Episoder

UNIVERSITETSPODDEN: Bibliotekar Rebecka Marie Scheen er overbevist om at lyn, drager og sex kan vekke leselysten hos mange unge. Professor Jonas Bakken har sine tvil.

UNIVERSITETSPODDEN: Videregående-elev Sigurd er blant de 80 prosentene unge velgere som stemte i årets valg. Men veien til politisk dannelse har vært kronglete.

UNIVERSITETSPODDEN: Og verre kan det bli om regjeringa får det som ho vil. Kva er problemet med at dei fleste av oss, diplomatane inkludert, snart kan berre engelsk og norsk?

UNIVERSITETSPODDEN: – Vi trenger langt bedre varslingssystemer for ekstremvær. Første steg er å finne ut hvem de mest sårbare er, fysisk og psykisk, sier forskere.

UNIVERSITETSPODDEN: Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen?

UNIVERSITETSPODDEN: – Akademia er sterkt overrepresentert av personer med foreldre med høy utdanning og høye inntekter, sier forsker Nicolai Topstad Borgen.

UNIVERSITETSPODDEN: – Det går ikkje an å overdrive faren ved at litteraturen og lesinga blir dytta ut på sidelinja, seier Bjørn Vatne, leiar i Den norske Forfatterforeningen.

UNIVERSITETSPODDEN: Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. Har miljøfilosofien spelt fallitt?

– Alt! Eg synest det er ein heilt umogleg samtale å vere med på, seier norskprofessoren.

Discover how quality preschool education can catalyze children's future success. Listen now to learn more.

Podkast: Fugler lager et fornøyelig spekter av lyder, men nå er det stillere enn før. Hva gjør det med oss, musikken vi lager og fuglene selv?

– Du er den personen du er, uavhengig av diagnosen din, seier Ragnhild Nøst Bergem i denne podkastepisoden.

Podkast: Vi redder ikke kloden med faglig kompetanse alene. Også følelsesmessig intelligens må læres. – Kunst hjelper oss til å se mekanismene som gjør oss mennesker avhengige av hverandre og naturen.

UNIVERSITETSPODDEN: Eva-Mari Andersen fikk kreft som 13-åring. I dag forsker hun på andre unge overlevere. Hvor godt rusta er lærere og skolerådgivere til å ta imot så syke elever etter behandling?

Om du ikkje tvingar deg sjølv til å lese vanskelege tekstar, blir du heller ikkje ein betre lesar, hevdar professorane Espen Ytreberg og Helge Strømsø.

Podkast: – Forskjellen mellom rike og fattige barn er stor og økende. Det uroer meg.

Skolen skal gjøre elevene til aktive medborgere. Men demokratiopplæring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller først må vi lære oss å være uenige.

Folk flest har verken konsentrasjon eller lyst til å lese lange tekstar lenger. – Det er muleg vi ser starten på slutten av langlesing slik vi kjenner ho, seier Ivar Bråten.

Klimaomstilling vil kreve et åpent sinn av oss alle, mener gjestene i denne episoden av Universitetsplassen. De vil «spille» ungdom til gode klimarådgivere.

Kirsti Klette er trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden. Hun har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør. De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.

Osloskolens oppfordring til deltagelse i PRIDE har vakt reaksjoner, og det sirkulerer foreldreopprop mot "kjønnsforvirrende undervisning". – Undervisning som utfordrer tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet er viktig for at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i skolen, sier forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Den nye digitale tilstanden er i ferd med å endre skolene, pedagogikken og læringen til elevene våre. – På tide å få begge hendene på rattet, mener professor Ola Erstad og forfatter Lena Lindgren.

– Fantastisk at fleire vil bli språklektor, for språk er alt; verkelegheit, identitet og makt. Språkkunnskap er heilt sentral for å forstå seg sjølv og verda, seier professortrioen vi har snakka med i denne episoden av Universitetsplassen.

Dei siste åra har erfaringsforteljingane om rasisme eksplodert i offentlegheita, men mange lærarar er usikre på korleis dei skal snakke med elevane om temaet. Somme har fått nok av det såkalla krenkingshysteriet, andre er opptatt av å ikkje trø feil.

Demokratiet er uperfekt og må difor stadig kritiserast og reforhandlast, meiner filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen.