Praksisnær skoleforskning: erfaringer fra Sverige

Satsing på lærernes kompetanseutvikling og ikke minst tid er avgjørende for at praksisnær forskning skal komme lærerne til gode.

Kvinnelig forsker og kvinnelig lærer studerer videoopptakene fra et klasserom.

Et velfungerende samarbeid mellom forskning og skolen er vanskelig å få til uten at det satses langsiktig på lærernes kompetanseutvikling. Bilde: Colourbox.com

Helt siden 2017 har det pågått et større prosjekt i Sverige som ser på ulike modeller for et bedre og langsiktig samarbeid mellom høyskolesektoren og skoleverket. ULF-prosjektet (som står for Utbildning, Lärande, Forskning) skal sørge for at universitetene driver med en praksisnær forskning av høy kvalitet, hvor forskerne sammen med lærerne forsøker å finne fram til levedyktige samarbeidsmodeller som kan gi økt kvalitet i undervisningen. I en pilotstudie som er gjennomført ved Karlstad universitet og som er en del av ULF-satsningen, har forskerne sett på i hvilken grad teoretiske verktøy som måler kvalitet i undervisningen kan brukes av lærerne for å utvikle og forbedre sin egen undervisning – gjennom bruk av videoer.

- Vi har brukt et verktøy som heter PLATO observasjonsprotokoll, og som brukes å analysere videoer fra klasserommene, sier QUINT forsker og professor ved Karlstad Universitet Michael Tengberg som har gjennomført studien sammen med kollega Maria Wejrum. – Protokollen måler undervisningskvalitet ved hjelp av totalt 12 kriterier. Flere år med forskning og testing i ulike klasserom har gitt oss grunn til å tro at disse kriteriene er avgjørende for kvalitet i undervisning og følgelig for elevenes prestasjoner.

Verktøyet var blant annet brukt i en omfattende studie (Linking Instruction and Student Achievement, LISA) som ble ledet av QUINT senterleder og professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og som omfattet flere hundre norske klasserom. Senere ble en lignende studie, LISA Nordic study, også gjennomført i alle Nordiske land i regi av Nordic Center for Excellence QUINT og resulterte i flere hundretalls opptak fra Nordiske klasserom.

Jakt på undervisningskvalitet

Læreren som får høye skår på PLATO kriteriene, er en som har en tydelig struktur i timen, synliggjør sine forventninger til elevene, aktivt knytter innholdet i dagens time med det klassen har lært tidligere, ber elevene om å presentere og argumentere for sine påstander, gir dem mulighet og tid til å analysere og bearbeide tekster og ikke minst gir dem tilbakemeldinger på deres prestasjoner og hvordan de kan utvikle seg videre.

- Det finnes flere verktøy som forskerne bruker for å måle ulike aspekter ved undervisning, uten at man er blitt enig om hvilket av disse måler kvaliteten best, sier Michael Tengberg. - I vår tilnærming var det imidlertid ikke så viktig å se hvilket verktøy som er best egnet for å måle kvaliteten.

Det som derimot var sentralt, er å vise lærerne hvordan de noe abstrakte dimensjonene manifesterer seg i deres egen undervisningssituasjon, og hvordan dette verktøyet kan hjelpe dem til å kritisk vurdere og forbedre sin egen undervisning. Det er på denne måten at teorien får en umiddelbar praktisk relevans for klasserommet, sier Tengberg.

Derfor stilte forskerne spørsmål om hvor lett PLATO verktøyet er å bruke for lærerne, og hva skal til for at lærerne endrer sin måte å undervise på. Ikke minst har lærerne blitt spurt om hva skal til for at samarbeidet mellom forskerne og lærerne skal fungere med tanke på det overordnede målet, nemlig forbedre undervisningskvalitet.

Forskerne tok utgangspunkt i en praktisk tilnærming, også kjent som «aksjonsforskning»,

hvor de var tett på lærerne, i en reell undervisningssituasjon hvor lærerne hadde reelle, dagligdagse problemstillinger. Undervisningen ble tatt opp, og videoopptakene var analysert og diskutert etterpå. Den samme framgangsmåten, nemlig bruk av videoene i lærernes profesjonsutvikling, brukes nå i flere prosjekter i regi av QUINT senteret, både i Norge og i Island, og blant annet i VIST prosjektet.

