multiple, sometimes conflicting, logics. Participatory processes involving teachers offer a pathway for integrating pedagogical expertise into design, but also raise critical questions about representation, spatial competence and the actual influence of participation on policy and practice. The thesis highlights the performative nature of space, where teachers, students, planners, architects and material elements co-construct learning settings.

• Liu, Fengshu & Baterzal, Charina Gomez (2026). Filipino Immigrant Parents’ Educational Aspirations and Experiences with Early Childhood Education in Norway. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This thesis explores how Filipino immigrant parents in Norway experience and interpret Norwegian barnehage in relation to their educational aspirations, parenting values, and hopes for their children’s futures. Based on qualitative interviews with Filipino immigrant parents, the study examines how migration, family life, and early childhood education intersect in everyday parenting and long-term aspirations for children. The findings show that parents do not simply choose between Filipino and Norwegian ways of raising children. Instead, they engage in ongoing negotiation, combining Filipino values such as respect, family closeness, and cultural continuity with Norwegian values such as independence, confidence, and child-centeredness. Barnehage emerged as an important site where parents reflected on education, evaluated parenting practices, and reconsidered what they wanted for their children’s futures. The study suggests that Filipino immigrant parents’ aspirations are shaped not only by educational achievement, but also by broader hopes for wellbeing, belonging, and a balanced childhood. By foregrounding parents’ perspectives, the thesis contributes to research on immigrant families, educational aspiration, and parental partnership in Norwegian ECEC.

• Ludvigsen, Sten Runar & Haydari, Ali Sina (2026). Simuleringsbasert opplæring for Valgmedarbeidere. Hvordan kan scenariobasert opplæring med 3D-simulering designes og prøves ut for å støtte opplæringen av valgmedarbeidere? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan scenariobasert opplæring med 3D-simulering kan designes og prøves ut for å støtte opplæringen av valgmedarbeidere i Norge. Bakgrunnen for studien er at dagens digitale opplæring i stor grad er basert på informasjonsformidling gjennom videoer og quiz, mens valgmedarbeidere i praksis må håndtere komplekse avvikssituasjoner som krever skjønnsutøvelse. Studien tar utgangspunkt i opplæringen av valgmedarbeidere i Oslo kommune og utforsker hvordan simulering kan fungere som et supplement til eksisterende opplæring. Studien har to formål: identifisere pedagogiske og teknologiske prinsipper som bør ligge til grunn for design av scenariobasert 3D-simulering, og å undersøke hvordan valgmedarbeidere erfarer en slik løsning. Problemstillingen belyses gjennom tre forskningsspørsmål som omhandler designprinsipper, brukererfaringer og implikasjoner for videre utvikling og implementering. Oppgaven er teoretisk forankret i et situert læringsperspektiv (Lave og Wenger, 1991), cognitive apprenticeship (Collins et al. 1991), erfaringslæring (Kolb, 1984) og simulering. Sentrale begreper er forholdet mellom å vite og å kunne utføre, legitim perifer deltagelse, transparens og ulike designprinsipper i simulering. Metodisk er studien gjennomført som en kvalitativ designbasert forskningsstudie (DBR) med pragmatisk vitenskapsteoretisk forankring. Det ble utviklet en interaktiv prototype i We Are Learning som simulerer en realistisk valgsituasjon ved mottak av forhåndsstemmer. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med valgmedarbeidere, representanter fra Valgdirektoratet og We Are Learning. Materialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. I analysen viser det seg at informantene opplever dagens videobaserte opplæring som passiv og at det er i avvikssituasjoner det er vanskelig å huske riktig prosedyre. Som peker på et gap mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling. Erfaringene med prototypen er positive, der informantene fremhever verdien av å måtte ta aktive beslutninger i realistiske situasjoner, og de etterlyste forklarende tilbakemeldinger som synliggjør begrunnelsene bak riktige valg. På bakgrunn av funnene er det identifisert tre sentrale designprinsipper som utgjør et rammeverk som krever grundig arbeid mot: transparens som synliggjør den profesjonelle vurderingen bak handlinger, scenarier basert på realistiske og skjønnskrevende utfordringer, samt differensiert støtte tilpasset brukerens erfaring og rolle. Studien viser videre at opplevelsen av troverdighet i simuleringen skapes gjennom psykologisk og interaksjonell fidelity, enn fokus på teknisk realisme (Hontvedt og Øvergård, 2020) og funnet hos Chernikova et al. (2020) om at høyere grad av teknisk realisme ikke nødvendigvis gir bedre læring. Studien konkluderer med at scenariobasert opplæring med 3D simulering har potensial til å styrke opplæringen av valgmedarbeidere ved å redusere gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk utførelse, samt gi mulighet til å øve på komplekse avvikssituasjoner før de oppstår i praksis. Funnene representerer foreløpige designhypoteser basert på en DBR-syklus og et begrenset utvalg. Det gir et teoretisk og praktisk grunnlag for videre utvikling av fremtidig opplæring for valgmedarbeidere.

• Staksrud, Elisabeth; Elvestad, Eiri; Farstad, Ida Engan; Bhroin, Niamh Ní; Nygård, Stine & Rasmussen, Ingvill [Show all 7 contributors for this article] (2026). EU Kids Online 2026: Norsk hovedrapport. Universitetet i Oslo, institutt for medier og kommunikasjon. Full text in Research Archive
• Liu, Fengshu & Király, Iris-Roberta (2026). Holding Onto Inclusion Educators with Migration Backgrounds: Professional Pathways and Lived Experiences of Inclusion within Norwegian Educational Institutions. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract will be published: 2027-05-21

• Helleve, Mette Birgitte & Hunvik, Ida Dahn (2026). Mentalisering og relasjonskompetanse i veiledning. En kvalitativ studie av hvilken betydning mentalisering og relasjonskompetanse har for PP-rådgiveres veiledning med lærere. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Rydland, Veslemøy & Reiersen, Camilla (2026). Å løfte blikket: PP-rådgiveres veiledning av barnehageansatte. En kvalitativ studie av PP-rådgiveres erfaringer fra arbeidet som veiledere i et langvarig kompetanseutviklingstiltak. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-05-20

• Latini, Natalia & Kilemo, Mayliss (2026). Hovedtittel. Leseforståelse innenfor steinerskolens pedagogiske rammer Undertittel. En kvalitativ studie av hvordan lærere beskriver arbeid med leseforståelse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Sivesind, Kirsten & Vinje, Maja Li Lei (2026). Fra regel- til risikostyring: En historisk institusjonel dokumentanalyse av endring i det felles nasjonale tilsynet i grunnopplæringen (2013-2025). Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Utdanningsområdet er et sentralt politikkområde, hvor statlige føringer formes og oversettes i møte med lokale prioriteringer. Over de siste tiårene har utdanningsfeltet vært preget av en utvikling fra sterk sentral styring mot økt desentralisering. Samtidig har statlige myndigheter i økende grad rettet søkelyset mot en mål-, resultat- og kvalitetsorientering i utdanningen. Denne utviklingen innebærer en spenning mellom sentral styring og lokalt handlingsrom. Det felles nasjonale tilsynet ble innført i 2006 som virkemiddel for å kontrollere regeletterlevelse i skolene og bidra til å økete kvaliteten i skolen. Tilsynet kan med dette forstås som en del av en bredere utvikling i styringen i utdanningen. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan statlig tilsyn er med på å styre skolen. Problemstillingen min er: Hvordan har det statlige tilsynet endret bruk av ulike styringsformer i grunnutdanningen i Norge og formet profesjonelt handlingsrom gjennom reformbaner? Masterprosjektet mitt bidrar til å synliggjøre hvordan endringene i det felles nasjonale tilsynet kan forstås som en del av en større styringsreformbane, snarere som et resultat av rent statlig implementert politikk. Undersøkelsen er en kvalitativ sammenlignende tekstanalyse av tre versjoner av metodehåndbøker for tilsynet (2013, 2017 og 2025), i tillegg til tre årlige tilsynsrapporter (2015, 2019 og 2024). For å belyse endringene i det felles nasjonale tilsynet har jeg tatt i bruk tidligere forskning på området (Hall, 2018; Sivesind, 2009; Sivesind et al., 2016) som et kontekstuelt og analytisk grunnlag for min videre analyse. Jeg har tatt utgangspunkt i relevant teori (Haugland, 2012; Knoph, 1939; Mahoney, 2000; Mahoney & Thelen, 2009; Maroy, 2012) som idealtypiske modeller på ulike styringsmodeller, reguleringsmekanismer og institusjonell endring i min analyse av materialet. Analysen viser at det felles nasjonale tilsynets kontroll av lovverket over tid har utviklet seg i retning av et mer sammensatt og evalueringsorientert styringsform. Nye former for vurdering, rapportering, regulering og oversyn har gjort tilsynet mer mål-, kvalitet- og risikoorientert. Tilsynet kan forstås ut over en kontrollmekanisme for regeletterlevelse, snarere som et bredere styringsverktøy hvor staten styrer indirekte gjennom mål, evaluering og insentiver. Det andre funnet handler om de lokale aktørenes handlingsrom. Endringene i styringslogikken får konsekvenser nedover i forvaltningen. Ulike former for regulering eksisterer på samme tid og får betydning for de lokale aktørenes handlingsrom. Det tredje funnet viser hvordan endringen i tilsynets styringslogikk kan forstås som en del av en større styringsreformbane. Dreiningen i styringslogikken kan forstås som et resultat av institusjonelle endringer gjennom mekanismene glidning og tillegg. Endring forekommer dermed som en langsom justering over tid og oppstår i skillet mellom den politiske konteksten og selve institusjonen.

• Kluge, Anders; Skrede, Ingrid & Kaur, Rajkirat (2026). KI på ungdomsskolen: Hvordan kan KI påvirke læringssprosesser når teknologien integreres i samarbeidslæring? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan KI kan påvirke læringsprosesser når teknologien integreres i samarbeidslæring på ungdomsskolen. Studien tar utgangspunkt i elevers bruk av «snakk med boka»-assistenten, et KI-verktøy utviklet av Ludenso og Gyldendal, som er integrert i en naturfaglig lærebok for 8. trinn. Gjennom en kvalitativ tilnærming utforsker oppgaven hvordan elever bruker KI-verktøyet i en konkret undervisningssituasjon, hvilke funksjoner de orienterer seg mot, og hvordan teknologien inngår i samhandling mellom elever, fagstoff og lærer. Datamaterialet består av videoobservasjoner fra en klasse, der elever arbeider i par med KI-verktøyet. Tre elevpar ble videoobservert med opptak av både skjermaktivitet og samtaler, noe som ga mulighet til å undersøke sammenhengen mellom det elevene sa, gjorde og orienterte seg mot på skjermen. I tillegg bygger studien på lærerintervjuer, som ga innsikt i hvordan KI forstås og brukes i skolen i dag. Med et sosiokulturelt læringsperspektiv og Computer-Supported Collaborative Learning som teoretisk rammeverk, undersøker studien hvordan KI kan forstås som et medierende redskap i elevenes læringsprosesser. Begreper som mediering, stillasbygging, samarbeidslæring, grounding og intersubjektivitet brukes for å analysere hvordan læringsprosesser kommer til uttrykk i samhandling. Funnene viser at elevene i stor grad orienterer seg mot quiz- og flashcard-funksjonene i KI-verktøyet. Disse funksjonene fremstår som attraktive fordi de gir rask respons, tydelig struktur og en enkel inngang til fagstoffet. I flere situasjoner bidrar KI-verktøyet til å skape samtale mellom elevene, særlig når de vurderer svaralternativer, leser spørsmål høyt eller diskuterer hva de skal gjøre videre. Samtidig viser funnene at samtalene ofte blir korte, handlingsorienterte og tett knyttet til det verktøyet ber elevene om å gjøre. I enkelte par arbeider en elev i stor grad alene med KI-verktøyet, mens den andre deltar minimalt. Studien viser videre at KI-verktøy kan forstås som en medierende ressurs som former elevers tilgang til fagstoff, samarbeid og deltakelse. Verktøyet fungerer som et felles orienteringspunkt i læringsaktiviteten, men det erstatter ikke behovet for pedagogisk innramming og lærerens støtte. Funnene peker på at KI kan støtte læringsprosesser når det brukes som en del av en strukturert undervisningssituasjon, men at det også kan bidra til rask oppgaveløsning uten dypere refleksjon dersom elevene ikke veiledes i hvordan verktøyet skal brukes. Oppgaven bidrar dermed med kunnskap om hvordan ungdomsskoleelever møter og bruker KI i praksis, og belyser betydningen av lærerens rolle i å legge til rette for at KI blir mer enn en svarmaskin i samarbeidslæring.

• Solberg, Stine & Rygnestad, Heidi Bakken (2026). Opplæringskontorenes kvalitetsansvar: et ansvar uten myndighet? En praksisorientert dokumentanalyse etter ny opplæringslov. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Fag- og yrkesopplæring i Norge innebærer videregående opplæring i bedrift for om lag 47 000 lærlinger, og utgjør dermed en kobling mellom utdanning og arbeidsliv. Det medfører et komplekst samspill mellom ulike aktører, blant annet utdanningsmyndigheter, skoler, lærebedrifter og opplæringskontor. Gjennom et fireårig opplæringsløp avsluttes læretiden med en fag- eller svenneprøve. Med innføring av ny opplæringslov 1. august 2024 ble ansvarsplasseringen i fagopplæring endret, og opplæringskontorene fikk en formell rolle som bindeledd med ansvar for å bidra til kvalitet i opplæringen. Studien er en kvalitativ, praksisorientert dokumentanalyse som undersøker problemstillingen: hva er opplæringskontorenes ansvar for kvalitet, ifølge utvalgte styringsdokumenter etter ny opplæringslov? Gjennom analyse av nasjonale og lokale styringsdokumenter samt praksisnære dokumenter, undersøker studien hvilke krav og ansvarslinjer som etableres, og hvordan enkelte opplæringskontor operasjonaliserer dette ansvaret. Gjennom en praksisorientert tilnærming til dokumenter på tre nivåer undersøkes hvordan dokumenter bidrar til å forme og etablere praksis. Funnene viser at opplæringskontorene har et svakt konkretisert juridisk ansvar for kvalitet i lov- og styringsdokumentene, samtidig som de i praksis tar et omfattende operativt ansvar gjennom oppfølging av lærlinger og lærebedrifter. Lovverket åpner for dette gjennom muligheten til å utføre oppgaver på mandat fra lærebedriftene, noe som både gir opplæringskontorene et stort handlingsrom, men samtidig skaper et spenn mellom formelt ansvar og faktisk praksis. Dette kan forstås som ansvar uten myndighet, fordi det juridiske ansvaret plasseres hos lærebedriften. Studien bidrar med ny kunnskap om opplæringskontorenes rolle som kvalitetsaktør i fagopplæringen. Samtidig kan funnene peke på et uforløst potensial i opplæringskontorenes posisjon for å skape koherens og sammenheng i det fireårige løpet. Analysen avdekker også et behov for å videreutvikle kvalitetsbegrepet i fagopplæringens styringspraksis, for å bedre kunne fange opp det omfattende kvalitetsarbeidet som foregår mellom fagpersoner, aktører og i praksisen i arbeidslivet.

• Campos, Dr. Diego Gonzalez; Kaliisa, Dr. Rogers & Umrit, Sulakshna Devi (2026). An Intersectional Analysis of Cognitive Skills Proficiency Among Norwegian Higher Education Graduates using PIAAC Data 2023. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract In modern knowledge economies, tertiary educational tracking and labour market sorting serve as critical axes of social stratification. This study investigates the proficiency paradox within the highly egalitarian Norwegian welfare state by comparing the cognitive literacy skills of university (academic, ISCED 5A/6) and vocational higher education (practical, ISCED 5B) graduates. Utilizing the Norwegian cohort of the 2023 Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) dataset, the research integrates three complementary frameworks: Lucas’s (2001) theory of Effectively Maintained Inequality (EMI), inter-categorical intersectionality operationalized via Multilevel Analysis of Individual Heterogeneity and Discriminatory Accuracy (MAIHDA) across 24 strata, and the Skill-Affordance and Workplace Utilization Model. The descriptive results reveal distinct track-based sorting aligned with EMI, whereby high-socioeconomic status (SES) graduates are systematically clustered in academic tracks, while vocational pathways primarily serve low- and medium-SES cohorts. A substantial baseline literacy advantage of 36.30 points is associated with academic pathways. The multilevel intersectional analysis shows a high Variance Partition Coefficient (VPC) of 35.69% at the stratum level. This indicates that a significant portion of the differences in literacy proficiency is linked to the structural position of graduates. However, a Proportional Change in Variance (PCV) of 99.62%, along with statistically non-significant interaction residuals, demonstrates that these inequalities are additive. They relate to a combination of separate sociodemographic barriers rather than interactive or multiplicative factors. Finally, including workplace cognitive skills shows that reading frequently at work has a positive relationship with literacy proficiency (4.28 points per standard deviation). However, adjusting for these work factors only slightly reduces the education tracking gap, leaving a permanent 31.60-point disadvantage for vocational graduates. These results offer an important empirical foundation for the recent 2024/2025 higher education reform, Skilled Workers for a New Era (Meld. St. 11 (2024–2025)). To support Norway's high-skill and high-wage balance, policy approaches could focus on proportionate universalism. This involves including strong cognitive foundations in vocational programs and supporting richer workplace tasks to address the structural differences in skills between graduate groups. Keywords: Effectively Maintained Inequality (EMI); Multilevel Analysis of Individual Heterogeneity and Discriminatory Accuracy (MAIHDA); Intersectionality; PIAAC 2023; Vocational Higher Education; Norway.

• Bostad, Inga & shah, Aisha saddiqa (2026). Hovedtittel: Det pedagogiske mellomrommet Undertittel: ...pedagoiske relasjoner i spennet mellom autoritet og frihet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan den pedagogiske relasjonens egenart kan forstås i lys av spenningen mellom lærerens autoritet og elevens frihet. Avhandlingen tar utgangspunkt i at autoritet og frihet ikke nødvendigvis må forstås som motsetninger, men som fenomener som får sin pedagogiske betydning i relasjonen mellom lærer og elev. For å belyse dette trekkes også asymmetri og anerkjennelse inn som sentrale begreper. Den pedagogiske relasjonen forstås som asymmetrisk fordi læreren bærer et ansvar eleven ikke kan bære på samme måte, samtidig som anerkjennelse blir viktig for at eleven skal få en reell plass i relasjonen. I avhandlingen brukes det pedagogiske mellomrommet som en metafor for det relasjonelle rommet der lærerens ansvar og elevens frihet møtes. Gjennom en teoretisk-hermeneutisk tilnærming analyserer og diskuterer jeg pedagogisk-filosofiske perspektiver på den pedagogiske relasjonen, asymmetri, anerkjennelse, autoritet og frihet. Særlig står Hannah Arendts forståelse av autoritet og frihet, Axel Honneths anerkjennelsesteori og perspektiver på den pedagogiske relasjonen hos blant andre Sævi, Spiecker og Biesta sentralt. I analysen drøftes først hvordan anerkjennelse kan forstås i en asymmetrisk pedagogisk relasjon. Deretter undersøkes hvordan lærerens autoritet og elevens frihet kan være gjensidig forbundet i det pedagogiske mellomrommet. Avhandlingen argumenterer for at den pedagogiske relasjonen ikke blir pedagogisk fordi lærer og elev står likt, men heller ikke fordi læreren alene styrer relasjonen. Relasjonens egenart trer frem i spennet mellom lærerens ansvar og elevens mulighet til å bli møtt som subjekt. Lærerens autoritet kan forstås som et ansvar for å åpne, bære og beskytte det pedagogiske møtet, mens elevens frihet handler om muligheten til å komme til uttrykk, bringe inn noe eget og tre frem i relasjonen. Slik viser avhandlingen hvordan autoritet og frihet kan forstås som gjensidig avhengige, og hvordan det pedagogiske mellomrommet kan bidra til å belyse den pedagogiske relasjonens særegne betydning.

• Hegna, Kristinn & Linløkken, Anna Kristine Church (2026). Det som teller, men ikke kan telles. En kvalitativ studie av spenningen mellom relasjonsarbeid og målstyring i Oslos fritidsklubber. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Fritidsklubber er en del av det kommunale ungdomsarbeidet, og inngår i et praksisfelt hvor relasjoner, forebygging og sosial inkludering står sentralt. Fritidsklubbens samfunnsrolle aktualiseres jevnlig gjennom offentlige og politiske debatter, særlig knyttet til ungdomskriminalitet, forebygging og økonomiske prioriteringer. Denne masteroppgaven undersøker hvordan ansatte ved fritidsklubber i Oslo forstår verdien av fritidsklubbarbeidet, og hvilke spenninger som oppstår i arbeidet med å ivareta denne verdien. Studien har relevans for forståelsen av hvordan relasjonelt arbeid med ungdom ivaretas i møte med styringslogikker i offentlig sektor. Gjennom kvalitative intervjuer med syv informanter, fordelt på seks klubber i Oslo, utforskes de ansattes oppfatninger av fritidsklubbenes verdi, deres opplevelser av krav og forventninger, og om hvorvidt de opplever et behov for å legitimere klubbene. Oppgaven anvender et teoretisk rammeverk bestående av Axel Honneths anerkjennelsesteori, Boltanski og Thévenots rettferdiggjøringsteori, og legitimitetsteori med utgangspunkt i Mark Suchmans perspektiv. Teoriene brukes for å analysere hvordan ulike forståelser av verdi, anerkjennelse og legitimitet preger spenninger i fritidsklubbfeltet. Funnene viser til at de ansatte særlig fremhever det relasjonelle arbeidet med ungdom som en sentral verdi ved fritidsklubbene. Dette kommer tydelig frem i deres beskrivelser av formålet og oppdraget til fritidsklubbene, og gjennom beskrivelser av fritidsklubber som et «andre hjem». Ifølge de ansatte utfordres verdien av det relasjonelle arbeidet av målstyringen plass i fritidsklubbene. Ved økte krav om rapportering av besøkstall, opplever de ansatte at kjernen i arbeidet med ungdommene blir mindre synlig. De må likevel forholde seg dette systemet, for å sikre fritidsklubbenes økonomiske forvaltning. En gjennomgående bekymring er frykten for økonomiske kutt og nedleggelser, noe som gjør at de ansatte motvillig tilpasser seg målstyringens krav for å sikre fritidsklubbenes posisjon. Samtidig viser funnene at fritidsklubbene i enkelte nærmiljøer oppnår sterk lokal støtte og sosial mobilisering ved trusler om nedleggelse. Oppgaven konkluderer med at fritidsklubbfeltet preges av en grunnleggende spenning mellom relasjonelle verdier og styringsformer basert på målbarhet, og at denne spenningen har konsekvenser både for de ansattes profesjonelle autonomi, og for fritidsklubbenes institusjonelle posisjon.

• Lopez-Pedersen, Anita; Amland, Tonje & Togstad, Solveig Margrethe Kårud (2026). Under overflaten på en intervensjonsstudie. En mixed methods studie av læreres opplevelse av å gjennomføre en forskninsbasert intervensjon. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker læreres erfaringer med gjennomføringen av det forskningsbaserte tiltaket SpedAims ABC123, et tiltak rettet mot elever i småskolen i risiko for samtidige lese- og regnevansker. Tiltaket er utviklet i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Bakgrunnen for studien er et økende fokus på forskningsbaserte tiltak i skolen, samtidig som implementering av slike tiltak er et område hvor det fortsatt er behov for mer kunnskap. Studien tar utgangspunkt i at lærernes erfaringer og opplevelser er sentrale for å forstå hvilke forhold som kan påvirke gjennomføringen av forskningsbaserte intervensjoner i skolen. Formålet med studien var å undersøke hvordan lærere erfarte gjennomføringen av tiltaket, og hvilke faktorer de opplevde som betydningsfulle i implementeringsprosessen. Studien har et mixed methods-design hvor både spørreskjemadata og kvalitative intervjudata inngår. Dette ga både bredde og dybde i forståelsen av lærernes opplevelser. Datamaterialet består av spørreskjema besvart av alle lærere som gjennomførte prosjektet, totalt 65 lærere. Semistrukturerte intervjuer med et mindre, strategisk utvalg av intervensjonslærerne, bestående av 8 lærere, ble så gjennomført. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, mens spørreskjemadataene ble analysert gjennom deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser og utforskning av tekstboks-svar. Funnene viser at lærerne hadde positive vurderinger av tiltaket, særlig knyttet til dets faglige relevans, struktur og nytteverdi. Samtidig beskrives gjennomføringen som preget av utfordringer på enkelte områder. Flere forhold ble trukket fem som betydningsfulle i implementeringsprosessen, blant annet organisatoriske forhold som tid og ressurser, tilrettelegging fra skoleledelsen, lærerens handlingsrom i møte med tiltaket, opplæring og veiledning, samt forståelse av tiltakets formål og opplevelse av eierskap. Studien bidrar med innsikt i hvilke forhold som kan ha betydning for implementering av forskningsbaserte tiltak i skolen. Resultatene peker på betydningen av å forstå implementering som et samspill mellom tiltakets utforming og innføring i dette, skolens organisatoriske rammer og lærernes profesjonelle vurderinger. Dette er viktig for å styrke forbindelsen mellom forskningen og praksisfeltet. Resultatene gir verdifull innsikt for fremtidig intervensjonsarbeid rettet mot skolebarn i den startfasen av utdanningsløpet.

• Wilhelmsen, Tiril & Sulesund, Amanda (2026). Hovedtittet: Fra råd til praksis: Barnehageansattes erfaringer med implementering av tiltak fra PP-tjenesten Undertittel: En kvalitativ studie av samarbeid mellom barnehagen og PP-tjenesten, implementering av tiltak og strukturelle rammer i barnehagen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Masteroppgaven undersøker barnehageansattes opplevelser av PP-tjenestens råd og anbefalte tiltak, og hvordan disse oppleves å påvirke implementering i praksis, samt hvilken betydning tilgjengelige ressurser har for dette arbeidet. PP-tjenesten har et sentralt ansvar for å gi støtte og veiledning til barnehager, mens barnehagen selv har hovedansvaret for å iverksette tiltakene (Hesselberg & Tetzchner, 2022). Samtidig har ikke PP-tjenesten nødvendigvis tilstrekkelig innsikt i barnehagekonteksten, noe som kan påvirke samarbeidet (Ohna & Hillesøy, 2022). Tidligere forskning på implementering i skole- og barnehagesektoren viser at ulike faktorer påvirker gjennomføringen av tiltak, men at barnehageansattes egne erfaringer og subjektive perspektiver i mindre grad er vektlagt. Dette peker på et behov for økt kunnskap om hvordan tiltak oppleves og gjennomføres i barnehagens praksis. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan opplever barnehageansatte rådene og anbefalte tiltak de mottar fra PP-tjenesten, med hensyn til implementering og tilgjengelige ressurser? Studien har et kvalitativt design, basert på semistrukturerte intervjuer med fem pedagogiske ledere i barnehage. Datamaterialet er analysert i tråd med Braun og Clarkes (2006) seks faser for tematisk analyse, med en refleksiv tilnærming (Braun & Clarke, 2022), for å identifisere mønstre på tvers av informantenes opplevelser. Analysen bygger på bevissthet rundt egen forforståelse og hvordan denne kan påvirke tolkningen, med vekt på transparens og refleksivitet gjennom analysearbeidet. Funnene viser at implementering av tiltak påvirkes av et samspill mellom flere faktorer, inkludert samarbeidet med PP-tjenesten, tiltakenes utforming og organisering, samt strukturelle rammer i barnehagen. Et tett og velfungerende samarbeid fremstår som særlig viktig, ettersom det kan bidra til bedre tilpasning av tiltak til barnehagens behov og dermed påvirke hvordan tiltak mottas og gjennomføres i praksis. Samtidig setter ressurser, særlig knyttet til tid og bemanning, rammer for hva som faktisk lar seg gjennomføre. Tiltak som kan organiseres i fellesskap fremstår som mer gjennomførbare, da de krever mindre individuell tilrettelegging og i større grad kan integreres i den daglige praksisen. Involvering av hele personalgruppen fremstår som sentralt for å sikre helhetlig gjennomføring av tiltakene. Implementering av tiltak må derfor forstås som et samspill mellom samarbeid med PP-tjenesten og barnehagens praktiske og strukturelle rammer.

• Olafsen, Anja Hagen & Skaret, Oda (2026). Behovsstøttende ledelse og motivasjon for kunnskapsdeling i arbeidslivet. En kvantitativ studie av sammenhengen mellom ledelse, motivasjon og kunnskapsdelingsatferd. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Rudningen, Gudrun; Bakker, Marie Wibe & Huse-Saastad, Adele (2026). Digitale læringsveier. En kvalitativ studie av ansattes læringsopplevelse av et e-læringskurs. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ansatte vurderer sin læringsopplevelse av et e-læringskurs, og hvordan dette kan belyse samspillet mellom teknisk og pedagogisk brukskvalitet for å fremme læring. Problemstillingen utdypes gjennom tre forskningsspørsmål som fokuserer på hvilke elementer i læringsopplevelsen informantene vektlegger, hvordan opplevelsene kan forstås gjennom ulike perspektiver på læring, og hva dette betyr for utforming av e-læringskurs. Oppgaven avgrenses til å undersøke bruk av e-læringskurs i arbeidslivet. Det teoretiske grunnlaget konsentrerer seg om bruk av e-læringssystemer, med særlig vekt på teknisk og pedagogisk brukskvalitet, læringsteoretiske perspektiver og Learner Experience Design (LXD) som konseptuelt rammeverk. Assosiativ og situert læringsteori brukes for å belyse ulike veier til læring, og for å forstå hvordan bruk av e-læringskurs kan støtte strukturert ferdighetsbygging og praksisnær opplæring. LXD-perspektivet gjør det mulig å si at teknisk og pedagogisk brukskvalitet har gjensidig betydning for ansattes helhetlige læringsopplevelse, der både kursdeltakere, kursutviklere og kursadministrator inngår som relevante brukere. For denne studien fikk vi tilgang til et e-læringskurs om Microsoft 365, som tilbyr deltakelse både individuelt og i team. Prosjektet har benyttet kvalitativ metode inspirert av multimetodisk forskning, der semistrukturerte intervju ble kombinert med observasjon av informantene som gjennomførte kurset i team. Denne kombinasjonen ga innblikk i informantenes subjektive vurderinger og samhandling med kurset. Utvalget bestod av totalt ti informanter som ble intervjuet, inkludert kursets utvikler og ni ansatte fra tre ulike organisasjoner som gjennomførte kurset. To av de ni ansatte gjennomførte kurset i team og ble observert, i tillegg til å bli intervjuet. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse og empirinære koder. Etiske hensyn ble ivaretatt gjennom anonymisering og godkjenning fra SIKT. Oppgavens analyse og diskusjon viser at informantene hadde varierte opplevelser med e-læringskurset. Flere likte å ta kurset alene fordi det ga fleksibilitet, konsentrasjon og kontroll, mens andre opplever mer utbytte av å gjennomføre e-læringskurs i strukturert samarbeid. Funnene viser samtidig at kurset oppleves mest nyttig når innhold og oppgaver er tett knyttet til realistiske arbeidsoppgaver og bruk av Microsoft 365, og når informasjonsmengden begrenses til det som er relevant i arbeidshverdagen. Tekniske designvalg skaper engasjement, men kan redusere faglig fokus når tempo og poeng kommer i veien for refleksjon og praktisk bruk. I flere tilfeller kolliderer teknisk og pedagogisk brukskvalitet, og effektive løsninger svekker pedagogiske strategier for oppnådd læring. Dette støtter oppgavens hovedargument om at ansattes læringsopplevelse forutsetter pedagogisk brukskvalitet i samspill med teknisk brukskvalitet. I konklusjonen løftes LXD fram som et nyttig rammeverk for å forstå ansattes helhetlige læringsopplevelse, og for å videreutvikle digitale læringsveier. Vi argumenterer for at oppgaven bidrar til forståelse for hvordan e-læringskurs kan støtte målrettet kompetanseutvikling i arbeidslivet.

• Elken, Mari & Brændvang, Mats (2026). Ansattes opplevelser av endringsprosesser og organisatorisk endringskapasitet. En kvalitativ case-studie av en strukturell endring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Organisasjoners evne til å håndtere kontinuerlige endringskrav handler ikke bare om hva som endres, men også hvordan endringer gjennomføres og påvirker de som er involvert. Med utgangspunkt i en strukturell endringsprosess i en offentlig virksomhet undersøker denne masteroppgaven følgende problemstilling: Hvordan opplever ansatte at gjennomføringen av en endringsprosess påvirker organisatorisk endringskapasitet? For å besvare problemstillingen undersøkes fire forskningsspørsmål som belyser de ansattes opplevelse av gjennomføringen i praksis, endringens betydning for daglig drift, erfaringer og læringsprosesser i forbindelse med endringen og hvordan endringsprosessen vil ha betydning i møte med fremtidige endringer. Studien er gjennomført som en kvalitativ case-studie, og baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med seks ansatte som har vært direkte involvert i endringsprosessen. Datamaterialet er analysert og diskutert i lys av studiens konseptuelle rammeverk, som bygger på Meyer & Stensakers (2006) perspektiver på endringskapasitet og deres fem endringsgrep, supplert med perspektiver om lærende organisasjoner og dobbeltkretslæring. Funnene viser at de ansatte opplevde begrenset medvirkning og deltakelse, lite hensiktsmessig tempo, uklar kommunikasjon og store avstander mellom beslutningstakere og de involverte. Disse utfordringene fremstår ikke som isolerte mekanismer, men som gjensidig forsterkende forhold som påvirker hverandre gjennom endringsprosessen. Samtidig peker funnene mot et mulig potensial i disse erfaringene, ved at de systematisk evalueres, reflekteres over og kan resultere i forbedret fremtidig endringspraksis. Studien konkluderer med at de ansatte opplever gjennomføringen som svekkende for organisatorisk endringskapasitet på flere områder, gjennom utfordringer med selve gjennomføringen, negative effekter på daglig drift og en belastende prosess som preger holdningen til fremtidig endring. Samtidig beskriver informantene at prosessen i liten grad systematisk evalueres i etterkant, til tross for et tydelig ønske om dette.

• Ludvigsen, Sten & Sari, Esra (2026). Akademisk utvikling gjennom e-læring: En casestudie av en heldigital e-læringsmodul ved Handelshøyskolen BI. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2028-05-20

• Rudningen, Gudrun; Huse-Saastad, Adele & Bakker, Marie Wibe (2026). Digitale læringsveier. En kvalitativ studie av ansattes læringsopplevelse av et e-læringskurs. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ansatte vurderer sin læringsopplevelse av et e-læringskurs, og hvordan dette kan belyse samspillet mellom teknisk og pedagogisk brukskvalitet for å fremme læring. Problemstillingen utdypes gjennom tre forskningsspørsmål som fokuserer på hvilke elementer i læringsopplevelsen informantene vektlegger, hvordan opplevelsene kan forstås gjennom ulike perspektiver på læring, og hva dette betyr for utforming av e-læringskurs. Oppgaven avgrenses til å undersøke bruk av e-læringskurs i arbeidslivet. Det teoretiske grunnlaget konsentrerer seg om bruk av e-læringssystemer, med særlig vekt på teknisk og pedagogisk brukskvalitet, læringsteoretiske perspektiver og Learner Experience Design (LXD) som konseptuelt rammeverk. Assosiativ og situert læringsteori brukes for å belyse ulike veier til læring, og for å forstå hvordan bruk av e-læringskurs kan støtte strukturert ferdighetsbygging og praksisnær opplæring. LXD-perspektivet gjør det mulig å si at teknisk og pedagogisk brukskvalitet har gjensidig betydning for ansattes helhetlige læringsopplevelse, der både kursdeltakere, kursutviklere og kursadministrator inngår som relevante brukere. For denne studien fikk vi tilgang til et e-læringskurs om Microsoft 365, som tilbyr deltakelse både individuelt og i team. Prosjektet har benyttet kvalitativ metode inspirert av multimetodisk forskning, der semistrukturerte intervju ble kombinert med observasjon av informantene som gjennomførte kurset i team. Denne kombinasjonen ga innblikk i informantenes subjektive vurderinger og samhandling med kurset. Utvalget bestod av totalt ti informanter som ble intervjuet, inkludert kursets utvikler og ni ansatte fra tre ulike organisasjoner som gjennomførte kurset. To av de ni ansatte gjennomførte kurset i team og ble observert, i tillegg til å bli intervjuet. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse og empirinære koder. Etiske hensyn ble ivaretatt gjennom anonymisering og godkjenning fra SIKT. Oppgavens analyse og diskusjon viser at informantene hadde varierte opplevelser med e-læringskurset. Flere likte å ta kurset alene fordi det ga fleksibilitet, konsentrasjon og kontroll, mens andre opplever mer utbytte av å gjennomføre e-læringskurs i strukturert samarbeid. Funnene viser samtidig at kurset oppleves mest nyttig når innhold og oppgaver er tett knyttet til realistiske arbeidsoppgaver og bruk av Microsoft 365, og når informasjonsmengden begrenses til det som er relevant i arbeidshverdagen. Tekniske designvalg skaper engasjement, men kan redusere faglig fokus når tempo og poeng kommer i veien for refleksjon og praktisk bruk. I flere tilfeller kolliderer teknisk og pedagogisk brukskvalitet, og effektive løsninger svekker pedagogiske strategier for oppnådd læring. Dette støtter oppgavens hovedargument om at ansattes læringsopplevelse forutsetter pedagogisk brukskvalitet i samspill med teknisk brukskvalitet. I konklusjonen løftes LXD fram som et nyttig rammeverk for å forstå ansattes helhetlige læringsopplevelse, og for å videreutvikle digitale læringsveier. Vi argumenterer for at oppgaven bidrar til forståelse for hvordan e-læringskurs kan støtte målrettet kompetanseutvikling i arbeidslivet.

• Rasmussen, Ingvill & Gulbrandsen, Amanda Henriette Solberg (2026). «Noen som bare vet nesten alt». En kvalitativ studie av ungdoms forståelser av generativ kunstig intelligens. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan ungdom i alderen 13- 15 år forstår og bruker generativ kunstig intelligens. Studien er gjort i forbindelse med det multinasjonale og tverrfaglige forskningsnettverket EU Kids Online. Verktøy som ChatGPT blir i økende grad en del av barns digitale hverdag, så vel som at teknologien integreres i plattformer barn allerede bruker. Dette aktualiserer spørsmål om hvordan teknologien påvirker læring, kommunikasjon, sosial samhandling og opplevelsen av selvbestemmelse. Studien bygger på fem dybdeintervjuer gjennomført høsten 2025. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i refleksiv tematisk analyse. Resultatene diskuteres ut fra et sosiokulturelt perspektiv, supplert med sosiomaterielle utvidelser som belyser samspillet mellom bruker og teknologi. Studien trekker også inn begreper fra medievitenskapen, samt begreper som algoritmisk makt, blackbox fenomenet og spørsmål om hvordan kunstig intelligens utfordrer etablerte forståelser av eierskap og eiendom. Funnene viser at ungdommene i stor grad har lært seg GenKI på egen hånd, og at teknologien brukes som en støttende ressurs både i skolearbeid og i hverdagen. Teknologien beskrives som tidsbesparende og lett tilgjengelig, samtidig som effektiviteten kan utfordre kvaliteten på arbeidet. Funnene viser også at ungdommenes tillit til GenKI er knyttet til hvor transparent teknologien fremstår, men at tilliten varierer ut fra hva den brukes til. Mens enkelte former for bruk oppleves som uproblematiske, blir deling av personlig informasjon vurdert som mer risikabelt. Funnene viser og til ulike forståelser av GenKI, der språkbruk påvirker om teknologien oppfattes som et verktøy, en samtalepartner eller noe nærmest allvitende. Funnene viser hvordan ungdom vurderer tillit, risiko, nytte og grenser i møte med GenKI. Videre anbefales det at fremtidig forskning retter oppmerksomheten mot hvordan GenKI kan brukes faglig og kritisk i skolen, men og hvordan ungdom påvirkes av teknologien slik den er utformet av industrien, regulert av myndighetene og omtalt i mediene.

• Born, Victoria de Leon & Moldestad, Thale Ellisiv (2026). Mellom inkluderingsideal og utenforskap. En narrativ, tematisk litteraturstudie av elevers erfaringer med bekymringsfullt skolefravær i nordisk forskning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Temaet for denne masteroppgaven er bekymringsfullt skolefravær. Til tross for økende oppmerksomhet i forskning, politikk og offentlig debatt, preges feltet fortsatt av manglende konsensus om hvordan skolefravær best kan forstås og forklares. Mye av forskningen har vært rettet mot årsaksforklaringer, risikofaktorer og tiltak, ofte med utgangspunkt i voksne aktørers perspektiver og kvantitativ forskning. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan elever selv beskriver og forstår sine erfaringer med skolefravær, og hvordan disse erfaringene kan bidra til å nyansere etablerte forståelser av fenomenet. Problemstillingen for studien er: Hvordan kommer elevers erfaringer med bekymringsfullt skolefravær til uttrykk i nordisk forskning? Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie av kvalitative forskningsbidrag. Litteratursøket og utvalgsprosessen er strukturert ved hjelp av SALSA-rammeverket, og analysen er gjennomført som tematisk syntese. Datamaterialet består av åtte nordiske studier publisert mellom 2020 og 2025, hvor elever med erfaringer fra bekymringsfullt skolefravær har deltatt gjennom intervjuer eller andre kvalitative metoder. Funnene fortolkes i lys av Pierre Bourdieus perspektiver på makt, kapital og sosiale strukturer, samt Axel Honneths teori om anerkjennelse. Analysen viser at skolefravær vanskelig kan forstås som et rent individuelt fenomen. På individnivå beskriver elevene erfaringer med stress, angst, skam, utmattelse og manglende mestring. Samtidig fremstår disse erfaringene som tett knyttet til forhold utenfor individet. Det som ofte forstås som individuelle vansker, fremstår i materialet som erfaringer som utvikles i møte med skolens relasjonelle og strukturelle betingelser. På relasjonelt nivå fremheves betydningen av tilhørighet, anerkjennelse og sosial inkludering. Flere av elevene beskriver erfaringer med å ikke bli sett, forstått eller tatt på alvor av lærere og medelever. I lys av Honneths teori kan dette forstås som erfaringer av manglende anerkjennelse, hvor elevens opplevelse av egen verdi og legitime plass i fellesskapet utfordres. Samtidig viser materialet at anerkjennende relasjoner kan fungere som en viktig motvekt til fravær ved å styrke opplevelsen av trygghet, tilhørighet og deltakelse. På strukturelt nivå synliggjør analysen hvordan skolens organisering, læringsmiljø og institusjonelle praksiser inngår i elevenes forklaringer på fravær. Prestasjonspress, lite fleksible rammer, støy, uro og sen oppfølging beskrives som forhold som kan gjøre deltakelse vanskelig. Gjennom Bourdieus perspektiv kan disse erfaringene forstås som uttrykk for at enkelte former for kulturell kapital, habitus og deltakelse lettere anerkjennes og verdsettes i skolens felt enn andre. Funnene peker dermed mot et misforhold mellom skolens inkluderingsideal og de forventningene som regulerer deltakelse i praksis. Et sentralt funn er at individuelle, relasjonelle og strukturelle forhold ikke kan forstås uavhengig av hverandre. Elevenes beskrivelser utfordrer forståelser av skolefravær som primært lokaliserer problemet hos den enkelte elev, og peker i stedet mot skolefravær som et fenomen som utvikles i samspill mellom elev, relasjoner og institusjonelle rammer. I lys av Bourdieu og Honneth kan skolefravær forstås som mer enn et spørsmål om individuell motivasjon eller psykisk helse; det handler også om tilgang til anerkjennelse, tilhørighet og legitime deltakelsesmuligheter innenfor skolens sosiale og strukturelle orden. Studiens hovedkonklusjon er at skolefravær ikke bare handler om individuelle vansker, men også om elevers erfaringer av manglende anerkjennelse i et skolesystem de samtidig er forpliktet til å være en del av. Oppgaven bidrar dermed med et elevorientert perspektiv på skolefravær og synliggjør betydningen av å inkludere elevenes egne erfaringer i forskning, praksis og videre utvikling av tiltak på feltet.

