Aktuelle saker

En ny Cochrane-oversikt med 28 800 barn og unge fra 80 ulike studier, viser at språkferdigheter henger sammen med langt mer enn bare å kunne uttrykke seg godt.

Da Marte Fredriksen var tre år gammel sluttet hun å snakke. Hjemme pratet hun som en foss. Hun tulla, lo og krangla slik som alle barn gjør. Men i barnehagen var hun helt stille.

Evnen til å se en situasjon fra en annens ståsted utvikler seg tidlig. Likevel kan selv voksne slite med å legge sitt eget perspektiv til side.

Hvorfor forsvinner noen diagnoser, mens andre overlever? Svaret handler om både forskning, språk og samfunnets syn på mennesker.

I barnehagen eller skolen kan det være små tegn. Et barn som strever med språk. En elev som ikke helt får tak på bokstavene. Når skal vi egentlig gå inn med «tidlig innsats»?

Arbeidsminne brukes ofte for å forklare alt fra glemsomhet til lærevansker. Men begrepet er mer omstridt enn mange tror. Ifølge professor Monica Melby-Lervåg er det fortsatt uklart om arbeidsminne i det hele tatt er en egen mental funksjon.

I den neste perioden skal senteret styrke forskningen på inkludering og hvordan forskningsbasert kunnskap kan tas i bruk i barnehager og skoler. – Dette er kunnskap vi trenger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Står vi midt en «lesekrise»?

Foreldre bekymrer seg. Lærere diskuterer. Politikere varsler tiltak. Skjerm i skolen har blitt en av de heteste utdanningssakene i Norge. Men hva sier forskningen? Og hva sier læreren som faktisk står i klasserommet?

Før jul fikk elevene på Møhlenpris oppveksttun en ekstra hyggelig overraskelse. Skolen vant en bokpakke for sin deltakelse i et stort forskningsprosjekt.

Regjeringen har oppnevnt en ny lesekommisjon som skal gi nasjonale, kunnskapsbaserte råd om lesing i barnehage og skole. Blant medlemmene er to forskere tilknyttet SpedAims: Bjarte Furnes ved Universitetet i Bergen og Veslemøy Rydland ved Universitetet i Oslo.

Et forskningsopphold på den andre siden av kloden har gitt stipendiat Camilla Porsanger et tydeligere blikk på språk, identitet og rettigheter. – Å være på steder med så dyp kulturell og åndelig betydning for aboriginske urfolk gjorde sterkt inntrykk.

– Dette synes vi er særdeles hyggelig! Vi har hatt høye ambisjoner for forskningskommunikasjonen i SpedAims, sier direktør Øistein Anmarkrud.

Ett band. Fem medlemmer. Alle født i november. Ingenting er på stell. De mener det er fordi de er født sent på året. Kan det være så enkelt? Forskning og erfaringer fra praksis viser at de kanskje er inne på noe.

Barn med spesialundervisning i språk viser oftere tegn til ADHD-symptomer enn andre barn. 

Flybilletter, hotellovernattinger, middager og ikke minst en ganske dyr konferanseavgift. Det koster å sende forskere på konferanse i utlandet. Er det fornuftig bruk av skattepenger?

For å lykkes med tidlig innsats og inkluderende opplæring, må skolen og PP-tjenesten spille på lag. En ny studie viser at vi vet lite om hvordan dette tverrfaglige samarbeidet faktisk fungerer, og at barn og foresattes perspektiver ofte får liten plass.

I forbindelse med gjennomføringen av et forskningsprosjekt søker Institutt for spesialpedagogikk, UiO, forskningsassistenter til desember 2024.

Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.

En gruppe forskere fra Norge, Storbritannia og Italia har nylig gjennomført en kunnskapsoppsummering for å se på effekten av muntlige språkintervensjoner rettet mot barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Resultatene er lovende, men ifølge forskerne må resultatene tolkes forsiktig og med forbehold grunnet publikasjonsskjevhet og inkonsistent rapportering. 

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Ser du etter deltidsjobb ved siden av studiene våren 2024? Studerer du pedagogikk, spesialpedagogikk eller psykologi, ønsker du erfaring med å samle inn data til forskning, og er du glad i å jobbe med barn? Da kan du være en av de vi ser etter.

Spesialpedagogikk har lenge vært en essensiell del av skolesystemet i Norge. Nå tar to fremtredende forskere oss med på en reise gjennom fagets utvikling i deres antologi "Spesialpedagogikk mellom profesjon og disiplin - En utviklingslinje i tre deler". Vi har tatt en prat med forfatterne for å få et innblikk i antologiens kjerne.

Forskning på små barns utvikling og læring har til nå ikke inkludert samiskspråklige barn. Det skal forskere ved fem norske universiteter gjøre noe med. Nå inviterer de alle samiskspråklige barn født i 2019 og 2020 til å delta i et stort forskningsprosjekt. — Forskningen i SpedAims Hjertespråk kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget.

Visste du at barn som strever med matematikk ofte også strever med lesing? Det er faktisk dobbelt så sannsynlig at elever med matematikkvansker har dysleksi, sammenlignet med elever uten matematikkvansker. Dette skal det nasjonale forskningssenteret SpedAims se nærmere på.