Flyktningers vei mot høyere utdanning i Norge

Juhar Yasin Abamosa flyktet fra Etiopia til Norge i 2011. Nå har han fullført mastergrad ved Institutt for pedagogikk. Dette etter at han fikk anbefalinger om å jobbe innenfor renholdsbransjen.

Foto: Øystein Andresen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Ta valg selv

– Etter at jeg kom til Norge fikk jeg på voksenopplæringssenteret beskjed om at jeg burde jobbe innenfor renhold. Jeg nektet, begynte å studere på universitetet og har nå fullført en mastergrad ved Universitetet i Oslo.

Juhar Yasin Abamosa under På flukt-arrangementet "Utdanningens rolle". Foto: Øystein Andresen

I dag jobber han i NAV som programveileder og er i tillegg tilsynsvakt på en barneskole. 

– Jeg er ikke opptatt av at man skal ha lengst mulig utdannelse, men jeg mener man må få bestemme for seg selv og få mulighet til å ta de valgene man ønsker.

Juhar var en av innlederne under arrangementet «På flukt: Utdanningens rolle», som ble arrangert av Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Informasjon om På flukt: Utdanningens rolle

Motivasjon og vilje, men lykkes ikke?

Masteroppgaven han har skrevet handler om flyktningers vei mot høyere utdanning i et vertsland, og hvilke muligheter og utfordringer de møter på veien.

Abamosa stilte spørsmål rundt hvorfor noen flyktninger kommer inn i høyere utdanning og andre ikke, på tross av at de var motiverte og hadde vilje. 

– Høyere utdanning er faktisk ingen luksus for flyktninger. Det er en nødvendighet, siden det kan hjelpe dem å unngå problemer som for eksempel fattigdom og lignende. Høyere utdanning er stabilitet, sier Abamosa til E24.

Tenker strategisk rundt høyere utdanning

Flyktninger tenker strategisk rundt høyere utdanning, fant Abamosa ut under arbeidet med masteroppgaven.

– Mange flyktninger er motiverte til å ta høyere utdanning. For noen av dem er høyere utdanning mer enn å tilegne seg kunnskap. De tenker at høyere utdanning er sikkerhet for dem og for barna deres.

En av personene Abamosa intervjuet sa følgende: «Jeg vil ikke være en ufaglært person, fordi barna mine skal arve noe når de blir voksne. Jeg må være et forbilde til barna mine med å ta en eller annen type høyere utdanning».

Mange mislykkes – men hvorfor?

Abamosa fremhever oppholdstillatelse som den aller første muligheten, og at Norge har en klar og inkluderende utdanningspolitikk.  Han mener mange likevel mislykkes på tross av at de er motiverte og har vilje til å studere i Norge.

– Dette er blant annet på grunn av dårlig kvalitet på voksenopplæringen. Å få god kvalitet på norskkurs er en av de aller største utfordringene. Det er mangel på tilpasset undervisning.

En av de som ble intervjuet i forbindelse med arbeidet masteroppgaven uttrykte det slik: «De som underviser på voksenopplæringssenteret har ikke pedagogikkbakgrunn. Kanskje de tjener penger, men de tok tiden min fra meg. Jeg kastet bort tiden min der».

Vil styrke norskopplæringen

I masteroppgaven trekkes det også frem at flyktninger ofte ignoreres når de kommer med forslag eller spørsmål om tilpasset norskkurs/norskopplæring.

– 600 eller 2400 timer norskopplæring er bare timetelling dersom flyktninger ikke får tilpasset undervisningen. Vi må satse på voksenopplæring på en annen måte, sier Abamosa.

En kvinne som lot seg intervjue i forbindelse med masteroppgaven uttrykte følgende: «Jeg snakket mange ganger med læreren og andre vedkommende på skolen om de kunne gi meg et tilpasset kurs på høyere nivå. Men alle ignorerte meg. Etterpå strøk alle åtte deltakerne i klassen på Bergenstesten…».

Bedre rådgivning

Abamosa fant også ut at en del motiverte flyktninger opplever negative hendelser på sin vei mot høyere utdanning i Norge. De opplever motløshet fra andre mennesker.

– Flere intervjuobjekter i min studie trekker frem at rådgiverne krisemaksimerte hvor vanskelig det var å komme inn på universitetet og at det var bedre å ta et ett-årskurs og finne seg en jobb. De offentlige ansatte bør heller hjelpe og motivere enn å motvirke flyktninger når de vil studere videre. Samtidig skjønner jeg at man av og til må man realitetsorientere søkere også.

Professor Petter Maassen. Foto: Shane Colvin / Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO
Professor Petter Maassen. Foto: Shane Colvin / Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

Og hva er så Abamosas råd til flyktninger som skal ut i jobb etter å ha studert?

– Jeg skrev 80 søknader før jeg fikk jobb i NAV. Mitt tips er «skriv og lever søknader. Skriv og lever.» Det er som Lotto, tror jeg, avslutter han med et smil.

Studier av endring i høyere utdanning

Professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk har i lengre tid gjort studier av endring i høyere utdanning. Han var også Abamosas veileder under arbeidet med masteroppgaven.

- Flyktninger kommer oftere enn ønskelig i en situasjon hvor de får signaler eller direkte kommentarer om at det er bedre å ikke ta høyere utdanning, sier Maassen til E24.

Les mer om hva Maasen sier i artikkelen «Kunne ikke norsk da han kom i 2011, nå har han mastergrad» på E24s nettsider.

Referanse:  Refugees' Path to Higher Education in a Host Country: Opportunities and Challenges. A Qualitative Study from Norway

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal ved Universitetet i Oslo
Publisert 29. mars 2016 10:06 - Sist endret 6. apr. 2016 16:44