ceciliej

Vislie, Lise; Borgan, Monika; Jensen, Cecilie: Doktorgraden som karrierevei i de pedagogiske fag. Rapport fra en etterundersøkelse i 2003 blant registrerte doktorgradskandidater i pedagogikk/spesialpedagogikk våren 1990 ved universitetene i Oslo og Trondheim. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt 2004 (ISBN 82-569-6351-4) 66 s. Gulserien(rapport nr. 5, 2004) UiO

• Oddvik, Morten; Sandberg, Magnus Henrik; Enqvist-Jensen, Cecilie & Opdal, Lars (2025). Rehearsing core practices outside the classroom Preservice students’ group work with socio-emotional challenges in a simulation workshop. In Cabot, Michel Alexandre; Høisæter, Sissel Margrethe & Vangsnes, Vigdis (Ed.), Rehearsing for teaching : Theoretical and empirical approaches to a practice-based teacher education. Fagbokforlaget. ISSN 9788245052602. p. 443–466. doi: 10.55669/oa600518. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract: In this article, we explore how groups of novice preservice teachers (PSTs) rehearse taking part in practices that are fundamental when dealing with students’ socio-emotional challenges through the simulated practice design (SPD) Breaktime. Breaktime is a simulated learning resource consisting of 17 videos featu-ring digital bullying scenarios and socio-emotional transgressions in a ninth-grade class. Simulated learning is increasingly used in higher education (Chernikova et al. 2020). The role of the teacher requires many skills that extend beyond the classroom. By conceptualizing preservice teachers’ engagement with a simulated exercise of core practices, we contribute to a growing discourse in educational research. Our analysis highlights the interaction between the preservice teachers’ own experiences and the SPD’s mediational tools. Through our study, we observe that preservice teachers use these media tools as focal points for a collective exercise in professional practice when they encounter authentic challenges. Breaktime can serve as a bridge to real-world practice early in teacher education and help form a foundation for the professional development of preservice teachers.

• Mülder, Hannah; Esterhazy, Rachelle; Bergstrøm-Hansen, Nora & Enqvist-Jensen, Cecilie (2025). From tension to quality: how student partners practice quality work. Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2025.2496927. Full text in Research Archive Show summary

  Student partnerships are often promoted in research and policies to improve quality in higher education. Existing research focuses on outcomes of such partnerships, while the specific factors that unfold when student partners (SPs) enact their dual roles as students and employees remain underexplored. We also lack understanding of how SPs’ work relates to wider quality work practices at universities. Addressing this gap, we combine social practice and organisational perspectives to investigate which tensions SPs make sense of when working. We also explore how SPs’ attempts to resolve these tensions can be interpreted as engaging in quality work. To this end, we interviewed SPs who worked as colloquium leaders facilitating weekly sessions for first-semester students on legal methods at a law faculty; we also collected written reflections, observations, and documents. Using thematic analysis, we found that SPs faced and created tensions related to (a) their aims of creating collaborative colloquia and the competitive learning environment at the faculty, (b) the perceived expectations of teaching legal methods despite not being experts, and (c) ambiguities regarding whether SPs are expected to act as peers or facilitators. We found that these tensions typically emerged where local colloquium practice met institutional quality structures, implicit understandings of quality, and professional standards. By trying to find solutions locally, SPs indirectly engaged with quality work more systemically. We argue that SPs should be understood as actors in the quality system, and that SPs’ unique perspective should be used to explore existing tensions within learning environments and their development.

• Aurvoll, Cecilie; Damsgaard, Hilde Larsen; Enqvist-Jensen, Cecilie & Fossland, Trine Medby (2024). Meritteringsordningen og universitets- og høgskolepedagogikk - hybride virksomheter i arbeid med utdanningskvalitet. In Husebø, Dag; Ferguson, Leila Eve; Stalheim, Odd Rune; Erikson, Inger Carin; Isaksen, Karl Robert; Mavroudi, Anna & Wallin, Patric (Ed.), Det universitets- og høgskolepedagogiske vitenskapsområdet i Norge : fremvekst, grunnlagstenkning og "state of the art". Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202860790. p. 413–435. doi: 10.23865/cdf.225.ch19. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter sheds light on the relationship between the Excellent Teaching Practitioner system (ETP system) and Academic Development (AD) in higher education institutions in Norway. Using a hybrid perspective on ETP that combines an individual orientation with an emphasis on the institutions’ organisational significance, we focus on what different actors associate with an ETP, and how they assess the ETP system. Furthermore, we ask how the ETP system and AD can be strengthened to ensure educational quality. Our chapter is based on findings from surveys among three groups of actors in the ETP system: 1) Those responsible for the ETP system, 2) ETPs, and 3) Staff assessing ETP applications. Our study shows that the intentions in White Paper No. 16 (2016–2017) Quality Culture in Higher Education, about individual recognition and increased status for teaching activities, have largely been realized. There is, however, an untapped potential in realizing the skills of ETPs in further developing quality in the wake of the status awarded. We argue that ETPs, the ETP system and AD should be seen as professional practices that play an important role in establishing and upholding strong microcultures in academic environments within Norwegian higher education. This entails that the field of academic development is given sufficient space to support and develop closely with the academic environments, including the ETPs, and furthermore that AD is allowed to be developed as an area of research.

• Aurvoll, Cecilie; Damsgaard, Hilde Larsen & Enqvist-Jensen, Cecilie (2023). Merittering i støpeskjeen - den norske meritteringsordningens utbredelse og betydning. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 46(3), p. 201–212. doi: 10.18261/uniped.46.3.6. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen undersøker utbredelsen og betydningen av det pedagogiske meritteringssystemet som beskrevet i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Artikkelen bygger på en nasjonal kartlegging av meritteringsordningens utbredelse i norsk UH-kontekst og en analyse av evalueringsrapporter om merittering ved tre norske utdanningsinstitusjoner. Meritteringsordningen er etablert ved 30 av utdanningsinstitusjonene. 230 ansatte har fått status som merittert underviser. Dette utgjør 36,6 % av søkerne. Analysen av meritteringsordningens betydning på de tre universitetene viser at merittering er viktig for de meritterte selv. Ordningen oppfattes som en anerkjennelse av arbeid med undervisning, den kan være karrierefremmende, og søknadsarbeidet bidrar til økt refleksjon og bevissthet omkring undervisning. Institusjonelt er ordningen ønsket velkommen. Likevel brukes de meritterte i liten grad som ressurser i organisasjonen etter tildelt status. Dette kan henge sammen med at fokus til nå primært har vært på å etablere ordningen og knyttes til forståelsen av både merittering og kvalitet i høyere utdanning. Det er fremover behov for å etablere og realisere et hybrid perspektiv på merittering. For å utnytte meritteringsordningens potensial og bidra til at ordningen setter institusjonelle spor, er det nødvendig å koble meritteringsordningen tettere til strategisk arbeid med utdanningskvalitet. Det er også vesentlig at en merittert underviser gis handlingsrom i sin rolle og kan være inspirator i etableringen av mer autonome mikrokulturer i organisasjonen. Dette er av betydning for at meritteringssystemet også skal fungere som et tiltak for å skape en felles kvalitetskultur.

• Mülder, Hannah; Bergstrøm, Nora; Enqvist-Jensen, Cecilie & Esterhazy, Rachelle (2023). Student Staff as Co-Designers in Higher Education. In Blikstein, Paulo; Aalst, Jan van; Kizito, Rita & Brennan, Karen (Ed.), Proceedings of the 17th International Conference of the Learning Sciences - ICLS 2023. International Society of the Learning Sciences (ISLS). ISSN 9781737330677. p. 1973–1974. doi: 10.22318/icls2023.704174. Full text in Research Archive
• Enqvist-Jensen, Cecilie (2022). "Hva er en mangel?" - En studie av begrepers mange funksjoner i jusstudenters læringsarbeid. Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice. ISSN 0105-1121. p. 39–52. Full text in Research Archive
• Enqvist-Jensen, Cecilie (2018). Navigating fluid epistemic spaces: emerging challenges for student knowing and learning in public international law. Studies in Continuing Education. ISSN 0158-037X. 40(3), p. 257–272. doi: 10.1080/0158037X.2018.1445984. Full text in Research Archive Show summary

