Fødselsmåned påvirker skoleprestasjoner

Ny forskning fra Universitetet i Oslo viser at når på året du er født, kan ha stor betydning for hvordan du gjør det på skolen og videre i livet.

Barn av ulik alder

Tall fra de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS viser at det å være født tidlig på året gir seg positive utslag på skolen gjennom hele skoleløpet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

I Norge begynner et barn på skolen det kalenderåret det fyller seks år. To barn som går i samme klasse kan dermed ha et helt års aldersforskjell mellom dem. Aldersforskjellen gir seg også utslag i resultatene på skolen, viser ny forskning fra Universitetet i Oslo:

— Effekten av alder på prestasjon er tydelig fra 4. klasse og holder seg som en faktor gjennom hele skoletiden, sier professor Rolf Vegar Olsen ved Centre for Educational Measurement.

Professor Rolf Vegar Olsen ved Centre for Educational Measurement (CEMO). Foto: Universitetet i Oslo

Sammen med forsker Julius Kristjan Bjørnsson ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har han sett på de norske resultatene fra de internasjonale målingene TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PISA (Programme for International Student Assessment) de siste 20 årene. Funnene deres føyer seg til en rekke funn innen alderseffekt blant barn, som er et mål som angir hvor mye alderen påvirker resultatene på skolen. Men Olsen og Bjørnsson forteller i artikkelen at de har gått grundigere til verks enn tidligere forskning.

— Ved å analysere data på tvers av studier, kull, fag og undersøkelsessykluser, gir vi et mer komplett bilde av hvordan aldersforskjeller innen et klassetrinn også er knyttet til ulikheter i skoleprestasjoner hos norske barn, mener Olsen.

Påvist effekt selv for 16-åringer

Julius Kristjan Bjørnsson er leder for Enhet for kvantitative analyser (EKVA). Foto: Universitetet i Oslo

Alderseffekten viser seg som noe nedadgående etter hvert som barna blir eldre, men er tilstede gjennom hele skoleløpet. Annen forskning (ekstern lenke) viser at de eldste elevene i klassen har noe større sannsynlighet for å begynne på en høyere utdanning, og de eldste guttene i klassen skårer høyere på IQ-tester som gjennomføres i forbindelse med sesjoner til Forsvaret. Det er imidlertid ikke helt lett å studere denne effekten i de internasjonale undersøkelsene på tvers av land. På tvers av de nordiske landene er det allikevel en lik tendens:

— I alle nordiske land ser vi en tydelig alderseffekt for elever på slutten av skoleløpet, forteller Bjørnsson.

Artikkelen til Olsen og Bjørnsson viser at jo eldre elevene i en klasse er, desto bedre presterer de på de internasjonale undersøkelsene. Resultatene er spesielt tydelige i 4. klasse, som har blitt testet i matematikk og naturfag i TIMSS siden 1995. Men også i 8. og 10. klasse er effekten tydelig.

Trinneffekten større enn alderseffekten

Prestasjoner til elever etter fødselsmåned i 4. og 5. klasse. Blå linje gjelder 4. klassinger og oransje linje gjelder 5. klassinger. Illustrasjonen er hentet fra originalartikkelen.

Olsen og Bjørnsson har også kommet fram til at effekten av å ha gått ett år på skolen går kraftig ned fra 4. klasse til 8. klasse. Effekten måles gjerne i poeng på PISA-testen, der en elev normalt sett skal bli 50 poeng bedre fra ett klassetrinn til det neste. Forskerne har funnet ut at forskjellen mellom 4. og 5. klasse er 46 poeng, mens den er halvert for 8. til 9.trinn.

Effekten av at elevene har blitt 12 måneder eldre, er henholdsvis 26 og 14 poeng. Poengene er de som gis på testene elevene tar. Det dette viser er at elever i samme klasserom med ulik alder kan ha svært ulike forutsetninger for å lære. Forskjellene innen et klassetrinn knyttet til at barna har ulik alder, tilsvarer 60 % av effekten av ett års skolegang

— Dette er noe lærerne, spesielt på barnetrinnet, bør merke seg. De yngre barna kan ha behov for særskilt tilrettelegging, sier Bjørnsson.

Internasjonale data støtter neppe modningshypotesen

I 2017 løftet leder for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, fram debatten om mer fleksible ordninger for skolestart (ekstern lenke), på bakgrunn av at guttene har vist seg å prestere relativt svakere enn jentene i så å si alle fag på skolen. Den såkalte "modningshypotesen" går dermed ut på at flere av (de umodne) guttene med fordel kan starte senere på skolen. Forskningen til Olsen og Bjørnsson gir ikke støtte til en slik modningshypotese.

De viser til at en hypotese om at jenter og gutters ulike modningstakt skulle være en riktig og viktig faktor for å forstå kjønnsforskjeller i skolen, burde vært gjenspeilet i kjønnsforskjeller i både gjennomsnittlige prestasjoner og relativ alderseffekt for de yngste elevene. Det viser seg ikke å være tilfelle, mener de:

— Kjønnsforskjeller for norske elever i de internasjonale undersøkelsene er generelt små.

Tjue år med TIMSS og PISA

Den 29. oktober lanserer de boka «Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser». Boka tar utgangspunkt i helhetlige problemstillinger knyttet til de største internasjonale undersøkelsene norske elever har deltatt i. Forskningen på alderseffekt i skolen er en del av boka.

Referanse 

Björnsson, J.K. & Olsen, R.V. (red.) (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser. Oslo: Universitetsforlaget.

Av Øystein Andresen, Trine Smestad
Publisert 26. okt. 2018 10:20 - Sist endret 26. okt. 2018 10:20