Arbeidsområder
- Forskningskommunikasjon
- Podkast
- Pressekontakt og medierådgiver
- Nettredaktør
Yrkesbakgrunn
- Kommunikasjonsrådgiver i Stortingets administrasjon
- Prosjektrådgiver (forskning og formidling) ved Institutt for samfunnsforskning
- Lektor i Osloskolen
- Journalist
Utdanningsbakgrunn
- Praktisk-pedagogisk utdanning (Universitetet i Oslo (UiO))
- Mastergrad i sosialantropologi (UiO)
- Årsenhet i nordisk språk og litteratur (UiO)
- Bachelorgrad i kultur og samfunnsfag (Norges teknisk-taturvitenskapelige universitetet (NTNU))
Emneord:
Forskningskommunikasjon,
Forskningsformidling,
nettredaktør,
Kommunikasjon,
sosiale medier,
podcast
Publikasjoner
-
Christensen, Marit Eline
(2015).
Likestilling og mangfold i norske storselskapers selvprofilering.
I Teigen, Mari (Red.),
Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.
Gyldendal Akademisk.
ISSN 978-82-05-48415-3.
s. 160–185.
Vis sammendrag
I dette kapittelet undersøker jeg i hvilken grad – og på hvilke måter – store norske selskaper profilerer seg utad med hensyn til likestilling. Framstiller de seg selv som bedrifter med mål om kjønnsbalanse og mangfold blant sine ansatte, i ledelse og styre? Framstår de som opptatt av problematikken knyttet til den generelle underrepresentasjonen av kvinner i toppen av norsk næringsliv? Hvordan behandles temaer som kjønnsbalanse, likestilling, mangfold, diskriminering, familievennlighet og muligheter for karriereutvikling i selskapenes eksternkommunikasjon?
Analysen viser at det for flesteparten av de studerte selskapene er en sammenheng mellom profilering og praksis når det gjelder likestilling. Selskapene med mest og minst kjønnsbalansert ledelse og styre er også de med henholdsvis høyest og lavest likestillingsprofilering. Bedriftene som plasserer seg i midtsjiktet på likestillingspraksis, befinner seg som regel også i midtsjiktet hva gjelder selskapets likestillingsprofilering. Blant de analyserte selskapene er det en tendens til at selskaper som er omfattet av lovkrav om kjønnsbalanse i styrene, profilerer sine likestillingstiltak noe – men ikke mye – mer enn selskap som ikke er omfattet. Her er «best practice»-selskapet A/S Norske Shell, uten lovkrav, et klart unntak.
Se alle arbeider i Cristin
-
-
-
-
Christensen, Marit Eline Lervik
(2022).
Utdanningspolitikken i Norge er overraskende lite forskningsbasert.
Forskning.no.
ISSN 1891-635X.
-
Bibi, Afshan & Christensen, Marit Eline Lervik
(2022).
Lærere reiste i dagevis for å skape en bedre skole for barna.
[Internett].
UiO website and on Forskning.no.
-
-
-
-
-
-
-
Christensen, Marit Eline
(2015).
Bokanmeldelse: "Innvandrere på utsiden av samfunnet" av Mehmed S. Kaya og Halvor Fauske.
Tidsskrift for samfunnsforskning.
ISSN 0040-716X.
55(2),
s. 247–250.
-
Christensen, Marit Eline & Teigen, Mari
(2015).
Forventninger på målstreken.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
-
-
Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline
(2013).
Glassheis i løse luften.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Christensen, Marit Eline
(2013).
"We forget the distance on the map": Transnational everyday lives and political participation.
-
Christensen, Marit Eline
(2013).
"Deltagelse er ikke nullsum".
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Christensen, Marit Eline
(2011).
"Religioner ulmer ikke".
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Christensen, Marit Eline
(2012).
Grenser for identifikasjon: Politisk deltakelse blant norsktyrkere.
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
Denne oppgaven er basert på et syv måneders feltarbeid utført i Drammen, fra februar 2011 til og med lokalvalget 12. september samme år. Oppgaven studerer forbindelsen mellom politisk deltakelse og sosial identifikasjon blant personer med innvandrerbakgrunn – nærmere bestemt fra Tyrkia. Fordi mine informanters hverdagsliv og identifikasjoner er grunnleggende transnasjonale og samtidige erfaringer av boland og opprinnelsesland, argumenterer jeg for at også forhold i Tyrkia må tas i betraktning om man skal forstå deres politiske deltakelse i Norge.
I valget 2011 ble fem kandidater med tyrkisk bakgrunn valgt inn i bystyret i Drammen. Den relativt høye representasjonen har av statsvitere blitt beskrevet som “etnisk mobilisering”. Men fordi mine informanter i sine hverdagsliv stadig trekker sosiale grenser innenfor den etniske gruppa, argumenterer jeg for at antakelsen om etnisk mobilisering er en forenklet slutning. Historisk- politiske konfliktlinjer i opprinnelseslandet samvirker med migrasjonskontekstuelle forhold, og påvirker helt konkret hvilke norsktyrkiske kandidater hvilke norsktyrkiske velgere identifiserer som sine representanter – og ikke.
Oppgaven demonstrerer at deltakende observasjon i hverdagsliv – jeg har bodd hjemme hos to norsktyrkiske familier – er nødvendig for å gripe de kvalitative prosessene som inngår i politisk deltakelse, herunder sosial identifikasjon. Et gjennomgående analytisk og metodisk poeng i oppgaven, er at et sosialantropologisk fokus på kompleksitet, fleksibilitet og hverdagsliv er tiltrengt i studier av politikk – et forskningsområde som er dominert av statsvitenskapelig og sosiologisk teori og metode.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert
20. apr. 2022 12:28
- Sist endret
31. okt. 2023 14:32