Åse Sjøstrand

• Sjøstrand, Åse; Næss, Kari-Anne Bottegård; Melle, Ane Hestmann; Hoff, Karoline; Hansen, Elisabeth Holm & Guttormsen, Linn Stokke (2024). Treatment for Stuttering in Preschool-Age Children: A Qualitative Document Analysis of Treatment Programs. Journal of Speech, Language and Hearing Research. ISSN 1092-4388. 67(4), p. 1020–1041. doi: 10.1044/2024_JSLHR-23-00463. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose: The purpose of this study was to identify commonalities and differ- ences between content components in stuttering treatment programs for preschool-age children. Method: In this document analysis, a thematic analysis of the content was con- ducted of handbooks and manuals describing Early Childhood Stuttering Ther- apy, the Lidcombe Program, Mini-KIDS, Palin Parent–Child Interaction Therapy, RESTART Demands and Capacities Model Method, and the Westmead Pro- gram. First, a theoretical framework defining a content component in treatment was developed. Second, we coded and categorized the data following the pro- cedure of reflexive thematic analysis. In addition, the first authors of the treat- ment documents have reviewed the findings in this study, and their feedback has been analyzed and taken into consideration. Results: Sixty-one content components within the seven themes—interaction, coping, reactions, everyday life, information, language, and speech—were identi- fied across the treatment programs. The content component SLP providing information about the child’s stuttering was identified across all treatment pro- grams. All programs are multithematic, and no treatment program has a single focus on speech, language, or parent–child interaction. A comparison of the programs with equal treatment goals highlighted more commonalities in content components across the programs. The differences between the treatment pro- grams were evident in both the number of content components that varied from seven to 39 and the content included in each treatment program. Conclusions: Only one common content component was identified across pro- grams, and the number and types of components vary widely. The role that the common content component plays in treatment effects is discussed, alongside implications for research and clinical practice.

• Nordeide, Trude Beseth & Sjøstrand, Åse (2023). Retningslinjer for stammebehandling til barnehagebarn: En dokumentanalyse av europeiske retningslinjers metodologiske kvalitet. Norsk tidsskrift for logopedi. ISSN 0332-7256. Full text in Research Archive Show summary

  Vi har undersøkt den metodologiske kvaliteten til evidensbaserte retningslinjer for logopedisk arbeid med barnehagebarn som stammer fra fire europeiske land. Gjennom å bruke analyseverktøyet AGREE 2 har kvaliteten på retningslinjenes utforming blitt vurdert. Analyseverktøyet AGREE 2 er spesifikt utviklet for å undersøke kvaliteten til evidensbaserteretningslinjer. Dette skjer gjennom vurdering av seks ulike aspekter ved retningslinjene. I undersøkelsen ble retningslinjer fra Sverige, Nederland, Tyskland og Malta analysert og vurdert. Slik ble det mulig å få innsikt i de ulike retningslinjenes meto- dologiske kvalitet. Resultatene viser stor kvalitetsmessig variasjon i de retningslinjene som er studert.

