Julius Kristjan Bjørnsson

• Rohatgi, Anubha; Hatlevik, Ove Edvard & Bjørnsson, Julius Kristjan (2022). Supportive climates and science achievement in the Nordic countries: lessons learned from the 2015 PISA study. Large-scale Assessments in Education. 10(1), s. 1–28. doi: 10.1186/s40536-022-00123-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: Teacher-student interactions are crucial in understanding the role of a supportive climate in instructional practices. The present study investigates the perceptions of 15-year-old Nordic students regarding four aspects of their science class: teacher support, fairness, feedback, and class discipline. Multilevel modelling analysis is used to examine the extent to which a perceived supportive climate can explain variation in the Nordic students’ science achievements. Overall, the main findings based on The Programme for International Student Assessment (PISA) 2015 data from Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden indicate that at the student level, perceived feedback from teachers and students perceiving their teachers as fair explains significant variations in science achievement. The study provides practical and theoretical implications about the importance of strong teacher-student relationships in comprehending the concept of a supportive climate.

• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Profesjonelle fellesskap på ungdomstrinnet som del av skolens utvikling. I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202718800. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hovedfunn fra TALIS 2018-undersøkelsen. I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202718800. Fulltekst i vitenarkiv
• Gudmundsdottir, Greta Björk & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hvor godt er lærere forberedt på den digitale hverdagen? I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202718800. s. 57–86. doi: 10.23865/noasp.123. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we report on questions in the TALIS 2018 survey concerning information and communication technology (ICT). Teachers were asked how they use digital technology for student activities, how prepared they are for digital practice, and how they assess their own need for continuous professional development (CDP) related to using digital technology in a classroom setting. This chapter is divided into two main parts. In the first part, we introduce previous research in the field of digital competence. We look at how the use of digital technology has evolved in Norwegian schools and how it has been supported by various educational reforms. We also refer to frameworks and various analytical tools to better understand students’ digital competence and teachers’ professional digital competence (PDC). Furthermore, we consider the role of teacher education in developing teachers’ and student teachers’ PDC. In the second part of the chapter, we present findings from TALIS 2018. Here we highlight teachers’ needs and participation in CPD, the preparations they have received in teacher education, and how they use digital technology to promote students’ learning and engagement in various teaching activities. Findings on classroom management in technology-savvy environments are presented, and the general use of ICT within a Nordic comparative perspective is discussed. In conclusion, we summarize the most important findings and raise issues in need of further research.

• Kjærnsli, Marit; Olufsen, Magne & Bjørnsson, Julius Kristjan (2021). Hva har betydning for elevenes læringsutbytte i naturfag? I Ødegaard, Marianne; Kjærnsli, Marit & Kersting, Magdalena (Red.), Tettere på naturfag i klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245038439. Fulltekst i vitenarkiv
• Mittal, Oleksandra; Nilsen, Trude & Björnsson, Julius Kristjan (2020). Measuring equity across the Nordic education systems: Conceptual and methodological choices as implications for educational policies. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 43–71. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ever since international large-scale student assessments made it possible to rank countries according to their equitability, Nordic countries have topped these rankings. Nevertheless, a decline in equity has been reported lately. However, the process of empirical enquiry that leads to specific inferences on equity partly stays obscure to education decision-makers. This unawareness of the boundaries of specific methodological and analytical approaches may lead to wrong interpretations and policy implications. Therefore, our aim is to discuss and empirically illustrate how the array of choices taken throughout the research process, from equity conceptualization and operationalization to its measurement, may affect the inferences on educational equity for Nordic countries. Our sample includes fourth- and eighthgrade students from Norway, Sweden, Denmark and Finland who participated in TIMSS 2015. We applied two-level multigroup regression models within the structural equation modelling framework to investigate the sensitivity of the countries’ level of equity to: (a) operationalization of the socioeconomic status measure; (b) operationalization of equity or, in other words, the method of analysis employed (e.g., bivariate analysis versus univariate); (c) single-level against multilevel analytical approaches; (d) the grade/age of students; and (e) the choice of the learning outcome across subject domains. Prior to the analyses, we estimated the comparability of SES as a latent construct between Nordic countries. Our results confirmed that some of the most common choices to measure educational equity do matter. Thus, we would encourage a researcher to report elaborately on the research process and inform on its limitations because if interpreted wrongly, it may have unfavourable consequences for a particular group of individuals.

• Björnsson, Julius Kristjan (2020). Teaching culturally diverse student groups in the Nordic countries: What can the TALIS 2018 data tell us? I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 75–97. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Almost all Nordic classrooms have some or a considerable number of students with a native language different from the language of instruction. Therefore, most Nordic teachers have to address the issues this setting imposes on them. The chapter is concerned with teachers’ attitudes and experiences of teaching in a multicultural setting—that is, variations in their perceived self-efficacy in multicultural classrooms. The TALIS study is used to explore these effects and relate teacher experiences with the issues of equity and diversity. Our analysis includes all five Nordic countries. A linear regression approach was used,taking into account the multi-stage sampling in TALIS. The results indicate that general self-efficacy in teaching and not specific multicultural knowledge or experience has the most significant influence on the experienced ability to handle a multicultural setting. This is a somewhat surprising, albeit reassuring, result, as it indicates that a good and trustworthy teacher education and functional general teacher competencies are the most essential ingredients in adequately handling a multicultural classroom.

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Björnsson, Julius Kristjan & Pettersen, Andreas (2020). Kapittel 9. Gir norsk skole alle elever like muligheter til å bli gode lesere? I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 222–241. doi: 10.18261/9788215040066-2020-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner i Norge enn i mange andre land. Resultatene viser også at det er store forskjeller i leseprestasjoner mellom jenter og gutter, og at norske minoritetselever har lavere gjennomsnittlige leseprestasjoner enn majoritetselevene.

• Björnsson, Julius Kristjan (2018). Om lenkefeil og ekvivaleringsmetoder på nasjonale prøver: Evaluering av endring over tid. Acta Didactica Norge. 12(4), s. 1–24. doi: 10.5617/adno.6273. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonale prøver i nåværende form, hvor Item Response Theory (IRT) benyttes for å bestemme oppgavenes egenskaper og hvor man måler utvikling over tid, har vært gjennomført siden 2014. Prøvene har vist seg å være stabile over tid, og en lenking og ekvivalering er blitt gjort siden 2014 for å gjøre sammenlik-ninger over tid mulige. For å kunne avgjøre om endringer over tid er signifikante, er det nødvendig å kvantifisere den usikkerheten som er knyttet til prosedyren for lenking fra år til år. Denne usikkerheten betegnes som lenkefeilen. Denne artikkelen gjør rede for ulike måter å gjøre dette på, og med bakgrunn i dette beregnes størrelsen av den lenkefeilen som er til stede i regning og engelsk for 5. og 8. trinn. I tillegg presenteres resultater fra en undersøkelse av mulig bias i lenkingen. Konklusjonen er at lenkefeilen er akseptabel, men likevel såpass stor at evaluering av endring over tid må ta hensyn til den. Det blir derfor viktig å ha et prøvedesign og bruke metoder som gir riktige (unbiased) estimater og som bidrar til å minimere lenkefeilen.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge: Bakgrunn, læringspunkter og veien videre. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 12–34. doi: 10.18261/9788215030067-2018-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TIMSS 1995 kan regnes som den første internasjonale undersøkelsen av sitt slag, og i de mer enn 20 årene som har gått, har vi sett en framvekst av flere og mer varierte internasjonale undersøkelser. I dette kapitlet gir vi en bakgrunn for resten av boka ved å beskrive noen typiske kjennetegn ved de internasjonale undersøkelsene, og vi beskriver hvordan disse undersøkelsene spesielt legger til rette for to typer sammenlikninger – mellom land og over tid; to referanserammer som på hver sine måter gir nyttige linser for å tolke resultater. Vi presenterer også det vi mener er de mest sentrale funnene for norsk skole gjennom disse 20 årene, og på tvers av de ulike undersøkelsene. Sammenlikninger over tid viser at norsk skole har vært preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang, og vi ser at læringsmiljø og skoleklima rapporteres å være betydelig bedre enn tidligere. Sammenlikninger med andre viser at norsk skole er preget av relativt små forskjeller: mellom skoler, mellom kjønn (med lesing som unntak) og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn. Vi avrunder kapitlet med å foreslå hvordan undersøkelsene kan endre design for å styrke gyldigheten til sammenlikninger innenfor begge disse to referanserammene.

• Hatlevik, Ove Edvard; Rohatgi, Anubha & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Skoleledernes syn på skoleklima: noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 173–198. doi: 10.18261/9788215030067-2018-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skoleklima dreier seg om organisatoriske, fysiske og atferdsmessige forhold ved skolen. På bakgrunn av en systematisk kunnskapsoversikt mener Wang og Degol (2015) at skoleklima kan beskrives gjennom fire hovedområder med 13 underliggende dimensjoner. Felles for PISA- og TIMSS-studiene er at de inneholder spørsmål om ulike forhold ved skolen. I dette kapitlet gjennomgår vi spørsmålene i PISA og TIMSS 2003 og 2015 for å identifisere spørsmål om skoleklima. Vi ser nærmere på fire dimensjoner innen skoleklima. Det er følelse av tilhørighet, ressurser, orden samt undervisning og læring. Disse identifiseres gjennom fire latente variabler som inngår i flernivåanalyse av data for PISA 2003 og 2015 og TIMSS 2003 og 2015. Resultatene fra vår flernivåanalyse tyder på at skoleklimaet har en relativt svak sammenheng med elevens prestasjoner. Videre ser det ut til at skoleledere oppfatter at det har vært en positiv utvikling i skoleklima fra 2003 til 2015.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Fødselsmåned og skoleprestasjoner. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 76–93. doi: 10.18261/9788215030067-2018-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge går alle barn født det samme året på samme klassetrinn, med veldig få unntak. Dette betyr at forskjell i alder kan være bortimot tolv måneder på det samme trinnet. I idrett og utdanning viser eksisterende litteratur at generelt presterer de eldste på trinnet vesentlig bedre enn de yngste. Hensikten med denne studien er å bruke norske data fra TIMSS og PISA gjennom 20 år for å se om denne effekten (relativ alderseffekt – RAE) har endret seg over tid, og hvordan den varierer etter klassetrinn og alder. Studien bruker en såkalt regresjons-diskontinuitetsanalyse for å se på effekten over to klassetrinn, og resultatene indikerer at effekten er omtrent 60 % av effekten av et helt skoleår. RAE er to ganger større blant de yngste elevene (4. og 5. trinn) enn de eldste (8. og 9. trinn), men analysene viser at forholdet mellom effekten av et år på skolen og RAE er den samme i begge aldersgruppene. Resultatene er diskutert, og diverse implikasjoner av dem er omtalt.

• Nilsen, Trude; Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Hvordan har likeverd i norsk skole endret seg de siste 20 årene? I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 150–172. doi: 10.18261/9788215030067-2018-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Likeverd er et viktig aspekt ved norsk skole, og forskjeller i prestasjoner knyttet til hjemmebakgrunn er små i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Likevel er det mye som tyder på at dette kanskje er i ferd med å endres. Denne studien ser på hvordan likeverd har endret seg i løpet av 20 år, og bruker data fra TIMSS (4. og 8. trinn) og PISA (10. trinn) fra 1995 til 2015. Prestasjonsforskjeller mellom skoler (variansen) er stigende gjennom perioden for to av de tre trinnene, men har en nedgang i siste runde i 2015. Samtidig viser det overordnede bildet at spredningen i prestasjoner synker, for så å øke i siste del av perioden. Dersom man sammenligner PISA og TIMSS når det gjelder sammenhengen mellom elevers hjemmebakgrunn og prestasjoner, er ikke mønsteret så tydelig. På 8. trinn i TIMSS har sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner på skolenivå doblet seg. Den totale sammenhengen øker kun svakt i TIMSS i perioden, men er uendret i PISA.