• Nordahl-Hansen, Anders & Thancke, Tuva (2026). Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) for småbarn med en autismespekterdiagnose: en scoping review. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  På 1920-tallet kommer de første beskrivelsene av autisme (Kaale & Nordahl-Hansen, 2025). Siden den tid har det vært store variasjoner rundt hvordan diagnosen har blitt forstått. I dag defineres diagnosen som en nevroutviklingsforstyrrelse og blir ansett som en diagnose med store individuelle variasjoner. En autismespekterdiagnose påvirker evnen til sosial interaksjon og kommunikasjon. Andre karakteristikker inkluderer begrenset, stereotyp og repetetiv atferd (World Health Organization, 2025). Nyere forskning indikerer en økning i forekomsten rundt autisme, noe som øker behovet for effektive og gode intervensjonstilbud for å støtte barnets utvikling (Baio et al., 2018; Maenner et al., 2023). Intervensjoner som starter allerede fra tidlig barnealder blir antatt å være mer effektive ettersom de starter mens hjernen er mer plastisk og formbar (Anixt et al., 2024). Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er et tidlig evidensbasert intervensjonstilbud for små barn med en autismespekterdiagnose. Formålet er å støtte barnets utvikling av funksjonelle- og adaptive ferdigheter, samt evne til kommunikasjon, lek og emosjonelle ferdigheter (Klintwall & Eikeseth, 2014). Formålet med denne masteroppgaven ble derfor å kartlegge og systematisere hva eksisterende forskning sier om EIBI som intervensjon for små barn med autisme. Oppgavens problemstilling er «Hva kan tidligere forskning gjennomført i Skandinavia fortelle om Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI)?». For å belyse oppgavens problemstilling har det blitt gjennomført en scoping review som datainnsamlingsmetode. Det ble gjennomført litteratursøk i følgende databaser: PsycINFO, Medline og ERIC. Studiene som ble inkludert måtte være empiriske, inkludere deltakere med en bekreftet autismespekterdiagnose og være gjennomført i Skandinavia. Det ble ikke satt noen begrensninger knyttet til når studien ble gjennomført. Oppgaven inkluderer 9 empiriske studier gjennomført i Skandinavia. Resultatene fra denne masteroppgaven indikerer at det blir gjort flest studier omkring EIBI i Norge og Sverige. De svenske studiene har blitt gjennomført i samarbeid med forskere fra Norge. Dette kan indikere et sterkt og aktivt forskningsmiljø fra Norge. Det er noe variasjon i forhold til hvilket år studiene er publisert. Dette tyder på et forskningsmiljø som har vært aktivt over en lengre periode, og som fortsatt er aktivt i dag. For å undersøke intervensjonens effekt, benytter de inkluderte studiene et bredt spekter av verktøy som presenterer utfallsmålet. Disse gir indikasjoner på blant annet kognitiv fungering, adaptive ferdigheter, sosial kompetanse og autistiske trekk. Hovedandelen av deltakerne i studiene er gutter, mens jentene er representert i mindre grad. I studiene som er blitt inkludert, er 258 av deltakerne gutter, mens kun 50 er jenter. I forhold til studienes design, er det noe variasjon rundt designet som er brukt. Flere studier er eksperimentelle.

• Rognstad., Kristian & Beito., Henriette Norum (2026). Hva trenger ungdom i skolehelsetjenesten hjelp til? En pilotstudie av emosjonsregulering, symptombelastning og endringsmål. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Ungdomsårene er preget av store endringer og økte krav fra skole, familie og samfunn. Psykiske vansker i ungdomstiden øker risikoen for senere psykiske lidelser, noe som understreker behovet for tidlig identifisering og forebyggende tiltak. Skolehelsetjenesten er en sentral lavterskelarena i arbeidet med ungdoms psykiske helse, i tråd med læreplanens vektlegging av folkehelse og livsmestring. Denne studien undersøker ungdom som mottar et lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten (KORT), med særlig fokus på emosjonsregulering, symptombelastning og ungdommenes egne mål for endring. Målet er å belyse hvilke typer vansker disse ungdommene rapporterer, hvor høy symptombelastning de har, og hva de selv uttrykker at de ønsker hjelp til. Teoretisk tar studien utgangspunkt i emosjonsregulering som en transdiagnostisk mekanisme på tvers av psykiske vansker, med vekt på sammenhengen mellom emosjonsregulering, internaliserende og eksternaliserende vansker. Studien ser også på fleksible versus rigide reguleringsstrategier og knytter emosjonsregulering til begrepet psykologisk fleksibilitet slik det er beskrevet i Acceptance and Commitment Therapy (ACT). Studien baserer seg på eksisterende data fra pilotprosjektet KORT i skolehelsetjenesten. Utvalget består av 57 ungdommer ( 44 jenter og 13 gutter) født mellom 2006 og 2011, som alle har søkt hjelp for milde til moderate psykiske vansker. Det kvantitative datamaterialet er hentet fra spørreskjemaet «KORT Ungdom», der vansker med emosjonsregulering måles med Difficulties in Emotion Regulation Scale (DERS), og internaliserende og eksternaliserende symptomer måles med Behaviour and Feelings Survey (BFS). I tillegg inngår ungdommenes egne « Hva er viktig for deg? »- mål (HEVD), der hver ungdom formulerer inntil to mål for endring og mestring. Totalt 73 HEVD-mål inngår i materialet. De kvantitative dataene beskrives med enkle statistiske analyser, mens HEVD-målene analyseres ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Resultatene viser at ungdommene rapporterer betydelige vansker med emosjonsregulering og en tydelig symptombelastning. DERS-skårene ( M=56,82, SD = 12,35) indikerer uttalte utfordringer med å forstå, tåle og håndtere sterke følelser. På BFS ligger gjennomsnittet for internaliserende symptomer på M= 12,33 (SD= 5,41) og for eksternaliserende symptomer på M= 6,16 ( SD=5,10). Dette tyder på at mange ungdommer i skolehelsetjenesten har et symptomnivå som nærmer seg det som er rapportert i kliniske utvalg, særlig når det gjelder internaliserende vansker. De kvalitative analysene av HEVD-målene viser at ungdommene først og fremst ønsker hjelp til å håndtere plagsomme tanker ( grubling, bekymring, selvkritikk), mestre skole og sosial deltakelse og styrke selvfølelse. Mange uttrykker et ønske om mer emosjonell ro og bedre mestring i situasjoner som utløser sterke følelser. Slik speiler HEVD-målene de samme utfordringene med regulering som fremkommer i de kvantitative målingene. Funnene understreker at en transdiagnostisk forståelse av ungdommenes vansker, der emosjonell dysregulering og negative tankemønstre fremstår som gjennomgående utfordringer snarere enn klart avgrensede diagnoser. For skolehelsetjenesten peker dette mot behovet for å rette oppmerksomheten mot reguleringsmønstre og mestringsstrategier fremfor diagnosekriterier, og å ta i bruk verktøy som både fanger opp symptomer og ungdommenes egne mål. Studien antyder at systematisk arbeid med emosjonsregulering og selvformulerte mål kan være en hensiktsmessig tilnærming for tidlig hjelp og forebygging, men at funnene må tolkes med varsomhet på grunn av et lite og skjevt utvalg. Det er behov for videre forskning, blant annet gjennom den pågående randomisert kontrollerte evalueringen av KORT, for å undersøke endring over tid og effekt av tiltak.

• Pierroux, Palmyre & Inbar, Shir (2026). Læringsmuligheter i samtidsdans med ungdom. I spenningsfeltet mellom struktur og fri kreativitet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Dette kvalitative masterprosjektet undersøker hvordan læringsmuligheter oppstår i danseundervisning med ungdom når fri kreativitet og fastsatt struktur kombineres. Prosjektet tar utgangspunkt i en danseklasse i samtidsdans, og analyserer elevenes læringsprosesser i ulike typer oppgaver, fra mer strukturbaserte til åpne, friere oppgaver. Datamaterialet består av videoopptak av danseundervisning, intervjuer med elev og pedagog, samt feltnotater fra observasjon. Materialet er analysert ved hjelp av interaksjonsanalyse og tematisk analyse. Funnene vektlegger at en bevisst bruk av både struktur og fri kreativitet kan legge til rette for et bredt spekter av læringsmuligheter, både faglig og sosialt. I åpne, men strukturerte oppgaver som for eksempel kontaktimprovisasjon får elevene blant annet erfaring med samarbeid, sosial samhandling og romforståelse. Samtidig kan improvisasjon bidra til at elevene lærer å ta egne handlingsvalg og utvikle ferdigheter, identitetsutvikling og kunnskap om samtidsdans som stil. Studien peker på tre sentrale forutsetninger for at slike læringsmuligheter skal realiseres: Et trygt og inkluderende læringsmiljø, tydelige men fleksible rammer for undervisningen og en dansepedagog som anser struktur og frihet som effektive komplementære pedagogiske verktøy. Slik fremstår en kombinasjon av fri kreativitet og fastsatt struktur som et viktig grunnlag som kan støtte faglig og sosial læring i danseklasser for ungdom.

• Wittek, Anne Line & Aouassar, Weam (2026). Hva forventes av en leder? Hvilke muligheter og utfordringer møter ledere når de skal støtte og følge opp myndiggjorte team? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledere forstår og praktiserer tillitsbasert ledelse i en organisasjon preget av omorganisering, teamorganisering og økt kompleksitet. Studien tar utgangspunkt i et offentlig tilsynsorgan som de siste årene har gjennomført omfattende organisatoriske endringer, hvor færre ledernivåer, tverrfaglige team og smidig metodikk har fått en sentral plass. I denne konteksten har ansvar og beslutningsmyndighet i større grad blitt flyttet ut til teamene, samtidig som lederrollen har blitt mer fasiliterende og koordinerende. Problemstillingen for studien er: Hvilke muligheter og utfordringer møter ledere når de skal støtte og følge opp myndiggjorte team? Studien undersøker også hvordan ledere forstår og anvender prinsippet tight-loose-tight i organisasjoner i endring. Formålet er å belyse hvordan ledelse utøves når tradisjonell detaljstyring i større grad erstattes av autonomi, tillit og teamorganisering. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført som et casestudie. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med seks ledere i organisasjonen. Intervjuene ble analysert gjennom tematisk analyse, hvor målet var å identifisere mønstre og sentrale temaer på tvers av informantenes erfaringer. Analysen tar utgangspunkt i teori om tillitsbasert ledelse, fasiliterende ledelse, smidig metodikk, tight-loose-tight, samt organisatoriske perspektiver knyttet til kompleksitet, matrisestruktur og lederspenn. Funnene viser at lederrollen i stor grad har beveget seg bort fra tradisjonell kontroll og detaljstyring, og over mot en mer fasiliterende rolle. Lederne beskriver at de i større grad fungerer som støttespillere, koordinatorer og tilretteleggere for teamene, fremfor å instruere medarbeidere i detalj. En sentral del av lederrollen handler om å skjerme teamene mot konkurrerende krav, prioritere oppgaver og bidra til retning og samhandling på tvers av organisasjonen. Samtidig beskriver flere ledere at arbeidshverdagen er preget av mange møter, koordinering og komplekse samarbeidsrelasjoner, særlig som følge av matrisestrukturen og organisering på tvers av fagområder. Et viktig funn i studien er at tillitsbasert ledelse i stor grad forstås som fravær av detaljstyring. Lederne uttrykker et tydelig ønske om å gi medarbeidere autonomi og handlingsrom til å løse oppgaver basert på egen kompetanse. Samtidig viser analysen at tillit ikke innebærer full fravær av styring. Lederne beskriver behov for å balansere autonomi med tydelige rammer, prioriteringer og forventninger. Flere peker også på at graden av styring varierer avhengig av situasjon, teamenes modenhet og oppgavenes karakter. Tillitsbasert ledelse fremstår dermed som en kontinuerlig balansering mellom frihet og kontroll. Studien viser også at prinsippet tight-loose-tight i stor grad fungerer som en styringslogikk i organisasjonen. Den første «tight»-fasen, som handler om å etablere mål og retning, oppleves relativt tydelig av informantene. Den «loose» fasen beskrives som preget av høy grad av autonomi, hvor teamene i stor grad selv velger arbeidsform og metode. Det er særlig den siste «tight»-fasen som fremstår utfordrende. Lederne beskriver vansker med å måle effekter, evaluere resultater og koble teamenes arbeid til overordnede organisatoriske mål. Analysen tyder på at organisasjonen i mindre grad har utviklet tydelige strukturer for læring, oppfølging og evaluering i etterkant av teamenes arbeid. Videre viser funnene at smidig metodikk praktiseres ulikt på tvers av organisasjonen. Selv om smidige prinsipper og teamorganisering er etablert som idealer, varierer forståelsen og anvendelsen av metodikken mellom ulike team og ledere. Dette skaper utfordringer knyttet til koordinering, rolleforståelse og forventningsavklaringer. Flere informanter beskriver også at lederrollen oppleves uklar, særlig i spennet mellom personalansvar, faglig ledelse og fasilitering. Et gjennomgående tema i analysen er at ledelse i denne organisasjonen preges av organisatoriske spenninger og kompleksitet. Lederne må kontinuerlig balansere hensynet til autonomi og styring, teamenes behov og organisatoriske krav, samt fleksibilitet og koordinering. Studien viser at myndiggjøring av team skaper muligheter for økt læring, samarbeid og selvstendighet, men samtidig utfordrer etablerte former for ledelse og kontroll. Oppgaven konkluderer med at tillitsbasert og fasiliterende ledelse ikke kan forstås som stabile eller entydige modeller, men som dynamiske praksiser som utvikles gjennom kontinuerlige forhandlinger og tilpasninger i organisasjonen. Funnene peker særlig på behovet for tydeligere begrepsforståelse, sterkere kobling mellom teamenes arbeid og organisasjonens overordnede mål, samt klarere organisatoriske rammer for lederrollen. Studien bidrar dermed med innsikt i hvordan ledelse utøves i organisasjoner hvor autonomi, teamorganisering og smidige arbeidsformer får stadig større betydning.

• Kaliisa, Dr. Rogers & MEHNAZ, ASHFI (2026). Teachers’ Perceptions, Practices, and Experiences of Digital Play as a Pedagogical Tool in Early Childhood Education The Norwegian Kindergarten Perspective. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract will be published: 2031-05-21

• Ormhaug, Silje Mørup & Gjertsen, Rebekka Cecilie (2026). Kunnskap til støtte. Opplever lærere et behov for mer kunnskap om seksuelle overgrep mot barn? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: Forskning viser at en stor andel barn og unge utsettes for seksuelle overgrep i Norge, særlig i tenårene. Konsekvensene for den utsatte er mange. Blant annet kan den utsatte slite med psykiske vansker, utfordringer i sosiale relasjoner, og somatiske plager. Samlet vil disse utfordringene gjøre skolegangen vanskelig for utsatte barn. Skolen har en viktig rolle, da de kan bidra til å hjelpe utsatte barn og unge. Lærere opplever at de ikke har god nok kompetanse til å gjennomføre seksualundervisning, hvor seksuelle overgrep ville vært et naturlig tema å ta opp. De opplever temaet som tabu blant kollegaer, og dette gjør samtaler om temaet, både blant kollegaer og elever, utfordrende. Lærere underviser lite om seksuelle overgrep i skolen, og lærerutdanningen har lite undervisning om seksuelle overgrep mot barn og samtalemetodikk. Formål: Denne masteroppgaven hadde som formål å undersøke følgende problemstilling: Opplever lærere et behov for mer kunnskap om barn utsatt for seksuelle overgrep? Samt hvilke faktorer som kan påvirke dette behovet. Disse forskningsspørsmålene ble utarbeidet for å bidra til å besvare på problemstillingen: 1. Er det forskjell i læreres behov for mer kunnskap basert på lengden på erfaring som lærer? 2. Finnes det en forskjell mellom behovet for mer kunnskap og lærere som har fått lite eller mye opplæring i hvordan de kan møte elever med kjent overgrepshistorie? 3. Eksisterer det en sammenheng mellom behov for mer kunnskap og opplevelsen av å ha en åpen dialog i kollegialet? iii 4. Eksisterer det en sammenheng mellom behov for mer kunnskap og opplevd støtte fra ledelsen? 5. Eksisterer det en sammenheng mellom behovet for mer kunnskap, åpen dialog i kollegialet, opplæring og opplevd støtte fra ledelsen? Teori: Oppgaven har diskutert funn i lys av teoretiske rammeverk. Teoriene som ble brukt var Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, risiko- og beskyttelsesfaktorer og traumebevisst omsorg. Den utviklingsøkologiske modellen kan bidra til å forklare hvor lærere står i barnets mikrosystem, og at skolen er viktig for barnets utviklingsmiljø. Samtidig forklarer den hvordan prioriteringer og bestemmelser i øvrige system påvirker lærere og barna. Risiko- og beskyttelsesfaktorer er brukt som rammeverk for å vise hva som kan bidra til å beskytte barnet, og hva som kan utsette barnet for risiko. Traumebevisst omsorg er brukt for å belyse hvorfor lærere er viktige beskyttelsesfaktorer for traumeutsatte barn. Barns mulighet til å oppleve trygghet, regulering og relasjoner i skolen avhenger av hvordan lærere møter dem i hverdagen. Metode: Studien benyttet et kvantitativt forskningsdesign, der elektronisk spørreskjema ble benyttet og sendt ut til lærere på ungdomsskole og videregående skole for å samle inn data. Spørreskjemaet bestod av Likert-skalaer og kategoriske svaralternativer. Undersøkelsen ble spesifikt utformet og tilpasset til denne studien. Totalt deltok 50 lærere. Resultater: Resultatene tyder på at lærere som deltok rapporterer et høyt behov for mer kunnskap om tematikken. Videre indikerer analysene at behovet kan henge sammen med strukturelle forhold, slik som åpen dialog i kollegialet, opplæring på hvordan man kan møte utsatte barn, samt opplevd støtte fra ledelsen. Erfaring viser ikke til å utgjøre en forskjell i behovet for mer kunnskap, som indikerer at kompetanse ikke kommer av yrkeserfaring. Studien understreker betydningen av at skolen som institusjon legger til rette for økt kunnskap og trygghet i møte med elever utsatt for seksuelle overgrep.

• Pettersen, Lene; Keskitalo, Irja Løset & Kerby, Sarah (2026). Hovedtittel: Beyond Digital Connectivity: Managing Knowledge Sharing in Virtual Settings Undertittel: A Narrative Literature Review. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  In this master thesis we research what leadership and management journals advice leaders managing knowledge sharing in digital work environments are given. The study further examines how leadership and management literature frames knowledge sharing and the role leaders are expected to play in facilitating these processes. Organisations are increasingly relying on hybrid and remote forms of collaboration. Turning communities of practice into virtual communities of practice as a substitute. Knowledge sharing has therefore become dependent on digitally mediated communication and interaction. As pedagogues we come from a practice-based perspective on learning and knowledge. We understand knowledge sharing as dependent on interpersonal interactions. Reduced physical proximity may create challenges related to trust, participation, communication, and relationship-building within distributed teams. Due to this, we are interested in what may happen to these interactions when the arena changes from physical to digital. Our research questions for this master thesis are; what advice are leaders given when managing knowledge sharing digitally, and in what ways is knowledge sharing framed in the literature? To examine these research questions, we conducted a narrative literature review. In this process we chose journals based on selection criteria and used a journal sample of four journals as data collection sources. We used a thematic analytic approach to further analyse the data and found that leaders are primarily advised in structuring expertise and knowledge sharing practice, maintain organisational ties, simulate social processes and be aware of their leadership behaviour. The findings further suggest that both knowledge sharing and the leader are framed as an organisational asset meant to provide value to the firm and ensure firm survival in remote settings. At the same time, knowledge sharing is understood as a fundamentally social and relational process shaped by trust, communication and participation. We therefore assess knowledge sharing as a dynamic practice which changes based on the context it exists within. We have identified of distributed teams and digitally mediated work practices: inaccessible knowledge, digital literacy, lack of organisational identification, loss of regular informal interactions and self-censorship. The literature emphasizes that digital technologies alone aren’t sufficient for effective knowledge sharing. As the arena change and actors are spread across geographical distances. They become less visible to each other and interaction require structure, digital literacy and accessibility. While actors who are unfamiliar or not comfortable may resort to self-censorship. Management is therefore expected to actively facilitate relational processes, maintain organisational ties, structure interaction, and support participation across distributed work environments. We urge future research to examine these relational aspects more closely.

• Pettersen, Lene; Kerby, Sarah & Keskitalo, Irja Løset (2026). Beyond Digital Connectivity: Managing Knowledge Sharing in Virtual Settings. A Narrative Literature Review. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  In this master thesis we research what leadership and management journals advice leaders managing knowledge sharing in digital work environments are given. The study further examines how leadership and management literature frames knowledge sharing and the role leaders are expected to play in facilitating these processes. Organisations are increasingly relying on hybrid and remote forms of collaboration. Turning communities of practice into virtual communities of practice as a substitute. Knowledge sharing has therefore become dependent on digitally mediated communication and interaction. As pedagogues we come from a practice-based perspective on learning and knowledge. We understand knowledge sharing as dependent on interpersonal interactions. Reduced physical proximity may create challenges related to trust, participation, communication, and relationship-building within distributed teams. Due to this, we are interested in what may happen to these interactions when the arena changes from physical to digital. Our research questions for this master thesis are; what advice are leaders given when managing knowledge sharing digitally, and in what ways is knowledge sharing framed in the literature? To examine these research questions, we conducted a narrative literature review. In this process we chose journals based on selection criteria and used a journal sample of four journals as data collection sources. We used a thematic analytic approach to further analyse the data and found that leaders are primarily advised in structuring expertise and knowledge sharing practice, maintain organisational ties, simulate social processes and be aware of their leadership behaviour. The findings further suggest that both knowledge sharing and the leader are framed as an organisational asset meant to provide value to the firm and ensure firm survival in remote settings. At the same time, knowledge sharing is understood as a fundamentally social and relational process shaped by trust, communication and participation. We therefore assess knowledge sharing as a dynamic practice which changes based on the context it exists within. We have identified of distributed teams and digitally mediated work practices: inaccessible knowledge, digital literacy, lack of organisational identification, loss of regular informal interactions and self-censorship. The literature emphasizes that digital technologies alone aren’t sufficient for effective knowledge sharing. As the arena change and actors are spread across geographical distances. They become less visible to each other and interaction require structure, digital literacy and accessibility. While actors who are unfamiliar or not comfortable may resort to self-censorship. Management is therefore expected to actively facilitate relational processes, maintain organisational ties, structure interaction, and support participation across distributed work environments. We urge future research to examine these relational aspects more closely.

• Rudningen, Gudrun & Humlung, Vilde Flo (2026). Psykologisk trygghet i arbeidslivet: Hvordan forstår mellomledere sin rolle i å skape et trygt læringsmiljø?. En kvalitativ studie av mellomlederes forståelse og praksiser knyttet til psykologisk trygghet og læring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Psykologisk trygghet har de siste årene fått en sentral plass innen organisasjons- og ledelsesforskning. Denne masteroppgaven undersøker mellomlederes rolleforståelse i psykologisk trygghet og læring i organisasjoner. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Psykologisk trygghet i arbeidslivet: Hvordan forstår mellomledere sin rolle i å skape et trygt læringsmiljø? Med utgangspunkt i problemstillingen, er det utarbeidet forskningsspørsmål som bidrar til å belyse oppgavens tematikk: (1) Hva legger mellomledere i begrepet psykologisk trygghet, og hva betyr det for deres rolleutøvelse? (2) Hvordan fremmer mellomledere psykologisk trygghet i praksis for å skape et trygt læringsmiljø? (3) Hvilke spenninger og utfordringer opplever mellomledere i dette arbeidet, og hvordan påvirker dette deres rolle? Studien bygger på en kvalitativ forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer av ni mellomledere fra ulike organisasjoner og bransjer i Oslo. Datamaterialet er analysert tematisk med en abduktiv tilnærming og drøftet i lys av forskning innenfor organisasjonslæring, psykologisk trygghet og mellomledelse. Funnene viser at mellomledere i stor grad forstår psykologisk trygghet som en sentral forutsetning for læring, samarbeid og kunnskapsdeling. Psykologisk trygghet blir knyttet til medarbeideres opplevelse av å kunne stille spørsmål, uttrykke usikkerhet og dele erfaringer uten frykt for negative konsekvenser. Samtidig illustrerer studien at psykologisk trygghet ikke nødvendigvis er jevnt fordelt i team, og at tryggheten i enkelte tilfeller kan fremstå som overflatisk. Mellomlederens rolle fremstår som en sentral aktør i arbeidet med å fremme læring, samarbeid og kunnskapsdeling i organisasjoner. De arbeider aktivt med å fremme psykologisk trygghet gjennom relasjonsbygging, rollemodellering, involvering og åpen kommunikasjon. Samtidig opplever de ulike spenninger knyttet til balansegangen mellom nærhet og tydelighet, fleksibilitet og struktur, samt organisatoriske krav og medarbeideres behov. Funnene indikerer også at arbeidet med psykologisk trygghet i stor grad blir personavhengig og ulikt systematisert i organisasjoner. Studien viser samlet sett at utviklingen av trygge læringsmiljøer krever både relasjonelle og strukturelle betingelser. Psykologisk trygghet vektlegges som en viktig forutsetning for læring i arbeidslivet, hvor mellomledere ser sin rolle som sentral gjennom å legge til rette for deltakelse, refleksjon og kunnskapsdeling i team. Mellomledere fremstår gjennom studien som et sentralt bindeledd mellom psykologisk trygghet, læring og organisatorisk praksis.

• Nerland, Monika Bærøe; Eie, Silje Marie & Grønvold, Kasper (2026). HR-arbeid i endring: Ansattes erfaringer med bruk av Microsoft Copilot. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Når generativ kunstig intelligens (KI) i økende grad anvendes innenfor HR-bransjen, endres mer enn bare arbeidsverktøy. Det endrer både kunnskapsproduksjon, vurderingsgrunnlag, ansvarsforståelse og måter HR-arbeidet utføres på. På bakgrunn av dette ser vi et behov for å undersøke bruken av generativ KI i HR, og hvordan verktøy som Microsoft Copilot endrer arbeidsprosesser og kompetansekrav. Denne studien undersøker problemstillingen: Hvilke erfaringer har HR-ansatte med bruken av Microsoft Copilot i profesjonell praksis? Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, hvor semi-strukturerte dybdeintervju med HR-ansatte utgjør datagrunnlaget. Gjennom tematisk analyse har fire ulike temaer blitt utviklet: bruk av Copilot, tilnærming og opplevd verdi, en endret arbeidshverdag og endrede kompetansekrav. Disse temaene har blitt sett i sammenheng med studiens litteratur-gjennomgang. Litteraturgjennomgangen utgjøres av forskning rundt KI som epistemisk teknologi, HR som kunnskapsarbeid, profesjonelt skjønn og agens. Funnene i studien viser at Copilot ikke erstatter behovet for ansattes arbeidsoppgaver eller faglige kompetanse, men hovedsakelig endrer arbeidsprosessen gjennom støtte og forsterkning. Copilot kan bidra med effektivitet, informasjonsinnhenting og fungere som en sparringspartner. Funnene viser også variasjon tilknyttet hvordan HR-ansatte forholder seg til Copilot, gjennom ulike tilnærminger som aksepterende, spørrende eller ambivalent. Diskusjonen viser i helhet hvordan Copilot kan få en epistemisk funksjon i HR-arbeidet, gjennom produksjon og strukturering av kunnskap som inngår i ansattes vurderingsgrunnlag. Profesjonelt skjønn fremstår fortsatt som sentralt for arbeidet, men forskyves fra produksjon til kontroll, kvalitetssikring og kontekstualisering av Copilot. Studien illustrerer videre hvordan bruk av Copilot endrer opplevde kompetansekrav, hvor kritisk vurderingsevne, kommunikasjon med KI (prompting) og relasjonelle ferdigheter fremstår som sentrale for dagens HR-arbeid. Studien peker også på en tendens til økt individualisering i arbeidshverdagen, hvor tradisjonell sparring med kollegaer i større grad erstattes av dialog med Copilot. Dette kan utfordre samarbeidet i HR, og den uformelle læringen i arbeidshverdagen. Samlet viser studien at Copilot ikke endrer betydningen av HR, men skaper nye måter å forstå arbeidet og stiller større krav til profesjonell agens.

• Nerland, Monika Bærøe; Eie, Silje Marie & Grønvold, Kasper (2026). HR-arbeid i endring: Ansattes erfaringer med bruk av Microsoft Copilot. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Når generativ kunstig intelligens (KI) i økende grad anvendes innenfor HR-bransjen, endres mer enn bare arbeidsverktøy. Det endrer både kunnskapsproduksjon, vurderingsgrunnlag, ansvarsforståelse og måter HR-arbeidet utføres på. På bakgrunn av dette ser vi et behov for å undersøke bruken av generativ KI i HR, og hvordan verktøy som Microsoft Copilot endrer arbeidsprosesser og kompetansekrav. Denne studien undersøker problemstillingen: Hvilke erfaringer har HR-ansatte med bruken av Microsoft Copilot i profesjonell praksis? Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, hvor semi-strukturerte dybdeintervju med HR-ansatte utgjør datagrunnlaget. Gjennom tematisk analyse har fire ulike temaer blitt utviklet: bruk av Copilot, tilnærming og opplevd verdi, en endret arbeidshverdag og endrede kompetansekrav. Disse temaene har blitt sett i sammenheng med studiens litteratur-gjennomgang. Litteraturgjennomgangen utgjøres av forskning rundt KI som epistemisk teknologi, HR som kunnskapsarbeid, profesjonelt skjønn og agens. Funnene i studien viser at Copilot ikke erstatter behovet for ansattes arbeidsoppgaver eller faglige kompetanse, men hovedsakelig endrer arbeidsprosessen gjennom støtte og forsterkning. Copilot kan bidra med effektivitet, informasjonsinnhenting og fungere som en sparringspartner. Funnene viser også variasjon tilknyttet hvordan HR-ansatte forholder seg til Copilot, gjennom ulike tilnærminger som aksepterende, spørrende eller ambivalent. Diskusjonen viser i helhet hvordan Copilot kan få en epistemisk funksjon i HR-arbeidet, gjennom produksjon og strukturering av kunnskap som inngår i ansattes vurderingsgrunnlag. Profesjonelt skjønn fremstår fortsatt som sentralt for arbeidet, men forskyves fra produksjon til kontroll, kvalitetssikring og kontekstualisering av Copilot. Studien illustrerer videre hvordan bruk av Copilot endrer opplevde kompetansekrav, hvor kritisk vurderingsevne, kommunikasjon med KI (prompting) og relasjonelle ferdigheter fremstår som sentrale for dagens HR-arbeid. Studien peker også på en tendens til økt individualisering i arbeidshverdagen, hvor tradisjonell sparring med kollegaer i større grad erstattes av dialog med Copilot. Dette kan utfordre samarbeidet i HR, og den uformelle læringen i arbeidshverdagen. Samlet viser studien at Copilot ikke endrer betydningen av HR, men skaper nye måter å forstå arbeidet og stiller større krav til profesjonell agens.

• Ludvigsen, Sten Runar & Hanssen, Simen Holt (2026). Aksept og bruk av kunstig intelligens på arbeidsplassen: erfaringens rolle og implikasjoner for læring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bruken av kunstig intelligens på arbeidsplassen er i en utforskende fase i norsk næringsliv (Andersen et al., 2026, s.140). Denne masteroppgaven ser nærmere på ansattes bruk av kunstig intelligens, og de dimensjonene som påvirker deres aksept av teknologien. Aspekter som erfaring og kompetanse ved teknologien ble vektlagt for å fremme likheter og ulikheter i de ansattes valg. Oppgavens problemstilling omhandler nettopp dette, og lyder som følger: Hvilke dimensjoner påvirker ansattes aksept og bruk av kunstig intelligens på arbeidsplassen, og hvordan påvirker erfaring og kjennskap til teknologien de ansattes valg? For å besvare problemstillingen ble data samlet inn gjennom intervjuer med to ulike avdelinger ved Nasjonalarkivet. Nasjonalarkivet er en større offentlig norsk organisasjon som har ansvaret for å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig arkiver og dokumentasjon (nasjonalarkivet.no, 2026). Videre ble to forskningsspørsmål formulert for å utforske hvordan bruk av kunstig intelligens og dets effekt på læring, tillit, vurderinger og utforsking utarter seg i de to avdelingene. Oppgaven benytter et bredt utvalg av teoretiske perspektiver og modeller. Teorier for læring og læring i samarbeid med kunstig intelligens står sentralt. Spesielt legges det vekt på forskjellen mellom læringen som er sosial og læringen som er individuell, med Sfards (1998) metaforer for læring. Teorier for organisasjonslæring og bruk av epistemiske teknologier på arbeidsplassen trekkes også inn. Deretter vektlegges Technology Acceptance Model 3 utviklet av Venkatesh og Bala (2008), for å danne en tolkningsbakgrunn for dataene. Funnene ved analysen av den innsamlede dataen viser til behovet for forståelsen av at kunstig intelligens og dets bruk på arbeidsplassen ikke kan være entydig, men er noe som må justeres og tilpasses avhengig av oppgavenivå, erfaring og menneskene som bruker teknologien. Videre viser resultatene at erfaring og kjennskap til teknologiens begrensninger og forutsetninger ikke nødvendigvis fører til økt systembruk. Snarere indikerer denne kompetansen at ansatte i mindre grad er villig til å stole på resultatet som den kunstige intelligensen produserer, og dermed er mindre villige til å benytte seg av teknologien. Studiet bidrar til en økt forståelse for aksept og bruk av kunstig intelligens på arbeidsplassen, og de gitte dimensjonene som påvirker hvordan ansatte forholder seg til teknologien.

• Karseth, Berit & Berthelsen., Carla Sofia (2026). Fellesskolen - hva rommer den, og hvem løfter den?. En diskursanalyse av fellesskolebegrepet i utdanningspolitiske tekster de siste 20-årene. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne oppgaven anvender jeg diskursanalysen som teori og metode for å undersøke hvordan ulike diskurser kommer til utrykk i sentrale utdanningspolitiske dokumenter de siste 20-årene. Jeg rammer inn forskningen gjennom et fokus på fellesskolebegrepet, og dets betydning i den norske offentlige skolen. På grunnlag av tidligere forskning undersøker jeg verdier som knytter seg til nodalpunkter i en individualistisk og kollektivistisk diskurs. Diskursanalysen muliggjør en undersøkelse av virkelighetsoppfatninger som er med på å påvirke utdanningspolitiske prosesser, uten at forholdet omtales eksplisitt. Gjennom analysen viser jeg at forholdet mellom de to diskursene er svært flytende, og at det er lite hensiktsmessig å forsøke å forstå dem som verken adskilte eller hegemoniske. Forholdet mellom de to belyses stadig i diskusjonen rundt hva fellesskolen skal romme, og kommer særlig til utrykk gjennom spenningen i skolens brede samfunnsmandat. Jeg undersøker hvordan betydningen som tilskrives fellesskolebegrepet endrer seg over tid, og viser at selv om det ikke er klare skiller eller overganger, er det mulig å identifisere endringer i hvilken diskurs som tilsynelatende får prioritet.

• Elken, Mari & Ballew, Masai Eyre (2026). “Chaos Pilots”: Understanding the Role of Research Competence in Research Administration. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  A recent study (Wiers-Jenssen et al., 2024) identified an overall increase in the number of research administrators and other technical-administrative staff with PhDs across Norwegian higher education institutions. This thesis examines the relationship between internal and external pressures and decision-making within research administration at a Norwegian research-intensive university to understand what factors may be driving these organizations to increase the proportion of research administration staff with more research competence in the form of a PhD. Using a qualitative case study design, the study draws on interviews with research advisors and job postings to explore what drives the hiring of PhDs, where these pressures originate, how research competence factors into task division, and what advantages a PhD presents in the role of research adviser. The study’s findings indicate that while various pressures from both the external and internal environment influence organizational actors, heightened research competence was less of a conscious priority in both hiring and in the division of tasks, and the hard skills conferred by research training were not regularly emphasized by those in the role compared to less quantifiable qualities such as organizational skills, people skills, and administrative experience. This thesis adds to the literature on the changes occurring within higher education administration, the positioning of technical-administrative units in higher education organizations, the development of research administration as a university-level function, and how the decision-makers therein interact with environmental pressures.

• Kluge., Anders; Skrede., Ingrid; Soløy., Ane Bjerknes & Schreurs., Cora (2026). «Når jeg ser KI-tekst, så kjører jeg KI-vurdering […]» En kvalitativ studie av lærerrollen i endring og betydningen av KI-kompetanse, i møte med store språkmodeller. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærerrollen endrer seg i møte med store språkmodeller, og hvilken betydning kompetanse om kunstig intelligens (KI) har for denne utviklingen. Bakgrunn for denne oppgaven er den raske fremveksten av generativ kunstig intelligens i samfunnet og i skolen, og hvordan dette utfordrer etablerte praksiser for undervisning, vurdering, tekstproduksjon og læring. Store språkmodeller gjør det mulig for elever å få umiddelbar støtte, produsere tekst og hente forklaringer på nye måter. Samtidig reiser teknologien spørsmål om elevenes selvstendighet, kritisk tenkning, kognitive utholdenhet og lærernes profesjonsfaglige skjønn. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan endrer lærerrollen seg i møte med store språkmodeller, og hvilken betydning har kompetanse om KI for denne utviklingen? For å besvare problemstillingen undersøkes to forskningsspørsmål: Hvordan lærere karakteriserer egen bruk av generativ KI i undervisning og planlegging og hvilke ferdigheter relatert til generativ KI lærere oppfatter som sentrale for elevens læring. Masteroppgaven bygger på kvalitativt forskningsdesign. Det empiriske datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med tre lærere på ungdomstrinnet, supplert med en ikke-deltakende klasseromsobservasjon av en fjerde lærer i en naturfagstime på 8.trinn. Observasjonen ble gjennomført i forbindelse med utprøving av prototypen «Snakk med boka», et lærebokintegrert KI-verktøy utviklet av Ludenso i samarbeid med Gyldendal. Verktøyet er basert på en lukket språkmodell som gir elevene mulighet til å stille spørsmål direkte til innholdet i læreboka gjennom en chatfunksjon. Intervjuene og observasjonen er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse, med mål om å identifisere meningsbærende mønstre i lærernes erfaringer, refleksjoner og praksis. Det teoretiske rammeverket er forankret i et sosiokulturelt læringsperspektiv, der generativ KI forstås som et medierende artefakt som inngår i elevenes læringsprosesser og i lærerens didaktiske praksis. Sentrale begreper i analysen er stillasbygging og den proksimale utviklingssone, i kombinasjon med teorier om didaktisk orkestrering og profesjonsfaglig skjønn. Disse begrepene brukes for å belyse hvordan KI kan både støtte og utfordre læring, og hvordan lærernes rolle blir avgjørende for hvordan teknologien rammes inn. Funnene viser at lærerne opplever KI som en teknologi som både åpner nye muligheter og skaper nye former for usikkerhet. På den ene siden beskrives generativ KI som et verktøy som et verktøy som kan støtte planlegging, gi ideer, tilpasse fagstoff og bidra til mer tilgjengelige forklaringer for elever. På den andre siden uttrykker lærerne bekymring for at teknologien kn føre til at elever hopper over viktige deler av læringsprosessen. Flere informanter peker på at KI kan fungere som en snarvei dersom elevene bruker verktøyet til å få ferdige svar fremfor å arbeide aktivt med fagstoffet. Dette knyttes særlig til bekymringer for svekket selvstendighet, redusert kognitiv utholdenhet og en fare for at elever utvikler en form for falsk mestring. Et sentralt funn er at lærerrollen ikke først og fremst svekkes av KI, men endres. Læreren får en mer kompleks rolle som didaktisk orekstrator, der oppgaven blir å ramme inn, styre og kvalifisere elevenes bruk av språkmodeller. I stedet for å være den eneste kunnskapsformidleren, må læreren i større grad veilede elevene i møte med flere kunnskapskilder og stemmer, inkludert KI-genererte svar. Dette innebærer å hjelpe elevene med å stille gode spørsmål, vurdere svar kritisk, oppdage feil eller mangler og koble KI-generert informasjon tilbake til faglige må, tekstgrunnlag og egen forståelse. Lærernes profesjonsfaglige skjønn blir dermed avgjørende for om KI fungerer som et læringsstøttende stillas eller som en kognitiv erstatning. Oppgaven viser også at KI-kompetanse får en sentral betydning for lærerrollen. Lærerne trenger ikke nødvendigvis avansert, teknisk kunnskap, men de må utvikle en grunnleggende forståelse av hvordan språkmodeller fungerer, hvilke begrensinger teknologien har og hvilke pedagogiske og etiske konsekvenser bruken kan få. I denne sammenhengen handler KI-kompetanse om mer enn praktisk bruk av verktøyet. Det handler også om kritisk vurderingsevne, digital dømmekraft, forståelse for læringsprosesser og evne til å ta bevisste valg i møte med teknologi som er dynamisk, uforutsigbar og stadig i utvikling. Observasjonen av «Snakk med boka» viser at en lukket, lærebokbasert språkmodell kan ha didaktiske muligheter, blant annet ved at den kan lede elevene tilbake til fagteksten og gi støtte i arbeidet med faglige begreper. Samtidig viste observasjonen at flere elever raskt søkte umiddelbare svar, og at lærerens veiledning var viktig for å holde oppmerksomheten rettet mot faglig refleksjon og tekstforståelse. Dette understreker at teknologien i seg selv ikke sikrer læring. Den pedagogiske verdien av KI avhenger av hvordan verktøyet inngår i en større undervisningspraksis og hvordan læreren balanserer støtte, motstand og krav til elevaktivitet. Samlet sett viser oppgaven at store språkmodeller utfordrer lærerrollen ved å endre betingelsene for undervisning, vurdering og elevenes arbeid med kunnskap. Lærerens rolle blir ikke mindre viktig, men mer sammensatt. Oppgaven peker på at fremtidens lærerrolle i møte med KI krever både teknologisk forståelse, profesjonsfaglig skjønn og evne til å bevre læringens nødvendige friksjon. KI kan gi nye muligheter for støtte og tilpasning, men dersom teknologien skal bidra til læring, må den brukes på måter som styrker elevenes selvstendige tenkning, kritiske vurderingsevne og aktive deltakelse i egen kunnskapsutvikling.

• Oswald, Emily; Lawrence, Joshua & Larsen, Helle Marie Linløkkejordet (2026). Relational Seamanship: Tall‑Ship Crew Members’ Understandings of Their Relational Role with Youth at Risk An ethnographic study of relational competence on a Norwegian life‑competency programme. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This thesis explores how crew members ,on a Norwegian tall‑ship life‑competency programme for youth at risk, understand and enact their relational role. While most public debate and research emphasise systems, measures and youth outcomes, less is known about the everyday relational work of adults in alternative arenas who are non-professionally trained in education, social or health work. Using an ethnographic approach, the study is based on one month of fieldwork on board a tall‑ship during what they call a voyage, combining participant observation, fieldnotes and five interviews with crew members of different ages, genders and positions. The analysis draws on Talcott Parsons’ pattern variables and Bandura's theory of self-efficacy to interpret how crew members navigate tensions between safety, hierarchy and care in this small, 24/7 maritime community and how they feel and think about their relational roles. Findings show that crew members, whose formal expertise lies in seamanship, carry a diffuse and emotionally demanding relational responsibility over the participants in the program. They use humour, warmth, self‑disclosure and “big brother/sister‑like” presence to build trust, while also enforcing strict routines and safety rules. Their practice involves continual balancing between affectivity and emotional control. With individual adaptation and shared rules, as well as being a bridge between youth’s ascribed identities such as youth not in employment, education or training referred to as NEET, to new, achievement‑based identities grounded in visible mastery with tasks. Tasks like standing night watch, climbing the rig, steering the ship, setting sails and being an important part of a team. The ship functions as a “total” environment where formal maritime roles and informal caring roles are closely linked. The study suggests that non‑professionally trained adults also exercise substantial relational competence and play a central part in fostering mastery, belonging and meaning for vulnerable youth, and that their personal traits and experience, as well as the whole setting attribute to this. At the same time, the emotional load and role diffuseness highlight a need for clearer recognition, training and support for crew in these hybrid arenas.

