Norske og nordiske lærere er gode på relasjoner og klasseromsledelse, skal vi tro klasseromsforskningens førstedame, Kirsti Klette. – Men de kan bli flinkere til å jobbe målrettet med enkeltelementer som bruk av tilbakemeldinger og strategiundervisning.
Nye utdanningsløp og alternative karriereveier i skolen er i ferd med å endre lærerrollen. – I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, sier forsker Marte Lorentzen.
─ Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk, seier forskar Joke Dewilde.
− Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten. Dette må vi huske når vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som stammer, sier forsker og ekspert på stamming Linn Stokke Guttormsen.
Innovasjon er viktig for skolens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn. Men hvordan gjøres dette?
En norsk rektor må forholde seg til 400 lover og forskrifter. Ofte kommer elevens rettigheter i konflikt med arbeidstakers. Altså lærerens. Er det på tide å ansette jurister på skolene?
Stor variasjon og dårlegare opplæring blei resultatet. – Ved neste lockdown må lærarane ha retningslinjer på kva ein vanleg skuledag heime skal innebere, seier forskar Marte Blikstad-Balas og får støtte av heimeskulemor Øyunn Syrstad Høydal.
Det har vært en stor debatt med argumenter for eller mot digitale flater, som læringsbrett og pc i skolen. Men hvordan er det for de som allerede strever med lesing? Er de digitale hjelpemidlene til hjelp?
Programmering er nå en del av undervisningsopplegget i skolen, gjennom Fagfornyelsen. Hvordan undervises det i programmering i den norske skolen? Og hva er egentlig programmering?
Gir digital teknologi i skolen mer effektiv læring? Hva er de gode modellene for digital læring i skolen? Og hvordan fungerer spill i undervisningen?
Da nasjonale prøver ble innført i den norske skolen var det for å både støtte lærerens arbeid i klasserommet og for å gi informasjon til skoleledelse.
Forskere har i over ti år samarbeidet med lærere og elever for å utvikle den digitale mikrobloggtjenesten Samtavla. Gratistjenesten hjelper elever og lærere med å få til enda bedre samtaler i klasserommet.
Rundt halvparten av de som har dysleksi, har også vansker med matematikk, som hvis de er alvorlige nok, ofte betegnes som dyskalkuli. For mange blir bare dysleksien oppdaget.
Hva innebærer et profesjonsfellesskap for lærere, og hvordan man kan få til dette på en god måte?
Hva vet vi om digitalisering i skolen? Hva er det forsket på og hva trenger vi mer kunnskap om?
Hva foregår i lærerstudentenes praksis? Og hva er egentlig god veiledning?
Et økende antall barn snakker et annet språk hjemme enn det de snakker i barnehagen. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette?
Lesing er viktig for enkeltmennesket og for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig finner forskere at leseengasjementet går ned blant barn og unge, og hver femte 15-åring leser så dårlig at det vil skape problemer i senere utdanning og yrkesliv.
Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i skolen. Men hvordan undervises det i bærekraft? Hvilke erfaringer har lærere og forskere gjort seg og hvilke utfordringer møter de på?
Stadig flere norske skolebarn lever i fattigdom. Hvordan påvirker dette skoleprestasjonene til elevene og hva kan egentlig skolen gjøre?
Mange barn i det norske skolesystemet har dysleksi, mellom 7 og 10 prosent. Men hvordan fanges denne elevgruppen opp, og hva krever det av skolen?
Hver høst gjennomføres nasjonale prøver i lesing, og det kan skape debatt. Vet du hva de nasjonale prøvene egentlig består av og hvorfor de gjennomføres?
Hva betyr det å ha en matematisk identitet? Hvordan kan en klasseromskontrakt gjøre at alle kan lære matte? Og finnes egentlig «mattegenet»?