Nå som dataprogrammering er på full fart inn i norsk skole, må vi holde tunga rett i munnen for hvordan vi gjør det, sier forsker. Det må ikke bli for komplisert, og måten programmeringen bakes inn i skolefagene på må gi mening for elevene.
Verktøy muliggjør, rammer inn og begrenser aktiviteten vår. På samme måte er det med digitale læringsressurser. Hvordan de digitale verktøyene er designet, betyr mye for læringsmulighetene.
Ny teknologi legger til rette for bedre klasseromssamtaler, men pedagogikken fullfører jobben.
Samtaler over bøker der minoritetsspråklige foreldre og barnehagelærere samarbeider om å lese og snakke med barnet, har vist seg å være en virkningsfull språklæringsmetode for barn med norsk som andrespråk.
Svaret er «ikke så verst» ifølge ny studie. Men forskerne advarer samtidig mot å ta elevers samarbeidsferdigheter for gitt.
Det er ikke alle elever som deltar i den tradisjonelle samtalen i klasserommet, men nå viser ny forskning at digitale samtalerom gir økt deltakelse og bedre samtaler.
Byutviklingsprosjekter vil gjerne ivareta folkelig medvirkning, men deltakingsgraden viser seg ofte å være veldig lav og gjerne begrenset til visse samfunnsgrupper.
De sliter når skolen blir for akademisk, og de bukker under når presset om å lykkes blir for stort. Her er historien om veien ut.
Delta aktivt og samarbeid godt. Forsking viser at studenter har mye å bidra med i forhold til hverandres læring.
Forskere ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo lot videregåendeelever teste ut et skreddersydd undervisningsopplegg for kildekritikk og kildebevissthet. Svarene de fikk var interessante.
Forskerne finner ingen entydig negativ sammenheng mellom det å ha med seg mobiltelefon i timen og læringsutbytte. Men det krever lærere som er bevisste på mobilens rolle og funksjon i klasserommet.
Skal studiekvaliteten bedres krever det kompetanseutvikling, administrativ tilrettelegging, ressurser til fornyingsarbeid, og en mer helhetlig styring av studieprogrammene. Det er med andre ord mye å ta hensyn til, i følge professor i pedagogikk.
I pressen og blant politikere er det mye negativt fokus på det å vokse opp i Groruddalen. Blant Groruddalsungdommer selv opplever mange sterk tilhørighet til hjemstedet og at særlig fritidsaktiviteter har mye å si for hvordan de forholder seg til skolen og utdanningsvalg.
En tredjedel av de som dropper ut av videregående kan være det vi kaller "evnerike elever". – Vi må bli flinkere til å finne ut hvem disse elevene er, og på et mye tidligere stadium, mener forsker.
− Stigmatisering av pokerspilling kan være med å undergrave læringsfordelen poker kan ha for mange unge spillere.
Utstillingseksperimentet "Skogen i huset" handler om "virtual reality" teknologi i formidlingen av digitalt skapt arkitektur. Fram til 18. mars kan du legge turen til Nasjonalmuseet - Arkitektur. Da blir du samtidig deltaker i et forskningsprosjekt.
På 1500-tallet skjedde det store religiøse og kulturelle omveltninger i Europa. Den katolske kirken mister sin sterke maktposisjon og vi får den Lutherske og reformerte kirke med sine nye måter å se verden på. Hvilke spor av reformasjonen finner vi i norsk skole i dag?
I en ny rapport fra Institutt for pedagogikk konkluderes det med at det er mulig å få til en bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning, men det finnes ingen "quick fix" på problemet.
Barn av innvandrere gjør det skarpt i høyere utdanning, og høyere utdanning har på mange måter blitt normen. Selv blant de som bevisst har valgt yrkesfag, gis det inntrykk av at det er høyere utdanning som er målet.
Ungdom som bruker bildedelingstjenester utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter, både online og offline.
En spillorientert språklærings-«app» til bruk i videregående skole viste seg å gi økt elevengasjement og bedre tilpasset opplæring.
Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av det å være tospråklig hjemme og på skolen.
Mange Oslo-ungdommer identifiserer seg sterkt med egen etnisk gruppe, men det truer ikke integreringen, snarere tvert i mot, sier professor Jon Lauglo.
Utdanningsnivået til personalet i barnehagen har mykje å seie for korleis barnehagekvardagen blir. Nok pedagogar er svært viktig for å få gjennomført og planlagt alt det usynlege arbeide i barnehagen, seier Liv Ingrid Aske Håberg.
De ble ikke bare bedre på innøvde ord, men også språkforståelsen ble bedre da de minoritetsspråklige femåringene fikk ekstra hjelp til å lære seg norsk.