• Liu, Fengshu & Chêne, Yvain (2026). Beyond the Stigma of Dropping Out of School. Narratives of Educational Track Transitions in Switzerland. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This project examines the phenomenon of school dropout. This is a widely researched and discussed topic, and is often associated with negative connotations such as unemployment, criminality, and poverty. In this research, the phenomenon is explored through the stories of eight young people who experienced school dropout in Switzerland. More specifically, I study a selection of those who dropped out of general education and transitioned to vocational education and training in the Canton of Vaud. Moreover, most of the informants came from a privileged socio-economic background, with parents who had higher education. School dropout and the choice of vocational education and training are commonly associated with those from less privileged socio-economic backgrounds. By analysing the narratives of my informants, I contribute to more knowledge on, and a more nuanced understanding of who goes through a school dropout. I use the theoretical framework of “learning career” to further understand these young people’s perception of their own educational trajectory, and to analyse the agency, aspirations and dispositions visible within their narratives. An important point is that a dropout is not regarded as the end of an educational trajectory, it is only one event in their stories. I therefore also analyse their perceptions of the dropout in relation to their re-enrolment. Through biographical interviews and narrative analysis, building on the work of Polkinghorne (1995), I identified three narratives of track transition within my material. I found that the stories of my informants could be categorised into the narratives of track transition as a conflict, a struggle and a fulfilment. Overall, there are three main findings which contribute to a broader understanding of the phenomenon. First, I found that young people with a high socio-economic background view vocational education as a path for those who do not have the capacity to pursue an academic education. This in turn affects their own educational aspirations. Despite the initial negative perception, the second finding is that school dropout and track transition is described as a positive change in some of the participants’ lives. This nuances the widespread understanding of dropout as something negative. Last, I found that mental health is a third component of agency which is often overlooked. Altogether these results highlight the necessity to change the institutional and societal responses to young people struggling at school.

• Lunde, Ida Cheyenne Martinez; Johansen, Tuva & Stavrum, Maren Gulbrandsen (2026). Alle skal med, også digitalt?. Mellom ambisjon og praksis: En casestudie av Digihjelpen i en norsk bydel. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Digitaliseringen av offentlig sektor har gjort digital kommunikasjon til hovedregelen i kontakten mellom innbygger og forvaltning (KMD, 2012). Samtidig viser forskning at deler av befolkningen ikke har god nok digital kompetanse til å mestre denne overgangen, noe som kan føre til at sårbare grupper faller utenfor det digitale tjenesteapparatet (Rybalka et al., 2022; Midtgård et al., 2022). Som svar på dette har kommunale lavterskeltilbud for digital veiledning, som Digihjelpen, vokst frem. Selv om det finnes økende kunnskap om hvem som opplever digitale barrierer og hvorfor, er det i mindre grad undersøkt hvordan slike tiltak faktisk etableres, utvikles og opprettholdes i kommunale organisasjoner. Denne studien undersøker problemstillingen: hvordan har Digihjelpen blitt etablert, forankret og videreutviklet i bydel X, og hvilke organisatoriske betingelser påvirker tiltakets bærekraft over tid? Problemstillingen belyses gjennom tre forskningsspørsmål knyttet til organisatorisk forankring og videreutvikling, kunnskapsdeling og veilederrollen. Studien er designet som en kvalitativ casestudie og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte informanter på lokalt og nasjonalt nivå. Intervjuene er analysert gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Det teoretiske rammeverket kombinerer perspektiver på organisatorisk læring (Argyris & Schön, 1996), bounded agency (Evans, 2017), praksisfellesskap (Wenger, 1998) og relasjonell ekspertise (Edwards, 2011), supplert med nyere forskning på digital inkludering. Funnene viser at Digihjelpen oppsto som et praksisdrevet initiativ der ansatte identifiserte et udekket behov, men at tilbudet fortsatt er strukturelt sårbart. Det eksisterer et tydelig gap mellom hva nasjonale strategier uttrykker som mål (espoused theories) og hva som styrer praksis (theories in use) og handlingrommet som formes av lokale rammebetingelser (bounded agency). Læringen forblir i hovedsak hos enkelte ansatte og nærmeste ledere, og har kun delvis blitt løftet til organisatorisk nivå gjennom institusjonalisering av kunnskap, ansvar og arbeidsformer (Argyris & Schön, 1996; Evans, 2017). Denne strukturelle sårbarheten beskrives i analysen gjennom begrepet prioriteringsfelle, en dynamikk der manglende lovpålegg, personavhengighet og konkurranse med lovpålagte oppgaver gjensidig forsterker hverandre over tid. Kunnskapsdeling skjer gjennom begynnende praksisfellesskap med et delt repertoar av prinsipper og arbeidsformer, men er personavhengig og sårbar for endringer i bemanning og finansiering (Wenger, 1998). Veilederne utøver relasjonell ekspertise (Edwards, 2011) og fungerer som warm experts i en organisatorisk kontekst, men rollen er bredere enn det formelle mandatet tilsier, og kompetansebyggingen er lite formalisert. Studien bidrar til forskning på digital inkludering ved å belyse de organisatoriske betingelsene som former kommunale veiledningstilbud. Analysen peker på at bærekraft kan styrkes gjennom en bevegelse fra ad hoc-tilpasninger til mer systematisk forankring av kunnskap, ansvar og profesjonelle rammer i organisasjonens strukturer. Funnene har overføringsverdi til lignende ikke-lovpålagte kommunale tilbud, og peker på behovet for å anerkjenne veilederrollens sammensatte kompetanse som en kjernefunksjon i den digitale velferdsstaten

• Kluge, Anders; Skrede, Ingrid; Soløy, Ane Bjerknes & Schreurs, Cora (2026). «Når jeg ser KI-tekst, så kjører jeg KI-vurdering […]» En kvalitativ studie av lærerrollen i endring og betydningen av KI-kompetanse, i møte med store språkmodeller. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærerrollen endrer seg i møte med store språkmodeller, og hvilken betydning kompetanse om kunstig intelligens (KI) har for denne utviklingen. Bakgrunnen for studien er den raske fremveksten av generativ KI i samfunnet og skolen, noe som fundamentalt utfordrer etablerte praksiser for undervisning, vurdering og tekstproduksjon. Gjennom en kvalitativ tilnærming utforsker vi læreres erfaringer med teknologien, og hvordan de navigerer i spenningsfeltet mellom elevenes tilgang på umiddelbar støtte og faren for kognitiv avlastning. Datamaterialet bygger på semistrukturerte dybdeintervjuer med tre lærere på ungdomstrinnet og videregående skole, supplert med en ikke-deltakende klasseromsobservasjon av en naturfagstime på 8. trinn. Observasjonen tok utgangspunkt i utprøvingen av prototypen «Snakk med boka», et lærebokintegrert KI-verktøy basert på en lukket språkmodell øvd på konkrete pensumbøker. Med et sosiokulturelt læringsperspektiv som teoretisk rammeverk, og gjennom refleksiv tematisk analyse, undersøker studien hvordan lærere gjennom egne erfaringer og tanker karakteriserer generativ KI som et medierende artefakt i klasserommet. Sentrale teoretiske begreper som den proksimale utviklingssonen, stillasbygging og faglig motstand benyttes for å forstå hvordan læreren må ramme inn teknologien for å fremme reell læring. Funnene våre viser at lærernes tradisjonelle mandat som primær kunnskapsformidler og kontrollør av sluttprodukter utfordres radikalt. Når elevene i økende grad benytter språkmodeller for å effektivisere skolearbeidet, oppstår det flere risikoer som studien setter søkelyset på. Studien indikerer at lærerrollen som en konsekvens forskyves fra å ha en kontrollerende funksjon, til å utgjøre en langt mer kompleks rolle som didaktisk «orkestrator». Oppgaven gir et dagsaktuelt innblikk i hvordan lærere skaper mening og utøver profesjonsfaglig skjønn i en uoversiktlig teknologisk brytningstid. Den bidrar til økt kunnskap om at selv om verktøyene endres, blir ikke læreren overflødiggjort. Tvert imot konkluderer studien med at dersom skolen skal lykkes i å bevare dannelses- og læringsaspektet i møte med generativ KI, må teknologien underlegges lærerens didaktiske og relasjonelle agens, slik at veien til kunnskap fortsetter å være en genuint meningsskapende prosess.

• Nordtug, Maja & Nilsen, Sofie Lorentzen (2026). Fra utredning til virkelighet: Lærere som profesjonsutøvere i møte med NOU 2024:20 i praksis. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Oswald, Emily & Speckmann, Leonie (2026). Main title: Teaching towards Sustainability: Teacher Agency in Education for Sustainable Development Subtitle: A qualitative study of secondary school teachers navigating curriculum expectations and teaching realities in ESD in Norway. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This thesis explores how lower and upper secondary school teachers in Norway experience and implement sustainability education within the framework of the LK20 curriculum. Sustainable development was introduced in LK20 as one of three interdisciplinary and cross-curricular topics. While the curriculum emphasizes the importance of equipping students with competencies for addressing complex environmental, social, and economic challenges, teachers are given significant responsibility for translating these curricular intentions into practice. Drawing on Teacher Agency Theory by Priestley et al. (2015), this study investigates the extent to which teachers integrate sustainability into their teaching, which institutional factors shape their teaching practices, teachers’ aspirations for future practices, and how they exercise professional agency when implementing sustainability education. The study is based on qualitative semi-structured interviews with five teachers from lower and upper secondary schools in Norway, representing different subject areas. The findings show that teachers generally perceive sustainability education as highly important but experience significant challenges related to time constraints, curriculum structures, student age and learning motivation, and interdisciplinary work. Teachers integrated sustainability to various degrees depending on their subjects, personal experiences, and professional values. While interdisciplinary teaching remains challenging in everyday teaching practices, project work offers valuable opportunities for addressing sustainability issues holistically. Furthermore, the findings demonstrate that, while some teaching approaches remained fact-based and environmentally oriented, others emphasized democratic participation, critical reflection, and connections to students’ everyday lives, reflecting teachers’ professional responsibility in fostering students’ critical thinking and preparing them to be future responsible citizens. The thesis argues that sustainability education in Norway depends not only on curriculum reform but also on teachers’ motivation, interest and capacity to interpret and negotiate sustainability within the given educational structures. The study contributes to research on sustainability education by providing insight into teachers’ lived experiences and highlighting the importance of institutional support, interdisciplinary collaboration, and professional agency in achieving the aims of education for sustainable development.

• Lunde, Ida Cheyenne Martinez; Stavrum, Maren Gulbrandsen & Johansen, Tuva (2026). Alle skal med, også digitalt?. Mellom ambisjon og praksis: En casetudie av Digihjelpen i en norsk bydel. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Digitaliseringen av offentlig sektor har gjort digital kommunikasjon til hovedregelen i kontakten mellom innbygger og forvaltning (KMD, 2012). Samtidig viser forskning at deler av befolkningen ikke har god nok digital kompetanse til å mestre denne overgangen, noe som kan føre til at sårbare grupper faller utenfor det digitale tjenesteapparatet (Rybalka et al., 2022; Midtgård et al., 2022). Som svar på dette har kommunale lavterskeltilbud for digital veiledning, som Digihjelpen, vokst frem. Selv om det finnes økende kunnskap om hvem som opplever digitale barrierer og hvorfor, er det i mindre grad undersøkt hvordan slike tiltak faktisk etableres, utvikles og opprettholdes i kommunale organisasjoner. Denne studien undersøker problemstillingen: hvordan har Digihjelpen blitt etablert, forankret og videreutviklet i bydel X, og hvilke organisatoriske betingelser påvirker tiltakets bærekraft over tid? Problemstillingen belyses gjennom tre forskningsspørsmål knyttet til organisatorisk forankring og videreutvikling, kunnskapsdeling og veilederrollen. Studien er designet som en kvalitativ casestudie og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte informanter på lokalt og nasjonalt nivå. Intervjuene er analysert gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Det teoretiske rammeverket kombinerer perspektiver på organisatorisk læring (Argyris & Schön, 1996), bounded agency (Evans, 2017), praksisfellesskap (Wenger, 1998) og relasjonell ekspertise (Edwards, 2011), supplert med nyere forskning på digital inkludering. Funnene viser at Digihjelpen oppsto som et praksisdrevet initiativ der ansatte identifiserte et udekket behov, men at tilbudet fortsatt er strukturelt sårbart. Det eksisterer et tydelig gap mellom hva nasjonale strategier uttrykker som mål (espoused theories) og hva som styrer praksis (theories in use) og handlingrommet som formes av lokale rammebetingelser (bounded agency). Læringen forblir i hovedsak hos enkelte ansatte og nærmeste ledere, og har kun delvis blitt løftet til organisatorisk nivå gjennom institusjonalisering av kunnskap, ansvar og arbeidsformer (Argyris & Schön, 1996; Evans, 2017). Denne strukturelle sårbarheten beskrives i analysen gjennom begrepet prioriteringsfelle, en dynamikk der manglende lovpålegg, personavhengighet og konkurranse med lovpålagte oppgaver gjensidig forsterker hverandre over tid. Kunnskapsdeling skjer gjennom begynnende praksisfellesskap med et delt repertoar av prinsipper og arbeidsformer, men er personavhengig og sårbar for endringer i bemanning og finansiering (Wenger, 1998). Veilederne utøver relasjonell ekspertise (Edwards, 2011) og fungerer som warm experts i en organisatorisk kontekst, men rollen er bredere enn det formelle mandatet tilsier, og kompetansebyggingen er lite formalisert. Studien bidrar til forskning på digital inkludering ved å belyse de organisatoriske betingelsene som former kommunale veiledningstilbud. Analysen peker på at bærekraft kan styrkes gjennom en bevegelse fra ad hoc-tilpasninger til mer systematisk forankring av kunnskap, ansvar og profesjonelle rammer i organisasjonens strukturer. Funnene har overføringsverdi til lignende ikke-lovpålagte kommunale tilbud, og peker på behovet for å anerkjenne veilederrollens sammensatte kompetanse som en kjernefunksjon i den digitale velferdsstaten

• Larsen., Ann Kristin & Benjaminsen., Oda Brigtsdatter (2026). Kunnskapsdeling i barnehageteam. En litteraturstudie av fremmende og hemmende faktorer. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker kunnskapsdeling i barnehageteam og samspillet mellom organisatoriske rammer, relasjonelle forhold og profesjonelle læringsfellesskap. Barnehagen forstås i denne oppgaven som en kunnskapsintensiv organisasjon der kvaliteten på det pedagogiske arbeidet avhenger av ansattes evne til å dele erfaringer, reflektere sammen og utvikle felles praksiser. Både forskning og praksis viser til at bemanningsutfordringer, tidspress og strukturelle prioriteringer gjør systematisk kunnskapsdeling krevende. Studien er avgrenser til kunnskapsdeling mellom ansatte og analyserer barnehagen primært som arbeidsplass og læringsarena for voksne, ikke som pedagogisk tilbud for barn. Metodisk er oppgaven en fortolkende litteraturstudie, der eksisterende forskning og utvalgte styringsdokumenter behandles som empirisk materiale. Analysen er forankret i hermeneutisk forståelse inspirert av Gadamer (2006), hvor forskerens forforståelse ses på som en ressurs. Som analytisk tilnærming brukes tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006), der materialet er lest og kodet med utgangspunkt i problemstillingen og forskningsspørsmålene mine. Studien identifiserer ni hovedfunn i tråd med de tre analytiske forskningsspørsmålene. På det organisatoriske nivået viser funnene at formelle strukturer ikke automatisk fører til kunnskapsdeling. Når møtearenaer domineres av informasjonsdeling, administrative forpliktelser eller drift, blir de svake læringsarenaer. Ledelse trer også frem som sentrale for å legitimere kunnskapsdeling og å prioritere tid til refleksjon. I tillegg er institusjonelle logikker som for eksempel markedslogikk og profesjonslogikk stadig i spenning, da forskjellige verdier og oppgaver konkurrerer om å bli prioritert. Når det gjelder relasjonelle faktorer, peker analysen særlig på psykologisk trygghet som en nødvendig forutsetning for at ansatte skal tørre å stille spørsmål, dele usikkerhet og åpne for egen praksis og kollegialt samarbeid, som alt er nødvendig for kunnskapsdeling. Oppgaven ser også på dilemmaet om profesjonell autonomi, hvordan det kan være et godt tiltak for motivasjon, men står i fare for å fremme en privatiserende praksis, hvor kunnskap ikke blir delt. Samtidig viser funnene at profesjonsroller, maktasymmetrier og ulike kunnskapsformer (erfaringskunnskap vs. teoretisk kunnskap) påvirker hvem som blir hørt, og dermed hvilke erfaringer som faktisk blir delt og en del av organisasjonens kunnskapsgrunnlag. Innenfor profesjonelle læringsfellesskap viser studien av deprivatisering av praksis er en nøkkelfaktor for kollektiv kunnskapsdeling. Dette forutsetter både strukturelle, organisatoriske rammer og en kultur preget av tillit og trygghet. Forskningen tyder samtidig på at slike fellesskap kan feile, ikke primært på struktur, men på kultur og praksis. Uten reell integrasjon av kunnskap og kunnskapsmegling fra ledelsen, risikerer man at kunnskap stopper på individnivå eller i små grupper, til tross for formelle satsninger på kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Samlet konkluderer oppgaven med at kunnskapsdeling i barnehageteam må forstås som et resultat av samspillet mellom organisatoriske betingelser, relasjonelle forhold og profesjonelle læringsfellesskap. Et gjennomgående poeng er at verken nye strukturer, eksterne satsninger eller individuelle holdninger er tilstrekkelige i seg selv. Etablerte møtearenaer bidrar ikke til kunnskaspdeling, hvis personalet der ikke føler seg trygg til å lede, eller de er for opptatt av egen praksis, eller hvis ledelsen ikke legitimerer kunnskapsdeling og bare bruker arenaen til informasjonsdeling eller administrative områder. Samtidig som oppgaven viser på den relasjonelle siden at det ikke er nok å være trygg i rollen sin hvis ikke rammene rundt lager rom for deprivatisering av praksis, delinga av erfaringer og felles refleksjon. Altså går disse faktorene hånd i hånd.

• Fengshu, Liu & Arachchige, Inuri Udari Perera Gangabadawatta (2026). Understanding Leisure Experiences of Migrant Youth: A study on Aspirations, Constraints, and Everyday Life of Sri Lankan Transnational Immigrant Youth in Italy. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This study explores the everyday lives, particularly the leisure of the Sri Lankan immigrant youths (aged 22-27) currently living in Italy. The study highlights how these transnational immigrant youths experience, negotiate and aspire towards leisure and a better life through everyday precarious rhythms. To do this, the study examines how the youths experience leisure in their everyday lives and how they navigate the constraints against their leisure and aspire for better life quality as they continue their migrant lives in Italy. Ten semi-structured interviews were conducted in Milan, Italy. Through the use of thematic analysis, the study identified the everyday rhythms of the immigrant youths, barriers on everyday lived and its impact, meaning making leisure practices and imagining better futures. Results indicate that immigrant youths’ often experience temporal and structural constraints when experiencing leisure as immigrant youths based in Italy. Their everyday rhthms often consist of irregular schedules and long working hours. The youths make attempts in between to create a balance between work and leisure experiences while engaging in limited leisure moments. Due to the present situation and current rhythms of their lives, they often tend to hope for better and more balanced leisure and quality life in future. The study contributes to the literature on Sri Lankan immigrant youths in migrant societies and their leisure studies by providing insight into the everday rhythms and leisure experiences of immigrant youth which is largely omitted in research particularly in Italian migrant contexts.

• Øksendal, Elise & Frøyen, Jenny Dahl (2026). En kvalitativ studie av PP-rådgiveres erfaringer og beskrivelser av arbeidsallianse med skoler. Hvordan erfarer og beskriver pedagogisk-psykologiske rådgivere arbeidsallianse i samarbeid med skoler. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Liu, Fengshu & Bizmpeli, Sofia (2026). Migration and Sharenting Practices: The Case of Greek Parents in Norway. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This thesis examines the role of migration in sharenting practices in the case of Greek migrant parents that live in Norway. Focus was given on the parents’ sharenting practices and reasons behind them through the lens of migration. Ten qualitative semi-structured interviews were conducted with ten parents that live in Norway and thematic analysis was used to discover the patterns in the data. The theories that framed this study are Petronio’s (2002) Communication Privacy Management theory and Goffman’s (1959) Impression Management theory, two theories that cover issues of both privacy and presentation of self. The findings indicate that parents are skeptical and cautious of their privacy and security online, whilst also wishing to present their parental identity and share happy moments of their children with their online connections. The balance between the two lies in the adoption of practices that prevent the children’s identification and focus on the wider context and the story and symbolisms of the content uploaded. This study aims to bridge a gap found in the literature for the effects of migration in sharenting practices and attempts to bring the attention of researchers to the topic of sharenting in the case of migrant parents. Keywords: Sharenting, Migration, Communication Privacy Management Theory, Impression Management Theory, Self-Presentation, Online Privacy

• Maassen, Peter & Nguyen, Minh-Ngoc (2026). From Policy Paradigm Layering to Institutional Bottlenecks in Vietnamese Higher Education: A Qualitative Case Study of Vietnam National University Ho Chi Minh City. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Vietnamese higher education reform is marked by a persistent tension between market-oriented modernization and enduring Socialist state control. While institutional bottlenecks, or “điểm nghẽn thể chế”, are often interpreted as administrative delays, implementation gaps, or capacity problems, this thesis argues that they are structurally produced through the design and translation of reform itself. Using Vietnam National University Ho Chi Minh City (VNUHCM) as a qualitative case study, the thesis examines how competing policy paradigms shape the emergence and reproduction of institutional bottlenecks in Vietnamese higher education. The study develops a multi-level analytical framework combining Peter A. Hall’s policy paradigm approach, Johan P. Olsen’s four visions of the university, and Vivien Schmidt’s discursive institutionalism. Methodologically, it employs directed qualitative content analysis of two documentary corpuses: Vietnam’s Higher Education Laws of 2012, 2018, and 2025, and VNUHCM annual reports from 2012 to 2025. The analysis traces how macro-level legislative paradigms are translated into meso-level institutional visions and subsequently stabilized through official discourse. The findings show that Vietnam’s higher education reforms do not represent a linear transition from state control to institutional autonomy. Instead, successive laws layer neoliberal/market-oriented instruments onto an enduring Socialist/state-control foundation. This produces goal incoherence, instrumental contradiction, and assumptive conflict within the legal framework itself. At VNUHCM, these contradictions are translated into four competing institutional visions: the university as National Instrument, Service Enterprise, Representative Democracy, and Community of Scholars. Their coexistence generates specific bottleneck mechanisms, including re-centralization of command, financial risk, command snap-back, and bounded academic freedom. To manage these contradictions, VNUHCM uses discursive stabilization, including semantic bridging, decoupling, pilot language, academic commodification, and political temporal alignment. The thesis concludes that institutional bottlenecks in Vietnamese higher education are not implementation failures of reform. They are functional features of the Đổi Mới political economy, allowing the system to pursue modernization, international integration, and market responsiveness while preserving political continuity and Party-state steering. Keywords: Vietnamese higher education; policy paradigms; policy layering; institutional bottlenecks; university autonomy; state control; VNUHCM; discursive institutionalism; Đổi Mới; higher education governance.

• Pettersen, Lene; Jahnsen, Marte & Backer, Cecilie Hjertenes (2026). Teknologiens rolle når man er ny i jobben. Onboarding i en kunnskapsintensiv og distribuert organisasjon. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Wiers-Jenssen, Jannecke & Radoncic, Qudsia Batool Ahmed & Ena (2026). Hovedtittel: Når kompetanse krysser grenser Undertittel: En studie om hvordan norske arbeidsgivere vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag: Denne masteroppgaven undersøker hvordan arbeidsgivere forstår og vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS, og hvilke faktorer som påvirker hvordan slik kompetanse tillegges verdi i norske ansettelsesprosesser. Studien er motivert av det høye kompetansebehovet i norskarbeidsliv og den utbredte overkvalifiseringn blant høyere utdannede innvandrere. Et tydelig skille finnes mellom innvandrere fra land utenfor EU/EØS og de fra EU/EØS lan, hvor førstnevnte gruppe i større grad opplever å ikke få nyttigjort sin kompetanse i arbeidsmarkedet. Studien søker å undersøke hva som kan forklare dette, ved å se nærmere på hvordan norske arbeidsgivere vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Utdanning benyttes som et måleverktøy for kompetanse, og siden utdanning utgjør en sentral og målbar del av kompetansebegrepet, blir det overordnede spørsmålet hvordan slik kompetanse tillegges verdi i norske ansettelsesprosesser. Oppgavens problemstilling er følgende: Hvordan vurderer norske arbeidsgivere høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS? Oppgaven tar utgangspunkt i pedagogiske og organisatoriske teorier. Kompetansebegrepet, som er forklart av Michael Eraut (1998) og Per-Erik Ellstrøm (1997), danner grunnlaget for å forstå hva kompetanse betyr i arbeidslivet. I sammenheng med dette er (Organization for Economic Co-oparation and Development, [OECD] 2019) brukt for å konkretisere hvilke kompetanseformer som verdsettes i dagens arbeidsliv. Michael Spences (1973) signaliseringsteori brukes til å utforske hvordan utdanning fungerer som et signal i rekrutteringsprosesser som er preget av usikkerhet, og hvorfor verdien av dette signalet kan reduseres når utdanningsbakgrunnen er ukjent. I forlengelse av dette trekkes Drange & Helland (2019) og Lester Thurows (1975) perspektiv om statistisk diskriminering for å belyse hvordan vurderingen også kan påvirkes av antakelser knyttet til bestemte nasjonaliteter eller grupper. Pierre Bourdieus (1983/1986) begrep om kulturell kapital brukes til å forstå hvordan kvalifikasjoner ikke har universell verdi, men blir vurdert og anerkjent innenfor bestemte sosiale og institusjonelle kontekster. Alice Lam (2000) sitt rammeverk for kunnskap og organisasjonsformer viser hvordan forskjellige organisasjoner har behov for ulike typer kompetanse, samt Lin & Sanders (2017) som poengterer hvordan graden av innovasjon former organisasjoners behov. James G. March (1991) bidrar med forståelse av hvorfor organisasjoner oftere velger det de kjenner fremfor å ta sjanser på ukjent kompetanse. Studien er gjennomført med en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med syv informanter som har erfaring med rekruttering og vurdering av kompetanse, hovedsakelig fra offentlig sektor og akademia. Intervjuene ble analysert ved hjelp av koding og tematisk analyse. Funnene indikerer at informantene generelt har en bred oppfatning av kompetanse der erfaring, personlig egnethet og faglige kvalifikasjoner anses som viktige. I praksis snevres vurderingen til den som kan dokumenteres og gjenkjennes. Formell utdanning oppfattes i de fleste tilfeller som et grunnleggende inngangskrav. NOKUT-godkjenning brukes også av mange som en trygghet i vurderingen av utenlandsk kompetanse. Deretter kommer de andre sidene ved kompetanse frem. Språk fremheves som den mest sentrale faktoren, ikke bare som et kommunikasjonsverktøy, men også for å bli en del av arbeidsmiljøet og for å kunne uttrykke faglig kunnskap. Kulturelle ulikheter og personlig egnethet nevnes som viktige, men kan også ifølge funnene fungere som skjulte barrierer for kandidater som ikke er kjent med de norske normene. Mangfold, som omtales som en verdi, ser ut til å ha lite påvirkning på hvordan ansettelsesprosesser utføres. Studien avdekker at utfordringene knyttet til vurdering av utenlandsk utdanning ikke først og fremst skyldes holdninger fra enkeltpersoner, men også hvordan systemet fungerer. Det varier også i hvilken grad organisasjonen orienterer seg mot internasjonal kompetanse. Våre informanter er hovedsakelig fra offentlig sektor, hvor regler og rammer legger føringer som kan begrense handlingsrommet i rekrutteringsprosesser. Akademia skiller seg ut ved internasjonal kompetanse og er i større grad integrert i systemet. Samtidig ser det ut il å være en viss enighet blant informantene om at utfordringene knyttet til språk og kultur er reelle, mens det faglige nivået i seg selv i liten grad problematiseres. Informantenes egne råd peker i retning av større åpenhet og nysgjerrighet i møte med kandidater fra andre faglige og kulturelle bakgrunner. Samlet peker funnene på at barrierene primært er strukturelle og organisatoriske, og ikke et uttrykk for manglende kompetanse hos kandidatene. Språk og kultur representerer konkrete utfordringer, men er forhold som norsk arbeidsliv har forutsetninger for å adressere.

• Wiers-Jenssen, Jannecke; Radoncic, Ena & Ahmed, Qudsia Batool (2026). Når kompetanse krysser grenser: En studie om hvordan norske arbeidsgivere vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan arbeidsgivere forstår og vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS, og hvilke faktorer som påvirker hvordan slik kompetanse tillegges verdi i norske ansettelsesprosesser. Studien er motivert av det høye kompetansebehovet i norskarbeidsliv og den utbredte overkvalifiseringn blant høyere utdannede innvandrere. Et tydelig skille finnes mellom innvandrere fra land utenfor EU/EØS og de fra EU/EØS lan, hvor førstnevnte gruppe i større grad opplever å ikke få nyttigjort sin kompetanse i arbeidsmarkedet. Studien søker å undersøke hva som kan forklare dette, ved å se nærmere på hvordan norske arbeidsgivere vurderer høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Utdanning benyttes som et måleverktøy for kompetanse, og siden utdanning utgjør en sentral og målbar del av kompetansebegrepet, blir det overordnede spørsmålet hvordan slik kompetanse tillegges verdi i norske ansettelsesprosesser. Oppgavens problemstilling er følgende: Hvordan vurderer norske arbeidsgivere høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS? Oppgaven tar utgangspunkt i pedagogiske og organisatoriske teorier. Kompetansebegrepet, som er forklart av Michael Eraut (1998) og Per-Erik Ellstrøm (1997), danner grunnlaget for å forstå hva kompetanse betyr i arbeidslivet. I sammenheng med dette er (Organization for Economic Co-oparation and Development, [OECD] 2019) brukt for å konkretisere hvilke kompetanseformer som verdsettes i dagens arbeidsliv. Michael Spences (1973) signaliseringsteori brukes til å utforske hvordan utdanning fungerer som et signal i rekrutteringsprosesser som er preget av usikkerhet, og hvorfor verdien av dette signalet kan reduseres når utdanningsbakgrunnen er ukjent. I forlengelse av dette trekkes Drange & Helland (2019) og Lester Thurows (1975) perspektiv om statistisk diskriminering for å belyse hvordan vurderingen også kan påvirkes av antakelser knyttet til bestemte nasjonaliteter eller grupper. Pierre Bourdieus (1983/1986) begrep om kulturell kapital brukes til å forstå hvordan kvalifikasjoner ikke har universell verdi, men blir vurdert og anerkjent innenfor bestemte sosiale og institusjonelle kontekster. Alice Lam (2000) sitt rammeverk for kunnskap og organisasjonsformer viser hvordan forskjellige organisasjoner har behov for ulike typer kompetanse, samt Lin & Sanders (2017) som poengterer hvordan graden av innovasjon former organisasjoners behov. James G. March (1991) bidrar med forståelse av hvorfor organisasjoner oftere velger det de kjenner fremfor å ta sjanser på ukjent kompetanse. Studien er gjennomført med en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med syv informanter som har erfaring med rekruttering og vurdering av kompetanse, hovedsakelig fra offentlig sektor og akademia. Intervjuene ble analysert ved hjelp av koding og tematisk analyse. Funnene indikerer at informantene generelt har en bred oppfatning av kompetanse der erfaring, personlig egnethet og faglige kvalifikasjoner anses som viktige. I praksis snevres vurderingen til den som kan dokumenteres og gjenkjennes. Formell utdanning oppfattes i de fleste tilfeller som et grunnleggende inngangskrav. NOKUT-godkjenning brukes også av mange som en trygghet i vurderingen av utenlandsk kompetanse. Deretter kommer de andre sidene ved kompetanse frem. Språk fremheves som den mest sentrale faktoren, ikke bare som et kommunikasjonsverktøy, men også for å bli en del av arbeidsmiljøet og for å kunne uttrykke faglig kunnskap. Kulturelle ulikheter og personlig egnethet nevnes som viktige, men kan også ifølge funnene fungere som skjulte barrierer for kandidater som ikke er kjent med de norske normene. Mangfold, som omtales som en verdi, ser ut til å ha lite påvirkning på hvordan ansettelsesprosesser utføres. Studien avdekker at utfordringene knyttet til vurdering av utenlandsk utdanning ikke først og fremst skyldes holdninger fra enkeltpersoner, men også hvordan systemet fungerer. Det varier også i hvilken grad organisasjonen orienterer seg mot internasjonal kompetanse. Våre informanter er hovedsakelig fra offentlig sektor, hvor regler og rammer legger føringer som kan begrense handlingsrommet i rekrutteringsprosesser. Akademia skiller seg ut ved internasjonal kompetanse og er i større grad integrert i systemet. Samtidig ser det ut il å være en viss enighet blant informantene om at utfordringene knyttet til språk og kultur er reelle, mens det faglige nivået i seg selv i liten grad problematiseres. Informantenes egne råd peker i retning av større åpenhet og nysgjerrighet i møte med kandidater fra andre faglige og kulturelle bakgrunner. Samlet peker funnene på at barrierene primært er strukturelle og organisatoriske, og ikke et uttrykk for manglende kompetanse hos kandidatene. Språk og kultur representerer konkrete utfordringer, men er forhold som norsk arbeidsliv har forutsetninger for å adressere.

• Pettersen, Lene; Jahnsen, Marte & Backer, Cecilie Hjertenes (2026). Teknologiens rolle når man er ny i jobben. Onboarding i en kunnskapsintensiv og distribuert organisasjon. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Bjarne, Fasting, Rolf & Eikenes, Randen, Nikolai (2026). Fra spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring – hvordan former den nye opplæringsloven pedagogisk-psykologisk tjenestes prioriteringer? En kvalitativ studie av hvordan pedagogisk-psykologiske rådgivere opplever endringene i opplæringsloven av 2023. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Dette er en kvalitativ studie som undersøker pedagogisk-psykologiske rådgiveres opplevelse av den nye opplæringsloven (2023). En sentral endring i den nye loven er overgangen fra spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring. Problemstillingen for studien er «Hvordan former den nye opplæringsloven pedagogisk psykologisk tjenestes prioriteringer, og hvilke utfordringer og muligheter opplever PP-rådgivere i møtet med grunnskolen?». Problemstillingen har jeg forsøkt å besvare ved å gjennomføre tre fokusgruppeintervjuer bestående av henholdsvis fire, to og to pedagogisk-psykologiske rådgivere ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste i og omkring en storby på Østlandet. Det teoretiske rammeverket for studien består av Dean Fixsen et.al (2005) sin implementeringsteori, John Goodlads (1979) læreplanteori, inkluderingsteori og aktuell forskning på feltet. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget er primært forankret i et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn, med hermeneutikk som fortolkende tilnærming og symbolsk interaksjonisme som et overordnet syn på hvordan forståelser utvikles og praksiser materialiseres. Datamaterialet analyseres ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Etter analyse av datamaterialet indikerer funnene at den nye opplæringsloven oppleves å ha ført til gradvise og subtile endringer i PP-tjenestens prioriteringer, med en opplevelse av økt oppmerksomhet på systemarbeid og forebygging blant informantene. Samtidig dominerer individrettet arbeid fortsatt praksis, og prioriteringene formes i stor grad av ressursmessige rammer. Datamaterialet at realiseringen av disse mulighetene i opplæringsloven er komplekst og preget av spenninger, særlig knyttet til forståelsen av inkludering, gråsoner i vurderingsarbeidet og overgangen fra spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring. Videre fremstår skillet mellom individuelt tilrettelagt opplæring og personlig assistanse som et særlig sentralt og utfordrende område, det er uklarhet i hva begrepene betyr og hva som skiller det fra hverandre. Kompetansekravet i §11-9, oppleves som krevende sett i lys av skolenes ressurser. Funnene indikerer at kravet forstås og praktiseres ulikt i feltet, noe som skaper usikkerhet i hvordan balansen mellom pedagogisk kompetanse og assistentbruk skal forstås i praksis. Begrepet individuelt tilrettelagt opplæring oppleves også som komplisert og utfordrende å forklare til foreldre og skoler. Samtidig oppleves begrepet som mindre stigmatiserende enn spesialundervisning, og i større grad signaliserer tilhørighet til fellesskapet. Funnene indikerer også at samarbeidet mellom PPT og spesialisthelsetjenesten oppleves både som nødvendig og som utfordrende knyttet til forståelse av hverandres mandat. Studien bygger på et begrenset utvalg av PP-rådgivere fra to kommuner, noe som innebærer at funnene ikke uten videre kan generaliseres til resten av landet. Samtidig bidrar studien med innsikt i erfaringer fra praksisfeltet som kan ha overføringsverdi til lignende kontekster, særlig i kommuner med tilsvarende organisering og rammebetingelser. Studien baserer seg utelukkende på PP-rådgiveres perspektiver, noe som innebærer at andre sentrale aktørers erfaringer ikke er inkludert. Videre må funnene forstås i lys av at studien er gjennomført i en tidlig fase av implementeringen. Til tross for disse begrensningene er funnene i all hovedsak konsistente på tvers av fokusgruppene. Studien kan derfor gi et nyansert og empirisk forankret innblikk i hvordan den nye opplæringsloven oppleves og praktiseres i PPT, samtidig som den synliggjør kompleksiteten i implementeringen av reformer i utdanningsfeltet. Det er behov for mer empirisk forskning som undersøker hvordan skillet mellom ITO og personlig assistanse praktiseres i ulike kommuner og skoler, og hvilke konsekvenser det får for elevers opplæringstilbud. Det kommer frem av studien at det er mye uklarhet i hva begrepene betyr og hva som skiller det fra hverandre. Her vil også studier som inkluderer flere perspektiver, som fra lærere, skoleledere, foresatte og elever selv være viktig for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan lovendringen oppleves og virker i praksis. Når det gjelder kompetansekravet i individuelt tilrettelagt opplæring j.f §11-9, peker funnene i denne studien på et behov for videre forskning. Funnene indikerer at kravet forstås og praktiseres ulikt i feltet, noe som skaper usikkerhet i hvordan balansen mellom pedagogisk kompetanse og assistentbruk skal forstås i praksis. Videre forskning bør undersøke hvordan pedagogkravet faktisk operasjonaliseres i ulike kommuner og skoler. Det vil også være relevant å undersøke hvilke konsekvenser de ulike forståelsene av kravet får for organiseringen av individuelt tilrettelagt opplæring og for elevenes opplæringstilbud. Slik forskning kan bidra med å klargjøre om pedagogkravet fungerer etter intensjonen eller om det i praksis åpner for ulikhet i elevenes opplæringstilbud.

• Straume, Ingerid Solrunsdatter & Hamza, Tayyiba Moen (2026). Demokratiopplæring i religionsfagets. En innholdsanalyse av religionsfagets læreplaner. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan demokratiopplæring kommer til uttrykk i læreplanene for religionsfaget i LK20. Studien analyserer hvordan ulike demokratiforståelser kommer til uttrykk, og hvordan mangfold, dialog og uenighet omtales som en del av fagets demokratiske oppdrag. Ettersom religionsfaget i forskning er blitt forstått som en viktig arena for å fremme dialog, respekt og forståelse mellom elever med ulik bakgrunn, er det spesielt relevant å undersøke mangfold, dialog og uenighet som sentrale deler av demokratiopplæringen i dette faget. Studien bygger på en kvalitativ innholdsanalyse av religionsfagets læreplaner og Overordnet del, med utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming. Teori om demokratiopplæring, demokratiforståelser, pluralitet og pluralisme, dialog og relevante religionsdidaktiske perspektiver fungerer i denne oppgaven som analytiske kategorier for å tolke og drøfte læreplanenes formuleringer. Funnene viser at læreplanene uttrykker flere demokratiforståelser samtidig, og de til sammen dekker flere sider ved demokratiopplæringen. Demokrati kommer noe mindre til uttrykk i form av kunnskap om demokratiske institusjoner og prosesser, mens elevenes deltakelse, samhandling og utvikling av demokratiske verdier og holdninger vektlegges tydeligere. Analysen viser videre at religionsfaget fremstilles som en møteplass der elevene kan utvikle demokratiske kompetanse i møte med ulike perspektiver og erfaringer. Arbeid med mangfold handler ikke bare om å utvikle kunnskap om forskjeller, men også om å utvikle ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å kunne delta i et demokratisk samfunn preget av ulike perspektiver og meninger. Dialog fungerer i faget som en viktig pedagogisk metode i arbeidet med å legge til rette for at elevene kan møte ulike perspektiver, utvikle forståelse og øve på demokratisk samhandling.. Uenighet gis samtidig en betydelig rolle i dialogen, hvor uenighet ikke er noe som skal unngås, men er en viktig del av selve læringen. Samtidig viser analysen at læreplanene inneholder spenninger mellom idealer om åpenhet og pluralitet, og normative føringer for hvilke verdier og former for dialog som vektlegges. Studien er dermed med på å synliggjøre religionsfagets potensial for demokratiopplæring og noen av spenningene og utfordringene knyttet til dette.

• Bratlie, Siri Steffensen & Aaserud, Venni Karine (2026). Foreldresamarbeid i barnehagen. En kvalitativ utforsking av samtaler om foreldresamarbeid på tvers av kollegaveiledninger. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Guillemin, Elodie; Strand, Torill & Sherifi, Nora (2026). Hovedtittel: Politisk danning Undertittel: En dokumentanalyse av utdanningspolitiske dokumenter. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av LK20s Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen, læreplan i samfunnsfag (2019) og Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag- Fordypning- Forståelse: En fornyelse av kunnskapsløftet hvor formålet er å undersøke hvordan politisk danning forstås og kommer til uttrykk i disse utvalgte utdanningspolitiske dokumentene. Gjennom en kvalitativ dokumentanalyse brukes det analytiske teoretiske begreper inspirert av filosofene Arendt, Biesta, Dewey og Freire til å se på hvordan politisk danning kommer til utrykk og hvordan det kan tolkes i disse utvalgte dokumentene. Hensikten med denne masteroppgaven er å se på politisk danning sine mange betydninger og tolkninger ved hjelp av et teoretisk perspektiv i utdanningspolitiske dokumenter. Problemstillingen som skal besvares i oppgaven er Hvordan kan politisk danning forstås og tolkes i et utvalg utdanningspolitiske dokumenter? Forskningsspørsmålene basert på problemstillingen er hvilke begreper og formuleringer i utdanningspolitiske dokumenter kan forstås som uttrykk for politisk danning? Og hvilke sammenhenger eller spenninger finnes mellom utdanningspolitiske dokumenters beskrivelser av politisk danning? Disse forskningsspørsmålene fletter seg inn i oppgavens analyse og diskusjon for å åpne opp ideen til hva politisk danning kan være og hvordan dette kan nyanseres. Diskusjonen i masteroppgaven vil ta for seg en teoretisk forankring av politisk danning og undersøke blant annet ulike perspektiver, sammenhenger og spenninger mellom dokumentene og teori, for å se på hvilken forståelse av politisk danning speiles i norske utdanningspolitiske dokumenter. Det vil i tillegg diskuteres mulige sammenhenger og implikasjoner med tidligere forskningsartikler basert på funnene fra den fortolkende analysen. Avsluttende diskusjoner vil det oppsummeres hovedfunnene i masteroppgaven med utgangspunkt i problemstillingen om hvordan politisk danning kommer til uttrykk i de utdanningspolitiske dokumentene som har blitt analysert, som gir et nyansert bilde av hva politisk danning innebærer og hvilket utrykk det gir.

• Øzerk, Kamil & Durasovic, Nina Agnesa (2026). Velkomstklasse som innføringsopplæring for nyankomne elever - Klassens lovgrunnlag, organisering og pedagogikk. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven tar for seg opplæringsorganiseringen i en velkomstklasse, hvor jeg belyser klassens lovgrunnlag, ser på hvordan klassen er organisert og på pedagogikken bak opplæringen og organiseringen. Jeg har undersøkt innføringstilbudet til nyankomne flyktningbarn i perspektiver fra lærer, PP-rådgiver og avdelingsleder knyttet til velkomstklassen. Studien ble gjennomført med et formål om å kunne gi dypere innsikt i faktorene rundt innføringstilbudet for å utforske styrkene og utfordringene dette medbringer. Problemstillingen knyttet til dette, er dermed: Hvilke pedagogiske betingelser må til for at nyankomne flyktningbarn i velkomstklassen skal bli i stand til å følge opplæringen på norsk i ordinær klasse etter 2 år? Empirien i studien tar for seg et kvalitativt gruppeintervju med tre informanter, hvor resultatene har blitt analysert og drøftet i støtte av relevant teori og tidligere forskning. Denne studien er dermed en kasusstudie. Teorien tar for seg syn fra Vygotsky, Cummins, Krashen og Long, samt tidligere forskning med fokus på opplæringen for minoritetsspråklige elever. Funnene kan bli delt inn i fem forskjellige hovedtemaer, som er: systematisk norskopplæring og språkutvikling, tilpasset og språksensitiv undervisning, organisering av overgangen til ordinær klasse, sosial inkludering som forutsetning for læring og individuelle forutsetninger og strukturelle rammer. Drøftingen blir delt inn i flere smalere og mer spesifikke kategorier som går under disse hovedtemaene. Disse temaene kan også sees i sammenheng med hverandre, da alle disse aspektene er med på å skape en velfungerende opplæringsorganisering rundt elevene som går i velkomstklassen og som videre skal integreres i samfunnet. Konklusjonsvis, kan det påpekes at det ikke er et entydig svar som tilsier at hvis alle de presenterte pedagogiske betingelsene er på plass, at alle elevene vil være i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk etter 2 år. Dette er fordi alle elevers forutsetninger for læring vil variere, og alle skoler har forskjellige praksiser i møte med opplæring via innføringstilbudet. Noen elever utvikler gode språkferdigheter veldig fort, mens andre “blomstrer” mye senere. Studien tilsier derimot at hvis disse betingelsene ligger til grunn, kan det øke forutsetningene for elevene, og være gunstig for videre utvikling, både språklig, faglig, og sosialt.

