Hva ville dere finne ut i denne studien av EVA2020-prosjektet?
Først og fremst hva som har skjedd med verdiløftet, en av intensjonene bak innføringen av det nye læreplanverket LK20.
Verdiløftet ble brukt i Stortingets behandling av Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse som la grunnlaget for fagfornyelsen. Stortinget ønsket at verdiene i skolens formålsparagraf skulle ‘løftes’, det vil si få større innflytelse på skolens praksiser på alle nivåer. Fellesverdiene Stortinget nevner er respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Rapporten har også sett på hvordan innføringen av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling har hatt innflytelse på verdiløftet og på den måten bidratt til å skape et helhetlig læreplanverk, en annen viktig intensjon i fagfornyelsen. I den politiske målsettingen sies det klart at det tverrfaglige temaet skal være forankret i formålsparagrafen, og på den måten etableres det en sammenheng mellom bærekraftig utvikling og verdiløftet.
Og hva ble svaret, grovt sagt?
Verdiløftet har fått konsekvenser for utarbeiding av ny overordnet del av læreplanverket og læreplanene i fag. I overordnet del utdyper kapittel 1 skolens verdigrunnlag, og i læreplanene i fag er det kommet verdiformuleringer som peker på verdier som er særlig aktuelle i det enkelte faget.
I denne prosessen har det skjedd en verdsetting av andre deler av formålsparagrafen enn den delen som omtaler verdiene Stortinget viser til. For eksempel har skaperglede, engasjement og utforskertrang nå blitt en del av skolens verdigrunnlag. På denne måten skjer det en verdsetting av skolens praksiser.
Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling støtter opp om praksisorienteringen i verdiløftet. På skolene som EVA2020-prosjektet har fulgt, fører tverrfaglige arbeidsmåter til at elevene får rom til utforskning og samarbeid og lærerne prioriterer relasjonsbygging i klasserommet. Til en viss grad ser bærekraftig utvikling ut til å få fram verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, inkludert hensynet til kommende generasjoner. Men verdiene blir i liten grad adressert i undervisningen, og verdiene som skjuler seg i begrepet bærekraftig utvikling, blir sjelden gjort tilgjengelige for elevene.
Verdiene som skjuler seg i begrepet bærekraftig utvikling, blir sjelden gjort tilgjengelige for elevene.
Jeg vil legge til et funn til, og det er at uenighet og konfliktperspektiver i liten grad ser ut til å bli synlige, verken i arbeidet med verdier eller bærekraftig utvikling. Her foreslår rapporten at verdiløftet knyttes til profesjonsetikken med plass for å drøfte hva man som lærer skal gjøre når grunnleggende verdier står mot hverandre. Bærekraftundervisningen trenger også å åpne for konfliktstoff som synliggjør den politiske dimensjonen på dette området.
Hvem er opptatt av dette?
Rapporten er interessant for alle som er opptatt av at norsk skole har et samfunnsmandat og et danningsoppdrag som i dag trer fram i en situasjon med økologisk krise, klimautfordringer og en massiv skjevfordeling av verdens russurser.
Dette handler om at skolen er den viktigste fellesskapsarenaen i samfunnet i dag. Da er det aktuelt og viktig å forstå hvilken plass skolens fellesverdier har, og hva som skjer når bærekraftig utvikling blir innført som tverrfaglig tema.
Hva overrasket deg?
Det mest overraskende er hvordan forståelsen av verdier endrer seg i LK20. I formålsparagrafen er ‘verdi’ et overordnet begrep som gir perspektiver på konkrete praksiser. Nå er det knyttet til mer generell verdsetting av en rekke fenomener på ulike nivåer. I tillegg til skaperglede, engasjement og utforskertrang, løftes blant annet identitet, kritisk tenkning og kulturelt mangfold.
Det kan være gode grunner til å verdsette alle disse elementene, men samtidig forsvinner noen viktige overordnede perspektiver i formålsparagrafen. I rapporten brukes solidaritet som eksempel. Det er en fellesverdi som uttrykkes i formålsparagrafen, men som faktisk ikke trer fram i LK20.
I sammenheng med bærekraftig utvikling er dette fraværet slående, fordi bærekraft utfordrer tanken om at vi bare skal ta hensyn til et nasjonalt menneskelig fellesskap i nåtida, ved også å trekke inn forholdet til andre arter, til global rettferdighet og hensynet til dem som skal leve på kloden etter oss.
Hva tenker du står på spill om skolen ikke synliggjør verdiaspektet ved bærekraft bedre?
For det første får verdiene godt fram hva som er meningen med bærekraft, nemlig å ta vare på klodens liv i dag og i framtida. For det andre kan arbeid med verdiene være motiverende. Elever kan få et grep om hvorfor dette er viktig i en tid der livet på kloden er truet både lokalt og globalt.
Det er også en tredje grunn jeg vil trekke fram. Bærekraftig utvikling inngår i dag i en målstyringslogikk der begrepet ofte reduseres til en oppfylling av bestemte indikatorer. Selv om dette gir mening innenfor et planarbeid, kan det også bli fremmedgjørende og tilslørende – på veien kan viktige perspektiver falle vekk. Her kan verdiene være en påminnelse om hva denne agendaen egentlig handler om og få fram både en eksistensiell, etisk og politisk dimensjon.
I denne sammenhengen kan verdier bli ressurser i en kritikk av måten bærekraft brukes på. For eksempel reduseres ofte bærekraft til et spørsmål om klima, mens både hensynet til biologisk mangfold, global rettferdighet og sosial inkludering som er en del av FN-agendaen, ikke blir berørt.
Har du konkrete forslag til hvordan det kan gjøres?
Elever og lærere kan samtale om hva en verdi som solidaritet betyr i bærekraftundervisningen der de kan knytte dette til hvilket handlingsrom vi har både som enkeltmennesker, grupper og samfunn.
Elevene kan analysere beskrivelser og markedsføring av bærekraftige virksomheter og produkter i byen eller bygda der de bor, med henblikk på hvilke verdier som løftes fram og hva som er fraværende. Arbeidet kan konsolideres på måter som får fram hva og hvem som prioriteres og som utelates.
Verdier kan også være peilemerker for elevene når de skal forestille seg hvordan samfunnet kan bli mer bærekraftig og hvordan man kan komme seg dit. En slik bruk forankrer undervisningen i et større fellesskap og unngår å gjøre bærekraft kun til et individuelt ansvar.
Hva er neste steg for forskningen?
Sammen med gode kolleger arbeider jeg videre med hvordan vi kan forklare at flere av fellesverdiene i formålsparagrafen ikke blir synlige i verdiløftet. En del av svaret ser ut til å ligge i spenninger mellom danningsoppdraget og et læreplanverk som er fokusert på læringsutbytte.
Jeg arbeider også spesielt med solidaritetsbegrepet i utdanningssammenheng og går da inn både teoretisk og empirisk. Jeg drøfter ulike forståelser av solidaritet, analyserer policydokumenter og trekker veksler på det empiriske materialet fra EVA2020.
Hvorfor forsker du på akkurat denne tematikken?
En viktig utfordring i bærekraftundervisningen i dag er at ansvar i mange tilfeller blir individualisert. Undervisningen ender opp som råd til den bærekraftige forbrukeren. Sånn er det også i de prosjektene vi har fulgt i EVA2020-prosjektet. Selv om individuelt ansvar er viktig, krever bærekraftutfordringene at vi voksne tar et delt, politisk ansvar. Da trenger vi å utforske forestillinger og begreper som uttrykker fellesskap. Solidaritet er et sånt begrep med et mobiliserende potensiale, særlig i en krisetid som vår.