Show, don’t tell? Heller begge deler

Bilde av forskere Michael Tengbeg og Marie Wejrum
Forskerne Michael Tengberg og Marie Wejrum. Bilde: Universitetet i Karlstad  

Enkelte av kriteriene i verktøyet viste seg til å vanskelig å forklare og forstå. Ikke minst var det også en viss risiko for at lærerne kunne tolke de ganske sammensatte kriteriene noe forenklet, ut fra eksisterende kunnskap, og slikt sett gå glipp av mye av utviklingspotensialet som lå i kriteriene. En viktig del av studien var derfor å ha en kontinuerlig dialog med lærerne om hva som ligger i de ulike kriteriene, og ikke minst, hvordan de synliggjør seg i klasserommet. Det er her at undervisningsopptakene viste seg til å være særdeles nyttig.

– Et opptak av en autentisk undervisningssituasjon viser hva de ulike kvalitetskriteriene betyr – eller kan bety – i praksis. Flere av lærerne sier at de har fått en aha opplevelse. Man tror nemlig at man har løst en gitt situasjon helt fint, men analysen av opptakene etter PLATO kriteriene viste at de kunne gjort det enda bedre.

Tengberg legger til at det var like viktig for lærerne å diskutere videoene etterpå sammen med forskerne. Det gjorde det åpenbart mye lettere for å kunne etterligne og bruke «best praksis» i egen undervisning.

Samarbeid viktig

Studien peker på tre faktorer som kan være avgjørende for et vellykket samarbeid mellom forskning og skole. Den første, og den mest åpenbare er at forskerne må kunne stille med et velprøvd og dokumentert kunnskapsgrunnlag for det utviklingsarbeidet som pågår i skolen. Og at forskningen må fortolkes og forklares.

- Vi forskerne vet hva som gjør undervisning bedre, og kan demonstrere det, for eksempel, ved hjelp av kriteriene i PLATO-verktøyet. Vi ser at lærerne som deltok i studien og som har brukt verktøyet, har utviklet en annen holdning til sin undervisning. Men det hjelper ikke å bare vise videoen eller bare forklare hva PLATO måler. Det er vanskelig å sette seg i abstrakte teoretiske begrep, men alt blir klarere når man diskuterer hvordan de omsettes i praksis, og hva man bør gjøre for å «skåre bedre» på de ulike kriteriene.

Det var enighet blant lærerne om at de teoretiske dimensjonene som ble verdsatt av PLATO-protokollen, også var relevante for dem. Et samarbeid med forskere i en studie som denne ble ansett som givende for begge parter, og lærerne mente de har fått en innsikt i egen undervisning de ellers ikke kunne fått.

Tid og kompetanse

Samtidig var både forskerne og lærerne klare over at det er begrenset hva et enkelt prosjekt kan oppnå. Lærerne som deltok i studien var interessert i å bruke verktøyet i sin utvikling, men de pekte på at omstillingen krever mer tid til planlegging, utvikling og refleksjon. Og denne tiden hadde de ikke. Dersom man ønsker seg et kvalitetsløft i skolen som resultat av en praksisnær forskning, vil det å kunne tilby lærerne et verktøy og diskutere forskningsfunn være en viktig faktor, men bare en av flere faktorer, mener Tengberg. Som en av lærerne sa «Tiden forsvinner bare, du rekker jo nesten ingenting. Planlegge undervisning? Det gjør du når ungene har lagt seg».

Derfor mener forskerne bak studien at det som kan bidra til en enda bedre kunnskapsutveksling mellom forskningsmiljøer og skolen, er målrettede tiltak for å øke lærernes emnespesifikke og fagdidaktiske mottakerkompetanse.

– En langsiktig satsing på lærernes kompetanseutvikling, som det stilles tid og ressurser til, oppgis av lærerne som en av de viktigste faktorene for å få til en økt kvalitet i undervisningen, sier Tengberg.– Når disse tre faktorene – forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, ressurser og økt kompetanse er på plass – kan vi snakke om et velfungerende samarbeid mellom forskning og skolen, og da i et langsiktig perspektiv.

Artikkelen er basert på en forskningsartikkel: Tengberg, M. & Wejrum, M. Observation och återkoppling med fokus på utvecklad undervisning: Professionsutveckling med hjälp av PLATO. Acta Didactica Norden.

Av Katerina Houben, QUINT Administrativ leder
Publisert 4. mars 2021 10:15 - Sist endret 4. mars 2021 10:15