• Bratlie., Siri Steffensen & Aaeng., Silje (2026). Veien til nøyaktig staving. En studie om staveutvikling hos elever på 2. og 3. trinn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag vil publiseres: 2031-05-20

• Mavroudi, Anna & Salazar, Felix (2026). Pedagogisk design i e-læring for kompetanseheving i norske bedrifter. Hvordan forstås og realiseres pedagogisk design i e-læring? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan pedagogisk design og pedagogiske prinsipper forstås og realiseres i e-læring for å støtte kompetanseheving i norske bedrifter. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign og baserer seg på fem semistrukturerte intervjuer med pedagoger, læringsdesignere og fagpersoner som arbeider med e-læring. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Analysen identifiserte seks hovedtemaer: didaktisk design, måling av læringsutbytte, motivasjon, kritisk refleksjon, læringsformer samt begrensninger og ressurskrav. Funnene viser at pedagogisk design spiller en sentral rolle i utviklingen av e-læring, særlig gjennom tilpasning til målgruppe, læringsmål og motivasjon. Samtidig fremheves utfordringer knyttet til måling av læringsutbytte og ressursbehov ved utvikling av digitale læringstiltak.

• Rasmussen, Ingvill & Martinsen, Maxwell (2026). Out of the Classrooms and into the Guidance Rooms. Exploring the "Bjerkelia Method". Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract will be published: 2027-05-20

• Hegna, Kristinn & Rytterager, Ida Marie Westgård (2026). Higher Education Attainment Among Individuals with Child Welfare Experience. Narratives of Educational Pathways in a Norwegian Context. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Kaliisa, Rogers & Oberpacher, Raphaela (2026). "As long as I can speak the language, I belong there". Multilingualism and belonging among Norwegian primary school children. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  The fundamental human need for a sense of belonging intersects critically with the growing reality of linguistic diversity in modern social settings. While international discourse increasingly recognizes multilingualism as an invaluable resource for cognitive development and positive social identity, there remains a significant gap in qualitative research addressing the subjective experiences of young learners in the Norwegian context. This thesis explores how multilingual primary school children (aged 8-12) experience, navigate, and describe their sense of belonging within Norwegian society, specifically in the Oslo region. By capturing the voices of the children alongside the perspectives of their parents, this study investigates how a child's multifaceted linguistic repertoire actively shapes their daily social participation, emotional well-being, and integration into the school environment. Methodologically, the research adopts a qualitative, interpretivist design. Data was collected through semi-structured, child-centered interviews with five child-parent pairs. While three pairs immigrated into the country between one and four years ago, two of them were born in Norway. The findings are organized around three major themes: the wider social environment, multilingualism, and the sense of belonging. Participants generally perceived Norwegian society as safe, structurally reliable, and stable. However, the cultural norm of social reserve was often experienced as superficiality by immigrant families, making deep social connections difficult to establish. Consequently, mastering the Norwegian language was viewed as an absolute necessity for social survival and participation, with language barriers frequently resulting in feelings of vulnerability and immediate exclusion. Furthermore, the data demonstrates that multilingualism is not merely a cognitive or academic tool, but a profoundly emotional resource utilized by children to assess social safety and negotiate peer acceptance. Children displayed dynamic translanguaging practices - often using multiple languages as a "secret code" among trusted friends - but also experienced pedagogical tensions in the classroom. The Norwegian school setting enforces a strict, unspoken linguistic hierarchy where Norwegian and English are prioritized, while heritage languages (such as Arabic, Turkish, and Portuguese) are largely marginalized or rendered invisible. Ultimately, the thesis concludes that belonging for multilingual children is a relational construct rather than a geographical one , it is anchored by trusted peers, family, and the freedom to use their full linguistic repertoires without shame. The study highlights a critical pedagogical contradiction: while Norwegian macrosystems champion standardized equality, structural implementations like separation-based language reception classes actively remove the proximal peer interactions necessary for natural language acquisition and social inclusion. The thesis argues that to foster genuine belonging, educational practices must shift away from exclusionary assimilation models and actively integrate multilingualism as a validated, everyday resource in the classroom.

• Silseth, Kenneth & Slaatto, Gro Kristina Palmi (2026). Digitale læremidler i høyere utdanning: En kvalitativ studie av KUNNE, en digital læringsplattform. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag vil publiseres: 2027-05-20

• Latini, Natalia & Strande, Markus (2026). Ny Opplæringslov – ny PP-tjeneste? En kvalitativ studie av PP-rådgiveres opplevelse av den nye opplæringsloven og forventninger til samarbeid. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Introduksjon: Med innføringen av den nye Opplæringsloven som den første helhetlige revideringen av opplæringslovverket på 25 år, har PP-tjenesten fått nye arbeidskrav å forholde seg til. Dette påvirker PP-tjenestens rolle som en støttespiller for elever og skoler, blant annet gjennom bidrag til tilrettelegging, tilpasninger og kompetanseutvikling. Studiens formål: Formålet med studien er å undersøke hvordan PP-rådgivere opplever den nye Opplæringsloven og forventninger til samarbeid i lys av denne. Den søker å belyse hvilke endringer lovendringen har medført i PP-rådgivernes mandat, arbeidsoppgaver og rolleforståelse, og hvordan forventninger fra skoleeier, lærere og foreldre til samarbeid ser ut i lys av denne. Metode: Studien bygger på semistrukturerte intervjuer av tre PP-rådgivere med erfaringer fra den gamle og den nye Opplæringsloven. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse for å identifisere sentrale mønstre og temaer i informantenes beskrivelser og erfaringer. Funn: Studiens funn viser at informantene opplever arbeidet etter den nye Opplæringsloven som komplekst. De opplever at lovendringen presiserer flere viktige temaer, med hovedvekt på overgangen til ITO og presiseringen av det systemrettede arbeidets betydning. Opplevelsen av implementering og etterlevelse i skolene beskrives som varierende og avhengig av flere ulike faktorer som blant annet økonomiske rammebetingelser og tilgjengelige ressurser. Dette fører til utfordringer i PP-rådgivernes arbeidshverdag. I tillegg beskrives samarbeidet med andre aktører som en sammensatt og til tider utfordrende prosess, kategorisert av ulike forventninger fra de involverte aktørene. Studiens funn har blitt drøftet i lys av kompleksitetsteori og konseptet wicked problems. Konklusjon: Studien konkluderer med at den nye Opplæringsloven i større grad aktualiserer behovet for omstilling og tilpasning i PP-tjenestens praksis enn behovet for en ny PP-tjeneste. Den fremhever tilpasningsevne, relasjonskompetanse og faglig forankring som viktige aspekter for å lykkes i arbeidet i overgangsperioden. Nøkkelord: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Opplæringsloven, mandat, arbeidsoppgaver, rolleforståelse, forventninger til samarbeid, kompleksitetsteori, wicked problems

• Mørk, Bjørn Erik; Kjernmoen, Marianne & Heim, Fanny Plesner (2026). Alene sammen: psykologisk trygghet som et felles ansvar. En kvalitativ studie om psykologisk trygghet, samarbeid og læring av erfaringer i en kunnskapsintensiv organisasjon. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2029-05-20

• Mørk, Bjørn Erik; Heim, Fanny Plesner & Kjernmoen, Marianne (2026). Alene sammen: psykologisk trygghet som et felles ansvar. En kvalitativ studie om psykologisk trygghet, samarbeid og læring av erfaringer i en kunnskapsintensiv organisasjon. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2029-05-20

• Reinås, Karl Henrik Storhaug & Kaasa, Andrea Marlene (2026). Opplæringsloven kapittel 11: Endringen fra spesialundervisning til tredelt modell. En kvalitativ studie om hvordan lærere ved spesialavdelinger i grunnskolen opplever den nye opplæringsloven. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere ved spesialavdelinger i grunnskolen opplever innføringen av ny opplæringslov, med særlig vekt på endringene i kapittel 11. Den nye loven innebærer at begrepet spesialundervisning erstattes av en tredelt modell bestående av individuell tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Studien har som formål å belyse hvilke erfaringer lærere har med denne endringen, og hvordan den påvirker deres arbeidshverdag og undervisningspraksis. Studien bygger på en kvalitativ tilnærming, hvor fire lærere fra spesialavdelinger i grunnskolen er intervjuet gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket kombinerer implementeringsteori, teori om bakkebyråkrati og læreplanteori, for å belyse forholdet mellom lovverk og pedagogisk praksis. Funnene viser at tredelingen i liten grad oppleves som hensiktsmessig i arbeid med elever med sammensatte behov. Lærerne beskriver hvordan læring, omsorg og praktisk støtte henger tett sammen, noe som gjør lovens oppdeling vanskelig å skille i praksis. Oppdelingen fremstår derfor som et kunstig brudd med en nødvendig helhetlig spesialpedagogisk tilnærming. Samtidig fremstår implementeringen som begrenset og lite systematisk, preget av svak opplæring, uklare forventninger og varierende lederstøtte. Dette fører til at ansvaret i stor grad legges på den enkelte lærer, og at praksis i økende grad formes gjennom lokale tilpasninger og profesjonelt skjønn. Lærerne viderefører derfor etablerte arbeidsmåter basert på erfaring og elevenes behov, fremfor å følge lovens tredelte struktur strengt. Selv om dette kan være nødvendig, bidrar det også til variasjon i praksis. Studien peker også på utfordringer i støttesystemet, der sakkyndige vurderinger oppleves som mer generelle og PPT som mindre til stede i praksisfeltet. Samlet sett viser studien at det eksisterer et tydelig gap mellom lovens intensjoner og den pedagogiske praksisen i spesialavdelinger. Selv om lovendringen har som mål å tydeliggjøre rettigheter og ansvar, oppleves den i liten grad som et praktisk styringsverktøy. I stedet blir det lærernes erfaring, kompetanse og skjønn som i størst grad former opplæringen. Studien understreker dermed behovet for bedre samsvar mellom lovverk, implementering og de rammebetingelsene lærere faktisk arbeider innenfor.

• Øksendal, Elise & Kjus, Hanne Gundersen (2026). Lærerens støtte til barns rollelek. En empirisk studie av semantisk og sosial ekspansjon i barnehagen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Flø, Ellen Egeland; Smedsrud, Jørgen & Sæther, Cecilie Gulliksveen (2026). Jenter med ADHD - en stille minoritet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Nordtug, Maja & Rashid, Faiza (2026). Domestisering av Widgit GO i spesialavdeling. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne casestudien undersøker hvordan Widgit GO domestiseres i en spesialpedagogisk kontekst i grunnskolen, samt hvordan verktøyet anvendes som digitalt kommunikasjonsverktøy for elever med autisme. Bakgrunnen for studien er at det finnes begrenset forskning på Widgit GO, særlig knyttet til elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Studien benytter en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer og walkthrought-metoden for å belyse både brukererfaringer og funksjonelle aspekter ved verktøyet. Datamaterialet består av intervjuer med fem lærere og en avdelingsleder, samt notater fra en walkthrought-analysen av appen Widgit GO. Målet har vært å få innsikt i hvordan Widgit GO tas i bruk i praksis, og hvordan verktøyet kan bidra til å støtte kommunikasjon for elever med ikke-verbalt språk. Funnene viser at domestiseringen av Widgit GO i stor grad avhenger av lærerens aktive involvering i alle dimensjonene av domestiseringsprosessen: appropriering, objektivisering, inkorporering og konvertering. Studien viser at læreren spiller en sentral rolle i å gjøre verktøyet tilgjengelig, tilpasse bruken til elevens behov og støtte eleven i å ta det i bruk i ulike situasjoner i skolehverdagen. Dette forutsetter at læreren foretar grundige pedagogiske vurderinger, blant annet gjennom kartlegging av elevens kommunikative ferdigheter og vurdering av tradisjonelle ASK-metoder før domestiseringen av Widgit GO. Slike vurderinger er avgjørende i approprieringsfasen og for videre bruk av verktøyet. I tillegg viser Walkthrought-analysen hvordan grensesnittdesign og funksjonalitet både legger til rette for og begrenser bruk i skolehverdagen. Studien viser dermed at domestisering av Widgit GO ikke kan forstås som en teknologisk prosess alene, men som et samspill mellom teknologi, pedagogiske vurderinger og organisatoriske praksis i skolen.

• Muelder, Hannah (2026). Student–staff partnerships and how they unfold in practice: Investigating tensions, vulnerabilities and tinkering. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Over the last two decades, students have gained more diverse access in the arenas of governance, quality assurance, and teaching and learning in higher education. In an effort to expand their involvement from participants in student-active learning and voting members of governing bodies, students have started to be invited into designing, evaluating, researching, and developing education. Previous research on student–staff partnership tends to focus on what these partnerships are supposed to look like or what students and staff gain from them rather than what happens in practice. How students and staff jointly develop education is less well understood. The first aim of this thesis is to explore how student–staff partnerships become enacted in the context of educational development. To explore what students and staff do in practice, I conceptualise student–staff partnership as a continuously and emergently evolving social practice. The second aim of the thesis is to study how individual people, ‘moments of interactions’, and organisational aspects shape the unfolding of student–staff partnerships. I address these aims using a qualitative approach with ethnographic elements within two empirical settings at the Centre on Experiential Legal Learning (CELL), a Norwegian Centre for Excellence in Education (CEE) at the law faculty of the University of Oslo. CEEs are funded nationally to create hubs for developing new pedagogical approaches and are required to involve students in their work. The first setting I investigate, using interviews and observations, consists of experienced law students, called colloquium leaders, as they support small groups of first-semester students in learning to collaborate in weekly sessions (Articles 1 and 3). The second empirical setting consists of student leaders and staff members who work for CELL as they directly collaborate on educational development and educational research. I explore their collaboration using calendar invitations to meetings; data on students’ and staff members’ offices, desks, and ‘working percentages’; and observations and interviews (Article 2). In Article 1, individual colloquium leaders’ perceptions tell us how their ways of working locally as student partners encounter tension with how education is practiced at their institution. I trace how tensions between existing ways of organising education, institutional norms and culture, and individual colloquium leaders’ local work play out situationally. The findings show that colloquium leaders faced and created tensions related to (1) their aims of facilitating collaborative colloquia and the competitive learning environment at the faculty, (2) the perceived expectations of teaching legal methods despite not being experts, and (3) ambiguities regarding whether colloquium leaders were expected to act as peers or facilitators. These tensions typically emerged where local colloquium practice met institutional quality structures, implicit understandings of quality, and professional standards. Article 2 illustrates the fragility of students and staff organising and practicing collaboration while moving between the student and staff spaces at the law faculty and between studying, researching, and engaging in partnership work in their daily lives. I connect the spatiotemporal and organisational ‘embedding’ of students and staff members as they pursue partnership—such as the rooms they have access to and the conditions and working hours of their contract—to the spatiotemporal and organisational embedding of their collaboration (in this case, their meetings). I found the practice of student–staff partnership to be vulnerable whenever student partners transitioned into and out of partnerships temporally, spatially, and relationally or when they entered new partnership constellations or project phases. Article 3 unveils the ways in which students and staff, through consistently acting in relation to what was happening in a given moment, jointly ‘tinkered’ with their roles and tasks, and how they organised educational activities such as colloquia with first-semester students or preparatory meetings between colloquium leaders. ‘Tinkering’ means to continuously adjust or experiment, and I explore how organisational elements—such as group composition, and the organisation of experience exchanges and responsibility distributions—are adapted through students and staff interacting with such elements. Colloquium leaders were provided with additional pedagogical support and opportunities to exchange experience with others, and staff took over scheduling tasks from colloquium leaders. By doing so, and by the colloquium leaders’ continuous experimentation along the way, good peer instruction locally became a matter of making room for in-depth learning about legal methods and for participating students to take ownership of their learning. Together, these articles reveal that student–staff partnerships are enacted as student partners resolve and create tensions between partnership practice and the institutional and disciplinary educational practices they are embedded within. Enacting partnership thus implies for students and staff to continuously transition between partnership and other educational practices, which I understand as points of vulnerability of partnership practice. Lastly, students and staff also enact partnership as they situationally tinker with how they distribute tasks and responsibilities and organise student–staff partnerships. Based on these findings, this thesis contributes three combined empirical insights into and conceptualisations of student–staff partnership practice. First, such partnership means for students and staff members to take practical action under uncertain conditions by configuring both the processes of student–staff partnership as they unfold and the object or outcome of such processes, for example peer mentoring. Second, student partners have a dual role that consists of both student and staff elements; as student–staff partnerships unfold, students transition between these roles fluidly. Third, student–staff partnership is shaped by all the practices surrounding it; students transition from studying into entering partnerships with academics. I thus propose to understand partnership based on its connections to intersecting practices, visualised as a kind of ‘connective tissue’. These contributions have been enabled by my abductive and reflexive approach, in which I moved continuously between theory and data, and researcher and practitioner lenses. The main methodological contribution of this thesis is the use of meeting invitations to map spatiotemporal, organisational and structural aspects of student–staff collaboration to illuminate the formalised structures of student–staff partnership using mixed methods social network analysis. In turn, that illumination elicited how these partnership spaces and schedules interacted with the structures of other prevalent practices at the university, such as teaching, exam preparations, or office work. The empirical findings and conceptualisations of this thesis encourage students and staff to continue to collaboratively practice student–staff partnerships and to research the topic by identifying and embracing emergent tensions and vulnerabilities. The results further motivate students and university staff to examine transition points in their work and to persistently tinker with the ways they locally distribute tasks and responsibilities.

• Haverkamp, Ymkje Elisabeth (2026). Reading in the Digital Realm: Strategic reading and comprehension across devices and contexts. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  The use of digital devices for reading has become commonplace in both education and private. However, the speed with which these devices have developed over the last decades means we are not completely caught up to what happens with our ability to process and understand informational text when we use these devices to read. This project focuses on digital reading in order to learn more about which device, text, or context related elements may impact reading comprehension, as well as what strategies might be used to support comprehension when reading on a screen. These questions are investigated through two experiments and a correlational study. Paper I takes on the question of impact of screen size and text movement on integrated text comprehension, strategic backtracking, and intrinsic reading motivation through an experimental study with 145 Norwegian university students as participants. Paging appears to facilitate backtracking behavior and comprehension more than scrolling, however scrolling on a tablet was reported as the most motivating reading experience. In paper II the relationship between strategic backtracking, engagement, and text comprehension is investigated further by testing a mediation model. Results reveal that backtracking positively predicts integrated text comprehension, even when working memory, reading skills, and reading time are controlled for. This positive effect is mediated by engagement in the writing task that was used to measure integrated text comprehension. Paper III turns to the impact of digital noise and a summarization strategy on students’ processing and comprehension of multiple documents through experimentally testing the impact of media multitasking and summarizing on how many cross-text elaborations students make while reading multiple documents, as well as their integrated understanding of the texts’ content as measured using an essay task. Media multitasking negatively impacts both processing and comprehension, however using a main idea summarization strategy reduces this effect. As a whole, this dissertation gives insight into strategy use and comprehension outcomes when using different digital devices, different ways of moving through digital text, and in the presence or absence of social media distractions. Findings indicate that the digital context may in part impact comprehension when reading informational text on digital devices, and the way readers interact with the text emotionally and behaviorally. Educators and students might benefit from considering their choice of text format, reading device, and reading strategy in light of their reading environment and intended learning outcomes.The use of digital devices for reading has become commonplace in both education and private. However, the speed with which these devices have developed over the last decades means we are not completely caught up to what happens with our ability to process and understand informational text when we use these devices to read. This project focuses on digital reading in order to learn more about which device, text, or context related elements may impact reading comprehension, as well as what strategies might be used to support comprehension when reading on a screen. These questions are investigated through two experiments and a correlational study. Paper I takes on the question of impact of screen size and text movement on integrated text comprehension, strategic backtracking, and intrinsic reading motivation through an experimental study with 145 Norwegian university students as participants. Paging appears to facilitate backtracking behavior and comprehension more than scrolling, however scrolling on a tablet was reported as the most motivating reading experience. In paper II the relationship between strategic backtracking, engagement, and text comprehension is investigated further by testing a mediation model. Results reveal that backtracking positively predicts integrated text comprehension, even when working memory, reading skills, and reading time are controlled for. This positive effect is mediated by engagement in the writing task that was used to measure integrated text comprehension. Paper III turns to the impact of digital noise and a summarization strategy on students’ processing and comprehension of multiple documents through experimentally testing the impact of media multitasking and summarizing on how many cross-text elaborations students make while reading multiple documents, as well as their integrated understanding of the texts’ content as measured using an essay task. Media multitasking negatively impacts both processing and comprehension, however using a main idea summarization strategy reduces this effect. As a whole, this dissertation gives insight into strategy use and comprehension outcomes when using different digital devices, different ways of moving through digital text, and in the presence or absence of social media distractions. Findings indicate that the digital context may in part impact comprehension when reading informational text on digital devices, and the way readers interact with the text emotionally and behaviorally. Educators and students might benefit from considering their choice of text format, reading device, and reading strategy in light of their reading environment and intended learning outcomes.

• Strand, Torill (2026). Justice in, for, and through Education. UNESDOC Digital Library. doi: https:/unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000398163.locale=en. Full text in Research Archive Show summary

  Education is the place where societies reproduce and renew themselves. It is where new generations encounter the cultural norms and values they inherit, revise, or reject. It is where ideals of equality and justice not only can be taught, but also lived, maintained, revived and reinforced. In that sense, education is a place where the very plural morphology of justice can be experienced, learned, negotiated and renewed. From Plato and Aristotle to Rousseau and Kant, theorists of justice rarely ignored the link between justice and education. Today, however, there is a strange disconnect where education is left to measurements, while political philosophies of education tend to abstract from real-world-experiences and the lives they shape. One danger is the exclusion of children’s real lives from the sphere of pedagogy. Another danger is the promotion of philosophical theories and doctrines that obscure justice as a tangible real-world challenge. This think piece questions this fracture and proposes to reclaim education as a sphere of justice in its own right – a normative domain adhering to distinct discourses, experiences and negotiations of justice. Doing so requires encountering education on its own terms: as a historical field of real antinomies, worldly challenges, and material constraints where a plural morphology of justice appears, not as a tidy ideal but as situated ethical-political orientations and realist demands that interrupts, questions, and obliges.

• Staksrud, Elisabeth; Bhroin, Niamh Ní; Rasmussen, Ingvill; Farstad, Ida Engan; Frydenlund, Jonas Højgaard & Kalin, Vilde Sannerud [Show all 8 contributors for this article] (2026). Norske barns bruk og forståelse av generativ KI: EU Kids Online 2026. Universitetet i Oslo, institutt for medier og kommunikasjon. doi: https:/www.hf.uio.no/imk/forskning/senter/barn-unge-medier/eu-kids-online/euko-v-norske-barns-bruk-og-forstaelse-av-genki.pdf. Full text in Research Archive
• Ovati, Tone Sofie Røsholt (2026). Teacher Support for Children’s Language Development in Early Childhood Education and Care: Parent Collaboration, Shared Reading, and Professional Development in Diverse Classrooms. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Supporting children’s language development is a central task in early childhood education and care (ECEC). However, we still have limited knowledge about language-supportive practices across diverse ECEC settings and how professional development (PD) can strengthen teacher practices over time. This thesis uses multiple analytical approaches to examine teacher support for children’s language development through collaboration with parents, language exposure during shared classroom reading, and participation in PD. It draws on three empirical studies conducted as part of the Oslo Early Education Study in 56 diverse ECEC centers in Norway. Paper I explored teacher–parent collaboration and its associated factors using survey data from 266 teachers. The results showed that teachers with higher self-efficacy communicated more frequently with parents about supporting children’s dual language development and reported fewer challenges in working with parents. In contrast, more experienced teachers working in more linguistically diverse centers identified more challenges in parent collaboration. These findings offer insight into factors that may either strengthen or hinder teachers’ collaboration with parents. Paper II examined whether teacher talk during shared reading in 203 classrooms predicted the societal language development of 734 children. The results indicated that teachers can meaningfully promote children’s oral language development by asking questions that encourage children to provide elaborate responses and by adjusting the complexity and diversity of their talk to match children’s developmental levels. These findings underscore the value of shared reading as a language-supportive context for children across ages and linguistic backgrounds. Paper III examined the effects of a PD intervention on teacher talk using a randomized controlled trial that compared 106 intervention teachers with 108 business-as-usual control teachers. Shared reading sessions were recorded at three time points to investigate how and when teacher talk changed during a two-year, practice-based PD intervention. The results showed that intervention teachers tended to increase their questioning as well as the diversity and complexity of their talk over time, suggesting that sustained support may be necessary for teachers to develop specific language-supportive practices in diverse ECEC classrooms. In summary, the thesis (I) identified variability in teachers’ communication with parents and perceived challenges, which were associated with factors within the ECEC center; (II) demonstrated that specific teacher talk practices during shared reading can promote language development in diverse groups of children; and (III) showed that such practices may develop over time through an ongoing, practice-based PD model. Together, these findings enhance our understanding of teachers’ work in supporting children’s language development in diverse ECEC settings.

• Nyegaard, Sara Blikstad; Karseth, Berit & Lenz, Claudia (2026). «Vi har jo et ansvar, men…»: Muligheter for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne avhandlingen undersøker mulighetene for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Studien svarer på et behov for å kritisk undersøke hvilket mandat skolen har til å motvirke rasisme, og hvordan ulike sentrale aktører forstår sitt eget arbeid mot rasisme. Formålet med avhandlingen er å kartlegge hvordan styringsdokumenter, skoleledere og lærere skaper muligheter for antirasistisk arbeid i skolen, men også hvordan begrensninger kan oppstå. Som aktører i skolen, både stimuleres og begrensers disse av hverandre og andre strukturer og elementer som påvirker skolens forhold til arbeid mot rasisme. Avhandlingen undersøker skolens arbeid mot rasisme fra tre ulike posisjoner: Læreplanverket, rektorer og lærere. Gjennom refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, 2022), undersøkes mulighetsrommet for antirasistisk arbeid i føringer i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Samme analyseform benyttes for å undersøke perspektivene til 14 rektorer gjennom dybdeintervjuer, mens lærerperspektiver utforskes gjennom narrativ analyse av intervjuer med fra 17 lærere ved ni skoler. Både rektorene og lærerne jobbet ved skoler som har et eksplisitt antirasistisk engasjement eller en interesse for arbeid mot rasisme. Den første artikkelen analyserer Overordnet del av læreplanen og kompetansemålene i fagene norsk, KRLE og samfunnsfag i LK20, for å vurdere hvordan ulike typer antirasistisk pedagogikk kan tolkes inn i læreplanverket. Studien finner at LK20 åpner for antirasistisk arbeid gjennom både kritiske og relasjonelle perspektiver, men at disse perspektivene i stor grad er implisitte og dermed avhenger av at de som tolker læreplanen har både interesse og kompetanse i antirasisme. Den andre artikkelen undersøker rektorenes perspektiver på antirasistisk arbeid ved egen skole, og viser hvordan rektorenes utsagn både adresserer og unngår å adressere rasisme. Funnene viser at mange rektorer velger å unngå å adressere rasisme, og artikkelen diskuterer hvilke hindringer som står i veien for rektorenes arbeid mot rasisme, basert på Esseds teori om hverdagsrasisme (1991). Den tredje artikkelen analyserer læreres narrativer om antirasistisk arbeid. Gjennom narrativ analyse identifiseres ulike fortellinger om ansvar, emosjonell navigering og institusjonell støtte. Studien er teoretisk forankret i Chávez-Morenos (2022) begrep om racial conciousness, normkritisk pedagogikk og affektteori, og viser hvordan læreres forståelser av rasisme formes av skolens normative og strukturelle rammer. Den belyser hvordan institusjonelle betingelser både muliggjør og begrenser antirasistisk arbeid. Samlet sett belyser avhandlingen hvordan læreplanverket, skoleledere og lærere påvirker hverandre, og i denne kappen løfter jeg frem hvordan antirasistisk arbeid i skolen betinges av samspillet mellom samfunnet, læreplanen, skoleledere og lærere. Hvordan skolens ansatte forstår rasisme, og hvilke forståelser som dominerer i samfunnet, vil være avgjørende for hvilke muligheter og begrensninger som til enhver tid finnes i skolens antirasistiske arbeid.

• Furberg, Anniken; Karseth, Berit; Gunnulfsen, Ann Elisabeth; Brandmo, Christian; Olsen, Rolf Vegar & Silseth, Kenneth [Show all 9 contributors for this article] (2026). Evaluering av fagfornyelsen — Intensjoner, prosesser og praksiser: Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847236. doi: https:/www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/sluttrapport_eva2020.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten er tolvte og siste i rekken av EVA2020-rapporter, og representerer en syntetisering av analyser og funn i våre tidligere rapporter. På bakgrunn av dette presenterer vi en rekke råd og anbefalinger til ulike aktører i utdanningsfeltet. Prosjektet har et forskningsdesign som har gjort det mulig å undersøke iverksettingen av fagfornyelsen på ulike nivåer. Vi har rettet søkelys mot prosessen som førte frem til det nye læreplanverket og hvordan politiske intensjoner følges opp i læreplanen og gjennom sentrale støtteressurser til læreplanverket. Videre har vi undersøkt endringsprosessene i spennet mellom sentrale og lokale skolemyndigheter, skolenivå, profesjonsfaglig samarbeid og undervisningspraksis. Sist, men ikke minst har vi undersøkt iverksettelsen av fagfornyelsen i møte med skolens praksis og elevenes læring. Her har vi rettet særlig oppmerksomhet mot lærere og elevers arbeid med de tverrfaglige temaene, og elevers læring, motivasjon og trivsel.

• Sadorge, Christopher (2026). Health professionals as co-designers of patient information systems. A study of collaborative knowledge work and novel demands to expertise. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  While health professionals’ work is traditionally associated with care, digitalisation has increasingly involved professionals in technology design to ensure better integration of technology and work practices. In these settings, their tasks and responsibilities extend well beyond routine care work. Yet there is limited attention to what this actually entails for the professionals’ knowledge work and expertise. This dissertation examines co‑design as knowledge work by focusing on health professionals co‑designing a patient information system for use in primary care. In the thesis, knowledge work is defined as the varied nature of professional action through which knowledge is generated, validated, and transformed when addressing complex tasks. The thesis is developed within the larger research project CORPUS, funded by the Research Council of Norway. Using an ethnographically inspired approach, the project followed the work of a design team in a major Norwegian city, consisting mainly of health professionals from different healthcare units, as well as a software engineer and a project leader. The primary data consist of recorded video observations from attended digital meetings over 1.5 years, during which a patient information system was designed with the goal of improving continuity of care across city districts and healthcare units. Supplementary data include documents and other material resources, as well as weekly recorded conversations with two team participants. The following research questions guide the analysis: 1) how do the co‑design processes of patient information systems evolve? 2) what do design processes demand of health professionals? and 3) how can health professionals’ expertise in co‑design be conceptualised to account for these processes and demands? The empirical work is presented in three journal articles, which forms the basis for an integrated discussion in the thesis. The thesis offers important insights into the demands placed on health professionals in co‑design settings, which extend beyond those of regular care work. The complexity of design settings entails professionals’ engagement in non‑routine problem‑solving, where challenges are rarely well defined. The thesis shows that professionals frame problems through their collective engagement with a range of established standards and knowledge from medical domains, such as medical standards, ideas of care, legal frameworks, and institutional and professional discourses. Two capacities stand out as important for knowledge work in co‑design: 1) epistemic reflexivity, the capacity to critically examine and reconfigure knowledge claims and their implications for professional action, and 2) system thinking, understood as the capacity to anticipate, align, and integrate specific work practices with wider workflows in healthcare. These capacities are important to understand in order to better support and facilitate professionals’ knowledge work when they face complex digitalisation challenges.

• Solem, Silja & Grønning, Terje (2025). Refleksjon på farten. Om glenner for refleksjon i komplekse samferdselsprosjekter. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan prosjektledere i komplekse samferdselsprosjekter lærer gjennom refleksjon og problemløsning. Prosjektlederne er profesjonsutøvere som daglig står i situasjoner preget av usikkerhet, tverrfaglige avveininger og ofte motstridende krav til tid, kvalitet og kostnad. Studien utforsker hvordan refleksjon inngår i arbeidshverdagen, hvordan den bidrar til å håndtere komplekse utfordringer, og hvilke forhold som støtter eller utfordrer refleksjon som læringsmekanisme. For å undersøke dette formulerte jeg følgende problemstilling: Hvordan lærer prosjektledere gjennom refleksjon og problemløsning i komplekse samferdselsprosjekter? For å besvare problemstillingen har jeg formulert to forskningsspørsmål: - Hvordan beskriver prosjektlederne refleksjon og problemløsning i prosjektene, både individuelt og i fellesskap? - Hvilke betingelser opplever prosjektlederne at hemmer eller fremmer refleksjon og læring, og hvordan kommer variasjoner i refleksjonens dybde til uttrykk i lys av disse? Teorigrunnlaget bygger på Schöns teori om den reflekterende praktiker (1983/2001) og Hartmann et al. (2023) sitt rammeverk for refleksjonsprosesser i prosjektbaserte organisasjoner. Schöns begreper knyttet til refleksjon-i-handling, gir et perspektiv på hvordan profesjonelle lærer gjennom å utforske og redefinere problemer i møte med usikre situasjoner. Hartmann et al. bidrar med en struktur som analyserer variasjoner i refleksjonens dybde, fra raske vurderinger til dialogiske prosesser og kritisk refleksjon. I tillegg understrekes det hvordan motivasjon, evne og mulighet virker inn på refleksjonsprosessene. Datamaterialet i denne oppgaven er basert på ti kvalitative intervjuer med prosjektledere i Rambølls transportavdeling, som leder store prosjekter med tverrfaglig samarbeid. Intervjuene viser hvordan læring oppstår i en arbeidshverdag preget av tidspress, digitale møtearenaer og stadig nye krav fra prosjektenes kompleksitet, men også av høy motivasjon og evne til å håndtere utfordringer. Prosjektlederne beskriver hvordan refleksjon ofte må finne sted «på farten», i korte refleksjonsglenner som gir rom for å sortere tanker og klargjøre veien videre. Slike glenner bidrar til individuell og kollektiv læring, og har en viktig plass i problemløsning i prosjektgruppene. Informantene framhever at avdelingen tilrettelegger for refleksjon gjennom både formelle arenaer, som faste møter og strukturerte erfaringsutvekslinger, og uformelle arenaer, som spontane samtaler og kollegial støtte. Samtidig beskriver de hvordan en tett møtekultur, med hyppige møter, kan begrense muligheten for fordypning. I tillegg trekkes tilgjengelighet fram som en utfordring. Når prosjektdeltakere sitter spredt og møtene i hovedsak foregår digitalt, mister man noe av den spontane kontakten og de små uformelle samtalene som ellers kan utløse refleksjon. Prosjektlederne understreker derfor også sin egen rolle som tilretteleggere, der de aktivt forsøker å skape rom for refleksjon og oppmuntrer kolleger til å dele erfaringer og idéer. Når refleksjon løftes inn i fellesskapet på denne måten, særlig i møte med uforutsette utfordringer og verdimessige dilemmaer, oppstår dypere innsikt, mer kreative løsninger og prosesser som bidrar til å videreutvikle arbeidsmåtene i prosjektene. Oppgaven konkluderer med at refleksjon er avgjørende for læringsprosesser i komplekse prosjekter. Den viser hvordan individuelle refleksjoner kan kobles til kollektive arenaer for å styrke læringsutbyttet, og hvordan både organisatoriske strukturer og prosjektledernes aktive tilrettelegging er nødvendige forutsetninger. Teoretisk bidrar oppgaven ved å sammenstille Schöns (2001) teori og Hartmann et al. (2023) sitt rammeverk, og samtidig introdusere begrepet refleksjonsglenner, som beskriver en dimensjon av refleksjon i pressede arbeidssituasjoner som de etablerte teoriene ikke fullt ut dekker. For ledere gir studien innsikt i hvordan man kan videreutvikle rammer som fremmer meningsfulle refleksjonsprosesser og styrker både individuell og kollektiv læring. For forskere gir den et empirisk og teoretisk grunnlag for videre undersøkelser av refleksjonens rolle i profesjonell praksis, og hvordan refleksjon kan utvikles til dypere læring i prosjektbaserte organisasjoner.

• Elvestad, Agnethe Tofte; Bostad, Inga & Sivesind, Kirsten (2025). Musikkfagets begrunnelser gjennom verdier og innhold i skolen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Hvilken rolle musikkfaget har i den norske grunnskolen er et omdiskutert tema. Musikklærere og akademikere ønsker at faget skal få flere timer og ha en større praktisk orienteringstilnærming. Andre vil gi flere timer til de teoretiske fagene, da musikkfaget er lite og ser ikke betydningen av musikkfaget i skolen. I denne studien vil jeg undersøke hvilke faglige og pedagogiske hensyn som er relevante i begrunnelse av det musikk faglige innholdet. Studien vil undersøke hvordan høringer synliggjør musikk læreplanens innhold og ulike oppfatninger om musikkfagets verdier for elever. Hvordan begrunnes musikkfaget gjennom verdier og innhold i skolen? Studien vil presentere en tematisk analyse av høringsuttalelser fra høringen av læreplaner i musikk fra 2019, da fagene ble fornyet i arbeidet med utformingen av Kunnskapsløftet 2020. Min tematiske analyse av høringsuttalelsene er basert på teoretiske perspektiver fra bl.a.: Varkøy (2015), Sevilhaug (2022), Ashbee (2021), Sivesind (2024), Hopmann & Künzli (1997) og Yates (2009). Hovedfunnene i studien viser at det er spenninger mellom ulike aktørgrupper i hvordan læreplanens ambisjoner i kompetansemål og musikkfagets rammer påvirker læreres praktisering av faget. Det er idealisme vs. realisme. Høringsuttalelsene synliggjør en diskurs om musikkfagets lave timeantall, vide og diffuse kompetansemål og uteblivelse av sentrale tverrfaglige temaer. Læreplanen i musikk har for lite timeantall i skolen til at kompetansemålene kan oppnås på en forsvarlig måte. En konsekvens av dette er at skolehverdagen forblir teoritung og som igjen kan føre til kjedsomhet, ensomhet og at elevers opplevelsesglede og mestringsfølelse forsvinner.

• Izlamaj, Florentin & Bostad, Inga (2025). Kontroversielle temaer i undervisning - en styrke for demokratiet? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studien beskriver, sammenfatter og diskuterer kritiske studier som er gjort for å belyse fenomenet «kontroversielle temaer» og praksisen rundt «kontroversielle temaer i undervisning». Denne masteroppgaven undersøker hvordan kontroversielle temaer kan inngå som en del av undervisning i skolen, med vekt på hvilke utfordringer lærere møter og hvordan slike temaer kan bidra til å styrke elevers forståelse av kritisk tenkning, medborgerskap og ytringsfrihet. Denne masteroppgaven benytter hermeneutisk orientert retning for å tolke, undersøke og diskutere kritisk hvordan undervisning i kontroversielle temaer blir fremstilt i forskningslitteraturen.

• Eldegard, Vilde Juvik & Bostad, Inga (2025). Kontroversielle temaer i undervisning - en styrke for demokratiet? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studien beskriver, sammenfatter og diskuterer kritiske studier som er gjort for å belyse fenomenet «kontroversielle temaer» og praksisen rundt «kontroversielle temaer i undervisning». Denne masteroppgaven undersøker hvordan kontroversielle temaer kan inngå som en del av undervisning i skolen, med vekt på hvilke utfordringer lærere møter og hvordan slike temaer kan bidra til å styrke elevers forståelse av kritisk tenkning, medborgerskap og ytringsfrihet. Denne masteroppgaven bygger på en litteraturgjennomgang som metode, med en hermeneutisk-orientert retning for å tolke, undersøke og diskutere kritisk hvordan undervisning i kontroversielle temaer blir fremstilt i forskningslitteraturen.

• Kvavik, Helena Tho & Silseth, Kenneth (2025). «Blomstre en ny interesse» - Læringsopplevelser for unge voksne på TikTok - En kvalitativ intervjustudie. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sosiale medier har blitt en naturlig del av vår hverdag og påvirker ulike dimensjoner i våre liv. I denne masteroppgaven benyttes tematisk analyse som teknikk for å undersøke hvilke opplevelser av læring unge voksne gjør seg på TikTok. Datainnsamlingen er resultat av fire kvalitative intervjustudier av deltakere i alderen 20-30 år. Formålet er å belyse deres tanker og opplevelser i møte ved TikTok som en arena for læring.

• Solberg, Ole Kristian (2025). Securitization of higher education and research. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Venåsen, Frida Seljelid Bjone (2025). Lek og sosial kompetanse i overgangen fra barnehage til skole. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  For the past years, the role of play in school has made its entry in public debates (e.g., Jonassen, 2017; NTB, 2024; Ruud, 2025; Wangberg, 2022). This became particularly prominent with Kunnskapsløftet in 2006 (Karseth et al., 2013, s. 53) that emphasized the distance between the intentions of Reform 97 (Mld. St. 29, 1994) and the current practice. Research shows that play is of great use for child development (Pyle &amp; Danniels, 2017, s. 284-285). Furthermore, research also shows that focusing on development of social competence contributes to reassuring children in the transition from kindergarten to school, and improve motivation for learning (Bjørnestad et al., 2024, s. 105). Based on this the research question is: How do educators emphasize play in working with social competence in transition from kindergarten to school? The research question will be answered using qualitative in-depth interviews with five kindergarten teachers, to first grade teachers, and one teacher with a part-time position in both institutions. The study has a scientific theoretical foundation in relativistic ontology and hermeneutic-phenomenological epistemology. The empirical evidence is thematically analyzed based on Braun &amp; Clarkes (2006) six steps. The theoretical framework utilized in analyzing the empirical evidence is related to the role of adults in play, and how they in play can facilitate various sub-skills within social competence, and strengthen the general aspects of the group. Sentral aspects of sociocultural theory and Vygotskys zone of proximal development is presented and clarifies how adults and peers can facilitate children`s learning. It further describes the statutory duty of kindergarten and school to cooperate on children`s reassurance and continuity in transition to school, and how both institutions shall utilize the intrinsic and instrumental value of play for children`s overall development. Based on the experience and views of educators, play is described as essential for social competence. Educators see it as important that the transition to school in practice is directed towards children`s overall development and reassurance, rather than reducing the transition to focusing exclusively on academic development. The study indicates that both free play and guided play has value for children`s well-being in kindergarten, in school, and in the transition between these, yet this is not reflected in practice. Keywords: play, free play, guided play, social competence, transition from kindergarten to school

• Rebeyrol, Zoe Bergamote (2025). Connecting the Present and Future Selves on LinkedIn: An Exploration Into How Elite University Students Use Professional Social Networking Sites. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Universities are increasingly under pressure to enhance graduate employability. In this context, students increasingly use digital technologies and social media as tools to construct their careers. Professional social networking sites (professional SNSs) have, therefore, become relevant platforms to meet these objectives. Students at elite universities might be especially concerned by these developments since the elite university culture has traditionally laid greater emphasis on high-status and prestigious careers among the students. How do elite university students integrate professional SNSs in their daily lives, as young professionals in the making? Drawing on the media practice model and the media as practice theory, this thesis explores French elite students’ practices relating to professional SNSs and examines how these students select professional SNSs, interact with them and apply these tools in their daily lives. Based on 12 semi-structured interviews, the findings indicated how the students used LinkedIn to connect who they were and who they wanted to become. As such, each of the layers of their professional SNSs usage (selection, interaction, application) conveyed and contributed to shaping the students’ present and future identities. The findings showed that the participants chose to adopt LinkedIn in their daily lives. Their choice was largely influenced by their peers in their elite university. When the students encountered the LinkedIn’s interface, they engaged in social comparison processes with their peers, which further influenced how they presented themselves on the platform. Furthermore, the data revealed that the students were actively making use of LinkedIn to construct their future professional selves. Their aspirations and their fears regarding their future career were reflected, and shaped, by their usage of LinkedIn. This thesis contributes to the knowledge already in place concerning young people’s activities as regards professional SNSs in the digital age and provides a basis for further research to consider how students, in other social contexts, use these platforms. In contrast with the “LinkedIn optimistic” literature that promotes the use of this tool by students, this thesis argues for a more careful approach. Considering the way that these media can impact young people’s mental health and shape their perceptions of their professional lives, more caution is needed when encouraging students to use these platforms.

