Læring – episoder

Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?

"I find it fascinating to see the differences between languages and what you can do in one language that you can’t do in another", said professor Debra Myhill in a conversation with professors Lisbeth M. Brevik and Eva Thue Wold.

Mange elever synes skolen er utfordrende. Hvordan møter skolen disse elevene? Og hvilke muligheter har skolen for å hjelpe elevene?

Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De leser og tar inn mye, men frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.

Utdanningen til fremtidige generasjoner står på spill når vi skal utdanne nye lærere. Lærerutdanningen må være relevant for det som skjer i skolen. Kan en videoapp være en del av løsningen?

Alle elever begynner på skolen med sine unike forutsetninger for læring, genetiske og miljøbestemte. Ved å fokusere på viljestyrke, selvkontroll og impulskontroll kan læreren hjelpe eleven til å utforske og smi fram talentene sine, til og med i videregående.

Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?

En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien? 

Mange lærere, skoleledere og lærerutdannere har etterlyst endringer av eksamensformene. Ellers er det ikke mulig å gjennomføre fagfornyelsen, mener de. Vil våren 2022 gi skolene en gylden mulighet til å teste ut nye vurderingsformer?

– De familiene som følges opp av etablerte fagmiljøer eller maser mye, får bedre hjelp enn de andre. Slik skal det ikke være, sier professor Stein Erik Ulvund.

Norske og nordiske lærere er gode på relasjoner og klasseromsledelse, skal vi tro klasseromsforskningens førstedame, Kirsti Klette. – Men de kan bli flinkere til å jobbe målrettet med enkeltelementer som bruk av tilbakemeldinger og strategiundervisning.

Nye utdanningsløp og alternative karriereveier i skolen er i ferd med å endre lærerrollen. – I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, sier forsker Marte Lorentzen.

─ Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk, seier forskar Joke Dewilde.

− Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten. Dette må vi huske når vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som stammer, sier forsker og ekspert på stamming Linn Stokke Guttormsen.

Innovasjon er viktig for skolens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn. Men hvordan gjøres dette?

En norsk rektor må forholde seg til 400 lover og forskrifter. Ofte kommer elevens rettigheter i konflikt med arbeidstakers. Altså lærerens. Er det på tide å ansette jurister på skolene?

Stor variasjon og dårlegare opplæring blei resultatet. – Ved neste lockdown må lærarane ha retningslinjer på kva ein vanleg skuledag heime skal innebere, seier forskar Marte Blikstad-Balas og får støtte av heimeskulemor Øyunn Syrstad Høydal.

Det har vært en stor debatt med argumenter for eller mot digitale flater, som læringsbrett og pc i skolen. Men hvordan er det for de som allerede strever med lesing? Er de digitale hjelpemidlene til hjelp?

Programmering er nå en del av undervisningsopplegget i skolen, gjennom Fagfornyelsen. Hvordan undervises det i programmering i den norske skolen? Og hva er egentlig programmering?

Gir digital teknologi i skolen mer effektiv læring? Hva er de gode modellene for digital læring i skolen? Og hvordan fungerer spill i undervisningen?

Da nasjonale prøver ble innført i den norske skolen var det for å både støtte lærerens arbeid i klasserommet og for å gi informasjon til skoleledelse.

Forskere har i over ti år samarbeidet med lærere og elever for å utvikle den digitale mikrobloggtjenesten Samtavla. Gratistjenesten hjelper elever og lærere med å få til enda bedre samtaler i klasserommet.

Rundt halvparten av de som har dysleksi, har også vansker med matematikk, som hvis de er alvorlige nok, ofte betegnes som dyskalkuli. For mange blir bare dysleksien oppdaget. 

Hva innebærer et profesjonsfellesskap for lærere, og hvordan man kan få til dette på en god måte?

Hva vet vi om digitalisering i skolen? Hva er det forsket på og hva trenger vi mer kunnskap om?