– Skolen er vår viktigste felleskapsarena. Folkehelse, demokrati og bærekraft er avgjørende for et godt liv, men temaene er komplekse og må håndteres som det, også i undervisningen, sier professor og leder av prosjektet EVA2020 Anniken Furberg.
Lærere og elever gjør mye spennende og variert arbeid om de tverrfaglige temaene, men selve konfliktstoffet blir likevel lite utforsket, ifølge den nye rapporten «Undervisning og læring om tverrfaglige temaer: Skolen som fellesarena for elevers møte med samtidens utfordringer».
Kan en tydeligere læreplan hjelpe?
Samarbeid og elevmedvirkning sentralt
Læreplanverket sier noe om hva politikerne vil med skolen i en gitt tid. Med innføringen av de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen (LK20), fikk lærere et verktøy og en plikt til å arbeide med store samtidige samfunnsutfordringer som krig og konflikt, natur- og klimakrisene, folkehelseutfordringer – både i og på tvers av fagene.
Nå vet vi noe om hvordan det gikk.
– Vår studie viser både de mange mulighetene, men også utfordringer knyttet til undervisning om de tverrfaglige temaene, sier Anniken Furberg, som har ledet arbeidet med delstudien Undervisning og læring om tverrfaglige temaer: Skolen som fellesskapsarena for elevers møte med samtidens store utfordringer, som er en del av
den dyptpløyende læreplanevalueringen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Forskerne har fulgt lærere, rektorer og elever ved tre ungdomskoler og tre videregående skoler rundt om i landet når de planlegger og gjennomfører undervisningsopplegg om de tre tverrfaglige temaene.
Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling ble innført i læreplanverket i 2020. Utgangspunktet er samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra både enkeltmennesker og fellesskapet lokalt, nasjonalt og globalt.
I sluttrapporten fra prosjektet konkluderer forskerne med at det jobbes på mange gode måter med de tverrfaglige temaene rundt om i landets klasserom, men også at det er utfordrende sider ved slik undervisning.
– Et viktig funn i studien er at lærerne er gode til å invitere elevene til å bruke sine hverdagserfaringer som ressurser, både i samtaler under gruppearbeid og helklassearbeid, noe vi vet er viktig for læring, forteller professor Kenneth Silseth.
Han understreker videre at dette også er en form for elevmedvirkning som bidrar til engasjement og relasjonsbygging i klasserommene. Tverrfaglige prosjekter gir altså gode muligheter for valgfrihet og medbestemmelse for elevene. Alt dette bidrar til å bygge relasjoner og fellesskap blant elevene og mellom elevene og lærerne.
Fant to samarbeidsformer
Forskerne finner videre at i arbeidet med de tverrfaglige temaene legger lærerne opp til mange samarbeidsaktiviteter, noe elevene er tydelige på at de setter pris på.
De identifiserer to ulike former for samarbeid som skiller seg tydelig fra hverandre: samhandling, som innebærer sosial interaksjon og gjensidig avhengighet mellom elevene, og arbeidsdeling som innebærer at elevene fordeler arbeidet mellom seg.
– I møte med komplekse og kontroversielle tematikker er det spesielt viktig at elevene ikke bare fordeler arbeid mellom seg, men at de får øve seg på å sammen å sette ord på ulike perspektiver og uenigheter, slik at de kan utvikle en dypere forståelse av samfunnsutfordringene, sier Kari Anne Rødnes, en av forskerne i studien.
Krevende å ta tak i konfliktstoff
Men forstår elevene bedre «hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger»? Ser de sammenhenger «mellom handlinger og konsekvenser»? Har elevene fått erfare hvordan det store vi-et kan håndtere uenighet?
Kun til dels, ifølge sluttrapporten.
Konfliktstoff knyttet til samfunnsutfordringene blir i liten grad utforsket, noe forskerne påpeker skaper avstand til samfunnsdebatten og kan gjøre det vanskelig for elevenes å forstå og håndtere uenighet både på og utenfor skolen.
– Det handler også om at det i konkrete spørsmål, som for eksempel i arealplanlegging i en kommune, kan være konflikt mellom eksempelvis naturhensyn og næringshensyn, forteller Furberg.
– Også i synet på kjønn, seksualitet og mangfold gjør ulike og til dels motstridende oppfatninger seg gjeldende. Skolens og lærernes oppgave er altså her krevende, men svært viktig, sier Furberg.
Hun legger til at det er viktig at lærere tør å ta opp konfliktfylte temaer og vanskelige spørsmål. Skolen er en arena hvor elevene kan lære å delta i et uenighetsfellesskap – både i og utenfor klasserommet.
Behov for nye læringsressurser
Videre funn viser at elevene er dyktige til å finne, oppsummer og sammenstille
informasjon, men at de ofte i liten grad bearbeider innholdet – for eksempel sjekker de sjelden om de har forstått eller om informasjonen er troverdig, og de sammenligner sjelden innhold fra ulike kilder.