• Williams, Tara (2025). Informal Early Childhood Education at Home: The ‘Parent Playbox’ Initiative for Families in Dukwi Refugee Camp, Botswana. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This thesis explores the role and impact of an informal, play-based early childhood intervention—the Parent Playbox—implemented within the Dukwi refugee camp in Botswana. Grounded in educational frameworks such as Bronfenbrenner’s Ecological Systems Theory, Vygotsky’s Sociocultural Theory, and Rogoff’s concepts of Everyday Cognition and Guided Participation, this study is situated within the field of Early Childhood Care and Education (ECCE), with a particular focus on learning through play and education for social change. It explores how parents, caregivers, and young children engage with the intervention within a context shaped by displacement, limited access to formal early childhood education, scarce resources, and the enduring effects of trauma. The thesis sought to answer the following research questions: “What is the baseline state of parent-child dynamics and learning through play in the Dukwi refugee camp before introducing the ‘Parent Playbox’ initiative within their home environment”, “How do parents and caregivers in the Dukwi refugee camp perceive and understand play-based learning, and what challenges do they face in providing this within their home environments?”, “How do parents/ caregivers and children utilise the Playbox?”, “How do parents and caregivers in the Dukwi refugee camp perceive and experience the ‘Parent Playbox’ initiative as a means of providing early childhood education within the home environment?” Using a qualitative and a quasi ethnographic approach, data were collected over a period of 6 months through interviews, observations, and reflections with 10 parents and caregivers involved in the programme. The findings highlight the significance of culturally responsive, community-driven learning approaches that centre play as a tool for healing, connection, and development. The research reveals how informal ECCE interventions can support not only early learning but also caregiver empowerment, strengthening of parent/ child relationships and community cohesion. This study contributes to the limited body of literature on refugee education in African contexts, emphasizing the potential of informal play-based models to promote early childhood development, inclusion, positive well- being and equity in early learning spaces affected by displacement and social exclusion.

• Pettersen, Mia (2025). Systemtenkning i praksis: Mellomledelse i komplekse endringsprosesser. - En kvalitativ studie av hvordan mellomledere forstår og håndterer samspillet mellom struktur og kultur i en omorganisering. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan mellomledere i en offentlig organisasjon kan bruke systemtenkning som en tilnærming til å forstå og håndtere samspillet mellom organisasjonskultur- og struktur i endringsprosesser. Studien benytter en kvalitativ tilnærming og er basert på semistrukturerte intervjuer med mellomledere i en offentlig organisasjon som nylig har gjennomgått en omorganisering. Utvalget består av ti mellomledere fra ulike enheter og funksjoner. Datamaterialet er analysert tematisk og drøftet i lys av relevant teori om organisasjonskultur, struktur, ledelse og systemtenkning, med vekt på bidrag fra blant andre Schein, Alvesson, Mintzberg, Luhmann, Bateson og Senge. Funnene viser at mellomledere har en sentral rolle i å oversette strategiske mål til lokal praksis og å skape mening i komplekse endringssituasjoner. Mangelen på overordnede føringer for kulturarbeid fører til at mellomledere i stor grad utvikler egne tilnærminger, noe som skaper variasjon og risiko for fragmentering. Forankring skjer ofte gjennom uformelle prosesser og relasjonelle koblinger, men manglende struktur og koordinering mellom nivåer gjør dette arbeidet sårbart og personavhengig. Systemtenkning fremstår som et nyttig rammeverk for å forstå samspillet mellom kultur og struktur, og for å styrke mellomlederes handlingsrom. Studien konkluderer med at mellomledere, når de gis tillit og støtte, kan fungere som nøkkelpersoner i endringsprosesser.

• Sveaass, Anna (2025). Systemtenkning i praksis: Mellomledelse i komplekse endringsprosesser - En kvalitativ studie av hvordan mellomledere forstår og håndterer samspillet mellom struktur og kultur i en omorganisering. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan mellomledere i en offentlig organisasjon kan bruke systemtenkning som en tilnærming til å forstå og håndtere samspillet mellom organisasjonskultur- og struktur i endringsprosesser. Studien benytter en kvalitativ tilnærming og er basert på semistrukturerte intervjuer med mellomledere i en offentlig organisasjon som nylig har gjennomgått en omorganisering. Utvalget består av ti mellomledere fra ulike enheter og funksjoner. Datamaterialet er analysert tematisk og drøftet i lys av relevant teori om organisasjonskultur, struktur, ledelse og systemtenkning, med vekt på bidrag fra blant andre Schein, Alvesson, Mintzberg, Luhmann, Bateson og Senge. Funnene viser at mellomledere har en sentral rolle i å oversette strategiske mål til lokal praksis og å skape mening i komplekse endringssituasjoner. Mangelen på overordnede føringer for kulturarbeid fører til at mellomledere i stor grad utvikler egne tilnærminger, noe som skaper variasjon og risiko for fragmentering. Forankring skjer ofte gjennom uformelle prosesser og relasjonelle koblinger, men manglende struktur og koordinering mellom nivåer gjør dette arbeidet sårbart og personavhengig. Systemtenkning fremstår som et nyttig rammeverk for å forstå samspillet mellom kultur og struktur, og for å styrke mellomlederes handlingsrom. Studien konkluderer med at mellomledere, når de gis tillit og støtte, kan fungere som nøkkelpersoner i endringsprosesser.

• Abraham, Nyat Tewolde (2025). Etnisk kapital og utdanning blant unge norsk eritreere. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Temaet for mitt forskningsprosjekt er utdanningsløpet til etterkommere av eritreiske innvandrere. Forskningsfeltet om elever med innvandrerbakgrunn sin utdanning, er preget av en polarisering. Der det på en side vises til denne elevgruppens svake skoleresultater og høye frafallsrater, samtidig som de er overrepresentert i høyere utdanning, med høye utdanningsaspirasjoner. En forklaringsramme til det sistnevnte knyttes i forskningslitteraturen til etnisk kapital, der de unges foreldre og etniske nettverk har bestemte utdanningsverdier, normer og praksiser. I min masteroppgave har jeg undersøkt utdanningsløpet til etterkommere av eritreiske innvandrere ved teorien etnisk kapital. Besvarelsen har brukt dette begrepet som et analytisk rammeverk. Jeg har forsøkt å undersøke om etterkommere av eritreiske innvandrere deler utdanningsaspirasjoner med sine foreldre og eritreiske nettverk, en internalisering gjennom verdioverføring av utdanningsaspirasjoner, samt utøvelsen av sterk sosial kontroll. Gjennom seks kvalitative dybdeintervjuer av etterkommere av eritreiske innvandrere har jeg konkludert med at utdanningsløpet til etterkommere av eritreiske innvandrere kan forklares ved teorien om etnisk kapital. Dette er derimot ikke hele bildet. Å forklare etterkommerne sitt utdanningsløp gjennom etnisk kapital har sine begrensinger. De etterkommerne av eritreiske innvandrere jeg har snakket med har ulike opplevelser knyttet til en delt utdanningsaspirasjon om at de unge skal ta høyere utdanning. For enkelte etterkommere oppleves utdanningsaspirasjonen som urealistisk, samt at den ikke alltid kan antas å kunne overføres fra den eritreiske foreldregenerasjonen og til de unge. Eritreiske foreldre og deres nettverk utøver ikke sterk sosial kontroll. Utøvelse av sosial kontroll blant etterkommerne fremstår som en mild sosial kontroll. Den milde sosiale kontrollen vises gjennom praksiser foreldre utøver for å realisere foreldregenerasjonenes aspirasjoner mot høyere utdanning overfor etterkommernes utdanningsløp. I tillegg fremstår de etterkommerne av eritreiske innvandrere jeg snakket med som autonome aktører, til forskjell fra passive. Aspektene som jeg trekker frem, trekkes ikke frem av Modood (2004). Det er derimot fortellingene om verdsettingen av høyere utdanning som knyttes til aspekter slik som oppadgående sosial mobilitet, og takknemlighetspraksis, som utgjør etnisk kapital sitt forståelsespotensiale. Slik aspekter er sterkt knytt til informantenes etniske bakgrunn. Dette gjør at vi til en viss grad kan forstå utdanningsløpet til etterkommere av eritreiske innvandrere gjennom etnisk kapital.

• Johansen, Mads Peter (2025). HR-analysens rolle og funksjon i norske virksomheter. En kvalitativ studie om anvendelsen av HR-analyse i lys av institusjonelle logikker og institusjonell isomorfi. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  HR-analyse har gjort sitt inntog i norske virksomheter og fremheves som en mulighet til å ta mer kunnskapsbaserte beslutninger om organisasjonens menneskelige ressurser. I dag stilles det en økt forventning til at HR skal støtte virksomhetens overordnede mål, og HR-analyse har blitt presentert som et virkemiddel for å gjøre HR-arbeidet mer innsiktsbasert, forretningsorientert og verdiskapende. Samtidig er mye av litteraturen på feltet normativt, med et begrenset antall empiriske studier som viser hvordan HR-analyse faktisk anvendes i praksis. I spennet mellom strategisk idealer og operasjonelle krav, søker studien å svare på følgende problemstilling: Hvilken rolle og funksjon har HR-analyse i norske virksomheter, og hvilke forhold påvirker den strategiske utviklingen og legitimiteten til HR-analyse i organisasjonene? Jeg har gjennomført en kvalitativ intervjustudie med fagpersoner fra ulike norske virksomheter. Jeg har benyttet en tematisk analyse og konstruert tre hovedtemaer: 1) Praktisk anvendelse av HR-analyse, 2) utfordringer i utviklingen av HR-analyse og 3) HR-analysens strategiske rolle. Funnen viser at de fleste oppgavene knyttet til HR-analyse fortsatt handler om å rapportere på eksisterende behov og krav, selv om mer avanserte analyser er fremtredende og voksende (tema 1). Etter hvert som analysearbeidet modnes, blir kravene til datakvalitet, teknologiske løsninger som støtter analysearbeidet, kompetanse og etisk håndtering tydeligere, og representerer i dag utfordringer for videre utvikling (tema 2). HR-analyser bidrar i økende grad til å synliggjøre behov, fremheve relevante temaer og støtte prioriteringer på tvers av virksomheten. Samtidig ligger det en tydelig forventning fra organisasjonene i studien om at HR-analyse skal være strategisk forankret og tett koblet til forretningsmessige mål (tema 3). Samlet sett viser studien at HR-analyse har klare strategiske ambisjoner, men at et operasjonelt fokus i stor grad styrer praksisen. HR-analyse gir uttrykk for en større endringsprosess i HR, der feltet i økende grad orienterer seg mot en mer innsiktsbasert og forretningsnær praksis. Jeg diskuterer funnene i lys av institusjonelle logikker og institusjonell isomorfi, begge med en nyinstitusjonell tilnærming. Det finnes få studier som anvender en slik tilnærming i forskning på HR-analyse. Denne studien gir derfor et nytt bidrag til forskningsfeltet ved å vise hvordan HR-analysens rolle og funksjon utvikles i et institusjonelt landskap, der ulike verdier, normer og forventninger påvirker retningen og formen praksisen tar. Studien fremhever at HR-analyse bør ses i lys av hvordan funksjonen formes i møtet mellom organisatoriske forutsetninger og institusjonelle omgivelser.

• Ellingsen, Emma Tine (2025). Quiet quitting I læreryrket. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master's thesis examines how teachers' experience of working conditions is related to the phenomenon of quiet quitting in a Norwegian school context. Quiet quitting is understood here as a withdrawal from professional engagement, where employees limit their efforts to the most necessary tasks without leaving the job. The study uses the Job Demands-Resources Model (JD-R) and the Job Characteristics Model (JCM) to analyze how different working conditions (job characteristics and resources) affect the propensity for quiet quitting. To structure the analysis, working conditions are divided into two main categories: job characteristics (autonomy and time pressure) and job resources (management support, career development and work-life balance). The study uses the Job Demands-Resources Model (JD-R) and the Job Characteristics Model (JCM) as a theoretical framework to understand how job demands and resources affect the risk of quiet quitting. The data is based on a quantitative survey among Norwegian teachers, and the analyses include descriptive statistics, regression analysis and thematic analysis of free text responses. The findings show that high time pressure and low autonomy are associated with an increased degree of quiet quitting, while good support from management, opportunities for career development and work-life balance have a protective effect. The thematic analysis provides further insight into how teachers experience high demands and the need for boundary setting in their everyday work. The study contributes new knowledge about how working conditions can promote or prevent quiet quitting in the teaching role. The findings have practical implications for school leaders and policy makers, pointing to the need to develop work environments that safeguard teachers' motivation, professional development and mental health.

• Villa, Kristina Brudvik (2025). Quiet quitting i læreryrket. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master's thesis examines how teachers' experience of working conditions is related to the phenomenon of quiet quitting in a Norwegian school context. Quiet quitting is understood here as a withdrawal from professional engagement, where employees limit their efforts to the most necessary tasks without leaving the job. The study uses the Job Demands-Resources Model (JD-R) and the Job Characteristics Model (JCM) to analyze how different working conditions (job characteristics and resources) affect the propensity for quiet quitting. To structure the analysis, working conditions are divided into two main categories: job characteristics (autonomy and time pressure) and job resources (management support, career development and work-life balance). The study uses the Job Demands-Resources Model (JD-R) and the Job Characteristics Model (JCM) as a theoretical framework to understand how job demands and resources affect the risk of quiet quitting. The data is based on a quantitative survey among Norwegian teachers, and the analyses include descriptive statistics, regression analysis and thematic analysis of free text responses. The findings show that high time pressure and low autonomy are associated with an increased degree of quiet quitting, while good support from management, opportunities for career development and work-life balance have a protective effect. The thematic analysis provides further insight into how teachers experience high demands and the need for boundary setting in their everyday work. The study contributes new knowledge about how working conditions can promote or prevent quiet quitting in the teaching role. The findings have practical implications for school leaders and policy makers, pointing to the need to develop work environments that safeguard teachers' motivation, professional development and mental health.

• Maarouf, Hoza (2025). Bruk av læringsplattformer (LMS) i onboarding; en kvalitativ studie innen den kommunale helse- og omsorgssektoren. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Zhu, Zhenli (2025). Chinese university students and recent graduates: Navigating life plans amid new opportunities and challenges. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This study is set within the context of contemporary Chinese society, characterized by both emerging opportunities and challenges, to explore Chinese university students and recent graduates’ life planning practices. Using life course theory, the research examines how they navigate broader socioeconomic in making and carrying out their life plans. Ten informants, five females and five males, were university students (either undergraduate or postgraduate) or recent graduates within one year from Chinese universities at the time of the interviews. Employing a qualitative approach, the data analysis suggests that young university students and recent graduates rationally and strategically draw on their personal agency, parental support, and past and present lived experiences to maximize their chances of success in navigating social changes during their transitions to adulthood. By adopting a ming (fate) ideology, they maintain a flexible and accepting attitude toward the unpredictable outcomes of their life plans, often through a ziqia (self-reconciliation) approach. This orientation - seemingly contradictory, as it involves practicing personal agency while embracing the ming ideology - reflects a blend of Western individualistic and traditional Chinese values, a value orientation rooted in the broader context of Chinese society. Overall, this study echoes previous research on China’s value orientation, social transformation, and youth transitions. Building on these earlier findings, it contributes to the application of life course theory in the Chinese context, offers insights into Chinese university students and recent graduates’ life planning practices through their own perspectives and enriches the understanding of their lived experiences.

• Tang, Zizhuo (2025). The career development dilemmas of contemporary Chinese female academics -A Gender Segregation Perspective. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Søreng, Vilde Kristensen (2025). Man kan velge å utvikle sine ansatte og risikere at de slutter - eller la være, og risikere at de blir. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne studien handler om kunnskapsutvikling og læring i arbeidslivet, og undersøker hvordan ledere legger til rette for produktiv og fremtidsrettet kompetanseutvikling i en hektisk arbeidshverdag. Norske organisasjoner står ovenfor utfordringer knyttet til å identifisere fremtidige kompetansebehov. Kompetanserapporten til PwC (2024) viser at én av to organisasjoner i Norge opplever utfordringer med å definere hvilken kompetanse de vil trenge for fremtidig vekst, samtidig som Fafo (2023) viser at Norge ligger bak andre skandinaviske land når det kommer til å videreutdanne sine ansatte. Hvordan kunnskap utvikles, deles og anvendes i arbeidslivet har betydning for organisasjonens evne til å nå sine strategiske mål. Her kommer teoretiske perspektiver som dynamisk- og strategisk kompetanseledelse inn i bildet, slik at temaet kan belyses fra ulike synspunkter. Studiens problemstilling er som følger: «Hvordan legge til rette for produktiv og fremtidsrettet kompetanseutvikling i organisasjoner?» Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse innenfor én organisasjon, hvor syv semi-strukturerte dybdeintervjuer ble gjennomført med ledere som sitter på personalansvar. Datamaterialet har blitt analysert med en tematisk analyse, med en stegvis deduktiv-induktiv tilnærming. Studien tar så utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv og har fokus på hvordan kompetanseutvikling skjer i praksis, og i samspill med andre. I samtale med informantene kom det frem mange interessante temaer om hvordan de velger å jobbe med kompetanseutvikling, og det virker ikke som om det finnes et fasit-svar på hva som fungerer best. Det handler om en kombinasjon av flere tiltak, riktig klima på arbeidsplassen og tiden til å ta inn hva man har lært. Mange benytter seg av mentorordninger, utfordrende oppgaver, medarbeidersamtaler og det å stille forventninger til sine ansatte som virkemiddel for kompetanseutvikling.

• Øvrebø, Veslemøy (2025). Are the university colleges drifting away? A multiple-case study on the institutional diversity of the Norwegian University- and University College sector. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Berg, Selma Grøttjord (2025). Relasjonsbygging og følelseshåndtering i skolen: En kvalitativ studie av læreres erfaringer med relasjonsbygging og følelseshåndtering i møte med elever på småtrinnet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studien “En kvalitativ studie av læreres erfaringer med relasjonsbygging og følelseshåndtering i møte med elever på småtrinnet” gir et innblikk i læreres tanker, følelser, refleksjoner og erfaringer knyttet til å bygge relasjoner og håndtere følelser i arbeidshverdagen. Formålet med denne studien er å få dypere innsikt i læreres perspektiver, og mulige utfordringer de kan støte på i prosessen med relasjonsbygging og følelseshåndtering. På bakgrunn av økende forventninger til lærere knyttet til elevers faglige, sosiale og følelsesmessige utvikling, og de krav som ligger til grunn gjennom både lovverk og læreplanverk, er det interessant å undersøke hvordan dette utfolder seg i praksis gjennom læreres øyne. Samtidig er lærerperspektivet innenfor relasjonsbygging og følelseshåndtering et underrepresentert motiv i forskningen. Med utgangspunkt i dette er problemstillingen følgende: Hvordan opplever og forstår lærere arbeidet med relasjonsbygging og følelseshåndtering i møte med elever på småtrinnet? Gjennom kvalitativ metode og semistrukturerte intervjuer med seks informanter, er læreres erfaringer og refleksjoner blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Funnene har blitt belyst og drøftet i lys av blant annet Fallmyr sine perspektiver på relasjonsbygging og følelseshåndtering, Bronfenbrenner sin økologiske utviklingsmodell, Bowlbys tilknytningsteori og annen relevant forskning. Funnene viser at lærerne anser trygghet og tillit som kjernekomponenter for å bygge gode lærer-elevrelasjoner, og at evnen til å håndtere elevenes følelser er av stor betydning både for relasjonsbygging, men også for elevenes faglige, sosiale og følelsesmessige utvikling. Følelseshåndtering beskrives som elementært i den pedagogiske praksisen, men at det kan være krevende, spesielt med dagens elevgruppe. Det fremkommer også individuelle forskjeller i hvordan lærere balanserer faglige krav og relasjonelt arbeid. Disse funnene vil kunne bidra med ny innsikt i læreres følelsesmessige og relasjonelle praksis og kompetanse, og aktualiserer behovet for å styrke dette aspektet i lærerutdanningen, videreutdanning og i skolestrukturer.

• Alzate, Nathaly Ossa (2025). Music, Recognition and Empowerment in Medellin: Participants' Perspectives on the Long-term Effects of a Music for Social-change Programme. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This thesis explores the long-term impacts of participation in the Red de Escuelas de Música de Medellín (REMM), a music-for-social-change programme founded in 1996, on its first-generation participants' personal and professional trajectories. Drawing on life history methodology and narrative inquiry, the study engages deeply with the retrospective accounts of seven individuals who were active members of REMM during childhood and adolescence. By engaging with adults in the present and reflecting on more than two decades back, this study seeks to provide illustrative evidence of the long-term impacts of participating in music for social change programs. The analysis is guided by three interrelated theoretical frameworks: Naila Kabeer's (1999, 2000) model of empowerment, Nancy Fraser's (1995, 2000) theory of justice through recognition and redistribution, and Bartleet and Heard's (2024) synthesis of the social impact of community music. Through thematic narrative analysis, this research identifies how agency is developed from patterns of perceived vulnerability through social interaction, symbolic recognition, and the process from extrinsic to intrinsic motivation to create empowerment and long-term social inclusion across participants' life stories. Findings reveal that REMM played a critical role not only as a site of musical education but also as a space of physical and emotional safety, social affirmation, and symbolic revaluation. The program expanded the participant's capacity to make strategic life choices, allowing them to access relational and cultural resources to reimagine their identities and futures, offering them alternative life paths beyond the spatial and socioeconomic constraints of their early lives. This thesis contributes to the literature on the longitudinal impact of arts-based social programmes, highlighting the importance of symbolic recognition in empowerment processes. It also demonstrates the methodological value of life history approaches in evaluating the enduring effects of educational and cultural interventions.

• Skreiberg, Henriette Øymo (2025). I spennet mellom kontroll og tillit - En case-studie av politiets interne samarbeidsutfordringer i «Innsats i prioriterte områder». Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  «Innsats i prioriterte områder» (IPO) er Oslo politidistrikts satsing for å bekjempe ungdomskriminalitet og annen utrygghetsskapende kriminalitet, med mål om å øke tryggheten og tilliten til politiet hos lokalbefolkningen i de prioriterte områdene. For at IPO skal lykkes, kreves tett samarbeid internt i politiet. Studien har en todelt problemstilling: 1. Hvordan kommer politiets interne samarbeidsutfordringer til syne i «Innsats i prioriterte områder» (IPO)? 2. Hvordan kan interne samarbeidsutfordringer i IPO forstås gjennom ulike profesjonelle rolleidentiteter? Studien peker på at det interne samarbeidet mellom de to avdelingene som jobber uniformert i IPO-områdene, patrulje og forebyggende, ikke alltid fungerer optimalt, og søker å forstå hvorfor. Studien supplerer tidligere forskning på politiet, som blant annet har fokusert på interne spenninger i institusjonelle logikker og profesjonell identitet (Martin, 2022; Terpstra og Salet, 2019; Wathne, 2020). Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie, med 16 semistrukturerte intervjuer av polititjenestepersoner fra de ulike fagfeltene, og fra ulike geografiske driftsenheter i Oslo politidistrikt. Det empiriske materialet analyseres i lys av teori om profesjonelle rolleidentiteter, institusjonelle logikker og institusjonell kompleksitet (Reay et al., 2017; Greenwood et al., 2011; Thornton og Ocasio, 2008). Funn i studien samsvarer med tidligere forskning på politiet ved å peke på vedvarende spenninger i institusjonelle logikker, mellom en profesjonslogikk og en organisasjonslogikk. Dette viser seg i datamaterialet gjennom en spenning mellom autonomi og målstyring. Studiens analyser viser at ulike profesjonelle rolleidentiteter formes av de institusjonelle logikkene i politiet og en ulik vekting av disse. Denne studien tilfører imidlertid en nyanse til norsk politiforskning ved å vise at spenningene ikke kun viser seg vertikalt, mellom ledelse og gulv, men også horisontalt, mellom praktikere på samme organisatoriske nivå. Patrulje ser seg selv som en kriminalitetsbekjemper, med vekt på kontroll og sanksjoner, mens forebyggende ser på seg selv som en relasjonsarbeider, med fokus på autonomi og langsiktig tillitsarbeid. Forebyggende verdsetter autonomi og handlefrihet høyt, mens patrulje verdsetter målstyringens fokus på raske og målbare resultater. Ulikhetene i profesjonell rolleidentitet viser seg konkret i IPO-satsingen gjennom fagfeltenes ulike forståelser av satsingen. IPO blir med dette også en del av en statuskamp om hva som er godt politiarbeid. Patrulje har høyere status fordi de i større grad har gitt fra seg autonomi til fordel for målstyringen, men forebyggende opplever lavere status, men beholder autonomi. Målstyring gir anerkjennelse fra ledelsen, og favoriserer de kriminalitetsbekjempende og kontrollorienterte arbeidsoppgavene. Studien konkluderer med at interne samarbeidsutfordringer i IPO kommer til syne som et uttrykk for institusjonell kompleksitet, og viser seg gjennom ulike profesjonelle rolleidentiteter i henholdsvis patrulje og forebyggende. Det fører med seg en horisontal kompleksitet, mellom politifolk på samme organisatoriske nivå, som skal ut og utføre samme jobb. Studien peker på at det ikke finnes noen relasjonelle rom for dialog omkring dette, og at logikkene derfor forblir skjulte og i kontinuerlig spenning. Dersom politiet skal lykkes med IPO, må ledelsen legge til rette for strukturert samhandling på tvers av fagfelt, som gir rom for å forhandle om en kollektiv profesjonell rolleidentitet.

• Thieu, Vivian Yenvy (2025). Lik for alle – nyttig for hvem? En studie om læringsdesign i et digitalt HMS grunnkurs for verneombudene ved Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I henhold til arbeidsmiljøloven §6-5 har arbeidsgiver ansvar for å sikre at verneombud får den opplæringen som er nødvendig for å utføre vervet forsvarlig (Arbeidsmiljøloven, 2009, §6-5). Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det obligatorisk for verneombud å gjennomføre et e-læringsbasert HMS Grunnkurs. UiO er en stor og mangfoldig organisasjon, og det er derfor relevant å undersøke om kurset gir verneombudene forståelse og ferdigheter til å håndtere arbeidsmiljøsaker i egen arbeidshverdag. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan kan et e-læringskurs designes og utvikles for å sikre relevant og praksisnær HMS-opplæring blant verneombudene? For å belyse dette benyttes tre forskningsspørsmål som omhandler: 1) hvordan assosiativt læringsdesign kommer til uttrykk i kurset, 2) hvilken rolle standardisering har for læring, og 3) hvordan kurset kan tilpasses verneombudenes behov. Studiet har et kvalitativt design, der jeg gjennomfører en læringsdesignanalyse basert på Beetham &amp; Sharps rammeverk med semistrukturerte intervjuer av verneombudene. Analysen viser at kurset har en assosiativ tilnærming med vekt på faktakunnskap, inneholder forhåndsdefinerte svar og har en fast struktur. Dette gir et standardisert kurs med lite rom for individuell tilpasning, noe som gjør at verneombud med ulike bakgrunner opplever ulik grad av relevans. Flere gir uttrykk for at de har behov for mer dialog og praksisnære oppgaver. Dette tyder på at kurset gir grunnleggende kunnskap, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig læringsutbytte knyttet til rolleutøvelse og refleksjon. Oppgaven argumenterer for at kurset egner seg godt for innlæring av prosedyrer, men bør suppleres med tiltak som fremmer dybdeforståelse og situert læring, eksempelvis fysiske samlinger eller mer interaktive digitale løsninger.

• Blum, Benjamin Hatlem (2025). Samskaping fullt og helt, ikke stykkevis og delt? En empirisk undersøkelse av samskapingsprosesser i læringsdesign. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Storstad, Celia Othilie Bratthole (2025). Ungdommens psykiske vansker: Kan intervensjoner rettet mot emosjonsregulering være løsningen? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne litteraturgjennomgangen undersøker hvorvidt transdiagnostiske intervensjoner rettet mot emosjonsregulering kan være til nytte for ungdoms psykiske vansker med varierte symptomsbilder. Bakgrunnen for oppgaven er det økende fokuset på og anerkjennelsen av en generell felles sårbarhetsfaktor for utvikling av psykiske lidelser, kalt p-faktoren. Oppgaven tar utgangspunkt i hypotesen om at p-faktoren handler om emosjonsregulering og benytter dette i undersøkelsen om hvilke emosjosnreguleringsstrategier og påfølgende intervensjoner kan støtte ungdoms psykiske helse uavhengig av diagnose eller ikke. Det ble gjennomført et strukturert litteratursøk i databasene Web of Science og PsycINFO tilknyttet forskningsspørsmålet som fokuserer på intervensjoner som retter seg mot emosjonsregulering hos ungdom. Artiklene er ikke individuelt analysert tematisk, men benyttet som grunnlag for drøfting av overordende mønstre og sammenhenger i forskningen. I tillegg ble annen relevant litteratur til øvrige forskningsspørsmål funnet og identifisert gjennom søk med kjente begreper i tilsvarende databaser samt gjennom snøballmetoden med utgangspunkt i allerede kjent litteratur. Funnene viser at flere intervensjoner som Acceptance and Commitment Therapy (ACT), Dialectical Behavior Therapy (DBT), mindfulness-baserte intervensjoner/tilnærminger og Unified Protocol (UP), er knyttet til forbedring i emosjonsreguleringsferdigheter hos ungdom. Komponenter retter seg mot strategier og elementer som aksept, kognitiv rekonstruering, grubling, undertrykkelse og unngåelse, som går igjen som sentrale komponenter. Denne gjennomgangen tyder på at intervensjoner som fokuserer på emosjonsregulering kan være nyttige på tvers av diagnoser og symptomsbilder, og dermed bidra til å redusere et bredt spekter av psykiske utfordringer. Det er imidlertid tydelige behov for videre forskning på langtidseffekter, hvordan emosjonsregulering måles, samt tilpasning for individuelle behov og kontekster. Masteroppgaven preges av noe usikkerhet rundt hvorvidt konklusjoner kan generaliseres til alle kontekster og utvalg på grunn av store forskjeller i utvalg og metode i eksisterende forskning. Til tross for dette viser litteraturgjennomgangen klare indikasjoner på at transdiagnostiske tilnærminger til behandling og intervensjoner kan være effektive løsninger.

• Alameh, Roba (2025). Fysisk læringsmiljø og trivsel. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This qualitative study explores how flexibility in schools' and physical learning environments are designed and it shows the impact they can have on students' and the schools’ well-being. Research from many places around the world, such as the USA, England, Australia and New Zealand, have focused on looking for connections between the physical learning environment and well-being. According to the Education Act (1998), Norwegian schools are legally required to promote student health, well-being and learning through the school's physical environment. The research question for the study has therefore been the following: "How can the design of physical learning environments prevent the well-being of students?" In addition, this master's thesis takes as its starting point two research questions: 1. How can flexible physical learning environments function as a resource for teachers' adaptation of teaching? 2. Is the physical learning environment used in a targeted way to support social interaction and well-being? The methodological approach of this study is based on a qualitative method, based on a semi-structured interview guide. The sample consists of a principal and three teachers who are employees at the same school and a thematic analysis was used to identify common themes in the data. Through the thematic analysis, five themes were identified: 1. The flexibility and adaptation of the learning environment, 2. Group rooms and innovative learning zones, 3. Pedagogical adaptation and teaching practices, 4. Social interaction zones and collaboration, 5. Noise in the learning environment. The findings in this study show that flexibility in the form of flexible elements and the design of the school's physical building have a positive impact for teachers who could see the possibilities in using flexibility. Teachers saw the potential of flexibility in adapting and differentiating teaching to meet the different needs of students. Moreover, the Variation of teaching and facilitation of individual learning, student collaboration and shielding in the flexible learning environment were easier to implement. Central innovative and flexible learning zones, such as group rooms with sliding doors and the cave as an alternative learning zone, prove to be the key to facilitating better collaboration. Initially, it can be safely said that flexibility served as a resource for teachers, especially with accessible physical elements to support and adapt teaching to the needs of students. However, the findings show that excessive flexibility can challenge teachers to constantly think about how to rearrange the space so that it is best suited to the teaching method.

• Utstøl, Henrik Høgmo (2025). Podkast for ungdomsinvolvering I hvilken grad var ‘Planpodden’ i Drammen av og for ungdom? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne avhandlingen analyseres podkasten; Planpodden som en innovativ medvirkningsmodell for å innhente ungdoms perspektiver i utarbeidelsen av Drammen kommunes samfunnsdel mot 2040. Med inspirasjon fra prinsippet «two‐eyed seeing» (Henriksen, 2024) kombineres et sosialkonstruktivistisk rammeverk (Wertsch; Bakhtin) for å undersøke modellens evne til å representere et flerstemmig mangfold av meninger, stemmer og språk (RQ1), med et relasjonelt perspektiv (Latour, 2005) for å vurdere i hvor stor grad medvirkningsmodellen var dialogisk (RQ2). Gjennom en refleksiv tematisk analyse identifiseres en latent dialogisk kapasitet i Planpodden, samtidig som studien avdekker hvordan formelle språksjangre, ventriloquering og institusjonelle maktstrukturer kan utfordre ungdommenes autentiske stemme. Den relasjonelle kartleggingen belyser hvordan prosjektfasen fremmet lav terskel for deltakelse og høy fleksibilitet i samspillet mellom ungdom, lærere, politikere og teknologiske medier, men også hvordan nettverket stabiliserte seg som en intermedierende svart boks og dermed mistet sin løpende meningsforhandlende og dialogiske funksjon. På bakgrunn av disse empiriske funnene anbefales et sett designprinsipper for neste iterasjon av Planpodden, forankret i autentisitetskontrakter (Enli, 2015), co‐design (Stuedahl &amp; Smørdal, 2015) og agonistiske rom (Hillgren et al., 2011). Forslagene har til hensikt å sikre langsiktig stabilisering av nettverk, fremme kontinuerlig dialogisk forhandling og redusere informasjonsbelastning ved bruk av demokratisk grenseobjekt‐tankegang (Steiner, Lyon &amp; Crowley, 2020). Slik bidrar studien til S4U‐prosjektets overordnede mål om å utvikle bærekraftige, deltakelsesorienterte praksiser i kommunalt klimaarbeid og demokratiundervisning gjennom simulering, scenarier, samtaler og spill for og med ungdom.

• Ridelius-Carey, Frida Maria (2025). Profesjonalisering av yrkesutøverne i SFO En kvalitativ studie om hvordan profesjonalisering av skolefritidsordningen formes i samspillet mellom nasjonale myndigheter, utdanningsinstitusjonene og yrkesutøverne. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Høsten 2021 fikk Skolefritidsordningen (SFO) sin første nasjonale rammeplan som beskriver utøvelsen av formålet. SFO skal være en meningsfull fritids- og omsorgsarena med fokus på lek, kultur, inkludering og tilsyn. SFO skal også være en fritidsarena for å utjevne sosiale forskjeller, fremme språkutvikling og inkludere minoritetsspråklige barn. Skoleåret 2024-2025 er et rekordår for deltakelse i SFO. Samtidig er det bare 8 prosent av yrkesutøverne som har motsvarende lærer- eller barnehagelærerutdanning. Regjeringen har som ambisjon å styrke kompetansen til yrkesutøverne i SFO. Til tross for det er det ikke fastsatt nasjonale føringer for utdanning eller en profesjonsutdanning for yrkesutøverne. Denne studien undersøker hvordan skolefritidspedagogikk som fagområde og ekspertise utvikler seg i rammen av SFO som en pedagogisk oppvekstarena. Studien drøfter vilkår og forventninger til profesjonalisering av yrkesutøverne. Studien har et kvalitativt- konstruktivistisk forskningsdesign og forankres i sosiologisk og samfunnsvitenskapelig forskningsmetodikk. Datagrunnlaget består av kvalitative ekspertintervjuer med fagansatte fra universitet i Norge og Sverige, Utdanningsdirektoratet og Nettverket! for SFO. Utover dette benytter studien profesjonsteori som rammeverk og analyserer forskning og utdanningspolitiske dokumenter som er relevante for SFO og beskriver utviklingsbehovet. Styringen av profesjonalisering av yrkesutøvere i SFO er et komplekst tema som påvirkes av ulike interesser og perspektiver. Studien viser at til tross for regjeringens uttalte ambisjoner om økt kompetanse i SFO, hemmes profesjonalisering av yrkesutøverne av manglende nasjonale kompetansekrav, svak statlig styring og varierende kommunale prioriteringer. Den desentraliserte styringsmodellen skaper utfordringer for profesjonaliseringen med varierende kommunale prioriteringer og begrenset tilgang til kompetanseheving for yrkesutøverne. Ulik tilgang til utdanning svekker SFO-ansattes status, autonomi og muligheter for å innta en anerkjent rolle i arbeid og utvikling av profesjonell ekspertise i et heldagsperspektiv. Studien beskriver skolefritidsyrket som en semi-profesjon med et fragmentert kunnskapsgrunnlag og argumenter for en hybrid styringsmodell som kombinerer styring ovenfra og innenfra. I en profesjonaliseringsprosess kan ikke yrkesutøvelsen i SFO jevnføres med etablerte profesjoner som lærer- og barnehageprofesjonen. Skolefritidsyrket skiller seg ut i form av status og krav på rammevilkår jevnført med de etablerte profesjonene. Funnene i studien peker på behovet for utvikling av en felles ontologisk kunnskapsmodell som baseres på både praksis og vitenskap med en tydelig faglig kjerne, forankret i skolefritidspedagogikk. En slik modell er avgjørende for å forstå yrkets egne logikk. Ulike innretninger i videreutdanning og utdanning vil risikere å ytterlige øke splittelsen i forståelsen av kunnskapsgrunnlaget, den pedagogiske retningen, yrkets fagspråk og forståelse av barns helhetlige utvikling, læring og lek. Samfunnet og utdanningspolitikk tilskriver ekspertise, og ekspertisen i sin tur bidrar til samfunnets syn på yrket og yrkets kunnskaper. Det betyr at utvikling av et kunnskapsgrunnlag for skolefritidsyrket er av stor betydning for å legitimere SFO i et samfunnsperspektiv. Studien viser også at høyt gjennomtrekk blant SFO-ansatte påvirker kvaliteten i SFO-tilbudet negativt og satsing på utdanning og forskning er avgjørende for å styrke profesjonaliseringen. Det et behov for mer forskning i både norsk- og nordisk kontekst for å utvikle og tydeliggjøre SFO’s kunnskapsgrunnlag og for å posisjonere SFO’s rolle som en pedagogisk oppvekstarena.

• Saadah, Merje Schasmin (2025). Skolehygiene- et utdanningshistorisk tilbakeblikk. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Hamzaoui, Oumayma (2025). Tverrfaglighet når KI tas i bruk: En studie av arbeidet med å digitalisere eldre håndskriftstekster for arkivering. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan tverrfaglig samarbeid utformes når ny teknologi, som kunstig intelligens (KI), tas i bruk i digitaliseringsprosesser i arkivtjenester. Med utgangspunkt i en kvalitativ case-studie av en arbeidsorganisering som digitaliserer eldre håndskrevne arkiv, studeres hvordan ansatte med ulike fagbakgrunner samarbeider og forhandler faglige forskjeller. Datagrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer med seks ansatte, analysert gjennom tematisk analyse. Funnene viser at samarbeidet med bruk av KI innvirker både utfordringer og muligheter. Bruken av KI endrer hvordan arbeidet organiseres, og hvordan oppgaver og ansvar fordeles. Selv om ulike faglige bakgrunner kan skape kunnskapsgrenser (Carlile, 2004), blir forskjellene også en styrke når medarbeiderne lærer av hverandre og utvikler felles måter å jobbe på. I stedet for at teknologien bare er et verktøy, blir den noe de må forholde seg aktivt til og samarbeide med over tid. Oppgaven viser at godt samarbeid handler like mye om å forstå hverandre og finne felles løsninger som om å bruke riktig teknologi.

• Gundersen, Ola (2025). Utveckling på hemmaplan. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Toprak, Muhammed Burak (2025). Opplæring for nyankomne elever. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne studien er å få innsikt i læreres tilnærming til opplæringen av nyankomne elever, og hvordan de erfarer samarbeid med andre fagpersoner i dette arbeidet. Gjennom å belyse lærernes erfaringer og utfordringer ønsker denne studien å bidra til en bedre forståelse av faktorer som støtter et inkluderende og språklig tilpasset læringsmiljø. For å belyse dette ble det formulert to forskningsspørsmål: 1) Hvordan tilrettelegger lærerne opplæringen rundt nyankomne flerspråklige barneskoleelever? 2) Hvordan opplever lærerne samarbeidet med andre fagpersoner i arbeidet med nyankomne flerspråklige barneskoleelever? Oppgavens teoretiske grunnlag bygger på Vygotskys nærmeste utviklingssone, Cummins´ isfjellmodell, og Øzerks multi-isfjellmodell. I tillegg trekkes frem inkludering, differensiering, og tilrettelegging som sentrale prinsipper for inkluderende læringsmiljø i mangfoldige klasserom. Studien har en mikroetnografisk tilnærming med observasjoner og feltsamtaler som datainnsamlingsmetoder. Utvalget består av to velkomstklasser på barnetrinn på to skoler i samme kommune. Denne tilnærmingen skapte en nærhet til lærerne og deres pedagogiske praksis i velkomstklassene. Dataene ble analysert med tematisk analyse som resulterte i tre hovedtemaer: organisering av undervisning, lærernes tilnærming til undervisningen samt samarbeid og utfordringer i velkomstklassene. Resultatene på første forskningsspørsmål indikerer at lærerne i velkomstklassene tilrettelegger inkluderende undervisning ved å anerkjenne elevenes språklige bakgrunn. De bruker faste rutiner, visuelle støttemidler, og elevenes morsmål og forkunnskaper for å fremme faglig forståelse og språkutvikling. Mens resultatene på andre forskningsspørsmål indikerer at samarbeid med andre fagpersoner oppleves som viktig, men utfordrende. Lærerne ønsker mer systematisk støtte særlig fra PP-tjenesten, og fremhever mangel på tospråklige lærere som en utfordring. Tidsrammen for masteroppgaven begrenset studien, særlig med tanke på omfanget av observasjoner, inkludering av flere velkomstklasser, sammenligning med ordinære klasser, og inkludering fagpersoner som PP-tjenesten, og tospråklige lærere. Et mer omfattende datagrunnlag kunne gitt dypere innsikt i lærerens rolle og samarbeid i velkomstklasser

• Jensen, Kamilla Søbye (2025). Strategier og metoder for opplæring i sosial kompetanse hos barn med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: På verdensbasis har antall mennesker som blir diagnostisert med autisme økt (Talantseva et al., 2023; Salari et al., 2022; Surén et al., 2019; Elsabbagh et al., 2012). Dette innebærer et større behov for kunnskap om diagnosen, samt hvordan man kan tilrettelegge opplæringen for elever med autisme. Et av hovedvanskeområdene for mennesker med autisme retter seg mot sosial interaksjon og sosial kommunikasjon (World Health Organization, 2019). Lite forskning er gjennomført knyttet til intervensjoner for sosial ferdighetstrening på barn med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse (Lord et al., 2022), til tross for at rundt 40% av individene med autisme har begge diagnosene (Idring et al., 2012). Derfor er formålet i denne studien å undersøke hvilke strategier og metoder lærere ved en spesialskole unikt for barn med autisme, opplever som nyttige i opplæringen av sosial kompetanse for elever med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse. Teoretisk rammeverk: Banduras sosiale læringsteori (1977), Vygotskys sosiokulturelle læringsteori (u.å./1978), teorien om operant betinging (Skinner, 1938) og selvbestemmelsesteorien (Deci &amp; Ryan, 1985) utgjør det teoretiske rammeverket for oppgaven. Resultatene fra analysene diskuteres i lys av disse teoriene, samt tidligere forskning på feltet. Metode: Det ble gjennomført en casestudie, med intervjuer og dokumenter som datagrunnlag. Semistrukturerte intervjuer ble valgt som datainnsamlingsmetode da denne intervjuformen legger til rette for en mer fleksibel samtale med informantene (Thagaard, 2018). Intervjuguiden inneholdt spørsmål som ble ansett som relevante for å besvare problemstillingen. Appen “Nettskjema-diktafon” ble benyttet for lydopptak og transkribering. Videre ble det gjennomført en induktiv tematisk analyse av intervjutranskripsjonene og en deduktiv tematisk analyse av dokumentene som utgjorde deler av datamaterialet i studien, Nordvoll-dokumentene. Bakgrunnen for valget av tematisk analyse er at metoden gir anledning til å identifisere og tolke mening og mønstre i kvalitative data (Braun &amp; Clarke, 2022; Willig, 2021). Deltagere: Studiens informanter var åtte lærere (fem menn) ved Nordvoll skole i Oslo. Deltagerne hadde arbeidet på skolen mellom et halvt og 19 år. Alderen til informantene spredte seg fra 26 år til 55 år. Av de 11 basene elevene på Nordvoll skole er fordelt på, representerte lærerne fem. Resultater: Studiens funn presenteres gjennom fire hovedtemaer. Første tema omhandler forståelse av sosial kompetanse og resultatene avdekket en noe nyansert forståelse av begrepet. I det andre og tredje hovedtemaet ble det til sammen funnet 13 strategier, metoder og elementer som ble ansett som nyttige for utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Struktur, sosiale historier og alternativ supplerende kommunikasjon ble funnet i begge analysene. I analysen av intervjuene ble konkretisering, repetisjon, positiv forsterkning, rollespill, modellæring og sosial ferdighetstrening i grupper, funnet som nyttige. Til slutt ble motivasjon gjennom interesse, mestring og selvbestemmelse, visuelle forklaringer, sosial ferdighetstrening i naturlig miljø og KAT-kassen funnet i dokumentanalysen. Videre avdekket analysene et varierende læringsutbytte ved bruk av strategiene og metodene, og at det derfor er behov for individuell tilrettelegging basert på blant annet elevens funksjonsnivå. Avslutningsvis ble det i analysen av intervjuene identifisert to utfordringer lærerne opplever i undervisningen: opplæringen i sosial kompetanse er tidkrevende og generaliseringsproblematikk blant elevene. Konklusjon og implikasjoner: Opplæringen i sosial kompetanse for elever med autisme og intellektuell funksjonsnedsettelse burde ta hensyn til den store heterogeniteten blant barn med autisme. På bakgrunn av dette er det sentralt å tilrettelegge for enkelteleven. Strategiene og metodene som ble funnet som nyttige i studien gjør dette mulig da de virker å være svært fleksible og mulig å kombinere. Det var tydelig at informantene verdsatte neurodiversiteten blant elevene og arbeidet for at de skulle oppnå best mulig sosialt læringsutbytte fra undervisningen. Implikasjoner fra studien inkluderer et bredere kunnskapsgrunnlag for hva som kan inkluderes i opplæringen av sosial kompetanse for elevgruppen i studien. Potensielt kan funnene bidra til at det pedagogiske personalet ved Nordvoll skole og i andre lignende settinger, kan reflektere rundt og utvikle sine undervisningsopplegg. I tillegg bidrar studien med forskning på en barnegruppe det finnes lite forskning på i dag. Begrensninger: En begrensning ved studien er at det ikke er mulig å statistisk generalisere funnene, da det er gjennomført en kvalitativ casestudie (Tjora, 2021; Thomas, 2011). Potensielt ulike operasjonaliseringer av strategiene og metodene i lærernes svar, dokumentene og tidligere forskning er en annen begrensning ved oppgaven, da det er mulig at forskjellige operasjonaliseringer er benyttet, noe som kan ha påvirket funnene.