• Sjøstrand, Åse; Kefalianos, Elaina; Hofslundsengen, Hilde Christine; Guttormsen, Linn Stokke; Kirmess, Melanie & Lervåg, Arne [Show all 8 contributors for this article] (2021). Non-pharmacological interventions for stuttering in children six years and younger. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021(9), p. 1–63. doi: 10.1002/14651858.CD013489.pub2. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2018). Presentasjon av ph.d-prosjekter. Norsk tidsskrift for logopedi. ISSN 0332-7256. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Sjøstrand, Åse (2024). Likheter og ulikheter i stammebehnadling for barn. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2024). Commonalities and differences between treatment programs for preschool aged children who stutter, Åse Sjøstrand, ISP/UiO, Norway. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse; Næss, Kari-Anne Bottegård; Melle, Ane Hestmann; Hoff, Karoline; Hansen, Elisabeth Holm & Guttormsen, Linn Stokke (2023). Treatment for stuttering in preschool aged children– a qualitative content analysis of existing treatment programs. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2022). Kjønnsfordeling blant barnehagebarn som stammer. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2022). Evidens for tidlig stammebehandling- hva finnes? Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse; Kefalianos, Elaina & Samson, Ineke (2021). Gender distribution in a clinical population of young children who stutter a systematic review. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse & Guttormsen, Linn Stokke (2021). Caregivers ratings of concern for stuttering in young children. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2021). Jeg vil ikke ha roser! p. bakside–bakside. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2021). Tidlig stammebehandling, hva skal til? Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse; Guttormsen, Linn Stokke & Næss, Kari-Anne Bottegård (2021). Nasjonale retningslinjer for behandling av stamming- en vei å gå for norsk logopedisk praksis? Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2021). Tidlig stammebehandling- hva vet vi? Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2021). Miniforedrag Åpen dag - Stamming; å vite hva man vil si, men ikke hvordan man kommer til å si det. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2020). Åse forsker på hvordan små barn kan få hjelp med stammingen sin. [Internet]. https://ung.forskning.no/barn-og-ungdom-sprak/ase-forsker-pa. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2020). The Effective Stuttering project- developing treatment for stuttering in preschool aged children. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2020). Barn og unge som stammer, trenger forbilder. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse; Kefalianos, Elaina; Hofslundsengen, Hilde Christine; Guttormsen, Linn Stokke; Kirmess, Melanie & Lervåg, Arne [Show all 8 contributors for this article] (2019). Non-pharmacological interventions for stuttering in children aged between birth and six years. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019:CD013489(11), p. 1–36. doi: 10.1002/14651858.CD013489. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse; Kefalianos, Elaina; Hofslundsengen, Hilde Christine; Guttormsen, Linn Stokke; Kirmess, Melanie & Lervåg, Arne [Show all 8 contributors for this article] (2019). Protocol: Non-pharmacological interventions for stuttering in children aged between birth and six years. Cochrane Database of Systematic Reviews. doi: 10.1002/14651858.CD013489. Full text in Research Archive Show summary

  This is a protocol for a Cochrane Review (Intervention). The objectives are as follows: Primary objective To assess the immediate and long‐term effects of non‐pharmacological interventions for stuttering on speech outcomes in children aged between birth and six years. Secondary objective To describe the relationship between intervention effects and participant characteristics (i.e. child age, child’s communication attitudes and the impact stuttering has on the child’s QoL).

• Sjøstrand, Åse (2018). EST-prosjektet- Hva er effektiv stammebehandling? Norsk tidsskrift for logopedi. ISSN 0332-7256. p. 32–32. Full text in Research Archive
• Guttormsen, Linn Stokke & Sjøstrand, Åse (2018). Logopedisk behandling av barnehagebarn som stammer må være evidensbasert. Full text in Research Archive
• Guttormsen, Linn Stokke & Sjøstrand, Åse (2018). Effective Stuttering Treatment (EST). Full text in Research Archive
• Guttormsen, Linn Stokke & Sjøstrand, Åse (2018). The Effective Stuttering Treatment project. Full text in Research Archive
• Sønsterud, Hilda; Sjøstrand, Åse & Hoff, Karoline (2017). Å håndtere stammingen. In Wright, Martin; Albrigtsen, Are & Stauri, Tormod (Ed.), Ord til besvær. Livet med stamming. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353874. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2017). Stamming: en stigmatiserende vanske? In Wright, Martin; Albrigtsen, Are & Stauri, Tormod (Ed.), Ord til besvær. Livet med stamming. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353874. p. 145–159. Full text in Research Archive
• Fredriksen, Kristina Wangsvik; Sjøstrand, Åse & Hofslundsengen, Hilde Christine (2024). Logopedens møte med engstelse hos skolebarn som stammer. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn og problemstilling Temaet for denne masteroppgaven er logopedens opplevelse av å følge opp skolebarn som stammer og viser tegn til engstelse knyttet til stammingen. Problemstillingen er: Hvordan følger logopeder opp skolebarn som stammer og viser tegn til engstelse knyttet til stammingen? Formålet med oppgaven er å undersøke logopeder sin opplevelse og erfaring med sitt arbeid med skolebarn som stammer og viser tegn til engstelse knyttet til stammingen. Valg av tema har bakgrunn i den begrensede mengde med forskning som finnes innenfor logopedens fremgangsmåte, og valg av tiltak i oppfølgingen av barn i skolealder som stammer og viser tegn til engstelse knyttet til stammingen. Metode Med utgangspunkt i formålet for oppgaven anvendes kvalitativ metode med et fenomenologisk perspektiv. Dataen er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fem informanter. Datamaterialet ble analysert stegvis i tråd med tematisk analyse. Utvalget for studien er fem informanter som har master i logopedi og jobber med skolebarn som stammer i løpet av sin arbeidsmåned. Resultater og konklusjon I analysearbeidet utpekte det seg tre hovedtemaer fra datamaterialet: Forutsetninger for oppfølgingen, Identifisering av engstelse knyttet til stamming og Tiltak i oppfølgingen. Temaene tar for seg viktige aspekter innenfor logopedenes oppfølging med skolebarn som stammer og viser tegn til engstelse knyttet til stammingen. Hovedfunnene fra resultatene ble diskutert opp mot studiens teoretiske forankring og knyttet til problemstillingen. Funnene i oppgaven beskriver hvordan logopedene kartlegger stammingen helhetlig og har som mål å redusere engstelse. Med dette grunnlaget jobber de også holdningsendrende med personer i miljøet rundt skolebarna. Sett i sammenheng med teori kan et sentralt mål i logopedens arbeid med denne gruppen være å jobbe for å motvirke negative reaksjoner fra miljøet, redusere engstelse og skape robusthet hos barnet.