– Elevene trenger støtte til å orientere seg dypere i stoffet de utforsker, sier Silseth.
– Og for å gi dem den støtten, trenger lærerne flere skreddersydde, læringsressurser til arbeidet med de tverrfaglige temaene, både digitale og papirbaserte, legger han til.
Læreplanens tolkningsrom – og begrensninger
I rapporten skisserer forskerne en rekke implikasjoner og anbefalinger til sentrale myndigheter.
Blant annet peker forskerne på at læreplanen har en iboende spenning i seg når det gjelder om de tverrfaglige temaene skal undervises i eller på tvers av fagene. En slik spenning viser seg også praksisnivå, og at det kan være vanskelig for lærere å synliggjøre hvordan de ulike fagene kan utgjøre ulike linser.
Rødnes gir et eksempel:
– En utfordring er at samfunnsutfordringene som berøres av de tverrfaglige temaene i seg selv er tverrfaglige. Et eksempel på dette er utfordringer knyttet til klimakrisen.
– Slike utfordringer har konsekvenser for vårt økosystem, noe vi kan forstå gjennom naturfaglige tilnærminger og begreper. Samtidig er det viktig å se hvordan klimautfordringene påvirker oss som samfunn, både lokalt, globalt og over tid – noe samfunnsfag og historiefaget gir oss et grunnlag for å forstå. Klimaspørsmål berører også etiske problemstillinger som elevene må ta stilling til, og som kan berøres gjennom KRLE/RLE-faget, sier hun.
Furberg utdyper og legger til at innføringen av de tre tverrfaglige temaene tydeliggjør skolens samfunnsmandat, og retter oppmerksomheten mot viktige problemstillinger som vi som medborgere må ta stilling til.
Samtidig viser studien at læreplanen åpner et stort tolknings- og handlingsrom for lærerne, men at beskrivelsen av de tverrfaglige temaene kunne vært tydeligere og gitt lærerne en klarere retning i undervisningsarbeidet.
- Å bygge læringsmiljø, relasjoner og fellesskap: Lærerne legger stor vekt på å utvikle et positivt læringsmiljø og trygge relasjoner gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg. De bruker elevenes individuelle erfaringer og gruppeaktiviteter som ressurser for å styrke fellesskapet.
- Elevsamarbeid: Det foregår mye samarbeid, og særlig to former blir tydelige; samhandling og arbeidsdeling, der særlig den første bidrar til utforskning av faglige problemstillinger. Elevene uttrykker at de liker å samarbeide, at de lærer av det, men de opplever det som vanskelig å håndtere uenighet.
- Elevmedvirkning: Lærerne gir elever muligheter for valgfrihet og medbestemmelse i undervisningen. Balansen mellom lærerstyring og elevens selvstendighet kan imidlertid være utfordrende.
- Forholdet mellom elevenes hverdagserfaringer og fagkunnskap: Lærerne er gode til å inkludere elevenes hverdagserfaringer i undervisning om tverrfaglige tema, men erfaringene knyttes i liten grad til fagkunnskap.
- Bruk av digitale læringsressurser: Klasserommene er i stor grad digitalisert, med lite bruk av tradisjonelle lærebøker. Elevene er dyktige til å søke informasjon, men deres forståelse og bearbeiding av innholdet er ofte overfladisk. Det er behov for papirbaserte og digitale læringsressurser om de tverrfaglige temaene.
- Elevenes arbeid med elevprodukter: Elevproduktene er sentrale i undervisningen, og varierte uttrykksformer som tekst, lyd og illustrasjoner gir alle elever mulighet til å delta og uttrykke seg. Likevel er det utfordringer knyttet til det at stor valgfrihet, for eksempel i valg av tema og utforming, kan være utfordrende, og at produktene sjelden benyttes i videre arbeid, for eksempel som grunnlag for felles refleksjon i klassen.
- Tverrfaglige tilnærminger og fagenes rolle: Lærersamarbeid og inkludering av flere fag gir muligheter for at elevene utvikler en dypere forståelse av samfunnsutfordringer. Samtidig er kan det være vanskelig for elevene å se sammenheng mellom fagenes begreper, perspektiver og metoder.
- Forståelsesinnganger og konfliktperspektiver: De tverrfaglige temaene bidrar til at elevene utvikler kunnskaper og holdninger til samfunnsutfordringer, men det er en forsiktighet rundt temaene som inneholder konfliktstoff. Dette kan føre til at viktige motsetninger og spenninger nedtones, og kan også gjøre det vanskeligere for elevene å utvikle en forståelse som tar stilling til de etiske og politiske spørsmålene som melder seg.
Les mer
– Elevene trenger mer lærerstøtte med de tverrfaglige temaene
De tverrfaglige temaene åpner opp for elevers livsverden og medvirkning