  This article explores challenges for knowing and learning in evolving knowledge fields. Legal education is chosen as a particularly interesting case as the knowledge field of law is expanding to international law with a multitude of actors, obligations, conventions and interpreters. In the current study, students’ group work with case assignments was observed and interviews with students and teachers conducted within a course in public international law. The following question was examined: What learning challenges do the students face when solving cases in international law? By employing sociomaterial perspectives on navigation as finding ways to interpretational possibilities in evolving and complex constellations of procedures, texts, and various actors in the knowledge field, the study pursued an analytical interest in how professional resources were assembled in the students’ work, and how such assemblages served to order practice and justify their decisions. The analysis showed that the students’ previously learned strategies for linking authoritative texts and questions in defining and solving legal problems were challenged by less stabilised constellations of textual sources and interpreters of law. The analysis also revealed tensions in the course setting between demands of navigating more open knowledge landscapes and expectations about student behaviour in current educational practices.

• Enqvist-Jensen, Cecilie; Nerland, Monika & Rasmussen, Ingvill (2017). Maintaining doubt to keep problems open for exploration: An analysis of law students' collaborative work with case assignments. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 13, p. 38–49. doi: 10.1016/j.lcsi.2017.02.001. Full text in Research Archive Show summary

  This article examines how second-year law students act and interact to maintain legal doubt in solving case assignments in groups. Professional norms of inquiry within the legal domain include keeping an issue open for exploration and ensuring that all potentially relevant aspects of a case are considered before reaching a conclusion, as well as making the basis for such conclusions transparent. However, we do not know much about how students appropriate this core aspect of legal problem-solving. We analysed videotaped discussions in two student groups as they worked with cases in international law. The findings bring to the fore how (1) the students' interactions; (2) legal texts; and (3) the use of professional procedures and principles for investigation constituted an exploratory dynamic through which doubt was collectively produced and maintained in the group work. The analysis shows that in the process of getting deeper into aspects of the case at hand, problems where opened up and kept open by the students'/construction of a number of intermediate questions. The relevance of such questions was tested in the group work, but also guided by texts and procedures that are linked in systematic ways. The article argues for the value of group work to support students in learning to take part in core knowledge practices that characterize legal problem-solving.

• Jensen, Karen; Nerland, Monika & Enqvist-Jensen, Cecilie (2015). Enrolment of newcomers in expert cultures: an analysis of epistemic practices in a legal education introductory course. Higher Education. ISSN 0018-1560. 70(5), p. 867–880. doi: 10.1007/s10734-015-9872-z. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Sjøberg, Mari Heum; Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Show all 12 contributors for this article] (2026). Forskning og følelser - NRK. Full text in Research Archive Show summary

  Det er flott at kjendiser engasjerer seg. Men de kan ikke erstatte fagkunnskap.

• Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Sjøberg, Mari Heum; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Show all 12 contributors for this article] (2026). Skal følelser eller fagkunnskap styre norsk skole? Full text in Research Archive Show summary

  Akademikere mener kjendiser får for mye plass i debatten. Hvordan ville det gått med helsesektoren dersom vi lot de samme folkene definere medisinsk praksis? spør de.

• Enqvist-Jensen, Cecilie (2016). Learning to perform doubt in legal problem solving: analysis of Law students' Group work With case-assignments. Full text in Research Archive
• Enqvist-Jensen, Cecilie (2016). Hvordan lærer studenter å forholde seg kritisk til kunnskap? - et case fra JUS: Analyser av jusstudenters utforskning av caseoppgaver i kollokviegrupper. Full text in Research Archive
• Lange, Thomas de & Enqvist-Jensen, Cecilie (2015). Kurspedagogikk - praktiske eksempler og vitenskapelig begrunnelse. Full text in Research Archive
• Nerland, Monika; Jensen, Karen; Damsa, Crina I. & Enqvist-Jensen, Cecilie (2014). The enrollment of students in professional knowledge cultures: Epistemic practices and learning in the introductory courses of three professional programs. Full text in Research Archive
• Damsgaard, Hilde Larsen; Aurvoll, Cecilie & Enqvist-Jensen, Cecilie (2022). Meritteringsordningen ved Universitetet i Sørøst-Norge Sluttevaluering av pilotprosjekt om merittering (2019-2022). Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 9788272066894. Full text in Research Archive Show summary

  Samlet har 33 vitenskapelig ansatte søkt status som merittert underviser ved USN i pilotprosjektperioden. 13 av disse har blitt merittert underviser. Antall søknader har gått ned i løpet av pilotperioden, men det siste året økte andelen som ble meritterte. I sluttevalueringen av pilotprosjektet om merittering ved USN 2019-2022 er det foretatt gruppeintervju med dekaner, visedekaner, meritterte og vurderingskomiteens medlemmer. I tillegg har instituttledere, søkere/webinardeltakere og komitémedlemmene svart på individuelle spørreskjemaer. Prosjektgruppens erfaringer inngår også i evalueringen. I flere informantgrupper forstås merittering primært som noe som handler om fremragende undervisning. Det å være en kollegial bidragsyter trekkes også frem, men det er det individuelle ved ordningen som er mest vektlagt. Informasjonen om meritteringsordningen ved USN vurderes samlet sett som god eller tilfredsstillende med få behov for forbedring. Søknadsprosessen oppleves som krevende, men lærerik og bevisstgjørende. Støtten underveis i prosessen og den hjelpen som ligger i god og tydelig informasjon og lett tilgjengelige nettressurser, trekkes frem som positive elementer. Webinarene vurderes som informative og åpne for at deltakerne kan komme med innspill. Informasjonen til og organiseringen og ledelsen av vurderingskomiteens arbeid vurderes også som god. Selve vurderingsarbeidet beskrives som lærerikt, interessant og givende, men omfanget og søknadenes utforming kan gjøre arbeidet krevende. Vurderingskomiteen trekker spesielt frem betydningen av at samarbeidet om meritteringsvurdering på tvers av fagområder og institusjoner bidrar til at det utvikles et faglig fellesskap og en felles kultur for kvalitet. Dette er en positiv bieffekt av arbeidet. Blant de som svarer på spørsmål om hvorvidt intervju bør inngå som en del av prosessen, er det et klart flertall som oppgir at de ønsker å videreføre bruk av intervju. Det bør benyttes for de søkerne som gjennomgående tilfredsstiller de tre hovedkriteriene på en svært god måte, og det bør ha en kvalitetssikrende funksjon samtidig som det gir mulighet til utdyping, avklaring og dialog om søknaden. De økonomiske insentivene i meritteringsordningen ved USN oppfattes som for lave sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner. Flere informanter er av den oppfatning at ansatte ikke nødvendigvis kjenner til meritteringsordningen. Det ser derfor ut til at den informasjonen som foreligger, ikke i tilstrekkelig grad når ut til de vitenskapelig ansatte ved USN. Noen uttrykker også skepsis til meritteringsordningen. Skepsisen er knyttet til at ordningen ikke er forskriftsfestet og derfor ikke anses som like viktig som opprykk, at den ikke inkluderer universitetslektorer og at den har hatt få ringvirkninger i fagmiljøene eller i kvalitetsarbeid på institusjonsnivå. For de meritterte selv har det betydd mye personlig å få status som merittert underviser. De fleste gir likevel uttrykk for at de ikke har fått noen annen rolle eller utfører annet arbeid etter at de ble meritterte. Merittering ser derfor ut til først og fremst å fungere som en individuell belønning som foreløpig har hatt liten organisatorisk effekt. Dette fremstår sammen med manglende kjennskap til ordningen og uklarhet omkring hvilken rolle status som merittert fører med seg, som hovedutfordringer med meritteringsordningen ved USN til nå. Prosjektgruppens viktigste anbefalinger er å inkludere universitetslektorer i ordningen, gi instituttlederne et større ansvar og forpliktelse til å spre informasjon om ordningen, etablere en referansegruppe bestående av visedekanene for å koble merittering tettere til arbeid med utdanningskvalitet på fakultetene, inkludere merittering som et fast punkt i medarbeidersamtalen og øke de økonomiske insentivene for å tilpasse USNs insentiver til sektoren for øvrig. I tillegg anbefaler prosjektgruppen å etablere et nettverk av de meritterte. Det er et sentralt tiltak for å klargjøre de meritteres rolle og bidra til at de merittertes kompetanse blir «brukt». Et nettverk kan også bidra til at ordningen får effekt i studieprogram og fagmiljø samt i institusjonens arbeid med utdanningskvalitet. Nettverkets arbeidsområder kan omfatte utdanningskvalitet, studiekvalitet og undervisningskvalitet. Innenfor disse områdene kan de meritterte ha ulike arbeidsoppgaver basert på kompetanse, ønsker og behov. Forutsetningen for at de meritterte skal kunne brukes i fagmiljø og på institusjonsnivå, er at det settes av tid og ressurser til arbeid i rollen som merittert underviser. Det er også av betydning at de meritterte selv får mulighet til å skape nye prosjekter og ta initiativ til arbeid som kan fremme kvalitet i utdanningene. For å øke meritteringsordningens organisatoriske betydning, mener prosjektgruppen at meritteringsordningen må kobles tettere til det øvrige arbeidet med utdanningskvalitet ved USN, og at dette arbeidet som helhet må ha SoTL som et sentralt grunnlag.

• Enqvist-Jensen, Cecilie (2021). Knowledge Practices and Learning Challenges in Legal Education: Examining students’ collaborative work in two undergraduate courses. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelbaserte avhandlingen bidrar til forskning på undervisning og læring i høyere utdanning. Avhandlingen har som overordnet målsetting å bidra til en rikere forståelse av hva det betyr for studenter å ta del i et – for dem – nytt kunnskapsfelt samt gi innsikt i de utfordringer de står overfor i den forbindelse. Jeg har nærmet meg denne målsettingen gjennom å undersøke kunnskapspraksiser og læringsutfordringer slik de utfolder seg i grupper av jusstudenter som samarbeider om å utforske fagspesifikke case-oppgaver. For å undersøke dette har jeg gått inn i to kurskontekster fra første- og andre studieår i jusutdanningen. I avhandlingen spør jeg: 1) Hva karakteriserer kunnskapspraksiser studentene introduseres for i lavere grads jusutdanning? Og 2) Hvilke læringsutfordringer møter studentene når de deltar i disse praksisene? For å kunne beskrive og analysere kompleksiteten i studenters vei til juss som kunnskapsfelt har jeg benyttet meg av følgende analysebegreper: epistemic space, appropriation, assembling og navigation. Avhandlingens tredje forskningsspørsmål er; 3) Hvordan kan avhandlingens analysebegreper bidra til å skape en bedre forståelse av studentenes begynnende deltakelse i kunnskapspraksiser i jus? Avhandlingen bygger på analyser av kvalitative data fra to kurskontekster; Et introduksjonskurs og et andre års kurs i internasjonal rett. Jeg har fulgt studentenes interaksjon i gruppearbeid, og med særlig oppmerksomhet rettet mot den rollen de juridiske tekstene får i studentenes utforskende arbeid med case-oppgaver. Avhandlingen finner, i tråd med tidligere forskning, at studentene gjennom å ta del i kunnskapspraksiser får tilgang til den juridiske diskursen, fagspråket og ressursene i profesjonen. Gjennom de valgte analysebegrepene har analysene av de to kurskontekstene gitt grunnlag for å beskrive noen viktige vilkår for at studenter kan ta del i kunnskapspraksiser i jus i utforskende aktiviteter. I sluttdiskusjonen understrekes betydningen av gjennomtenkte pedagogiske design for å legge til rette for, og støtte opp under, studenters læring når de står overfor ulike praksiser i et kunnskapsfelt.

• Lange, Thomas de; Lycke, Kirsten Hofgaard; Skodvin, Arne; Strømsø, Helge Ivar; Fremstad, Ester & Stensaker, Bjørn [Show all 9 contributors for this article] (2015). Egenrapport: Programevaluering - pedagogisk basiskompetanse Fagområdet for universitetspedagogikk, UiO. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Full text in Research Archive
• Fremstad, Ester; Enqvist-Jensen, Cecilie & Lange, Thomas de (2014). Prosjektrapport for prosjektet‘Universitetspedagogisk tilbud for stipendiater, post.doc. og seminargruppeledere ved UiO’. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Full text in Research Archive
• Vislie, Lise; Borgan, Monika & Jensen, Cecilie (2004). Doktorgraden som karrierevei i de pedagogiske fag. Rapport fra en etterundersøkelse i 2003 blant registrerte doktorgradskandidater i pedagogikk/spesialpedagogikk våren 1990 ved universitetene i Oslo og Trondheim. Pedagogisk forskningsinstitutt. ISSN 9788256963515. Full text in Research Archive

View all works in NVA