Se alle arbeider i NVA

• Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hva kan vi lære av TALIS 2018. Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202708986. 146 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202718800. 147 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISBN 9788215030067. 224 s. doi: 10.18261/9788215030067-2018. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Mittal, Oleksandra; Nilsen, Trude & Bjørnsson, Julius Kristjan (2021). Measuring Educational Equity Across Nordic Countries. Conceptual and Methodological Choices as Implications for Educational Policies [Paper presentation]. The 9th IEA International Research Conference (IRC), Dubai, UAE. https://online.flippingbook.com/view/1029174133/. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Tveit, Sverre & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Nasjonale prøver og eksamener i norsk og svensk grunnopplæring. Acta Didactica Norge. 12(4). doi: 10.5617/adno.6647. Fulltekst i vitenarkiv
• White, Mark Christopher; Nortvedt, Guri A.; Rohatgi, Anubha & Bjørnsson, Julius Kristjan (2025). Den norske lærerrollen i endring: Resultater fra TALIS 2024. Faculty of Educational Sciences, University of Oslo. doi: https:/www.talis2024.no/downloads/TALIS%202024.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske skolen er fortsatt preget av positive relasjoner, samarbeid og autonomi. De aller fleste lærere rapporterer at de har positive profesjonelle relasjoner med kollegaer, elever, foreldre og rektorer. Videre gir flertallet av lærerne uttrykk for at de har muligheter til medbestemmelse, at de støtter og stoler på hverandre, at de bidrar til skoleutvikling, og at de har en betydelig grad av autonomi i undervisningen. De fleste rektorene oppgir at de samarbeider med lærere for å løse atferdsproblemer blant elevene, og at de støtter lærere i utviklingen av deres undervisningspraksis. Behov for støttepersonell i skolen. På spørsmål om hva som hindrer skolen å kunne tilby undervisning av høy kvalitet, gir et mindretall av rektorene uttrykk for at det er behov for flere kvalifiserte lærere. Det største personellbehovet rektorene forteller om, er behovet for støttepersonell. Norske klasserom er blitt mer heterogene. Sammensetningen av elever i den norske skolen har endret seg betydelig siden 2018. Sammenlignet med 2018 rapporterer en høyere andel av de norske lærerne i 2024 at mer enn en tredjedel av elevene i klassene deres har vanskeligheter med å forstå norsk, er faglig svake, har spesielle opplæringsbehov og/eller atferdsvansker. Norge har tradisjonelt sett vært mindre heterogent enn mange andre deltakerland i TALIS, også sammenlignet med de andre nordiske landene. Med tanke på heterogenitet er elevsammensetningen i 2024 blitt mer lik den vi finner i de andre nordiske landene. Utfordringer knyttet til læreres tro på at de kan motivere elever. Fire av ti norske lærere tror at de kan motivere elever som viser liten interesse for skolearbeidet, og 55 prosent tror at de kan hjelpe elevene til å verdsette læring. Sammenlignet med lærere i det andre nordiske landene, er det omtrent 20 prosentpoeng færre norske lærere som tror at de kan få til dette. Utfordringer knyttet til elevenes motivasjon. Halvparten av lærerne rapporterer at de kan stole på at elevene gjør arbeidsoppgavene sine. Bare én av tre lærere gir uttrykk for at de kan stole på at elevene gjør leksene sine. Mer stress og uro. Flere lærere i 2024 enn i 2018 rapporterer om et høyt nivå av stress på jobben, og en økende andel av lærerne svarer at jobben deres påvirker deres egen helse negativt. Økningen i stress er spesielt relatert til håndtering av enkeltelevers behov og til klasseledelse. Når vi spør nyutdannede lærere i 2024, er det færre som planlegger å bli i yrket i mange år, sammenlignet med hva de svarte i 2018. Lærere trives på jobb, men føler seg mindre verdsatt av samfunnet. De fleste lærere gir uttrykk for at de liker å undervise, og at de er fornøyde med arbeidsforholdene (utenom lønnen). De har også høy tiltro til at de mestrer de fleste aspektene av jobben, og de mener at de har positive relasjoner til rektor, elever og foreldre. Flertallet gir også uttrykk for at de føler seg verdsatt av elever og foreldre. Men færre lærere rapporterer at de føler seg verdsatt av samfunnet, og flere lærere er misfornøyde med lønnen sin, sammenlignet med lærerne i 2018 og i de andre nordiske landene. Nyutdannede lærere gir i større grad enn før uttrykk for at lærerutdanningen var av høy kvalitet. Omtrent seks av ti lærere som ble utdannet etter 2017, er enige i at deres egen lærerutdanning hadde høy kvalitet. Lærere som ble utdannet etter 2017, rapporterte i større grad at lærerutdanningen var av høy kvalitet enn de lærerne som ble utdannet mellom 2003 og 2017. Nyutdannede lærere tas godt imot i skolen. Blant lærere med mindre enn to års erfaring har omtrent ni av ti deltatt i enten et formelt innføringsprogram eller uformelle innføringsaktiviteter ment for å støtte dem i overgangen fra utdanning til å praktisere som lærer. Dette er en betydelig endring fra TALIS 2018, som viste at nyutdannede lærere i liten grad ble fulgt opp. Blant de nyutdannede lærerne som fikk oppfølging ved ansettelse, oppgir 80 prosent at de fikk veiledning fra rektor eller erfarne lærere. Dagens tilbud om faglig og yrkesmessig utvikling har lite å si for undervisningspraksis. Lærere rapporterer at de deltok i mer faglig og yrkesmessig utvikling i 2024 enn de gjorde i 2018, men de fleste mener at disse utviklingsaktivitetene i liten grad påvirket undervisningspraksisen deres. I 2024 er det flere lærere enn i 2018 som rapporterer om et behov for å lære mer om hvordan de kan imøtekomme behov hos enkeltelever. Rektorer er stort sett fornøyde i jobben sin. De fleste rektorer melder at de er fornøyde med jobben. De får støtte fra de ansatte på skolen og har innflytelse på viktige beslutninger. Omtrent 70 prosent er fornøyde med arbeidsbetingelsene (unntatt lønnen), mens omtrent halvparten er fornøyde med lønnen. Som for lærere er det en nedgang i andelen rektorer som mener at de blir verdsatt av samfunnet, sammenlignet med TALIS 2018. Rektorer rapporterer om høyt stressnivå i jobben. Én av fem rektorer gir uttrykk for at jobben har negative konsekvenser for deres egen helse. Stresset oppstår i stor grad på grunn av fravær av personell, administrativt arbeid og behovet for å imøtekomme elevenes behov for tilpasning. Rektorer rapporterer om begrenset tid til pedagogisk ledelse. Rektorer rapporterer at de bruker mer tid på administrative oppgaver og på å støtte lærere i arbeidet med å løse atferdsproblemer i klasserommet, mens de bruker mindre tid på å observere undervisning, å gi tilbakemelding og å ansvarliggjøre lærere med tanke på kvalitet i undervisningen og elevenes læringsutbytte. Lav svarprosent på spørreskjemaet. På grunn av lav svarprosent er det nødvendig å ta noen forbehold når funn fra undersøkelsen i 2024 skal tolkes. Du kan lese mer om dette i det tekniske vedlegget