• Kristiansen, Åshild Lien (2025). Mer enn bare oppbevaring- En analyse av rammeplanene, profesjonen og praksisene i skolefritidstilbudene. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne avhandlingen utforsker forståelsen og praktiseringen av pedagogisk kvalitet i skolefritidstilbudene i Norge. Vi har et tredelt prosjektdesign, der vi analyserer rammeplaner, profesjonsutdanning og den pedagogiske praksisen i to skolefritidsordninger. Derfor har vi formulert problemstillingen vår slik: «Hvordan kan pedagogisk kvalitet forstås i skolefritidstilbud gjennom rammeplaner, profesjonsutdanning og praksis?». De tre fasene i prosjektet svarer på tre konkrete forskningsspørsmål. Den første fasen ønsker å beskrive hvilken forståelse av pedagogisk kvalitet som synes i den nasjonale og den lokale rammeplanen. I den andre fasen av prosjektet belyser vi hvordan pedagogisk kvalitet forstås i profesjonsutdanningen. I siste fase av prosjektet ønsker vi å undersøke hvilken forståelse av pedagogisk kvalitet som speiles i den pedagogiske praksisen i skolefritidsordningen (SFO) og aktivitetsskolen (AKS). Bakgrunnen for prosjektet er den betydningsfulle rollen som skolefritidstilbudene har for barns utvikling og trivsel. Men det er lite forskning på skolefritidstilbudene i Norge, og frem til høsten 2023 manglende en yrkesrettet utdanning. Med nesten 150 000 barn som benytter disse tilbudene daglig er det essensielt å undersøke de pedagogiske prinsippene og praksisene som preger hverdagen til barna. Vi har utviklet en teoretisk modell som vi bruker i analysen av vårt datamateriale. Dette er en syntetisering av Sheridans (2007) dimensjoner av pedagogisk kvalitet og beskrivelsen til Kane (2023) av kunnskapsinteresser. Vår teoretiske modell gir ikke bare verdifulle verktøy for å utforske pedagogisk kvalitet, men fremhever også betydningen av samspillet mellom ansatte, barn og det sosiale miljøet. Vi bruker vår teoretiske modell som et typologisk analyse-verktøy gjennom oppgaven for å vise til skjæringspunkter mellom Sheridan og Kane i løpende tekst. Bakgrunnen og hensikten med oppgaven er skolefritidstilbudenes viktige rolle i barns liv, samt et ønske om å utforske dette viktige feltet i dybden. Derfor har vi analysert den nasjonale og en lokal rammeplan og besøkt den første bachelorutdanningen i skolefritidspedagogikk i Stavanger, hvor vi intervjuet studenter og lærere. Videre har vi I besøkt en aktivitetsskole i Oslo og en skolefritidsordning i Bærum. Vi anvendte metodene; dokumentanalyse, intervjuer, gruppeintervju, feltnotater, personlig kommunikasjon og deltakende observasjoner. En av hovedkonklusjonene er at de ansatte spiller en sentral rolle i å skape stimulerende læringsmiljø for barna. Det fremheves at refleksjon over egen praksis og profesjonell utvikling er viktig for å heve kvaliteten i tilbudene. I analysen av rammeplanene for SFO og AKS ble det avdekket hvordan disse dokumentene søker å støtte barns rett til deltakelse og medvirkning, men at de ansatte opplever dokumentene som ambisiøse og diffuse. Dette kan virke begrensende for implementeringen av rammeplanene. Gjennom profesjonsutdanningen i skolefritidspedagogikk observerte vi bevissthet rundt behovet for refleksjon og kompetanseheving. Men her viste det seg også å være begrensninger knyttet til ressurser, tid og bemanning. Praksisen i de ulike skolefritidstilbudene viste hvordan de ansatte jobber for å støtte barns utvikling, men at det også her var utfordringer knyttet til lav bemanning som kan hindre tilstrekkelig individuell oppmerksomhet og refleksjon. Dette kan vise til et behov for bedre bemanningskrav og at tydeligere styringsdokumenter som kan støtte den pedagogiske kvaliteten. Funnene understreker behovet for et mer helhetlig og sammenhengende rammeverk for skolefritidstilbudene. Det vil si at fokuset ikke kun kan ligge på strukturer og retningslinjer, men også de ansattes kompetanse og barnas stemmer. Det avdekkes også et tydelig potensial for videre forskning, spesielt med tanke på å skape mer integrerte og brukervennlige rammeplaner som bedre reflekterer de reelle behovene i skolefritidsordningene. Vår masteroppgave dokumenterer en fragmentert og delvis unyansert forståelse av pedagogisk kvalitet i skolefritidstilbudene, og understreker nødvendigheten av å bygge et mer robust utdanningssystem innenfor skolefritidstilbudene. Det kan sikre et kvalitativt godt pedagogisk tilbud til alle barn.

• Laustsen, Ole Skaaret (2025). Hva skjer når KI blir vår nye kollega? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Masteroppgaven Hva skjer når KI blir vår nye kollega?- En litteraturstudie om generativ kunstig intelligens som læringsverktøy i kunnskapsintensive organisasjoner undersøker hvordan generativ kunstig intelligens (Gen-KI) påvirker læring og kunnskapsdeling i kunnskapsintensive organisasjoner. Problemstillingen som oppgaven presenterer: Hvilke muligheter og utfordringer skaper bruken av kunstig intelligens for læring og kunnskapsdeling i kunnskapsintensive organisasjoner? Bakgrunnen for denne studien er den raske teknologiske utviklingen innen KI, der spesielt generativ KI, språkmodeller som kan produsere tekst, bilde eller lyd, er i ferd med å omforme hvordan kunnskaps skapes, deles og tas i bruk i arbeidslivet (Retkowsky, 2024). Dette reiser flere teoretisk og praktisk viktige spørsmål om kompetanseutvikling, organisasjonslæring og rollen til menneskelig ekspertise når KI blir en integrert «kollega» i kunnskapsarbeidet. Studien er forankret i pedagogiske og organisatoriske teorier. Et sosiokulturelt læringsperspektiv (Vygotsky, 1978) benyttes som grunnmur for å forstå KI som et kulturelt verktøy i læringsprosesser. Dette perspektivet ser læring som noe som skjer gjennom sosial samhandling og bruk av redskaper (Vygotsky, 1978; Lave &amp; Wenger, 1991), og brukes her for å tolke KI sin rolle i både formelle opplæringsprogrammer og uformelle læringssituasjoner. I forlengelse av dette trekkes Nonaka &amp; Takeuchi (1995) SEKI-modellen inn for å forstå hvordan KI kan bidra til kunnskapskonvertering, for eksempel ved å kombinere eksisterende eksplisitt informasjon og eksternalisere ny innsikt fra taus kunnskap. Videre benyttes aktør-nettverksteori (Latour, 1987; Callon, 1986) for å forstå hvordan KI ikke kun fungerer som et verktøy, men som en aktør i et nettverk av mennesker og teknologi. Dette er relevant teori for å drøfte fenomener som tillit til teknologi, endrede profesjonsroller og maktforhold i organisasjoner. Samlet sett danner disse teoretiske innfallsvinklene et rammeverk der Gen-KI ses på som både en teknologisk nyvinning og som et sosialt/kulturelt fenomen i organisasjoners læringsmiljø. Oppgaven er utformet som en narrativ litteraturgjennomgang. Kildematerialet omfatter både empiriske og teoretiske bidrag, inkludert casestudier, kvalitative intervjuer og tverrfaglige oversiktsartikler. Disse studiene dekker ulike sektorer, som helse, juss, utdanning, teknologi, og belyser hvordan KI brukes i kunnskapsproduksjon, beslutningsstøtte, opplæring og informasjonsflyt (Jarrahi et al., 2023; Sezgin, 2023; Storey, 2025; Retkowksy, 2024). Gjennom en tematisk koding og syntetisering av funnene, dukket temaene, kompetanseutvikling, kunskapsdeling, arbeidets transformasjon, og tillit opp som de mest fremtredende. Studien viser at Gen-KI har et betydelig potensial til å støtte lærings- og kunnskapsprosesser, men også fører med seg utfordringer som er viktige å belyse. Utvalget viser at Gen-KI kan fungere som en mer kapabel annen, ved å støtte brukerne med innsikt, idémyldring og tekstproduksjon. Informantene i utvalget mitt er enige om at teknologien kan effektivisere arbeidsoppgaver, stimulere refleksjon og gi ansatte tilgang til nye perspektiver ellers ville krevd faglig hjelp eller mer tid.KI virker derimot til være begrenset når det gjelder å støtte sosialiseringsprosesser, om ofte er nødvendige for overføring av taus kunnskap. KI fungerer best når det kombineres med menneskelig ekspertise, og kan ikke alene erstatte vurderingsevne i komplekse situasjoner. Gen-KI senker terskelen for deling av kunnskap, men utfordrer etablerte rutiner for faglig dialog og mentoring. Bruken av KI som en førsteinstans kan svekke kollegiale kunnskapsbånd, særlig for nyansatte. Tillit til teknologi er avgjørende for at teknologien skal fungere som læringsverktøy. Flere studier rapporterer om en balansert tillit, der brukere anerkjenner KI-ens nytte, men samtidig krever forklarbarhet og kvalitetssikring. Usikkerhet rundt ansvar ved feil forsterker behovet for organisatorisk klarhet og etisk bevissthet. Bruken av Gen-KI utfordrer etablerte profesjonsroller, blant annet ved å gjøre det mulig for mindre erfarne ansatte å produsere kvalitetsinnhold på lik linje med erfarne kolleger. Dette kan tolkes som en form for augmentasjon, men også en trussel mot profesjonell autonomi og ekspertise.

• Engebretsen, Marte Norheim (2025). Strategier og metoder for opplæring i sosial kompetanse hos barn med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: På verdensbasis har antall mennesker som blir diagnostisert med autisme økt (Talantseva et al., 2023; Salari et al., 2022; Surén et al., 2019; Elsabbagh et al., 2012). Dette innebærer et større behov for kunnskap om diagnosen, samt hvordan man kan tilrettelegge opplæringen for elever med autisme. Et av hovedvanskeområdene for mennesker med autisme retter seg mot sosial interaksjon og sosial kommunikasjon (World Health Organization, 2019). Lite forskning er gjennomført knyttet til intervensjoner for sosial ferdighetstrening på barn med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse (Lord et al., 2022), til tross for at rundt 40% av individene med autisme har begge diagnosene (Idring et al., 2012). Derfor er formålet i denne studien å undersøke hvilke strategier og metoder lærere ved en spesialskole unikt for barn med autisme, opplever som nyttige i opplæringen av sosial kompetanse for elever med autisme og samtidig intellektuell funksjonsnedsettelse. Teoretisk rammeverk: Banduras sosiale læringsteori (1977), Vygotskys sosiokulturelle læringsteori (u.å./1978), teorien om operant betinging (Skinner, 1938) og selvbestemmelsesteorien (Deci &amp; Ryan, 1985) utgjør det teoretiske rammeverket for oppgaven. Resultatene fra analysene diskuteres i lys av disse teoriene, samt tidligere forskning på feltet. Metode: Det ble gjennomført en casestudie, med intervjuer og dokumenter som datagrunnlag. Semistrukturerte intervjuer ble valgt som datainnsamlingsmetode da denne intervjuformen legger til rette for en mer fleksibel samtale med informantene (Thagaard, 2018). Intervjuguiden inneholdt spørsmål som ble ansett som relevante for å besvare problemstillingen. Appen “Nettskjema-diktafon” ble benyttet for lydopptak og transkribering. Videre ble det gjennomført en induktiv tematisk analyse av intervjutranskripsjonene og en deduktiv tematisk analyse av dokumentene som utgjorde deler av datamaterialet i studien, Nordvoll-dokumentene. Bakgrunnen for valget av tematisk analyse er at metoden gir anledning til å identifisere og tolke mening og mønstre i kvalitative data (Braun &amp; Clarke, 2022; Willig, 2021). Deltagere: Studiens informanter var åtte lærere (fem menn) ved Nordvoll skole i Oslo. Deltagerne hadde arbeidet på skolen mellom et halvt og 19 år. Alderen til informantene spredte seg fra 26 år til 55 år. Av de 11 basene elevene på Nordvoll skole er fordelt på, representerte lærerne fem. Resultater: Studiens funn presenteres gjennom fire hovedtemaer. Første tema omhandler forståelse av sosial kompetanse og resultatene avdekket en noe nyansert forståelse av begrepet. I det andre og tredje hovedtemaet ble det til sammen funnet 13 strategier, metoder og elementer som ble ansett som nyttige for utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Struktur, sosiale historier og alternativ supplerende kommunikasjon ble funnet i begge analysene. I analysen av intervjuene ble konkretisering, repetisjon, positiv forsterkning, rollespill, modellæring og sosial ferdighetstrening i grupper, funnet som nyttige. Til slutt ble motivasjon gjennom interesse, mestring og selvbestemmelse, visuelle forklaringer, sosial ferdighetstrening i naturlig miljø og KAT-kassen funnet i dokumentanalysen. Videre avdekket analysene et varierende læringsutbytte ved bruk av strategiene og metodene, og at det derfor er behov for individuell tilrettelegging basert på blant annet elevens funksjonsnivå. Avslutningsvis ble det i analysen av intervjuene identifisert to utfordringer lærerne opplever i undervisningen: opplæringen i sosial kompetanse er tidkrevende og generaliseringsproblematikk blant elevene. Konklusjon og implikasjoner: Opplæringen i sosial kompetanse for elever med autisme og intellektuell funksjonsnedsettelse burde ta hensyn til den store heterogeniteten blant barn med autisme. På bakgrunn av dette er det sentralt å tilrettelegge for enkelteleven. Strategiene og metodene som ble funnet som nyttige i studien gjør dette mulig da de virker å være svært fleksible og mulig å kombinere. Det var tydelig at informantene verdsatte neurodiversiteten blant elevene og arbeidet for at de skulle oppnå best mulig sosialt læringsutbytte fra undervisningen. Implikasjoner fra studien inkluderer et bredere kunnskapsgrunnlag for hva som kan inkluderes i opplæringen av sosial kompetanse for elevgruppen i studien. Potensielt kan funnene bidra til at det pedagogiske personalet ved Nordvoll skole og i andre lignende settinger, kan reflektere rundt og utvikle sine undervisningsopplegg. I tillegg bidrar studien med forskning på en barnegruppe det finnes lite forskning på i dag. Begrensninger: En begrensning ved studien er at det ikke er mulig å statistisk generalisere funnene, da det er gjennomført en kvalitativ casestudie (Tjora, 2021; Thomas, 2011). Potensielt ulike operasjonaliseringer av strategiene og metodene i lærernes svar, dokumentene og tidligere forskning er en annen begrensning ved oppgaven, da det er mulig at forskjellige operasjonaliseringer er benyttet, noe som kan ha påvirket funnene.

• Aronsen, Nora Wennemo (2025). Fra trivsel til ytelse hos unge ansatte. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan organisasjoner kan bidra til å øke trivsel, motivasjon og jobbengasjement blant unge ansatte. Oppgaven retter søkelyset mot faktorer som hemmer og fremmer unge ansattes trivsel, motivasjon og jobbengasjement. Studien er utført med et kvalitativt design, hvor seks informanter fra samme firma ble intervjuet. Informantene hadde roller som enten mellomledere eller ansatte, og intervjuene ble transkribert og analysert med utgangspunkt i en tematisk analyse. Analysen tok sikte på å identifisere sentrale mønstre knyttet til opplevelsen av ledelse, arbeidsmiljø, motivasjon og organisasjonskultur. Funnene viser at psykologisk trygghet, opplevelse av tillit, anerkjennelse og reell medvirkning er faktorer for å fremme jobbengasjement. Informantene fremhever betydningen av at ledere er tilgjengelige, gir tydelige rammer, og følger opp ansatte både faglig og menneskelig. Gode relasjoner til ledelse og kollegaer ble trukket frem som viktige beskyttelsesfaktorer. På den andre siden trekkes høyt arbeidspress, uforutsigbarhet, manglende tilbakemeldinger og opplevelser av å stå alene i utfordrende situasjoner frem som forhold som svekker både motivasjon og trivsel. Et annet sentralt funn er betydningen av onboarding og opplæring i ny stilling. Flere informanter rapporterer at en svak oppstart, uten strukturert introduksjon og støtte, bidrar til tidlig mistrivsel og i verste fall frafall. Dette er nødvendig for å styrke overgangen i arbeidslivet, og sikre at nye ansatte føler seg sett og ivaretatt fra første dag. Oppgaven konkluderer med at ledere i moderne organisasjoner har en nøkkelrolle i å fremme ansattes engasjement og redusert omsetning. Ved å jobbe systematisk med relasjonsbygging, anerkjennelse, tydelig kommunikasjon og medvirkning, kan man styrke både det psykososiale arbeidsmiljøet og virksomhetens langsiktige bærekraft. Ledelse må sees som en kontinuerlig prosess der støtte, trygghet og utviklingsmuligheter integreres i den daglige arbeidet. Oppgaven gir konkrete anbefalinger for hvordan organisasjoner kan utvikle mer helhetlige strategier for å ivareta og beholde sine ansatte.

• Schmid, Sarah Ruth (2025). Unveiling Language Learners' Inner Landscapes: A qualitative analysis of self-concepts of Norwegian Second Language Learners. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Language learning can impact the identities of learners in many ways, often leading to conflicts, changes, and splits in their self-concept. As the world becomes more interconnected year on year, multilingualism is also on the rise, with immigrants being at the forefront of these developments. Often, immigrants are also subjected to changes in their identities, due to both the language learning process in general, but also because of associated societal aspects related to language learning, such as administrative barriers, enforced cultural education, and cultural clashes between home and host cultures. Researching the nature of these changes is important as we currently have little understanding of how adults perceive their identity development whilst learning a new language, particularly smaller languages. Within Norway, the ways in which language learning impacts identity has been studied little, with the primary focus in previous research being on grades and results from courses, rather than the experiences of those taking the courses. This has led to many immigrants feeling disenfranchised by the language education they are provided with, in particular in regard to the steep financial barriers to entry, and the lack of sensitivity towards the diverse backgrounds of immigrants to Norway. Thus, as a means of addressing this gap in the research, this thesis aims to holistically investigate the impacts of language learning on learner identities at the University of Oslo (UiO). Further, the end goal is to provide a voice to the immigrants who undertake Norwegian language education at UiO. To address these aims, this thesis asks how Norwegian language learners at UiO perceive and define self-concept, perceive themselves in their native language and Norwegian, and experience conflicts in self-conception when speaking and learning Norwegian. As a means to address these questions, this thesis makes use of semi-structured qualitative interviews, which allow for in-depth and holistic information to be gathered from a small number of participants. Participants were selected from Norwegian language learners at UiO taking courses at A2 level and above, with the goal of gaining deep insights into this specific subset of learners at UiO. Results from the interview process were fully pseudonymised and handled in accordance with Norwegian SIKT regulations on sensitive data before processing. To gain more in-depth knowledge from the interviews, beyond the statements of interviewees, a thematic analysis was undertaken, dividing responses into specific categories through the identification of patterns in the interview data. These categories were then further analysed, taking a critical viewpoint and making use of three identity models, (a) the Cultural Identity Components (CIC) model, (b) the International Student Identity (ISI) model and (c) the Quadripolar model of identity. Through this analysis, I found that learners of Norwegian at UiO had a strong meta-understanding of their identity, their learning processes and how these two factors interact, meaning that they were aware of the changes they experienced in the learning process. This suggests that listening to and adapting courses to the wants of those taking courses would be valuable and lead to positive developments in language courses. Accepting that students have a strong meta-understanding of the language learning experience would allow courses to become more adaptable to immigrants of diverse backgrounds and thus provide a more valuable learning experience for those who the courses are aimed towards. Further, students reported facing challenges on many levels. These included societal problems such as xenophobic discourse in the political sphere and exclusionary policymaking, structural problems such as high entry fees for courses, and unengaging, formulaic learning material, as well as interpersonal struggles such as discriminatory educators and difficulty finding a social network in Norway. The way in which students dealt with these challenges depended on the pre-existing support systems they had in place before undergoing language education. Reflecting on identity, the greatest changes reported by the students were related to their “professional identity”, which was also a primary driver of both their immigration and language learning, whilst the biggest conflicts reported were in regards to their “cultural identity”, meaning that their home and host cultures tended to interact with friction. This implies that students adapted the most to Norwegian culture through their professional and academic identity components, whilst they were most opposed to changes impacting their cultural traditions and personal beliefs. With the number of immigrants to Norway, and hence Norwegian second language learners, increasing year-on-year, it is important for the perspectives of those interviewed in this study to be taken seriously. Students were found to have a much greater understanding of their position within the language learning environment than previous research has suggested. Further, the hurdles faced by students are not isolated cases, but common throughout the interviewees in this study, suggesting that the difficulties described in this thesis are widespread, and should be addressed. Thus, the results of this thesis should be considered by educators and policymakers as a means of improving future Norwegian second language education in Norway. Doing this would aid in providing a holistic, inclusive and effective language education programme that remains sensitive to immigrant identities.

• Brkic, Lucy Anna (2025). Barnehagebarns skjermtid under covid-19 pandemien. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn, formål og problemstilling: Barns skjermbruk er økende, både i Norge og internasjonalt (Kucker et al., 2023; Medietilsynet, 2020, 2022b). Hvordan skjerm påvirker barns utvikling er fremdeles et uklart tema på samfunnsnivå. Vokabular har en sentral plass i barns utvikling siden det utfører mange funksjoner ved tilegnelse av ny kunnskap samtidig som det er av betydning for å skape relasjoner med andre og for å gi utrykk for tanker og følelser (L. S. Vygotsky, 1962). Ulike faktorer som barns alder, foreldrenes utdanningsnivå og språkbakgrunn kan spille en rolle for bredden av barns vokabular (Lyster et al., 2010; Monsrud, 2022; Ribeiro et al., 2022). Formålet med studien er å undersøke om de samme demografiske karakteristikkene også kan ha en sammenheng med barns skjermtid, i tillegg til om skjermtiden har en sammenheng med vokabularet deres. Problemstillingen i denne studien er: «Har barnehagebarns ukentlige skjermtid en sammenheng med deres demografiske bakgrunn, og er det en sammenheng mellom deres skjermtid og vokabular?». For å konkretisere problemstillingen er mine forskningsspørsmål: «Er det en sammenheng mellom barnehagebarns skjermtid og demografi?» og «Er det en sammenheng mellom barnehagebarns skjermtid og vokabular?». Metode: Studien ble gjennomført ved bruk av kvantitativ metode. Denne metoden gir mulighet til å undersøke store mengder data og er en passende metode å bruke for å svare på problemstillingen. Data i denne studien tilhører Språksterk-prosjektet og ble samlet inn våren 2022. Utvalget består av 459 barnehagebarn og 404 foresatte som har besvart spørreskjema om barnehagebarns skjermtid, foreldrenes utdanningsnivå og språkbakgrunn. Barnehagebarns vokabular ble undersøkt både på norsk og på morsmål, hos flerspråklige barn. Reseptivt vokabular på norsk ble undersøkt i barnehagene ved bruk av kartleggingsverktøyet British Picture Vocabulary Scale II (BPVS II). Data om flerspråklige barns ekspressive morsmålsvokabular ble samlet inn gjennom foreldres utfylling av et digitalt kartleggingsverktøy, The Language Development Survey (LDS). Variablene undersøkes først gjennom deskriptive analyser før de senere analyseres i todimensjonale korrelasjonsanalyser ved bruk av SPSS, et statistisk program for dataanalyse. Resultater og konklusjon: Deskriptive analyser ble utført for å beskrive utvalget og for å undersøke fordelingen av data i variablene. Studiens deltakere var mellom 24 og 68 måneder gamle, med flest barnehagebarn i treårsalderen (N=163, 35,5%). Noe færre barnehagebarn var 2 og 4 år gamle, men ganske jevn fordeling blant begge aldersgruppene. Det var færrest barnehagebarn i femårsalderen (N=54, 11,8%). Fordelingen av kjønn og språkbakgrunn (enspråklig og flerspråklig) er relativt like med omtrent like mange barnehagebarn i hver gruppe. Flest foreldre hadde høyere utdanningsnivå i utvalget (N=285, 70,5%). Skjermtiden ble målt både på norsk og engelsk, hos alle barnehagebarn, og på morsmål, hos flerspråklige barn. Gjennomsnittlig skjermtid på norsk var 5 til 9 timer (N=179, 45%), 1 til 4 timer på engelsk (N=159, 41%) og 1 til 4 timer på morsmål (N=87, 44%) i uken. Variablene for barnehagebarns demografiske bakgrunn og skjermtid hadde normalfordelte data. Barnehagebarns reseptive vokabular på norsk og flerspråklige barns ekspressive vokabular på morsmål hadde skjevfordelte data. Todimensjonale korrelasjonsanalyser viste at barnehagebarns skjermtid på engelsk økte med alder, sammenhengen var imidlertid svak. Barnehagebarns skjermtid på norsk hadde ikke en sammenheng med deres alder. Sammenhengen mellom flerspråklige barns skjermtid på morsmål og alder var heller ikke statistisk signifikant. Barns skjermtid på engelsk ble kortere med foreldrenes høyere utdanningsnivå. I likhet med det sistnevnte funnet ble flerspråklige barns skjermtid på morsmål også kortere med foreldrenes høyere utdanningsnivå. Begge sammenhengene var imidlertid svake. Det ble ikke funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom barnehagebarns skjermtid på norsk og foreldrenes utdanningsnivå. Ved enspråklig språkbakgrunn økte barnehagebarns skjermtid på norsk og skjermtiden på engelsk ble kortere, begge sammenhengene var også svake. Sammenhengene mellom barnehagebarns skjermtid og vokabular var ikke statistisk signifikante, verken på norsk eller på flerspråklige barns morsmål. Selv om det ikke ble funnet en sammenheng mellom barnehagebarns skjermtid og vokabular i denne studien, tyder funn fra tidligere studier på at kvaliteten ved skjermtiden er viktigere enn kvantiteten (Gowenlock et al., 2024; Sundqvist et al., 2021). Gjennom interaktive skjermaktiviteter, hvor barnet og den voksne snakker om innholdet fra skjermen sammen, kan kvaliteten ved skjermtiden styrkes.

• Zimmer, Randi (2025). Usynlig arbeid som teoretisk linse på digital transformasjon i helse- og omsorgssektoren. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Helse- og omsorgssektoren har en utfordring når det gjelder behovet for, og tilgangen på, kvalifisert helsepersonell i fremtiden. Innføring av teknologi og digitale løsninger og å tenke nytt når det kommer til hvordan oppgaver fordeles er nødvendig for å håndtere denne utfordringen. For å lykkes med dette arbeidet kan hvorvidt det offentlige ser på teknologi og digitale løsninger som et verktøy for enkelt å redusere personellbehovet, eller om det er del av en større digital transformasjon av helse- og omsorgssektoren være avgjørende. Digital transformasjon krever forståelse av kompleksiteten i den organisasjonen eller sektoren som skal endres. Mengden usynlig arbeid, for eksempel arbeid som ikke inngår i formelle prosedyre- og rutinebeskrivelser, er noe av årsaken til at helse- og omsorgssektoren og digital transformasjonen av den er ekstra kompleks. Hvorvidt det tas hensyn til den kompleksiteten er det denne oppgaven skal undersøke ved å ta utgangspunkt i usynlig arbeid i en undersøkelse av offentlige dokumenter om endring og digitalisering av helse- og omsorgssektoren. Jeg utviklet følgende problemstilling: Hvordan tar offentlige plan- og styringsdokumenter hensyn til «usynlig arbeid» i forbindelse med innføring av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren, og hvilke implikasjoner kan det ha for de som skal fasilitere denne innføringen? Tre forskningsspørsmål bidrar til å svare på problemstillingen. Forskningsspørsmålene er: 1) Hvordan beskriver fire offentlige dokumenter innføring av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren? 2) Hvordan inkluderes eller ekskluderes tradisjonelt usynlig arbeid i offentlige plan- og strategi dokumenter som har fokus på endring og digitalisering av helse- og omsorgssektoren? 3) Hvilke implikasjoner kan manglende fokus på usynlig arbeid ha for digital transformasjon i helse- og omsorgssektoren? Oppgaven bruker et rammeverk om usynlig arbeid som teoretisk linse i analysen av de offentlige dokumentene. Noe av kompleksiteten i forbindelse med innføring av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren skyldes behovene for å tilpasse formelle rutiner, prosesser og prosedyrer til praksis. Ved hjelp av det teoretiske rammeverket med fokus på usynlig arbeid vil jeg undersøke om og hvordan den ekstra kompleksiteten anerkjennes eller ei i de offentlige dokumentene. En slik anerkjennelse kan ha betydning for om man lykkes med å realisere ønskede gevinster av å innføring av teknologi og digitale løsninger. Oppgavens litteraturgrunnlag er, i tillegg til teorier om usynlig arbeid, artikler som presenterer forskning på ulike aspekter ved det å innføre teknologi og digitale løsninger i en kontekst lik eller tilsvarende helse- og omsorgssektoren. Artiklene gir innsikt i hvordan arbeidet med, og resultatene av, å innføre digitale teknologier erfares fra et praksisperspektiv. Funnene fra analysen diskuteres opp mot disse artiklene. Metoden som benyttes i oppgaven er en praksisorientert dokumentanalyse hvor et utvalg offentlige dokumenter er analysert. Oppgaven konkluderer med at alle dokumentene ser og tar hensyn til kompleksiteten i helse- og omsorgssektoren, mens kompleksiteten en digital transformasjon innebærer i mindre grad anerkjennes. Det virker som det er en manglende bevissthet fra forfatternes side på forskjellen mellom digitalisering og digital transformasjon. Dette kan ha konsekvenser for de som skal fasilitere innføringen ettersom de må forstå at det her er snakk om et digitalt transformasjonsprosjekt, og hva som kreves for å lykkes med dette. Denne oppgaven bidrar til litteraturen om usynlig arbeid ved å kombinere en klassisk og en moderne teori om begrepet. På den måten har det vært mulig å ikke bare vektlegge usynlig arbeid direkte koblet til digitalisering, men det har åpnet for å se på mer tradisjonelle former for usynlig arbeid i lys av teknologi og digitale løsninger. 

• Swang, Ola Jørgen (2025). Chatboter i det flerspråklige klasserommet: En eksplorativ casestudie av flerspråklige elevers interaksjon med chatboter i klasserommet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne undersøkelsen er en eksplorerende, kvalitativ casestudie utført som del av prosjektet Læring i algoritmens tidsalder ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Målet med studien var å utforske og beskrive flerspråklige elevers forutsetninger for og interaksjon med chatboter i skolearbeid, for med det å informere den videre utviklingen av en didaktikk for kunstig intelligens. Studien ble gjennomført på 8. trinn med 10 deltagere. Elevene jobbet med en verboppgave og en skriveoppgave over en periode på flere uker. Dataene ble samlet gjennom observasjon, videoopptak og intervju, for deretter å bli analysert med begreper fra interaksjons- og samtaleanalyse. Resultatene diskuteres så i lys av sosiokulturelle og kognitive perspektiver på læring, med et særlig fokus på transspråking, literacy og interaksjonell intelligens. Funnene indikerer at en KI-didaktikk må ta høyde for elevenes metakognitive, språklige og faglige ferdigheter for at de skal få hensiktsmessig utbytte av arbeid med chatboten. Innføringen av chatboter bør skje varsomt og kontrollert, som en del av et helhetlig læringsforløp hvor elevene får utviklet kompetanse i og med chatboter på en hensiktsmessig måte. Chatbotene brukt i dette prosjektet er per nå ikke i stand til å støtte elevene aktivt i en læringsprosess uten at de tilføres kunnskapsstrukturer utenfra, og selv da er det ikke alltid sikkert at chatboten fungerer etter hensikten. En mulig hypotese er at chatbotene i større grad er innstilt på å gi prefererte svar enn å utfordre elevene. Videre er den per nå heller ikke i stand til å fungere godt som en samtalepartner på andre språk enn norsk og engelsk. Den videre forskningen på feltet bør gå videre med analyse av elevinteraksjoner, da disse gir viktige pekepinner på hva som er hensiktsmessige og nødvendige forutsetninger for bruk av chatboter i klasserommet.

• Utne, Marcus Hoff (2025). Hvordan politikken beveger seg på sosiale medier: en case studie ved bruk av kombinerte metoder. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan unge i alderen 15-19 år diskuterer politikk på TikTok med formål å besvare problemstillingen: hvordan påvirker interaksjonen på sosiale medier politisk engasjement hos unge mellom 15-19 år i Norge? Jeg lurer med det hvordan politisk engasjement og retorikk sprer seg blant unge på sosiale medier og hvordan dette påvirker meningsdannelse. Forskningens intensjon har vært å belyse hvordan TikTok fungerer både som et verktøy og en arena for politisk interaksjon blant unge. Analysen tar utgangspunkt i kommentarfeltene til fire videoer publisert av to ulike politiske partier i Norge, og fokuserer på interaksjonene og hvilke brukere som får gjennomslag i kommentarfeltet. Studien benytter metodetriangulering som kombinerer kvantitativ sosial nettverksanalyse (SNA) med kvalitativ innholdsanalyse. Datagrunnlaget gir innsikt i hvilke politiske temaer som engasjerer unge på TikTok, og hvordan ulik grad av innflytelse kommer til uttrykk i kommentarfeltet. Datainnsamlingen til dette studiet ble gjennomført i perioden januar til mars 2025, mens to kvalitative intervjuer ble gjennomført oktober og november 2024. Intervjuene var semistrukturerte, der jeg intervjuet to personer med tilknytning til hvert sitt ungdomsparti. Utvalget ble gjort på bakgrunn av tilgjengelig respons fra ungdomspartiene, som var varierende, og resulterte i én respondent fra høyresiden og én respondent fra venstresiden i Norge. Intervjuene la grunnlaget for hvilket sosialt medium jeg skulle forske på, og pekte på TikToks kommentarfelt. I tillegg ga intervjuene innsikt i politisk retorikk på sosiale medier. I den kvantitative delen av studiet benyttet jeg av SNA ved hjelp av verktøyet NodeXL, som bruker Excel-maler til å visualisere og regne ut SNA-mål. Ved å bruke NodeXL-malen var det også mulig å samle inn data om interaksjoner i TikToks kommentarfelt, samtidig som det også la grunnlaget for påfølgende innholdsanalysen. På denne måten ble både strukturene i nettverket og innholdet i diskusjonene analysert parallelt. Det teoretiske grunnlaget kombinerer sosiokulturelle læringsteorier med sosiologiske perspektiver samt enkelte medievitenskapelige perspektiver. Jeg setter søkelys på individets rolle i felleskap, dialogbegreper og kulturelle kontekster for å kontekstualisere temaet jeg forsker på. Dessuten anvender jeg begreper som konseptuelle overganger, rollespill og uformell læring i denne oppgaven. Disse perspektivene ser jeg i sammensetning med sosiale medier og særlig TikTok. Kombinasjonen av ulike metoder og det tverrfaglige temaet representerer et komplekst tema som har vært forsket på en del tidligere, men som fortsatt krever oppmerksomhet. I løpet av arbeidet med denne oppgaven har det blitt skrevet en rekke nyheter som viser en tid med mye politisk uro. Denne uroen kommer av både politiske og ikke så politiske aktører som ryster verdenssamfunnet med tabloide overskrifter. Politisk uro kan føre til et mer fragmentert samfunn, som direkte truer fundamentale samfunnsstrukturer vi lærer om og er en del av. Derfor er det nødvendig at vi jobber for å verne institusjonene i samfunnet vårt, deriblant skole og utdanning. At elever i dag har som mål på skolen om å lære om demokrati og medborgerskap, vil være svært viktig i tidene fremover nå som demokratiske prosesser blir satt på prøve.

• Hella, Ingvild (2025). Tverrfaglig og utforskende læring i et kunstmuseum. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  En studie gjort i samarbeid mellom Nasjonalmuseet og masterprogrammet Kommunikasjon, design og læring av Universitetet i Oslo. Masteravhandlingen undersøker hvordan et formidlingstilbud utviklet for 7.-10. trinn for Nasjonalmuseets "Urskogen Silva" kan brukes som en tverfaglig og utforskende læringsressurs.

• Sinding, Hilde (2025). "Ta på dere hans sko - hva ser dere nå?" En kvalitativ analyse av kollegaveiledning i et systemisk perspektiv. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Fokus i dette masterprosjektet er strukturert kollegaveiledning hvor ledere drøfter problemer de opplever i sin egen arbeidshverdag. Jeg ville undersøke to ting; hvilke typer problemer lederne rapporterte, og hvordan de endret forståelsen av sitt eget problem i samtalen med kolleger. Konteksten var et norsk selskap med 1300 ansatte, og syv ledere deltok i kollegaveiledningen kalt «Kollegasparring». Veiledningsmodellen bygger på reflekterende team. I arbeidet gjennomførte jeg en refleksiv tematisk analyse av til sammen 20 samtaler. Jeg fant at lederne rapporterte ulike typer problemer etter hvilket ledernivå de tilhørte; avdelingslederne rapporterte i stor grad utfordringer knyttet til teamledelse, og gruppelederne rapporterte utfordringer knyttet til spesifikke ansatte. At de to gruppene rapporterte ulike problemer kan forklares ut fra arbeidskonteksten deres og at de hadde ulike ansvarsområder. Funnene viser også hvilke typer problemer lederne tok opp når de selv kunne velge hva de ønsket hjelp til i kollegaveiledning. Det kan fortelle noe om hvilke behov ledere har på ulike nivå i organisasjoner, og hvilke typer problemer som muligens ikke ble adressert tilstrekkelig i lederutviklingsprogrammet. Kommunikasjonsteori danner den teoretiske rammen rundt analysearbeidet. Analysen av samtalene viser at forståelsen av problemene endret seg når problemeieren drøftet det med gruppen. Samtalestrukturen i Kollegasparring spilte her en sentral rolle, hovedsakelig gjennom fasene «utforskning» og «dialog». Sett gjennom en kommunikasjonsteoretisk linse handlet den endrede forståelsen om at deltakerne fikk et mer helhetlig perspektiv, og årsakene ble sett i en mer sirkulær sammenheng. Når lederne kunne se mer av systemet rundt et problem, endret forståelsen seg gjennom at problemet ble mer definert, og det så ut til å bli klarere for dem hva måtte gjøre for å løse problemet. Hva var særlig avgjørende for at problemeieren endret forståelsen av sitt eget problem? Analysen viser at tre typer innspill var sentrale: spørsmål som etterspurte en kontekstuell eller relasjonell beskrivelse som ga en mer helhetlig forståelse av problemet, 2) spørsmål som utfordret deltakerne gjennom aktiv perspektivtaking, og 3) spørsmål som utforsket mandatet i lederrollen. Disse spørsmålene skilte seg ut fra andre typer spørsmål gjennom å hente fram informasjon som viste seg å være spesielt viktig i hvordan problemeieren forstod hva problemet egentlig handlet om. Studien viser at systemisk tenkning, her uttrykt gjennom samtalestrukturen til Kollegasparring, ser ut til å være en god metodikk for å løse komplekse problemer i jobben. Innen lederutvikling kan denne typen strukturert gruppeveiledning være et bærekraftig og kostnadseffektivt alternativ gjennom å gi den enkelte leder mulighet til å drøfte aktuelle og presserende problemer i arbeidstiden.

• Øye, Sonja Sofia (2025). Ledere i motvind - En kvalitativ studie av hvordan ledere navigerer mellom strategi og menneskelige hensyn i nedbemanning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledere opplever og håndterer nedbemanningsprosesser i en større organisasjon, med særlig vekt på de emosjonelle, relasjonelle og strategiske aspektene ved rollen. Temaet er forankret i en bredere interesse for hvordan organisasjoner gjennomfører omstilling og endring, og hvordan dette påvirker ledelse i praksis. Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven er: «Hvordan erfarer ledere rollen som både beslutningstaker og støttespiller i nedbemanningsprosesser, og hvilke emosjonelle og praktiske dilemmaer kan oppstå?» For å kunne belyse problemstillingen på en god og tilfredsstillende måte har jeg utformet tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan beskriver ledere sin rolle og sitt ansvar i nedbemanningsprosesser? 2. Hvilke emosjonelle og relasjonelle belastninger opplever de i møte med ansatte og organisasjonen for øvrig? 3. Hvilke strategier benytter lederne for å håndtere de krav, dilemmaer og spenninger som oppstår underveis i prosessen? Studien er gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign, der formålet har vært å få innsikt i lederes egne erfaringer og refleksjoner knyttet til nedbemanningsprosesser. Det er benyttet en induktiv tilnærming, hvor funnene springer ut av informantenes beskrivelser og perspektiver. Datamaterialet er samlet inn gjennom ni dybdeintervjuer med ledere, HR-representanter og verneombud i en større organisasjon som har gjennomgått flere nedbemanninger. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke (2021), der målet har vært å identifisere mønstre og meningsinnhold knyttet til ulike sider av lederrollen under nedbemanning. Analysen ble gjennomført i flere trinn, fra koding og identifisering av temaer til utvikling av en strukturert fremstilling av funnene i lys av problemstillingen. Gjennom den empiriske analysen pekte det seg ut flere interessante aspekter som bidro til å belyse studiens forskningsspørsmål og problemstilling. Studien viser at ledere opplever nedbemanningsprosesser som emosjonelt krevende og komplekse, preget av et krysspress mellom profesjonelt ansvar og relasjonell omtanke for de ansatte. Videre ble det gjort sentrale funn om at tilgangen på støtte fra både HR og andre kollegaer bidrar til økt mestring og trygghet blant ledere. Ytterligere viser analysen at et tydelig og troverdig rasjonale for endringen er avgjørende for å skape aksept og forståelse blant både ledere og ansatte, samt gjøre nedbemanningsprosessen mer håndterlig for ledere. Tillitsbrudd, usikkerhet og utilsiktet kompetansetap kan oppstå når nedbemanningsprosessen gjennomføres raskt og uten tilstrekkelig involvering eller kompetansekartlegging. Konklusjonen er at god støtte, tydelig kommunikasjon, og rom for emosjonell bearbeiding er avgjørende for å kunne lede nedbemanning på en ansvarlig og bærekraftig måte.

• Flåte, Astrid Tveitan (2025). Mer enn bare oppbevaring En analyse av rammeplanene, profesjonen og praksisene i skolefritidstilbudene. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Cappelen-Wangen, Marlene Frøysa (2025). ​​I cockpit med Copilot: ansattes erfaringer med bruk av KI-verktøy i TINE SA​. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Galella, Marta (2025). I cockpit med Copilot: ansattes erfaringer med bruk av KI-verktøy i TINE SA. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Ertresvåg, Ingelin (2025). This is not what I asked for. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master’s thesis investigates how consultants perceive the influence of generative AI, particularly ChatGPT, on their decision-making. The study explores both opportunities and challenges tied to human-AI interaction in the workplace, using theories from Simon (bounded rationality), Schön (reflective practice), Kahneman (bias and intuition), and Mollick (co-intelligence). Conducted with eight consultants from a business consultancy firm, the research is based on qualitative interviews and authentic prompt examples. Findings show that AI is widely used for routine tasks, enhancing efficiency, but produces mixed reactions in complex, non-routine work. Findings emphasize the need for critical reflection, trust calibration, and effective prompting as emerging professional skills. The study highlights how AI can both support and complicate decision-making depending on user engagement. Theoretically, the thesis contributes a synthesized model combining Simon, Schön, Kahneman, and Mollick, offering a holistic framework for understanding AI-augmented decision-making. The study concludes that while generative AI reshapes consulting practices, its effective use relies on reflective thinking, cognitive awareness, and human agency.

• Friisk, Camilla (2025). Programmering på barnetrinnet. Elevenes begrepsforståelse og evne til generalisering og abstrakt tenkning gjennom samtaler i matematikk. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Skolt, Maren (2025). Programmering på barnetrinnet. Elevenes begrepsforståelse og evne til generalisering og abstrakt tenkning gjennom samtaler i matematikk. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Øien, Einar Kjevik (2025). VR i undervisning. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This study explores teachers’ experiences with the use of virtual reality (VR) in education, as well as the pedagogical opportunities and challenges they encounter in practice. Based on qualitative interviews with four teachers from lower and upper secondary schools, the data were analyzed using reflexive thematic analysis. The findings show that teachers perceive VR as an engaging and motivating tool that can enhance students’ concentration, participation, and academic understanding—particularly among students who often struggle in more traditional learning environments. However, the informants emphasize that VR does not in itself generate learning; the technology must be integrated into a clear pedagogical structure and followed up with reflection and post-activity work to have a real educational effect. For VR to function as a meaningful teaching tool, certain conditions must be met. The teachers particularly highlight the importance of didactic grounding, an active and supportive teacher role, technical stability, adaptation to students’ diverse needs, and organizational support from the school. When such conditions are in place, VR can contribute to deep learning, inclusion, and increased student egagement. If these conditions are lacking, the technology risks becoming a detached activity with limited educational value. The study concludes that VR attains pedagogical relevance only when applied in interaction with the teacher’s professional competence and supported by the school’s collective efforts in pedagogical development.

• Vereide, Ina (2025). Hvordan kan barnehagepersonalet legge til rette for lekbaserte aktiviteter som støtter utviklingen av sosial kompetanse, sett i lys av rammeplanen? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Innledning og litteraturgjennomgang: Barnehagen er en viktig arena der barn kan utvikle sosiale ferdigheter, som er en del av sosial kompetanse. Betydningen av både lek og sosial kompetanse fremheves særlig i barnehagens rammeplan, der det legges vekt på at begge skal fremmes som en del av barns allsidige utvikling. Barnehageansatte har derfor en sentral rolle i å tilrettelegge for og støtte barns lek. Metode: Masteroppgaven er en narrativ litteraturgjennomgang som har undersøkt følgende problemstilling: Hvordan kan barnehagepersonalet legge til rette for lekbaserte aktiviteter som støtter utviklingen av sosial kompetanse, sett i lys av rammeplanen? Målet med litteraturgjennomgangen har vært å trekke frem sentrale funn, teorier og diskusjoner som kan være relevante for å forstå hvordan barnehagen kan fremme sosial kompetanse gjennom lek, samt hvordan personalets rolle er avgjørende i dette arbeidet. Gjennom litteratursøk i databasene Google Scholar, Oria, Scopus, ERIC og EBSCO ble syv relevante artikler valgt ut, og disse utgjorde grunnlaget for oppgaven vår. Alle artiklene er fagfellevurderte vitenskapelige artikler og omfatter forskning fra Europa, Nord-Amerika og Midtøsten. De inkluderte artiklene ble utgitt i perioden 2011 – 2022. Resultater og diskusjon: Funnene i oppgaven viser at den voksnes rolle i barns lek er mangfoldig. Studiene belyser ulike perspektiver på voksenrollen, blant annet gjennom roller og strategier de voksne benytter i barns lek, deres nærvær på lekeplassen, lekenhet i samspillet, og gjennom tilrettelegging for utelek. Videre fremheves betydningen av å ta hensyn til barns individuelle forskjeller, som usosialitet, alenelek og alder, noe som krever at de voksne tilpasser sin praksis for å støtte barns sosiale utvikling gjennom lek. De inkluderte studiene dekker et bredt spekter av land, og rammebetingelsene for disse studiene er derfor vurdert for å ta stilling til deres overførbarhet til den norske konteksten. Kun én av studiene ble gjennomført i en norsk kontekst, noe som får frem behovet for flere studier som er utført i Norge. Flere av studiene trekker frem kvalitetsutvikling, med fokus på både strukturkvalitet og prosesskvalitet. Faktorer som bemanning, erfaring, utdanning, størrelsen på barnegruppen og kvaliteten på relasjonen mellom barna og de voksne spiller alle en viktig rolle for å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet. Konklusjon: Formålet med denne masteroppgaven har vært å få økt kunnskap om hvordan lek kan fungere som et pedagogisk verktøy i barnehagen for å støtte barns utvikling av sosial kompetanse, og hvilken rolle de voksne spiller i denne prosessen. Vi har hatt som mål å fremheve sentrale funn, teorier og diskusjoner som kan bidra til å besvare problemstillingen. Forskningslitteraturen vi har inkludert i studien vår har blitt kritisk evaluert for å kunne avdekke potensielle kunnskapshull, metodiske begrensninger og mulige områder for videre forskning. Med en dypere forståelse av lek, sosial kompetanse og voksnes rolle, kan de ansatte i barnehagen bedre støtte og fremme barns utvikling.

• Hamre, Mathilde Gresseth (2025). Hvordan kan barnehagepersonalet legge til rette for lekbaserte aktiviteter som støtter utviklingen av sosial kompetanse, sett i lys av rammeplanen? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Innledning og litteraturgjennomgang: Barnehagen er en viktig arena der barn kan utvikle sosiale ferdigheter, som er en del av sosial kompetanse. Betydningen av både lek og sosial kompetanse fremheves særlig i barnehagens rammeplan, der det legges vekt på at begge skal fremmes som en del av barns allsidige utvikling. Barnehageansatte har derfor en sentral rolle i å tilrettelegge for og støtte barns lek. Metode: Masteroppgaven er en narrativ litteraturgjennomgang som har undersøkt følgende problemstilling: Hvordan kan barnehagepersonalet legge til rette for lekbaserte aktiviteter som støtter utviklingen av sosial kompetanse, sett i lys av rammeplanen? Målet med litteraturgjennomgangen har vært å trekke frem sentrale funn, teorier og diskusjoner som kan være relevante for å forstå hvordan barnehagen kan fremme sosial kompetanse gjennom lek, samt hvordan personalets rolle er avgjørende i dette arbeidet. Gjennom litteratursøk i databasene Google Scholar, Oria, Scopus, ERIC og EBSCO ble syv relevante artikler valgt ut, og disse utgjorde grunnlaget for oppgaven vår. Alle artiklene er fagfellevurderte vitenskapelige artikler og omfatter forskning fra Europa, Nord-Amerika og Midtøsten. De inkluderte artiklene ble utgitt i perioden 2011 – 2022. Resultater og diskusjon: Funnene i oppgaven viser at den voksnes rolle i barns lek er mangfoldig. Studiene belyser ulike perspektiver på voksenrollen, blant annet gjennom roller og strategier de voksne benytter i barns lek, deres nærvær på lekeplassen, lekenhet i samspillet, og gjennom tilrettelegging for utelek. Videre fremheves betydningen av å ta hensyn til barns individuelle forskjeller, som usosialitet, alenelek og alder, noe som krever at de voksne tilpasser sin praksis for å støtte barns sosiale utvikling gjennom lek. De inkluderte studiene dekker et bredt spekter av land, og rammebetingelsene for disse studiene er derfor vurdert for å ta stilling til deres overførbarhet til den norske konteksten. Kun én av studiene ble gjennomført i en norsk kontekst, noe som får frem behovet for flere studier som er utført i Norge. Flere av studiene trekker frem kvalitetsutvikling, med fokus på både strukturkvalitet og prosesskvalitet. Faktorer som bemanning, erfaring, utdanning, størrelsen på barnegruppen og kvaliteten på relasjonen mellom barna og de voksne spiller alle en viktig rolle for å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet. Konklusjon: Formålet med denne masteroppgaven har vært å få økt kunnskap om hvordan lek kan fungere som et pedagogisk verktøy i barnehagen for å støtte barns utvikling av sosial kompetanse, og hvilken rolle de voksne spiller i denne prosessen. Vi har hatt som mål å fremheve sentrale funn, teorier og diskusjoner som kan bidra til å besvare problemstillingen. Forskningslitteraturen vi har inkludert i studien vår har blitt kritisk evaluert for å kunne avdekke potensielle kunnskapshull, metodiske begrensninger og mulige områder for videre forskning. Med en dypere forståelse av lek, sosial kompetanse og voksnes rolle, kan de ansatte i barnehagen bedre støtte og fremme barns utvikling.

• Michel, Nancy Arandia (2025). Atferdsvansker og inkludering i Oslos ungdomsskoler: En kvantitativ analyse av geografiske forskjeller og skolens praksis. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Salvini, Martin (2025). Autonomi, tillit og etiske utfordringer i møte med kunstig intelligens: En integrativ litteraturstudie om helsearbeideres arbeidspraksis i møte med KI-systemer. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Helsearbeidere er under tids- og arbeidspress, noe som utfordrer kvaliteten på pasientbehandling. Kunstig intelligens (KI) har blitt foreslått som et verktøy for å løse dette problemet ved å gi helsearbeidere beslutningsstøtte (Helsedirektoratet, 2024; NRK, 2024). Denne studien har som mål å utforske hvilken rolle kunstig intelligens kan ha for helsearbeideres arbeidspraksis. Den fokuserer på autonomi, tillit og etiske utfordringer rundt KI-beslutningsstøtte innen helsepraksis. Helsearbeidere deler tradisjoner knyttet til felles interesser, roller og praksiser. Studien tar derfor utgangspunkt i praksisfellesskapsteori med et forsvarsperspektiv, og ser på KI som beslutningsstøttesystemer for helsearbeideres arbeidspraksis. Den tar utgangpunkt i de teoretiske begrepene autonomi, tillit og etiske utfordringer for å skape et teoretisk rammeverk. De samme begrepene brukes for å skape undertemaer og analysere funn i et utvalg av empiriske artikler. Studiens problemstilling er: Hvilken rolle kan kunstig intelligens ha for helsearbeideres arbeidspraksis, sett i lys av praksisfellesskapsteori? Den tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål for å forsøke å besvare problemstillingen. Forskningsspørsmålene i denne studien er: 1) Hvilken betydning kan KI ha for helsearbeideres autonomi? 2) Hva kan påvirke helsearbeideres tillit til KI i deres praksis? og 3) Hvilke etiske utfordringer kan KI ha for helsearbeideres praksis? For å besvare problemstillingen ble det utført en integrativ litteraturstudie. Relevant litteratur ble brukt for å skape et rammeverk innen autonomi, tillit og etikk i lys av helsearbeid og praksisfellesskap. En systematisk søkeprosess førte til seks empiriske studier basert på kvalitative intervjuer/samtale data med ulike helsearbeidere. Studien syntetiserer et rammeverk innen autonomi, tillit og etikk i helsearbeid og praksisfellesskap ved hjelp av funn fra de seks utvalgte studiene for å skape et helhetlig bilde av forskningsområdet. I analysen av funn kom det frem at KI kunne redusere tid brukt på administrative og rutinemessige oppgaver. Den kunne frigjøre kapasitet, men det var risiko for redusert bruk av klinisk skjønn og for ferdighetstap. Det var behov for mer kompetanse gjennom klare og tydelige retningslinjer og opplæring av ansatte. Uforståelige KI-systemer kunne føre til svekket tillit, spesielt når det kombineres med negative erfaringer og upresise anbefalinger. Tilliten var derfor noe som måtte bygges over tid, gjennom forståelse og bruk. Det fantes også en uklarhet om hvem som kan ha det juridiske ansvaret ved feilbehandling. Samtidig var pasientenes rettigheter og II personvern en etisk utfordring ved KI-bruk. Data som ikke var representativ, kunne føre til diskriminering av pasienter. Sentrale behov fra helsearbeidere er KI-systemer basert på vitenskapelig forskning, menneskesentrert design og helsefaglig involvering i utviklingen. Studien konkluderer med at KI har en betydelig rolle i helsearbeideres arbeidspraksis, sett i lys av praksisfellesskapsteori. Den kan styrke helsearbeideres autonomi ved å lette på ressurspresset, men kan gi en følelse av svekket kontroll dersom den ikke oppleves som forståelig og forklarbar. Det finnes risiko for svekket kritisk tenkning og profesjonelt skjønn. Tilliten til KI- systemer kan svekkes når de ikke samsvarer med helsearbeideres oppfatninger, når det er lite gjennomsiktighet i KI-designet og når systemene oppleves som en trussel mot helsearbeidere som gruppe. Ansvar, pasientautonomi og risiko for diskriminering er noen etiske utfordringer KI kan bringe med seg inn i helsearbeid. Det burde implementeres tydelige retningslinjer, menneskelig kontroll og respekt for pasienters helserettigheter for å sikre etisk forsvarlig bruk av KI i helsearbeid.

• Benitez, Maria Angeles Hidalgo (2025). University of Oslo's Strategic Response to the Ukrainian Refugee Crisis. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Yasin, Yasmin (2025). Skole-hjem-samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Denne studien er en kvalitativ undersøkelse som fokuserer på skole-hjem-samarbeid med minoritetsspråklige foreldre, og undersøker læreres oppfatninger og opplevelser i denne konteksten. Målet med studien er å finne ut hvordan lærere kan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre. Tidligere forskning har vist at skoler møter utfordringer når det gjelder å involvere ulike foreldregrupper, og at det er variasjon i hvor lett det er å engasjere foreldre i skoleaktiviteter. Involveringen påvirkes av flere faktorer, inkludert foreldres utdanningsbakgrunn og hvordan de opplever skolen, i tillegg til forståelsen mellom skolen og foreldrene basert på ulik kulturell bakgrunn (Berg &amp; Rogstad, 2024). For å oppnå oppgavens mål har jeg samlet data gjennom kvalitative intervjuer. Jeg intervjuet seks kontaktlærere fra to barneskoler i en stor kommune i Norge. Disse skolene har et høyt antall minoritetsspråklige elever, og informantene ble valgt ut på grunn av deres lange erfaring ved skolene. Funnene viser at lærerne ofte opplever et positivt samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. De oppdager at foreldrenes utdanningsbakgrunn kan påvirke graden av involvering, avhengig av deres egne erfaringer fra skolen. Til tross for de positive opplevelsene, rapporterer lærerne om flere utfordringer som hindrer et godt samarbeid, inkludert språkbarrierer og ulik forståelse av kulturer. Lærerne benytter flere strategier for å styrke samarbeidet, blant annet ved å arrangere aktiviteter som bringer foreldre og lærere sammen. De forsøker å tilby hjelp til foreldrene på ulike måter. Skolene har et ansvar for å legge til rette for foreldrenes involvering, for eksempel ved å bruke tolker ved språkproblemer og anerkjenne foreldres kulturelle bakgrunn som en verdifull ressurs for skolen.

• Torp, Charlotte Louise Byrding (2025). Et ønske om å bli værende. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Weiss, Henrietta (2025). Developing and Nurturing Digital Competency. A Case Study of Fostering and Scaffolding an Ecosystem for Digital Education in a German Primary School. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  In the context of ongoing educational digitalisation, a process significantly accelerated, though not initiated, by the COVID-19 pandemic, schools are increasingly confronted with a range of pedagogical and structural challenges. To function effectively within a digitally mediated society, schools must undertake sustained and strategically guided development processes. Initiatives like the DigitalPakt Schule, launched by the German federal government, seek to transform the educational landscape by equipping schools with modern digital infrastructure and fostering digital literacy from an early age. This thesis investigates the integration of digital media in primary education within a German school context, drawing on qualitative methods to explore the practices, competencies, and implementation involved in embedding digital tools in everyday teaching. Grounded in an ecological framework informed by Bronfenbrenner’s Ecological Systems Theory and Vygotsky’s theory of scaffolding, the study conceptualises digital education as part of a broader learning ecosystem. It explores how the school supports the development of digital competencies among both pupils and teachers in this interconnected setting. Employing a case study methodology, data was collected primarily through semi-structured interviews with educators and school administrators, and were triangulated with classroom observations and document analysis. The school, located in the south of Germany, is a private institution that employs a bilingual teaching approach, delivering instruction in both German and English. It positions itself as an international school within the educational landscape. Thematic analysis reveals a robust and strategically implemented digital infrastructure, enabling the use of tools such as Smartboards, tablets, and laptops across different age groups. The school’s curriculum emphasises digital literacy and citizenship, with coding and data science introduced later. However, challenges remain, including limited software access, inadequate IT support, and the need for ongoing staff development. Findings underscore that successful digital integration hinges not only on infrastructural readiness, but also on the cultivation of teacher competencies and systemic support mechanisms. Despite national constraints, the case study demonstrates how targeted strategies can promote digital literacy in meaningful, developmentally appropriate ways. This research contributes to the digital education discourse by offering insights into the interplay between technology, teaching practices, and policy, while providing actionable recommendations for enhancing digital competence through an ecological, scaffolded, teacher-driven approach.

• Dahlström, Nils Robert (2025). Utveckling på hemmaplan. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Wirak, Karoline (2025). Nye ansatte, nye krav – onboarding i møte med Generasjon Z. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master’s thesis is a narrative literature review that explores what research reveals about Generation Z’s expectations upon entering the workforce, and how these expectations may influence HR’s onboarding practices. The study is based on nine peer-reviewed articles published between 2019 and 2024. The analysis identified five main themes in the literature: structure and predictability, flexibility and individual adaptation, digitalization, social support, and development opportunities. The findings indicate that Generation Z expects both clear structure and predictability during onboarding, while also seeking flexibility based on individual needs. They are technologically driven and want digital solutions to be integrated into the onboarding process, but also value social support from leaders and colleagues. Furthermore, they seek early opportunities for learning and development in new roles. The discussion connects the findings to Deci and Ryan’s Self-Determination Theory (2010) and Bauer’s onboarding model (2022), and it highlights differences between commitment-based and control-oriented HR approaches. Six central themes are explored: “expectations versus reality in meeting a new job,” “equality and fairness in the onboarding process,” “balancing technological tools and human contact,” “the influence of cultural contexts,” and “the gap between theoretical recommendations and practical implementation.” The thesis concludes that Generation Z has high expectations for a clear yet flexible onboarding process, where digital solutions are integrated with personal follow-up. HR departments that facilitate autonomy, skill development, and belonging—in line with the motivational principles of SDT—are better equipped to meet this generation’s needs. A more commitment-based HR strategy, emphasizing trust and involvement rather than control, is considered highly appropriate. At the same time, the importance of addressing the gap between expectations and reality is emphasized. Companies should balance the desire for standardization and fairness with the need for individual adaptation. The study offers insight into how theoretical frameworks can be translated into practice and highlights implications for HR practices in designing effective onboarding programs for the new generation of employees.

• Larsen, Camilla Salvesen (2025). Nye ansatte, nye krav - onboarding i møte med Generasjon Z. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master’s thesis is a narrative literature review that explores what research reveals about Generation Z’s expectations upon entering the workforce, and how these expectations may influence HR’s onboarding practices. The study is based on nine peer-reviewed articles published between 2019 and 2024. The analysis identified five main themes in the literature: structure and predictability, flexibility and individual adaptation, digitalization, social support, and development opportunities. The findings indicate that Generation Z expects both clear structure and predictability during onboarding, while also seeking flexibility based on individual needs. They are technologically driven and want digital solutions to be integrated into the onboarding process, but also value social support from leaders and colleagues. Furthermore, they seek early opportunities for learning and development in new roles. The discussion connects the findings to Deci and Ryan’s Self-Determination Theory (2010) and Bauer’s onboarding model (2022), and it highlights differences between commitment-based and control-oriented HR approaches. Six central themes are explored: “expectations versus reality in meeting a new job,” “equality and fairness in the onboarding process,” “balancing technological tools and human contact,” “the influence of cultural contexts,” and “the gap between theoretical recommendations and practical implementation.” The thesis concludes that Generation Z has high expectations for a clear yet flexible onboarding process, where digital solutions are integrated with personal follow-up. HR departments that facilitate autonomy, skill development, and belonging—in line with the motivational principles of SDT—are better equipped to meet this generation’s needs. A more commitment-based HR strategy, emphasizing trust and involvement rather than control, is considered highly appropriate. At the same time, the importance of addressing the gap between expectations and reality is emphasized. Companies should balance the desire for standardization and fairness with the need for individual adaptation. The study offers insight into how theoretical frameworks can be translated into practice and highlights implications for HR practices in designing effective onboarding programs for the new generation of employees.

• Andersen, Marianne Eidsaune (2025). På lag med kunstig intelligens? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Kjepso, Aksel Berget (2025). KI i skolen: En framtid med muligheter og utfordringer for læring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  The thesis explores artificial intelligence as a tool in secondary school. Concepts such as sociocultural learning, distributed cognition and motivation are central.

• Johansen, Sina Marlén (2025). Et ønske om å bli værende. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Jalal, Lydya Ghassan (2025). Hvordan arbeider ledere med virtuelle team for å skape god kunnskapsdeling og teamprosess. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Hilton, Fiona Lucy (2025). Skills for the Future. How Professional Associations Influence CPE Policy. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  In an era characterised by rapid technological advancements, geopolitical uncertainty, and significant labour market transformations, ongoing professional education is more crucial than ever, both for individual career development and for fostering a resilient and adaptable workforce. This study investigates how two large professional associations—Tekna, in Norway) and Sveriges Ingenjörer in Sweden—influence the governmental Continued Professional Education (CPE) policy development processes inside their respective Nordic tripartite models. Guided by Governance Network Theory, the study employs a qualitative, cross-national multiple-case design. Data were gathered through document analysis of two recent policy texts (Norway’s Skills Reform – Lifelong Learning and Sweden’s labour-market bill introducing Omställnings¬studie¬stöd) and semi-structured interviews with, in total, five association employees and a Norwegian government representative. Thematic analysis yielded three cross-case themes: (1) shaping policy through cooperation, how each association works with government and social partners in both formal and informal forums; (2) shaping outcomes through networked participation, illustrating how their non-financial resources turn collaboration into concrete programmes (e.g., Norway’s Tripartite Industry Programmes, Sweden’s retraining study grant); and (3) developing internal CPE agendas, how member surveys, expert knowledge and governance routines steer each association’s agenda on CPE. The comparison reveals that Norway’s more state-centric governance context rewards structured engagement, whereas Sweden’s partner-led culture privileges consensus-building among social partners before government involvement. The study indicates that professional associations in Norway and Sweden impact policy development on CPE by being embedded in governance networks. The results on national policies stem not from one-sided lobbying but from the collaborative formal and informal networks they engage with, along with their legitimacy derived from the insights they provide as governance network actors.  

• Zheng, Cankai (2025). Growing Up Digital: A Study of Chinese Teachers College Students' Social Media Usage and Well-Being. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Berg, Iris Anna (2025). «Jeg føler ikke akkurat at jeg har runda det løpet der» - En kvalitativ studie om tverrfaglig arbeid med digital teknologi på 5.-10.trinn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Hensikten til denne oppgaven var å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kan digital teknologi inngå i tverrfaglig arbeid på 5.-10. trinn? Problemstillingen er støttet av tre forskningsspørsmål: Hvilke faktorer påvirker lærerens planlegging av tverrfaglig arbeid? Hvilke faktorer påvirker lærerens valg tilknyttet bruk av digital teknologi? Hvilken rolle har digital teknologi i tverrfaglig prosjektarbeid? For å undersøke disse spørsmålene ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire lærere, og observasjon i en 6.klasse. Dataene ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Syv temaer ble analysert: 1) Grad av tverrfaglighet, som omhandler hvordan fagene sees i forhold til hverandre og hvor mye tverrfaglig arbeid skolen driver med. 2) Utbytte, som ser på lærernes vurdering av hva elevene sitter igjen med etter tverrfaglig og digitalt arbeid, både faglig og ikke-faglig. 3) Kompetanse, som undersøker hvordan lærernes fag- og undervisningskompetanse (inkludert teknisk og erfaringsbasert) påvirker utviklingen og gjennomføringen av opplegg. 4) Organisering, som utforsker praktiske utfordringer knyttet til planlegging, som tid, ressurser og møtevirksomhet. 5) Engasjement hos elevene («moro-faktoren»), som ser på lærernes oppfattelse av at aktivitetene må være underholdende for å motivere elevene. 6) Hvordan teknologien brukes, som ser på variasjonen i bruk av digital teknologi, både som arbeidsverktøy, motiverende faktor og tilpassende verktøy. 7) Robusthet (teknologi), som handler om teknologiens brukervennlighet og fysiske egenskaper. Fra litteraturen sies digital teknologi og tverrfaglig arbeid å ha flere positive faktorer til felles; som at det motiverer og engasjerer elevene, bidrar til variert undervisning, fremmer samarbeid og hever læreres og elevers faglige kompetanse. Funnene fra undersøkelsen jeg har gjennomført viser imidlertid at det i realiteten er utfordrende å planlegge og gjennomføre suksessfulle tverrfaglige opplegg der man får benyttet seg av det potensialet tverrfaglighet og den digitale teknologien bringer med seg. Planleggingen av tverrfaglighet styres i stor grad av de tre tverrfaglige temaene fra læreplanen, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. Det bærer preg av å være isolerte prosjekter som er frarøvet den ordinære undervisningen. Faktorer som tid, ønske om samarbeid mellom lærere og lærernes kompetanse påvirker planleggingen av oppleggene. Lærerne er også bekymret for det faglige utbyttet målt opp mot tiden tverrfaglige prosjekter tar. Den digitale teknologien brukes på ulike måter, både som motiverende element og som tilpassende verktøy. Primærbruken er innhenting av informasjon, produksjon av elevarbeid og variasjon av undervisning. Bekymringen til lærerne om bruken av teknologi er at det ofte dukker opp tekniske problemer, som at teknologien ikke virker slik den skal, og elevene kan bli distraherte av ikke-faglige aktiviteter.

• Crecea, Denisa-Alexandra (2025). Pedagogical Leaders’ Reflections on Shared Book Reading Interactions During Coaching. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Shared book reading is an activity with strong potential to support children’s language development, especially when it involves rich, responsive interactions between adults and children. Research from Norwegian kindergartens suggests that pedagogical leaders could benefit from professional development to improve the quality of such interactions. In this context, coaching has been proposed as one strategy to improve their practice. While coaching in early childhood education has been explored in prior research, further investigation is needed to understand what happens during coaching conversations and how pedagogical leaders’ reflections evolve over time. This master’s thesis draws on data collected by the Oslo Early Education Study (OEES) and uses reflexive thematic analysis to examine six coaching conversations facilitated by a coach from the Educational and Psychological Services (PPT). The aim is to explore how pedagogical leaders in two multi-ethnic kindergartens in Oslo describe their interactions during shared book reading throughout one year of guided peer coaching sessions. The study addresses the following research questions: 1) How do pedagogical leaders reflect on their interactions with children during shared book reading as part of guided peer coaching? and 2) In what ways, if any, do pedagogical leaders’ reflections indicate a development in their understanding of these interactions over time? The analysis resulted in three themes: 1) making stories matter: helping children make sense of the story through responsive interactions; 2) together in the story: engagement is co-constructed; and 3) creating predictable and supportive spaces for shared book reading. Over time, pedagogical leaders’ reflections indicated a shift toward greater intentionality and contextual sensitivity in their pedagogical thinking. This study contributes to the existing research by offering a deeper understanding of how pedagogical leaders in multi-ethnic kindergartens reflect on their interactions during shared book reading in PPT-facilitated coaching sessions, and how these reflections develop over the course of one year.

• Karlsen, Pernille Johnsrød (2025). Profesjonsutvikling i barnehagen: En kvalitativ utforskning av hvordan mentorveiledning som profesjonsutviklingsstrategi kan ha betydning for utviklingsarbeid i barnehagen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Studier indikerer at barnehager av høy kvalitet, har potensialet til å kompensere for risiko hos barn som vokser opp i levekårsutsatte områder. Forskningen peker imidlertid på at det er nødvendig med et kvalitetsløft i barnehager nasjonalt og internasjonalt. En viktig innsatsfaktor for å heve kvaliteten synes å være personalet i barnehagene. Dette har resultert i økt oppmerksomhet rettet mot profesjonsutvikling. Med utgangspunkt i dette undersøker denne masteroppgaven hvilken betydning mentorveiledning som profesjonsutviklingsstrategi kan ha for utviklingsarbeid i barnehagen. To forskningsspørsmål ble formulert for å belyse problemstillingen: a) hvilke betydningsfulle endringer kommer til uttrykk i mentorveiledningen over tid, og b) hvordan kan mentorveiledningen bidra til å fremme slike endringer? Oppgaven bygger på teori om profesjonsutvikling, veiledning som profesjonsutviklingsstrategi og gruppetilnærming for effektiv læring mellom kolleger.

• Tran, Ngoc Bao Johnny Hoang (2025). Fra tekstinspirasjon til mestringsillusjon? En casestudie om videregående skole elevers bruk, og lærerens implementering av Generativ kunstig intelligens. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som utforsker bruken av KI-plattformen Munin i en norsk videregående skole. Dette verktøyet er utviklet av Vestfold fylkeskommune med mål om å tilrettelegge for kritisk og trygg bruk av KI i skolen. Denne nye digitale infrastrukturen er et resultat av politiske krefter og satsninger områder innenfor kunstig intelligens. Studien ble gjennomført over to uker høsten 2024, hvor elevene brukte verktøyet under et prosjektarbeid i geofag. Elevene og læreren anvendte Munin inkludert dens RAG baserte løsning «Geoboten» og den generelle «GPT-4o» modellen. Informantgrunnlaget består av én lærer, 14 elever og en utvikler og datamaterialet inkluderer observasjoner, intervjuer, chatlogger og elevprodukter. Undersøkelsens empiriske og konseptuelle funn belyser kompleksiteten som oppstår når generativ kunstig intelligens integreres i pedagogisk praksis. Studien viser at Munin-plattformen fungerte som et digitalt stillas for elevene, spesielt i arbeidets innledende fase for utforskning og strukturering. Samtidig avdekket analysen et spenningsfelt mellom plattformens designintensjoner og elevenes faktiske bruk og preferanser. Geobotens tekniske begrensninger og oppgavens design førte til at elevene brukte den mer generelle KI-modellen ChatGPT 4o. Funnene indikerer ulike mønstre for bruk av dette verktøyet, hvor enkelte bruker det hensiktsmessig, andre mindre og ett tilfelle av lite bruk. Lærerens rolle som veileder, fremme kritisk bruk og refleksjon blir sentralt for å støtte elevene. Studien argumenterer for at GenKI, under de rette pedagogiske betingelsene og med en bevisst lærerrolle, kan støtte læringsprosesser, men at det også er en risiko for overfladisk bruk. Videre anbefales det fremtidig forskning for å undersøke ulike KI-design og pedagogiske strategier som kan optimalisere samspillet mellom GenKI, elev og lærer.

• Høglend, Morten Andreas (2025). Fra tekstinspirasjon til mestringsillusjon? En casestudie om videregående skole elevers bruk, og lærerens implementering av Generativ kunstig intelligens. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som utforsker bruken av KI-plattformen Munin i en norsk videregående skole. Dette verktøyet er utviklet av Vestfold fylkeskommune med mål om å tilrettelegge for kritisk og trygg bruk av KI i skolen. Denne nye digitale infrastrukturen er et resultat av politiske krefter og satsninger områder innenfor kunstig intelligens. Studien ble gjennomført over to uker høsten 2024, hvor elevene brukte verktøyet under et prosjektarbeid i geofag. Elevene og læreren anvendte Munin inkludert dens RAG baserte løsning «Geoboten» og den generelle «GPT-4o» modellen. Informantgrunnlaget består av én lærer, 14 elever og en utvikler og datamaterialet inkluderer observasjoner, intervjuer, chatlogger og elevprodukter. Undersøkelsens empiriske og konseptuelle funn belyser kompleksiteten som oppstår når generativ kunstig intelligens integreres i pedagogisk praksis. Studien viser at Muninplattformen fungerte som et digitalt stillas for elevene, spesielt i arbeidets innledende fase for utforskning og strukturering. Samtidig avdekket analysen et spenningsfelt mellom plattformens designintensjoner og elevenes faktiske bruk og preferanser. Geobotens tekniske begrensninger og oppgavens design førte til at elevene brukte den mer generelle KI-modellen ChatGPT 4o. Funnene indikerer ulike mønstre for bruk av dette verktøyet, hvor enkelte bruker det hensiktsmessig, andre mindre og ett tilfelle av lite bruk. Lærerens rolle som veileder, fremme kritisk bruk og refleksjon blir sentralt for å støtte elevene. Studien argumenterer for at GenKI, under de rette pedagogiske betingelsene og med en bevisst lærerrolle, kan støtte læringsprosesser, men at det også er en risiko for overfladisk bruk. Videre anbefales det fremtidig forskning for å undersøke ulike KI-design og pedagogiske strategier som kan optimalisere samspillet mellom GenKI, elev og lærer.

• Haugo, Anne Kristine Olsrud (2025). Inn med nyansatt - men hvordan? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I en bedrift preget av vekst med økende antall mennesker er det svært viktig å rette søkelyset mot integrering av de nyansatte. Når mange nyansatte introduseres samtidig i en organisasjon i vekst, kan det oppstå et slags mellomrom eller «vakuum» der etablerte strukturer, praksiser og viktige nøkkelpersoner ikke rekker å fange opp og støtte de nye. Det relasjonelle og kulturelle fundamentet som vanligvis bidrar til integrering, kan bli svekket dersom det ikke finnes tydelige strategier for å ivareta nye ansatte i et raskt skiftende landskap. I slike situasjoner kan det være risiko for at nyansatte blir overlatt til seg selv, og at viktig erfaringsbasert kunnskap ikke videreføres. Denne oppgaven har derfor som mål å undersøke og gi økt innsikt i problemstillingen om hvordan en høyteknologisk virksomhet i stor vekst jobber med å integrere nyansatte, og hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i slike prosesser. Fenomenet integreringsprosesser i en bedrift i stor vekst, undersøkes gjennom hovedperspektivet organisasjonssosialisering og utføres som en kvalitativ casestudie i en høyteknologisk bedrift. Data er hentet inn ved hjelp av intervjuer og tolket og fremvist gjennom en tematisk analyse. Teorikapitlet er satt med organisasjonssosialisering som hovedperspektiv, med underavsnitt som utdyper dette gjennom praksisfellesskap, onboardingsstrategier, sidemannsopplæring og tilknytningsteorier, for å analysere hovedfenomenet vårt. Disse begrepene og aktivitetene belyser hvordan nyansatte kan bli integrert i bedriften, samt hvordan ulike strategier kan bidra til nyansattes opplevelse av tilhørighet og tilknytning til organisasjonen. I casestudien ble det gjennomført åtte kvalitative intervjuer, fordelt på fire HR-ansatte og fire nyansatte. Intervjuene med HR-ansatte fokuserte på organisering av selve integreringsprosessen, mens intervjuene med de nyansatte undersøkte deres personlige erfaringer og opplevelser knyttet til integreringen i bedriften, særlig i lys av bedriftens vekst. Vi viser til fem essensielle hovedfunn av integreringsstrategier: Imøtekomme forventninger gjennom avklaringer og samtaler, utvikling av formelle onboardingsprogrammer, fadderordning, nyansattes tidlige deltakelse i teamarbeid og sosiale arenaer, samt formidling av organisasjonsstolthet og historikk. Strategiene drøftes gjennom de perspektiver og begreper som belyser organisasjonssosialisering, for å vurdere deres bidrag til en integreringsstrategi som har til hensikt å integrere nyansatte. Integreringsstrategienes relasjonelle mekanisme analyseres i lys av erfaringene til nyansatte og HR-gruppen. Med veksten ser bedriften seg også nødvendig i å implementere viktige tiltak som automatisering og effektivisering av integreringsprosesser. Da effektivisering og automatisering ikke nødvendigvis fører til høy kvalitet av integreringen, kan det være viktig å finne en balanse mellom disse og mellom-menneskelige prosesser. Dette for å sikre at nyansatte blir godt integrert i bedriften. Kunnskapsutvanning og seniorslitasje er noen mulige utfordringer som bør tas stilling til, men som kan løses med fremtidige strategier som har som hensikt å støtte viktig kunnskapsoverføring og avlaste seniorer i opplæringsprosesser. Konklusjonen er at de diskuterte integreringsstrategiene hovedsakelig bidrar positivt i en integreringsprosess til en bedrift preget av vekst, men med hensyn til ulike betingelser og mulige utfordringer. Oppgaven løfter frem at integreringen av nyansatte bør være en stor prioritet i alle organisasjoner, og da spesielt bedrifter i vekst. Dette fordi vekst ikke nødvendigvis bare handler om økt antall ansatte, men økt antall prosjekter, arbeidsmetoder og tilpasning av kultur og struktur. Med andre ord vil bedriften ha mange baller i luften på en og samme tid og det kan oppstå et slags vakuum der etablerte strukturer, kulturbærere og praksiser ikke rekker å fange opp og støtte de nyansatte. Derfor er det viktig å huske på at menneskets handlinger og atferd er fundament for all vekst og utvikling i en organisasjon, som gjør det viktig å forstå og vurdere hva ulike integreringsstrategier kan bidra med i en integreringsprosess.

• Hoem-Larsen, Mathias (2025). Læreres opplevelse av veiledning fra PPT i møte med atferdsvansker. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This master's thesis explores how primary school teachers perceive guidance from Educational and Psychological Counselling Services (PPT) when working with students exhibiting behavioural challenges. The study stems from a personal and professional commitment to understanding how teachers can be better supported in their daily practice and how guidance can enhance their professional confidence and autonomy. Employing a qualitative research design, the study is based on interviews with six primary school teachers. The objective was to gain insight into teachers' experiences with PPT guidance, the types of support they find most beneficial, and their perspectives on the use of standardised programmes and interventions. Additionally, the study examines how such guidance influences their professional practice and sense of professional security. Findings indicate that teachers value guidance that is practice-oriented, relational, and tailored to the specific context of their schools. Many express that standardised programmes often lack the flexibility needed for effective application in their unique classroom settings. Consequently, teachers emphasise the importance of being met with an understanding of their specific situations and advocate for PPT to offer support grounded in dialogue and close collaboration. The study underscores the significance of a guidance approach that acknowledges the complexity of addressing behavioural challenges and allows for professional discretion. A key takeaway is the necessity of balancing structure with flexibility, enabling interventions to be adapted to the needs of both students and schools without compromising their theoretical foundations. This thesis aims to contribute knowledge that can enhance collaboration between PPT and teachers, promoting the development of more context-sensitive and trust-based guidance practices.

• Midthjell, Pernille (2025). Inn med nyansatt- men hvordan? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I en bedrift preget av vekst med økende antall mennesker er det svært viktig å rette søkelyset mot integrering av de nyansatte. Når mange nyansatte introduseres samtidig i en organisasjon i vekst, kan det oppstå et slags mellomrom eller «vakuum» der etablerte strukturer, praksiser og viktige nøkkelpersoner ikke rekker å fange opp og støtte de nye. Det relasjonelle og kulturelle fundamentet som vanligvis bidrar til integrering, kan bli svekket dersom det ikke finnes tydelige strategier for å ivareta nye ansatte i et raskt skiftende landskap. I slike situasjoner kan det være risiko for at nyansatte blir overlatt til seg selv, og at viktig erfaringsbasert kunnskap ikke videreføres. Denne oppgaven har derfor som mål å undersøke og gi økt innsikt i problemstillingen om hvordan en høyteknologisk virksomhet i stor vekst jobber med å integrere nyansatte, og hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i slike prosesser. Fenomenet integreringsprosesser i en bedrift i stor vekst, undersøkes gjennom hovedperspektivet organisasjonssosialisering og utføres som en kvalitativ casestudie i en høyteknologisk bedrift. Data er hentet inn ved hjelp av intervjuer og tolket og fremvist gjennom en tematisk analyse. Teorikapitlet er satt med organisasjonssosialisering som hovedperspektiv, med underavsnitt som utdyper dette gjennom praksisfellesskap, onboardingsstrategier, sidemannsopplæring og tilknytningsteorier, for å analysere hovedfenomenet vårt. Disse begrepene og aktivitetene belyser hvordan nyansatte kan bli integrert i bedriften, samt hvordan ulike strategier kan bidra til nyansattes opplevelse av tilhørighet og tilknytning til organisasjonen. I casestudien ble det gjennomført åtte kvalitative intervjuer, fordelt på fire HR-ansatte og fire nyansatte. Intervjuene med HR-ansatte fokuserte på organisering av selve integreringsprosessen, mens intervjuene med de nyansatte undersøkte deres personlige erfaringer og opplevelser knyttet til integreringen i bedriften, særlig i lys av bedriftens vekst. Vi viser til fem essensielle hovedfunn av integreringsstrategier: Imøtekomme forventninger gjennom avklaringer og samtaler, utvikling av formelle onboardingsprogrammer, fadderordning, nyansattes tidlige deltakelse i teamarbeid og sosiale arenaer, samt formidling av organisasjonsstolthet og historikk. Strategiene drøftes gjennom de perspektiver og begreper som belyser organisasjonssosialisering, for å vurdere deres bidrag til en integreringsstrategi som har til hensikt å integrere nyansatte. Integreringsstrategienes relasjonelle mekanisme analyseres i lys av erfaringene til nyansatte og HR-gruppen. Med veksten ser bedriften seg også nødvendig i å implementere viktige tiltak som automatisering og effektivisering av integreringsprosesser. Da effektivisering og automatisering ikke nødvendigvis fører til høy kvalitet av integreringen, kan det være viktig å finne en balanse mellom disse og mellom-menneskelige prosesser. Dette for å sikre at nyansatte blir godt integrert i bedriften. Kunnskapsutvanning og seniorslitasje er noen mulige utfordringer som bør tas stilling til, men som kan løses med fremtidige strategier som har som hensikt å støtte viktig kunnskapsoverføring og avlaste seniorer i opplæringsprosesser. Konklusjonen er at de diskuterte integreringsstrategiene hovedsakelig bidrar positivt i en integreringsprosess til en bedrift preget av vekst, men med hensyn til ulike betingelser og mulige utfordringer. Oppgaven løfter frem at integreringen av nyansatte bør være en stor prioritet i alle organisasjoner, og da spesielt bedrifter i vekst. Dette fordi vekst ikke nødvendigvis bare handler om økt antall ansatte, men økt antall prosjekter, arbeidsmetoder og tilpasning av kultur og struktur. Med andre ord vil bedriften ha mange baller i luften på en og samme tid og det kan oppstå et slags vakuum der etablerte strukturer, kulturbærere og praksiser ikke rekker å fange opp og støtte de nyansatte. Derfor er det viktig å huske på at menneskets handlinger og atferd er fundament for all vekst og utvikling i en organisasjon, som gjør det viktig å forstå og vurdere hva ulike integreringsstrategier kan bidra med i en integreringsprosess.