• Gulbrandsen, Anna Sofie; Lena, Aalvik Karlsen; Sjøstrand, Åse & Hofslundsengen, Hilde Christine (2024). Stamming og symptomer på angst hos barnehagebarn. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Sørtømme, Amanda; Næss, Kari-Anne Bottegård; Sønsterud, Hilda; Guttormsen, Linn Stokke & Sjøstrand, Åse (2023). Operasjonalisering av stamming. Vurderingen av stammefrekvens med to ulike operasjonaliseringer. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Vinnes, Livia; Næss, Kari-Anne Bottegård; Guttormsen, Linn Stokke; Sjøstrand, Åse & Sønsterud, Hilda (2023). Operasjonalisering av stamming. En kvantitativ studie med et ikke-eksperimentelt design. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: Det er ingen omforent operasjonell definisjon av stamming. Dette kan ha betydelige teoretiske og praktiske implikasjoner. Denne masteroppgaven tar sikte på å belyse denne problematikken og undersøker betydningen ulike operasjonelle definisjoner har på vurderingen av stammefrekvens hos barnehagebarn som stammer. Problemstillingen til denne masteroppgaven er: «Hvilken betydning har ulike operasjonelle definisjoner på vurderingen av stammefrekvens hos barnehagebarn?» Metode: Gjennom en kvantitativ studie med et ikke-eksperimentelt design ble stammefrekvensen til fem barnehagebarn (3:0 til 4:5 år) målt med prosent stammede stavelser (%SS) basert på to ulike operasjonelle definisjoner av stamming: EST-prosjektet og Shafiei et al. (2018) sine operasjonelle definisjoner. Datamaterialet består av 10 taleopptak per barn, av naturlige interaksjonssituasjoner mellom barnet og foreldre. Resultat: Det ble funnet statistisk signifikant forskjell, med signifikansnivå .05, i prosent stammede stavelser mellom EST-prosjektets og Shafiei et al. (2018) sine operasjonelle definisjoner av stamming hos fire av fem barnehagebarn. Konklusjon: Studiens funn indikerer at ulike operasjonelle definisjoner kan føre til forskjeller i barns stammefrekvens. Ettersom stammefrekvens er et mye brukt mål i forskning på stamming, indikerer studiens funn at ulike operasjonaliseringer kan medføre forskjeller i blant annet hvilke barn som blir vurdert som å stamme og hvem som blir vurdert som å ikke stamme, og hvem som blir inkludert i studier der stammefrekvens brukes som et kriterium for deltakelse. Dette kan påvirke blant annet i hvilke grad studier, som benytter seg av ulike operasjonelle definisjoner, er sammenlignbare og det kan være utfordrende å bygge videre på hverandres arbeid og kan påvirke de demografiske estimatene for forekomst, opphør av stamming og vedvarende stamming, samt effekten av behandling. Dette kan påvirke utviklingen og fremgangen innen stammefeltet. I tillegg understreker studiens funn viktigheten med at studier inkluderer presise operasjonaliseringer av stamming.

• Sjøstrand, Åse; Forfang, Vilde Elise & Simpson, Kathrine Hume (2023). Det å være behandler er på mange måter det samme som å være forelder Hvordan opplever foreldre å gjennomføre stammebehandling for barnehagebarn? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Fahlvik, Synne Drotningsvik & Sjøstrand, Åse (2023). Stammeatferden til fire barnehagebarn. En mixed methods multippel kasusstudie. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse & Baluyot, Cliff (2019). Samarbeid mellom skole og logoped– til det beste for elever som stammer. Statped. Full text in Research Archive
• Sjøstrand, Åse (2019). Stamming på flere språk – hva og hvordan? Statped. Full text in Research Archive

View all works in NVA