• Björnsson, Julius Kristjan & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2021). Sensorreliabilitet på skriftlig eksamen i videregående opplæring. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer en analyse av sensorreliabilitet ut ifra de foreløpige karakterene på skriftlig eksamen i videregående opplæring. Analysene er basert på karakterforslagene fra de to sensorene som foretok ekstern sensurering. Analysene er gjort med utgangspunkt i vurderinger av over 700 000 elevbesvarelser fra årene 2015–2019. Den endelige karakteren ble ikke inkludert i analysene. Dette er det beste estimatet vi kan få på sensorreliabilitet, siden det per i dag ikke er mulig å gjøre denne typen analyser på endelige eksamenskarakterer. Analysen brukte klassiske metoder som beregninger av kappa, vektet kappa og intraklasse-koeffisienter for å evaluere sensorreliabiliteten. Resultatene viser at vurderingen, slik den kommer til uttrykk i karakterforslagene, i noen fag preges av svært god sensorreliabilitet. I andre fag er denne reliabiliteten så lav at vi ikke kan utelukke at eksamenskarakteren ikke bare gjenspeiler den kompetansen kandidatene har, men også vel så mye hvilke sensorer som har vurdert besvarelsen. Det er altså store forskjeller mellom fagene, men også forskjeller i hvor mye karakterene varierer innenfor hvert fag. I tillegg ble det foretatt kasusstudier der det ble gjort MFRM-analyser av fagene, basert på utvalg der kandidater og sensorer er koplet til hverandre. Dette er en eksplorativ analyse, som må forstås som en tidlig inngang som grunnlag for videre studier. MFRM-analysen viste at eksamen generelt sett var bedre på å skille mellom sensorers strenghet enn kandidaters kompetanse1 . Videre kunne vi i analysen av delutvalgene for MFRM-analysen notere at det ikke fantes statistisk grunnlag for å skille mellom seks nivåer av kompetanse. I gjennomsnitt klarte eksamen å utskille tre nivåer av kompetanse presist nok, ifølge MFRM analysen, men her er det store forskjeller mellom fagene. En generell konklusjon fra disse analysene er at det er store variasjoner i sensorreliabilitet i norske eksamener, basert på analyser av foreløpige karakterer. Disse variasjonene har antakeligvis ulike årsaker i forskjellige fag. Dette må derfor utforskes nærmere for hvert fag, slik at passende tiltak kan iverksettes.

• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2020). TALIS 2018 - Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA