Utenforskap og geografiske forskjeller
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever som får spesialpedagogisk hjelp varierer kraftig mellom kommuner. Dette betyr at hvor du bor, kan ha stor betydning for hvilken hjelp du får.
Samtidig viser både forskning og offentlige utredninger at mange barn fortsatt opplever utenforskap i skolen, til tross for ambisjonen om en inkluderende fellesskole.
Dette er bakteppet for at forskningssenteret SpedAims nå får fem nye år med finansiering fra Norges forskningsråd.
– Det å sørge for at barn og unge opplever læring og mestring i barnehagen og på skolen er en av våre viktigste oppgaver. SpedAims ble opprettet for å styrke den spesialpedagogiske forskningen. Dette er kunnskap vi trenger for å sikre at barn i Norge får den hjelpen de har behov for slik at de lærer og trives, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Ville bygge noe Norge manglet
Da SpedAims ble etablert i 2021, var utgangspunktet tydelig: Norge manglet et stort, samlet forskningsmiljø på spesialpedagogikk.
– Forskningen var spredt på små fagmiljøer, og mange studier var for små til å gi sikre svar på hva som virker for barn som trenger ekstra støtte, sier senterleder og professor ved Universitetet i Oslo, Øistein Anmarkrud.
Senteret har på få år utviklet seg til å bli et av de mest omfattende forskningsmiljøene på feltet i Norge, med over 30 forskere og en rekke doktorgrads- og postdoktorstillinger.
– Det viktigste resultatet er selvsagt forskningen vi har produsert og de gode publikasjonene som har kommet ut av arbeidet i senteret. Men det at vi har bygget et sterkt forskningsfellesskap på tvers av fem forskningsmiljøer, er også et viktig resultat, sier Anmarkrud.
Hva er SpedAims?
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Senterets mål er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Samarbeid er avgjørende
Ved Universitetet i Oslo er både Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Institutt for pedagogikk (IPED) representert i senteret.
– For Universitetet i Oslo er forlengelsen særlig viktig for den langsiktige og grunnleggende forskningen innenfor spesialpedagogikk. For lærerutdanningen bidrar forlengelsen med å styrke forskningsbasert utdanning innen læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov.
Det sier viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Berit Karseth.
Hun mener også at nasjonalt samarbeid er avgjørende dersom Norge skal bygge sterke fagmiljøer på feltet.
– Norge er et lite land og nasjonalt samarbeid er derfor svært viktig med tanke på kapasitet, kunnskapsbygging og kunnskapsspredning, sier hun.
Har fulgt barn over tid
Forskerne i SpedAims har brukt de første fem årene på å samle kunnskap om barns utvikling, læring og behov for støtte.
– Vi har fulgt barn over tid i longitudinelle studier, analysert registerdata, gjennomført systematiske kunnskapsoversikter og testet konkrete tiltak i skolen, forteller Anmarkrud.
Blant annet har senteret gjennomført en stor randomisert kontrollert studie av elever som strever både med lesing og matematikk.
– Her har vi gjort flere spennende funn knyttet til effekten av tiltaket, sier Anmarkrud.
Andre prosjekter har undersøkt språkstimulering for barn med utviklingshemming, hvordan elever blir fulgt opp etter mobbing og det tverrfaglige samarbeidet i PP-tjenesten.
Målet har hele tiden vært det samme: å bygge mer presis kunnskap om hvilke tiltak, praksiser og støtteformer som faktisk gir gode utviklingsforløp for barn og unge.
Fra forskning til praksis
I den neste femårsperioden skal SpedAims i større grad undersøke hva som skjer når forskning møter virkelighet i barnehager og skoler.
For selv om enkelte tiltak viser gode resultater i forskningsprosjekter, betyr ikke det automatisk at de fungerer like godt i vanlig praksis.
– Forskning på spesialpedagogiske tiltak har begrenset verdi dersom den ikke kan brukes i praksisfeltet, sier Anmarkrud.
Derfor skal senteret nå forske mer på implementering, altså hva som gjør at tiltak faktisk tas i bruk og fungerer over tid.
– Når vi finner tiltak som gir gode resultater, ønsker vi selvfølgelig at de også skal kunne tas i bruk i barnehager og skoler. Da må vi forstå mer av veien fra forskning til praksis.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener nettopp dette er avgjørende.
– Vi jobber hele tiden for at utdanningsforskningen skal være relevant, lett tilgjengelig og forståelig for brukerne. SpedAims skal bidra til kunnskapsutvikling i arbeidet med å få til inkluderende opplæring for alle, og for at ansatte skal kunne jobbe kunnskapsbasert med tiltak som faktisk virker, sier hun.
Skal forske mer på inkludering
Et annet hovedområde i den nye perioden blir forskning på inkludering.
– Inkludering forstås på ulike måter, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan god inkludering faktisk bør gjennomføres i praksis. Derfor er det viktig at forskningen vår i enda større grad undersøker dette i den neste perioden, sier Anmarkrud.
Karseth peker på at mange barn fortsatt opplever utenforskap i skolen.
– Mange barn og unge opplever utenforskap i skolen til tross for ambisjonen om en inkluderende opplæring. Dette er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet i stort, sier hun.
Nordtun mener inkluderingsbegrepet må handle om både fellesskap og tilrettelegging.
– Opplæringen er inkluderende når alle opplever å være del av fellesskapet, samtidig som de får den tilretteleggingen de trenger for å mestre, lære og utvikle seg, sier kunnskapsministeren.
Større og mer ambisiøst
Med ny finansiering får SpedAims mulighet til å bygge videre på forskningen og samarbeidet som er etablert de første fem årene.
Nordtun håper satsingen vil gi konkrete resultater for barn og unge i hele landet.
– Jeg håper kunnskapen fra SpedAims kan bidra til at flere barn får bedre tilpasset støtte i barnehage og skole, og at vi lykkes med å skape tettere sammenheng mellom forskning, profesjonsutøvelse og barns faktiske behov, sier hun.
Anmarkrud mener den nye perioden gir forskerne mulighet til å gå enda dypere inn i spørsmål som skolen fortsatt mangler gode svar på.
– Det nasjonale samarbeidet i senteret gjør at vi kan gjennomføre større og mer ambisiøse studier enn vi kunne gjort hver for oss. Nå får vi muligheten til å utvikle dette videre, sier han.