• Rajkovic, Andjela (2025). Bruk av digitale verktøy og utvikling av sosial kompetanse hos skolebarn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Baran, Öznur (2025). Bruk av digitale verktøy og utvikling av sosial kompetanse hos skolebarn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Yeh, Che-Yang (2025). The Next Digitalization - How Generative Artificial Intelligence Impacts Student Learning in Higher Education. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Grande, Germán García (2025). Early Reading Development and its Underlying Components: The Case of Morphological Awareness and the Home Literacy Environment. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This doctoral dissertation investigates the relationships between oral language skills, the reading environment, and children’s early reading development. Central to this work is the examination of oral morphological awareness, posited as a potential contributor to children’s vocabulary and reading skills. The dissertation explores how oral morphological awareness, assessed before formal reading instruction, impacts vocabulary, word reading, and reading comprehension. Additionally, it examines the case of the home literacy environment (HLE), focusing on the roles of both mothers and fathers in fostering this HLE through their engagement and provision of literacy resources. An important aspect of this research is its focus on parental reading ability as a proxy for potential genetic confounding that influences the HLE-child associations, highlighting parents’ dual role in providing both the reading environment and a genetic predisposition for reading. This research uses data from a longitudinal cohort study of 259 children who were followed from preschool through Grade 4, supplemented by data from 193 mothers and 144 fathers collected at one time point. Structural equation modeling (SEM) was used to assess various hypotheses, emphasizing the advantages of latent variable modelling. The findings from three investigations revealed: 1) A lack of support for the hypothesis that reciprocal developmental associations exist between morphological awareness and vocabulary during early development. 2) A significant association between morphological awareness, specifically in the domain of derivational morphology, and early reading comprehension. This association persisted independently of the associations between reading comprehension and other well-established underlying skills. Yet morphological awareness was not associated with word reading or the developmental changes in reading comprehension. 3) Mothers’ reading activities with their children and the family’s literacy resources are associated with children’s word reading beyond the effect parental reading ability and children’s earlier development of reading ability. The findings suggests that oral derivational morphology in preschool may be an important contributor to children’s reading comprehension and underscore further exploring how this awareness may influence reading through other reading processes. Moreover, the genetic underpinnings of word reading were highlighted, supporting the idea that while parents’ genetic contributions are significant, they may still be able to impact children’s reading by environmental means. This points to the potential value of supporting parents in enhancing home reading practices.

• Cabanes, Silvia Catala (2025). Stress and Burnout in Spanish Primary School Teachers: Origins and Consequences. A case study. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This thesis investigates the causes and consequences of stress and burnout among Spanish primary school teachers, using a mixed-methods approach to explore both the prevalence of these issues and their effects on teacher well-being and professional effectiveness. By integrating the Job Demands–Resources (JD-R) Model and the Maslach Burnout Framework, this study offers a comprehensive analysis of how stress develops and manifests in educational settings. Quantitative data were collected from 33 teachers through the Teacher Burnout Scale (TBS), revealing high levels of emotional exhaustion, limited administrative support, and challenges in coping with job-related stress. Complementing this, qualitative data were gathered through weekly reflective diaries, uncovering key themes such as administrative burdens, work-life imbalance, and the critical role of support systems. The findings highlight that stress and burnout are exacerbated by systemic issues including excessive workload, shifting educational policies, and insufficient institutional support. These stressors not only affect teachers' mental and physical health but also undermine classroom performance and teacher-student relationships. The thesis concludes with policy recommendations aimed at mitigating teacher stress, enhancing well-being, and fostering sustainable teaching environments in Spain.

• Born, Victoria de Leon (2025). Imaginaries of Autonomy: Stories of Youth across three Generations of Parents and Children. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  It is broadly agreed that there has been an increasing emphasis put on young people’s autonomy the past 60/70 years. At the same time, there are contemporary circumstances that appears to challenge that autonomy. While families seem to engage in more democratic practices than before, these practices are sometimes associated with covert parental power. There has been described a new culture of intensive parenting, where parents are highly involved in managing and monitoring their children. Also, with increased demands for education and heightened costs of living, young people have become more dependent on their parents. These circumstances represent contemporary paradoxes of young people’s autonomy. Against this background I am interested in exploring how young people understand their own autonomy, especially within the context of the youth-parent relationship. Using biographical interviews from three generations of parents and children, I compare how the three generations talked about their own upbringing and adolescent years in order to gain a deeper understanding of contemporary youths. I draw broadly on Charles Taylor’s concept of ‘social imaginaries’ and approach the cultural notion of autonomy as a way to imagine the self in the world. The research questions of this thesis are: 1) What imaginaries do young people hold about the self and the world, and what notions of autonomy are associated with these imaginaries? 2) How, if at all, do these imaginaries differ from those of previous generations? 3) How should we understand dynamics of autonomy and power within the youth–parent relationship? The research is positioned in the interdisciplinary, scholarly field of youth–parent relationships, drawing on and speaking to research from the fields of family, parenting, and youth research. In combination, the aim for this research is to contribute to our understanding of the lived reality of youths, to inform how we can conceptualize ‘autonomy’ in research, and to better grasp the conditions of contemporary modernity that young people form their imaginaries within.

• Hagen, Marte Hilleren (2025). Ukrainske fedres erfaringer med deltakelse i ICDP: Hvilken innvirkning har programmet på fedrenes oppdragelsespraksis, og hvordan påvirker det deres samspill og relasjon til barna? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Kvaliteten på samspill og relasjon mellom foreldre og barn er betydningsfullt for barnets utvikling, noe som er et grunnlag for utvikling av foreldreveiledning. Økt migrasjon som følge av krig og uroligheter i verden, har ført til behov for å utvikle foreldreveiledninger som er kulturelt sensitive og tilpasset til ulike minoriteter i Norge. Med foreldreveiledning som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for flyktninger, er det nødvendig å undersøke hvordan veiledningen oppleves for deltakerne. På bakgrunn av forskning som viser at fedre er underrepresentert i forskning på foreldreveiledning, har jeg i denne studien undersøkt ukrainske fedre sine erfaringer med programmet International Child Development Programme (ICDP). I løpet av masterprosjektet ble følgende problemstilling utviklet: Hvilken innvirkning har programmet på fedrenes oppdragelsespraksis og hvordan påvirker det deres samspill og relasjon til barna? For å belyse problemstillingen ble tre forskningsspørsmål formulert: (1) Hvordan påvirker ICDP-programmet ukrainske fedres forståelser og praksis rundt oppdragelse? (2) Hvordan anvender ukrainske fedre prinsippene fra ICDP i samspill med barna, og hvilke endringer observerer de i relasjonen til barna? (3) Hvordan opplever ukrainske fedre gruppedynamikken i ICDP-programmet, og hvilken rolle spiller denne for deres læringsprosess? For å forstå fedrenes erfaringer, benyttes et bredt teoretisk rammeverk med ulike perspektiver på menneskelig utvikling, læring og oppdragelse. Semistrukturerte intervju av tre ukrainske fedre ble gjennomført med hensikt om å få et innblikk i deres subjektive erfaringer med programmet. Videre ble tematisk analyse valgt som inspirasjon for å analysere datamaterialet, noe som resulterte i hovedtemaene: ICDP bidro til endring, positivt samspill og styrket relasjon, og gruppedynamikken hadde betydning for fedrenes læring. Studiens hovedfunn viser at fedrene erfarte endringer i sin oppdragelsespraksis, ved at de beveget seg fra en mer autoritær til en mer autoritativ foreldrestil i løpet av deltakelsen. Fedrene rapporterte om økt emosjonell tilgjengelighet for barnet, større vekt på å se barnets perspektiv og støtte til barnets selvstendighet. De opplevde at det bidro til et mer positivt samspill med barna, og styrket relasjonen deres. 4 Resultatene viser at et trygt og tillitsfullt læringsmiljø, hvor fedrenes erfaringer blir verdsatt, er viktig for å etablere positive holdninger til programmet, og som grunnlag for læring. Støtte fra veiledere og andre deltakere gjennom samtaler og deling av erfaringer, viste seg å gi muligheter for refleksjon og utvikling av nye forståelser. Funnene viser at felles språk og tilgang på tolk ser ut til å være betydningsfullt for god kommunikasjon og etablering av et trygt fellesskap. Imidlertid så det ut til å eksistere et behov for mer kulturelt mangfold, informasjon om barnevern, og økt bevissthet rundt individuelle behov i gruppen. Det er noen begrensninger ved studien. Det er kun fedrenes erfaringer som belyses, og barnas perspektiver kunne ha gitt viktig innsikt i samspillet og relasjonen. Likevel legger studien grunnlag for videre forskning på dette området. I tillegg bidrar studien til å skape bevissthet rundt fedre som viktige omsorgspersoner, og hvorfor det er relevant å inkludere deres stemmer i videreutvikling av tiltak som har til hensikt å støtte barns utvikling.

• Gallego, Alba Guivernau (2025). From Policy to Practice: Implementing Educational Innovation in a European University Alliance: A qualitative case study on the implementation of educational innovation in the Circle U European University Alliance. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Wang, Xinpei (2025). Aspiring for Wending (Stability): Life Planning of Working-Class Postgraduate Women at Non-Elite Universities in Present-Day China. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  This Master’s thesis explores the life planning of working-class postgraduate women at non-elite universities in present-day China. This study aims to understand what kinds of life planning that Chinese postgraduate women from working-class backgrounds at non-elite universities make and pursue, what factors shape their life planning, and how they make sense of their life planning. In addition, this study explores how they negotiate and strategize their school-to-work transitions in relation to their life planning. This study draws upon in-depth, semi-structured online interviews with 12 working-class Chinese postgraduate women at non-elite universities. In their narratives, these young women unanimously aspired for living wending (stable) lives in the future. Securing tizhinei (within-the-system) employment was seen as an ideal yet no- alternative pathway to realize their life planning toward wending. Their pursuit of tizhinei employment was motivated by its relative ease, superior fringe benefits, and lifelong job security, which allow them to reconcile aspirations for female independence and equality with anticipated gendered roles as daughters, mother, and wives. Moreover, the social phenomenon of neijuan (involution, relentless competition) intensified their desire for such employment, as tizhinei work was perceived as an escape from neijuan and a pathway to less pressured life. The life planning centered on securing tizhinei employment was often accompanied by educational strategies. Their meritocratic beliefs, together with the resource limitations of their working-class family backgrounds, led them to rely heavily on merit-based examinations. They believed that obtaining a Master’s degree would secure their career prospects, particularly by meeting the thresholds for tizhinei positions. Drawing on intersectionality and individualization theories, this study reveals that these young women’s life planning toward wending is done not without negotiation between their individual selves and gendered roles and expectations, intersecting with class, education, and generation. Their strategies in response to life planning show a distinctly Chinese form of individualization: pursuing the wending life which they aspire to through embedding into state-backed institutions, such as educational system and state-sponsored employment system. At the same time, their life planning embodies an ambivalent form of Chinese female individualization: they comply with and resist social structures simultaneously. They aspire to escape from the structures of gender, education, class, and generation by relying on the state-sponsored system, which reinforces these intersecting structures. This study enriches the understanding of the aspirations and perceptions of often- overlooked but socially significant Chinese young women by uncovering how intersecting social structures influence their aspirations and their practices. This study holds heuristic significance by encouraging further research on young people’s aspirations from future-oriented perspectives. It also contributes theoretically by extending and critiquing research on individualization through incorporating insights from intersectionality, offering an updated understanding of young women’s perceptions and experiences in institutional and normative settings.

• Keskinen, Jere (2025). Research organization in architecture schools. A case study of two architecture education units in Norway. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Architecture is a professionally oriented field in which architectural practice and teaching have traditionally been closely intertwined. Today, however, architecture schools operate in a context where research is increasingly expected from all higher education institutions. For example, competitive and performance-based funding mechanisms as well as legislative changes have increased pressures to develop research activities also in architecture schools. Furthermore, research in architecture combines both scientific and professional demands as well as cultural and artistic aspects that cannot be evaluated with the same criteria or method as results of scientific research. The aim of this study is to explore how research activities are organized at architecture schools. To achieve this an analytic framework is derived from institutional theory that conceptualizes organizations through formal and informal organizational structures that are a result of both institutional and technical pressures from the environment. The study uses a comparative case study design and data collected through document analysis and semi-structured interviews. The selected architecture schools are the Oslo School of Architecture and Design (AHO) and the Faculty of Architecture and Design at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU/AD) in Trondheim. The findings of the study reveal that both architecture schools have introduced a range of formal research structures including research strategies, leadership positions, administrative units, doctoral programs, and research groups and centers. Compared to AHO, NTNU/AD has established a more extensive set of structures, such as formalized doctoral programs and guidelines for artistic development work and practice-based research as well as department level structures. At NTNU/AD the formal structures also reflect more strongly the day-to-day research activities and issues of developing research at the institution. At AHO research structures have a more symbolic role, and although there are plans, they are not implemented to the same extent. The findings support the proposition that the university setting amplifies research expectations or supports the development of research activities at NTNU/AD. In practice, both institutions have a broad understanding of research that includes artistic, practice-based and scientific activities in its scope. Matching the traditional practice orientation with developing research activities leads to tensions that are not always addressed very strategically at the institutions.

• Martinsen, Dennis (2025). The Institutional Dynamics of Academic Freedom and Safe Space in the U.S. A qualitative case study of Oregon State University. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Recent debates have emerged in the U.S. addressing the introduction of safe space into higher education environments. The debate is centered around the appropriateness of safe space in higher education with respect to academic freedom and academic activities. Theorists and key stakeholders in the sector have expressed a concern for safe spaces leading to censorship and academic chilling. The interaction between safe space and academic freedom is undertheorized and under researched, with this thesis aiming to fill that gap by providing a better theoretical understanding of this relationship in a university setting. Using a qualitative single case research design, this study uses thematic analysis and institutional theory to explore how safe space is supported through university policy frameworks. The study investigates how the university promotes safe space as either dignity safety or intellectual safety. The scope of safe space as designated or comprehensive was also considered. Findings conclude that while safe space has become a highly controversial topic and readily assumed to be in conflict with academic freedom, the study indicates that dignity safety is well ingrained in the university’s policy framework, showing signs of institutionalization. Furthermore, using Levine’s theory of innovation as organizational change, dignity safety is considered to be both profitable for the university community and compatible the prevailing interpretations and practical realizations of academic freedom. On the basis of the current literature, research efforts, and developments in the U.S., further areas of research are suggested.

• Leppan, Claudette (2025). Generative AI in Higher Education: Staff perceptions of organisational support at the University of Oslo. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Since the launch of ChatGPT, access to generative artificial intelligence (GenAI) tools in higher education (HE) has increased, offering opportunities, but also presenting challenges for higher education institutions (HEIs) and their staff. This qualitative case study explored how the University of Oslo supports its academic and professional staff in adopting and using GenAI tools. Guided by an integrated framework that combines the Diffusion of Innovation theory, the Unified Theory of Acceptance and Use of Technology, and the Technology-Organisation-Environment framework, along with constructs such as perceived risk, trustworthiness, self-efficacy, and digital confidence, the study explored organisational support mechanisms and how staff perceived and experienced them. Data were collected through institutional documentation and semi-structured interviews with staff in various roles, including academic, research, communication, administrative, technical, library, and pedagogical positions, within the Faculty of Educational Sciences and central support units. The findings show that performance expectancy, compatibility, perceived risks, and organisational readiness influenced staff experiences, but the extent of this influence varied across roles. UiO has both centralised and decentralised initiatives to support GenAI adoption. However, ambiguous guidelines, unclear responsibilities, fragmented training, and limited coordination all influence coherence. The study recommends reviewing governance structures and improving the coordination of change management required when responding to emerging technologies. It also suggests updating AI usage guidelines to address concerns regarding ambiguity and institutionalising professional development for all staff roles to promote equity. The study provides insights into how one publicly funded Norwegian HEI approached the adoption of GenAI by staff and offers recommendations for policy, professional development, and leadership. While this study is based on a single case, it contributes to understanding how HEIs respond to emerging technologies such as GenAI.

• Chmunevych, Alina (2025). Pros and Cons of “Zoomed’’ Engagement in Online Learning During the Lockdowns. A Qualitative Interview Study. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Gashi, Abraham (2025). From Access to Autonomy: How GenAI Can Foster Self- Directed Learning Dimensions in Digitally Mature Universities. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Through a qualitative synthesis of peer-reviewed research, institutional reports, and policy frameworks, this study develops a conceptual framework linking self-directed learning (SDL) dimensions (self-management, self-monitoring, motivation) with GenAI affordances (adaptive feedback, reflective prompts, resource generation) and institutional conditions (assessment, incentives, governance). Findings show that GenAI has the potential to scaffold SDL dimensions, but only when embedded within autonomy-supportive environments. In the absence of such conditions, GenAI risks reinforcing dependency and metacognitive passivity. Findings suggest that GenAI can act as both a support and a barrier to SDL. On the one hand, conversational tools, adaptive platforms, and feedback systems provide scaffolding for planning, reflection, and engagement. On the other hand, uncritical use risks fostering dependency, undermining reflective practice, and narrowing intrinsic motivation. A central finding is the paradoxical relationship between SDL and GenAI: strong SDL skills are needed to use GenAI effectively, yet GenAI itself can support the very development of those skills when embedded in guided, learner-centred contexts. The study concludes that GenAI can enhance, but also challenge, SDL dimensions in higher education. It calls for policies and pedagogies that ensure responsible use, protect learner agency, and cultivate GenAI literacy. The integration of GenAI into higher education is not only a technological shift but a test of our collective capacity to align innovation with human flourishing. Whether it strengthens or undermines SDL will not depend on the machines, but on how wisely and critically we choose to use them.

• Hegna, Kristinn & Nordtug, Maja (2025). PlatFAMs documentation of methodology report. University of Oslo (UiO). doi: https:/www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/erstad-platforming-families/methodology/platfams-documentation-report-final-front.pdf. Full text in Research Archive
• Eira, Inger Marie Gaup; Pharo, Lars Kirkhusmo; Josefsen, Eva; Christensen, Cato; Molstad, Christian Sørlien & Brekke, Torkel [Show all 13 contributors for this article] (2025). Sámi logut muitalit 17 / Samiske tall forteller 17. Sámi allaskuvla. ISSN 9788273670670. doi: https:/www.regjeringen.no/contentassets/47b2f1d6dcd34837934be41eb5840c03/samiske-tall-forteller-17.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

• Bernotaite, Simona (2025). Digital curriculum policy instruments: Curriculum support as governance of teachers’ practices. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Over the past few decades, teachers’ pedagogic practices have been increasingly digitalised through various instruments designed to support their work and pupils’ learning. Simultaneously, these digital instruments have come to govern teachers by transforming existing practices and creating new ones. This doctoral project investigates the governance of education through digital curriculum policy instruments, with a particular focus on a Norwegian Curriculum Planning Tool (CPT, Norwegian: Planleggingsverktøy for opplæring) developed as a part of the renewal of the Knowledge Promotion Reform. Through three empirical articles, this project aims to contribute to the understanding of how digital curriculum policy instruments shape the governance of education through entangled relations among teachers, the state, the curriculum and digital technology. The first article explores the interface of the CPT as a mediator with a potential to govern planning teaching through inscribed modes of action. The template that emerges within the CPT aligns with the licensing model of curriculum control and governs planning teaching while allowing for pedagogical autonomy. The findings demonstrate how digital curriculum policy instruments intertwine legally binding curricula as a form of hard governance with digital support as a soft mode of governance. The second article examines the design process of the CPT as a translation of policy intentions to support teachers’ curriculum work into a digital instrument. The findings highlight the role of the Norwegian Directorate for Education and Training as a boundary actor delegating research, evaluation and consultation to other actors. Although collaborative practices during the design phase opened space for teachers to contribute with pedagogical knowledge, they were not given decision-making power. This article illustrates how the design process blurred the boundaries between programmatic and practical curriculum discourses, thereby creating a new space of governance. The third article in this doctoral project was initially intended to study how teachers use the CPT to plan teaching. However, data collection revealed that the instrument was not widely adopted across schools. This raised new questions about the actor relations through which digital instruments become a part of school practices. Thus, the article explores the contextualisation of the CPT and focuses on the misalignments between the inscribed modes of action and teachers’ planning practices, as well as the breakdowns and absences of actor relations. The findings demonstrate how, through actor relations, the CPT transforms across schools from an actor governing collaborative teaching planning to a mere storage of old lesson plans or a hyperlink on a curriculum website. Across these studies, the project demonstrates how digital instruments such as the CPT transform through actor relations, producing different possibilities for governance. It shows that governance is continuously reconfigured through formed or dissolved actor relations. Despite these transformations, the empirical data suggest that actor relations are shaped by licensing approach to curriculum control which ensures teachers’ autonomy in curriculum work. Furthermore, the project offers nuanced insights into the construction of teachers’ autonomy. By analysing the interface, design, and contextualisation of the CPT, it reveals how teachers’ autonomy is relationally constituted and shaped by broader relations, rather than solely by the instrument’s interface. Finally, the research contributes to understanding the contextualisation of digital instruments, including those that fail to become a part of teachers’ practice. It highlights how digital instruments transform and dissolve through breaking or absent actor relations and offers valuable insights for educational research, policymaking and practice.

• Brandmo, Christian; Wang, Mari Vaage; Olsen, Rolf Vegar; Bjørnebekk, Gunnar & Øistad, Jon Hellerud (2025). Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847168. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer funn fra den kvantitative delen av EVA2020, et flerårig forskningsprosjekt gjennomført av forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hensikten med undersøkelsen har vært å utvikle indikatorer som fanger opp sentrale elementer i den nye læreplanen, og å undersøke om disse faktorene endrer seg i løpet av læreplanens første virkeperiode. I elevdelen undersøkes elevenes opplevelser av skole og læringsmiljø, deres trivsel, motivasjon og læringstilnærminger, samt holdninger til innholdet i de tverrfaglige temaene. I tillegg analyseres sammenhengen mellom disse faktorene, elevenes grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver. I undersøkelsen til lærerne settes søkelyset på lærernes undervisningsmetoder, deres erfaringer med de tverrfaglige temaene og hvordan de har valgt å organisere undervisningen i disse. Det spørres også om hva som skal til for å øke kvaliteten på undervisningen i de tverrfaglige temaene og deres behov for etterutdanning. Det ble gjennomført årlige datainnsamlinger i skoleårene 2020/2021, 2021/2022, 2022/2023 og 2023/2024. Hovedanalysene i rapporten er basert på svar fra 7622 niendeklassinger og 1531 lærere fra 64 skoler i Norge. For et underutvalg på 4015 elever er spørreskjemadataene fra de to første spørrerundene koblet med registerdata om familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver i lesing og regning. Gitt begrensningene som ligger i studiens forskningsdesign vil vi presisere at funnene som presenteres i denne rapporten ikke kan ses på som en direkte konsekvens av læreplanens implementering. Resultatene gir likevel indikasjoner på om læreplanens intensjoner blir fulgt opp og om det skjer endringer i elever og læreres holdninger og atferd i perioden som er undersøkt. Studien har hatt som mål å gi resultater som kan generaliseres til et nasjonalt nivå. Utfordringer knyttet til frafall gjør imidlertid at vi må ta noen forbehold, blant annet ved at elever på lavere mestringsnivå er noe underrepresentert i undersøkelsen. Når det gjelder lærerne, så er utvalget relativt stort og har en god fordeling mellom skoler og ulike undervisningsfag. Basert på dette mener vi at studiens funn gir et informativt bilde av tilstanden i norsk skole i den undersøkte perioden. Funn knyttet til dybdelæring, kritisk tenkning og lære å lære Med hensyn til fagfornyelsens mål om å fremme dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes evne til å lære å lære, tyder lærernes rapportering på at intensjonene i stor grad følges opp gjennom omfattende bruk av undervisningstilnærminger som er egnet til å støtte utviklingen av slik kompetanse. I tillegg ser vi også en svak økning i bruken av disse undervisningstilnærmingene igjennom perioden som er undersøkt. For elevene finner vi ingen klare endringer i den undersøkte perioden. Følgelig ser ikke læreplanens intensjoner ut til å ha nådd elevene på dette området. Elevenes svar knyttet til motivasjon indikerer at elevene relativt sjelden opplever lærestoffet som interessant og engasjerende. Videre er mange elever relativt strategiske med hensyn til hva de bruker tiden sin til, noe som blant annet kan innebære at de først og fremst prioriterer det stoffet som de blir testet i – og gutter rapporterer dette i noe større grad enn jenter. En implikasjon av dette funnet er at lærerne i enda større grad bør bruke varierte vurderingsformer, og at disse, helt eller delvis, integreres i læringsaktiviteter som kan fremme engasjement og dybdelæring. Ellers viser resultatene at de fleste elever har moderat kunnskap om strategier for å vurdere om informasjon de finner på internett er troverdig eller sann. En implikasjon av dette funnet er å opprettholde læringstrykket på kritiske ferdigheter i skolen. Samtidig bør strategiene som det undervises i, oppdateres i takt med nye medie- og kommunikasjonsformer. De fleste rapporterer at de har relativt høy bevissthet om egne læreprosesser, noe som blant annet vil si at de kan avgjøre når de har forstått noe og at de vet hvilke læringsstrategier som er effektive i ulike sitasjoner. Fra omfattende forskning på elevers metakognisjon vet vi imidlertid at svært mange elever overestimerer sine metakognitive ferdigheter, og at det er forskjell mellom å ha kunnskap om metakognitive prosesser og det å ha internaliserte metakognitive ferdigheter. En implikasjon av dette funnet er at mer dypgående undersøkelser av elevenes metakognitive ferdigheter er påkrevet for å kunne konkludere med at norske elever har gode metakognitive ferdigheter. Funn knyttet til trivsel, klasse- og læringsmiljø Det ble brukt flere ulike indikatorer for å måle trivsel og læringsmiljø. Med hensyn til elevenes opplevelse av læringsklimaet i matematikk, så opplever de fleste elever et mestringsfokusert klassemiljø der fokuset først og fremst ligger på egen utvikling og ikke på det å sammenligne seg med andre eller skoleprestasjoner alene. Mestringsfokus er også høyt prioritert i lærernes undervisning og er noe som kan understøtte motivasjonen til elever på alle mestringsnivå. Likevel er det en gruppe elever som opplever klassemiljøet som utrygt og som sannsynligvis unngår viktige læringssituasjoner fordi de frykter for å dumme seg ut. Når det gjelder trivsel og sosialt læringsmiljø, opplever flertallet av elevene at de får moderat støtte fra lærerne og medelever. Likevel avdekker variasjonen i resultatene at det er et betydelig antall elever som ikke opplever dette i samme grad. Lærerne, på sin side, opplever klassemiljøet som relativt godt, men rapporterer samtidig at det blir stadig flere elever som ikke fungerer sosialt tilfredsstillende i klassen. Ellers opplever de fleste elevene skolen som moderat meningsfull, hvilket også er det eneste av de nevnte begrepene som viser en svak positiv utvikling over tid. Mulige implikasjoner av disse funnene er å opprettholde fokuset på elevenes mestring og egen utvikling, samt å jobbe ytterligere med å skape et trygt læringsmiljø med aksept for forskjellighet. Siden det ligger iboende i de fleste elever å sammenligne seg med hverandre, kan det være en idé å prøve ut ulike vurderingsformer og vurderingskontekster. Funn knyttet til elevens livsmestring Samlet sett tyder resultatene på en positiv utvikling i elevenes læring om mentalt helsefremmende tiltak på skolen og i deres kunnskap om strategier for å håndtere utfordringer i skolehverdagen. De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, med en gjennomsnittsskåre på 7 av 10, selv om vi ser en svak nedadgående trend i den undersøkte perioden. Det er tydelige kjønnsforskjeller både i elevenes opplevelse av å være aktør i eget liv og i det å lære om mental helse på skolen. Jenter skårer betydelig lavere enn gutter. Resultatene indikerer at man har gjort noen fremskritt i tråd med læreplanens intensjoner for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Samtidig peker funnene i retning av et behov for å legge til rette for undervisning og aktiviteter som særlig retter seg mot å ivareta jentenes behov, interesser og erfaringer.   Elevens rapporteringer knyttet til de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling Når det gjelder holdninger til demokrati og medborgerskap, ble tre ulike aspekter av medborgerskap undersøkt. Når det gjelder personlig medborgerskap, ga elevene uttrykk for at det er særlig viktig å lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger. Jenter tillegger dette betydelig større vekt enn gutter. Elevene var imidlertid mindre villige til å delta i ulike former for aksjoner – lovlige eller ulovlige – for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet (aksjonsrettet medborgerskap). Videre ga de uttrykk for moderat vilje til å delta i politiske diskusjoner og engasjere seg både i nærmiljøet og i større internasjonale spørsmål (konvensjonelt medborgerskap). Denne sistnevnte formen for medborgerskap viste imidlertid en moderat positiv utvikling i perioden. Disse resultatene stemmer godt overens med funn gjort i den internasjonale ICCS-undersøkelsen. Med hensyn til bærekraftig utvikling, så svarer elevene nær midten skalaen når det gjelder kunnskap om handlingsmuligheter, tiltro til egne handlinger og villighet til å handle. Også her ser vi betydelige kjønnsforskjeller hvor jenter uttrykker betydelig sterkere tro på at eget bidrag hjelper, og at de er villige til å handle. Analysen viser imidlertid en tydelig synkende tendens, noe som indikerer at elevenes engasjement og tro på bærekraftig utvikling er lavere på slutten av den perioden vi har undersøkt. Vi tenker at dette speiler en generell strømning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid å påvirke. Tydelige kjønnsforskjeller i holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene gir implikasjoner om at undervisningen i de tverrfaglige temaene kanskje bør videreutvikles og differensieres mer. Lærernes møte med de tverrfaglige temaene Lærerne er i stor grad positive til de tverrfaglige temaene slik de er implementert i læreplanverket, og de er særlig positive til at disse temaene skal integreres som et felles ansvarsområde på tvers av fagene. Vi ser imidlertid at lærerne uttrykker en noe mindre positiv holdning til de tverrfaglige temaene gjennom den undersøkte perioden, med det største fallet mellom første og andre år. Videre finner vi at holdningene til de tverrfaglige temaene varierer noe med skoletilhørighet og fagtilknytning. Det mest markante funnet er at matematikklærere er langt mindre positive til de tverrfaglige temaene enn andre lærere. Det er relativt stor variasjon i hvordan undervisningen av de tverrfaglige temaene organiseres, og mange lærere uttrykker enighet i at undervisningen kan styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og større medvirkning fra alle relevante aktører. Et særskilt funn er at lærerne i mindre grad opplever det som enkelt å integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen. Videre ser vi at undervisningen av dette tverrfaglige temaet i mindre grad kontekstualiseres til forhold utenfor skolen og elevenes eget liv. Tydeligere prioriteringer og økt støtte, både faglig og organisatorisk, er nødvendig for å styrke skolens evne til å gjennomføre de tverrfaglige temaene. De fleste lærerne oppga at de i noen grad har behov for etterutdanning, både når det gjelder generelle pedagogiske metoder (for eksempel tilrettelegging for kritisk tenkning eller arbeid med enkeltelevers motivasjon) og didaktikk knyttet til undervisning i de tverrfaglige temaene.   Læringsfremmende faktorer og skoleprestasjoner Resultatene viser at både individuelle faktorer som kan fremme læring, elementer ved læringsmiljøet og generell livsmestring har signifikante, men overveiende svake sammenhenger med elevenes skoleprestasjoner. Motivasjon for tenkning, som regnes som en individuell forskjell og opplevelse av autonomistøtte fremstår som de mest robuste prediktorene av skoleprestasjoner. Dette indikerer at elevenes iboende motivasjon for å løse mentalt krevende oppgaver og opplevelse av å bli møtt med tillit og tilpasset støtte kan ha betydning for skoleprestasjoner. Livsmestringsfaktorene har derimot svært små sammenhenger med karakterer og nasjonale prøver, noe som kan reflektere at disse ferdighetene først og fremst er verdifulle i seg selv og ikke direkte knyttet til akademiske prestasjoner. Kontroll for tidligere resultater på nasjonale prøver i 5. trinn antyder at tidlige faglige ferdigheter i stor grad fanger opp mye variasjonen som ellers kunne vært tilskrevet individuelle egenskaper eller læringsmiljø. Dette impliserer at alle elever ikke har de samme mulighetene til å oppnå gode karakterer. I lys av dette fremstår det som særlig viktig å utvikle undervisningsformer og vurderingspraksiser som ikke bare belønner de elevene med kognitiv utholdenhet, men også fremmer motivasjon og mestring hos elever med ulike forutsetninger. Konklusjon Samlet sett peker resultatene på et spenningsfelt mellom intensjoner og realisering. Skolen har beveget seg i riktig retning, men ikke langt nok. For at fagfornyelsens ambisjoner skal bli mer enn gode intensjoner, må både strukturelle rammer, faglig støtte og undervisnings- og vurderingspraksiser utvikles videre. Det kreves også en fornyet samtale om hva fellesskolen skal være, og hvordan den kan ivareta både bredden i elevmangfoldet og dybden i læreplanens ambisjoner. Dette krever innsats fra både skoleeiere, politikere og forskningsmiljøer – og en vilje til å lytte til både lærere og elever. Basert på rikholdige data fra både elever og lærere utgjør resultatene i denne rapporten et sentralt bidrag til evalueringen av fagfornyelsen. I arbeidet med studien er det utviklet et bredt spekter av måleinstrumenter som med fordel kan gjenbrukes i fremtidig forskning. Funnene i denne studien kan bidra med relevante perspektiver til debatten om skolens utvikling, samtidig som de utgjør et viktig referansepunkt for videre forskning.

• Jaavall, Jo Fosby (2025). Key Figures on Media Habits and Family Dimensions in the Age of Digitalisation: A Comparative Report on Estonia, Norway, Poland, Romania, Spain, and the United Kingdom. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Litherland, Kristina Torine (2025). Learning to program, programming to learn. Conceptual and methodological investigations of Programming as a sociotechnical learning process. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Programming education which has had a main footing within higher education, is now more broadly integrated in education at lower levels. This study redefines how we view programming as a learning process by exploring two distinct educational approaches: traditional elective courses and an integrative model within a makerspace. This research unpacks dynamics of programming, and develops a methodology to capture these dynamics, called sociotechnical network analysis (STNA). Building on the insights of Vygotsky, Papert, and Dewey, the study presents a conceptual framework that captures the social aspects of programming interactions. The findings culminate in three articles: the first highlights the dialogic nature of programming, the second introduces the method of STNA, and the third employs STNA to understand collaborative learning. Ultimately, this study challenges traditional perceptions of computers as mere tools, positioning them as participants in the learning process.

• Berntsen, Svanhild Kristine; Lahn, Leif Christian & Aakernes, Nina (2025). Yrkesfaglærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse i et yrkesdidaktisk perspektiv (PRODYRK) - Et innovasjons- og designforskningsprosjekt med søkelys på lærings- og dokumentasjonssystemer. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283646870. Full text in Research Archive Show summary

  Research on vocational teachers' professional digital competence (PDC) is limited, and existing research and qualification frameworks do not fully account for the specific characteristics of vocational teachers. This PhD study explores vocational teachers' PDC through a literature review and empirical research, focusing on the use of learning and documentation systems in vocational education. The aim is to contribute to international discussions on research and qualification frameworks for vocational teachers' PDC, methods for knowledge development, and offer new insights to research on vocational didactics through illumination of vocational teachers' PDC in practice. The study employs a multi-methodological design, following two research trajectories after the initial literature review; (1) participation in an innovation project funded by the Norwegian Research Council (NFR), a large-scale design-based study where VET-actors tested and adjusted digital learning and documentation tools; (2) two development projects in skin care at an upper secondary school, conducted as case studies where I acted as a practitioner-researcher. Both contexts were structured as innovation projects with design-based research elements, emphasizing local testing and experience exchange. Design criteria for e-Portfolio systems were presented and discussed with teachers, school leaders, workplace supervisors and system developers, both initially and during development and testing. The empirical material was analysed to illuminate the themes and objectives of the doctoral project: How vocational teachers' PDC can be understood and studied, and what competencies they need to implement up-to-date, technology-supported vocational didactics. The theoretical conceptual framework draws from sociocultural theory, focusing on boundary-crossing and the use of boundary objects, along with an actor- and system-oriented perspective on vocational didactics. Research on PDC and the use of digital technology that promotes learning is central for vocational teachers’ profile. The thesis is article-based, and the comprehensive introduction (“kappa”) address the research question: How can vocational teachers' professional digital competence be understood from a vocational didactics’ perspective? Article 1 is a literature review exploring a conceptual model for vocational teachers' digital competence development. The study identified four key topics for further research: school-work connections, vocationally specific didactics, adaptive pedagogy, along with technological and digital confidentiality. The findings suggest the need for both generic and vocationally specific digital competencies, including professional roles, the use of digital resources, and collaboration with working life. It also highlights the importance of technology-enhanced vocational-specific didactics adapted to students’ skill levels and integrated with workplace practices. The study underscores the need for a process- and action-based framework adapted to vocational teachers' PDC. Article 2 examines the development of vocational teachers' digital competence while implementing blogs as boundary objects through practitioner research. Results show how teachers and workplace trainers collaborate and guide students in marketing youth enterprises and skin care through blogs and learning platforms. The development of PDC is identified as hybrid competencies: up-to-date digital professional practice, multimedia competence, ethical technology use in education and working life, and development of technology-supported learning processes. The study highlights how competence development required continuous reflection and practice reorganization in response to rapid technological development, rather than simply learning to use the blog as a tool. Article 3 investigates variations in ePortfolio and documentation system use across vocations. Results validate the conceptual model for vocational teachers' digital competence from article one. and emphasize the need to develop digital boundary-crossing training practices. Vocational teachers must be able to use ePortfolio systems for different didactical purposes; - the use of multimedia for authentic assessment, - training for vocational-specific documentation, and - the development of more interdisciplinary and holistic documentation practices. An adaptive approach is required for developing a Personal Learning Environment (PLE), where the teacher supports students' motivation, vocational engagement, and ethical insight. The study shows that successful development of PDC depends on connectivity to technology and collaboration with workplace trainers, as well as overcoming organizational and political barriers for effective implementation. Considering the research review, methodological reflection, and theoretical perspectives in the thesis, I have discussed the results of the sub-projects as a whole and presented the Ph.D. study’s overall contributions within a DualConnect Framework for Vocational Teachers’ PCD. The results are interpreted within a theoretical framework inspired by the themes in the conceptual model from article one. This strategy was chosen to meet the need for more guiding and context-sensitive competence descriptions for vocational teachers and to address the main research question. The results contribute to a knowledge base for quality development in vocational education and training, vocational teacher education, and further education for vocational teachers’ PDC. Det er lite forskning som belyser yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, og forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk tar ikke nødvendigvis høyde for yrkesfaglærerprofilens særtrekk. Denne ph.d.- studien har hatt som mål å utforske yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) gjennom en litteraturstudie og empiriske undersøkelser med vekt på bruk av lærings- og dokumentasjonssystemer i fag- og yrkesopplæring. Målet har vært å bidra til en internasjonal diskusjon om utviklingen av forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK, aktualisere metoder for kunnskapsutvikling på feltet og belyse yrkesfaglæreres PfDK i praksis som et bidrag til det yrkesdidaktiske forskningsfeltet. Studien har et flermetodisk design. Etter litteraturstudien har jeg kunnet forfølge temaene videre i to forskningskontekster. Den ene er min deltakelse som ph.d.-stipendiat i et NFR-finansiert innovasjonsprosjekt. Dette var et designbasert breddeprosjekt hvor ulike aktører innenfor flere yrkesfaglige utdanningsprogram skulle prøve ut og justere bruken av digitale lærings- og dokumentasjonsverktøy. Den andre konteksten er gjennomføringen av to utviklingsforsøk i hudpleiefaget ved en videregående skole, en case-studie der jeg var praktikerforsker på egen arbeidsplass. Begge forskningskontekstene er lagt opp som innovasjonsprosjekter med elementer fra designbasert forskning, der lokal utprøving og erfaringsutveksling med utgangspunkt i forskning har stått sentralt. Designkriterier for bruk av digitale mapper, såkalte ePortfolio-systemer, har blitt presentert for og diskutert med lærere, skoleledere og arbeidslivsaktører som inspirasjon til justering og utprøving både innledningsvis og underveis i prosjektperioden. Det empiriske materialet er analysert for å kunne belyse temaene og målsettingene i doktorgradsprosjektet – hvordan yrkesfaglæreres PfDK kan forstås og studeres, og hvilke kompetanser de trenger for å kunne iverksette en oppdatert, teknologistøttet yrkesdidaktisk opplæring. Prosjektets begrepsramme er inspirert av sosiokulturell teori med vekt på grensekryssing og bruk av grenseobjekter, og et aktør- og systemperspektiv på yrkesdidaktikk. Forskning på PfDK og læringsfremmende bruk av digital teknologi knyttet til yrkesfaglærerprofilen står sentralt. Avhandlingen er artikkelbasert, og kappa har følgende problemstilling: Hvordan kan yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) forstås i et yrkesdidaktisk perspektiv? Artikkel 1 er en litteraturstudie som utforsker en konseptuell modell for yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling. Studien identifiserte fire hovedtemaer som bør få eksplisitt oppmerksomhet i videre forskning: sammenhengen mellom skole og arbeid, yrkesfagspesifikk digital didaktikk, adaptiv pedagogikk, samt innstilling og fortrolighet med digitale teknologier. Forskningsgjennomgangen gav ikke grunnlag for å konstruere en utviklingsmodell, men skissen synliggjør behovet for både generiske og mer yrkesrettede digitale kompetanser. Disse inkluderer profesjonelle roller, bruk av digitale ressurser og samarbeid med arbeidslivet. De handler også om teknologiforbedret yrkesfagspesifikk didaktikk tilpasset elevenes ferdighetsnivå og integrasjon av lokal arbeidslivspraksis. Studien understreker behovet for et prosess- og handlingsbasert rammeverk tilpasset yrkesfaglæreres PfDK. Artikkel 2 studerer utviklingen av yrkesfaglæreres digitale kompetanse ved implementering av blogg som grenseobjekt gjennom praktikerforskning. Resultatene viser hvordan yrkesfaglærere og arbeidslivsaktører samarbeider om å veilede elever i markedsføring av ungdomsbedrifter og praktisk utførelse via blogg og læringsplattformer. Utviklingen av yrkesfaglærernes PfDK blir identifisert som et sett av hybride kompetanser: oppdatert digital yrkesutøvelse, multimediakompetanse, etisk bruk av teknologi i skole og arbeidsliv, og utvikling av teknologistøttede læringsprosesser på tvers av skole og arbeidsliv. Kompetanseutviklingen handlet om kontinuerlig refleksjon og reorganisering av praksis i tråd med teknologiutviklingen, snarere enn innlæring av bloggen som verktøy. Artikkel 3 undersøker yrkesfaglæreres PfDK ved å studere variasjoner i bruken av ePortfolioer og dokumentasjonssystemer på tvers av fagområder. Resultatene validerer YFL-modellen fra Artikkel 1, og framhever behovet for utvikling av digitale grensekryssende opplæringspraksiser. Yrkesfaglærere må kunne bruke ePortfoliosystemer til ulike yrkesdidaktiske formål, som bruk av multimedia for autentisk vurdering, trening på yrkesspesifikke dokumentasjonskrav og utvikling av mer tverrfaglig og helhetlig dokumentasjonspraksis. I utviklingen av Personal Learning Environment (PLE) kreves en adaptiv tilnærming der læreren støtter elevenes motivasjon, yrkesfaglige engasjement og etiske innsikt. Studien viser at utviklingen av PfDK er avhengig av tilkoblingsmuligheter og samarbeid med ulike opplæringsansvarlige, samtidig som organisatoriske og politiske barrierer må overvinnes for å kunne lykkes. I lys av kappas forskningsgjennomgang, metodologiske refleksjon og teoretiske perspektiver har jeg drøftet delprosjektene som en helhet, og presentert ph.d.-studiens samlede funn i et yrkesdidaktisk koblingsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK. Resultatene tolkes i lys av det teoretiske fortolkningsrammeverket, inspirert av temaene i YFLmodellen. En slik strategi ble valgt for å imøtekomme behovet for mer retningsgivende og kontekstsensitive beskrivelser for yrkesfaglæreres PfDK, og belyse ph.d.-studiens hovedproblemstilling. Resultatene utgjør et kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling av fag- og yrkesopplæring, yrkesfaglærerutdanning og videreutdanning for yrkesfaglæreres PfDK.

View all works in NVA