Show summary
Temaet for denne avhandlingen er norsklærerstudenters literacy. I avhandlingen undersøker jeg sider ved norsklærerstudenters literacy-kompetanse og refleksjoner om tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan norsklærerstudentene er rustet til å håndtere og undervise i literacy i skolen. Jeg drøfter følgende overordnede problemstilling: Hvordan er norsklærerstudenter rustet til å undervise i literacy etter to år i utdanningen? Det er en empirisk studie gjennomført i grunnskolelærerutdanningen. Datamaterialet er innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse og kvalitative intervju. I tillegg har observasjon av undervisning i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen bidratt til å kontekstualisere studien. Avhandlingen omfatter tre delstudier: Den første undersøker hvordan grunnskolelærerstudenter deriblant norsklærerstudenter leser et utvalg tekster distribuert på sosiale medier. Den andre undersøker hvordan norsklærerstudenter konseptualiserer literacy og hvordan de begrunner tekstarbeid de har gjennomført i praksisperioden. Den tredje undersøker norsklærerstudenters legitimeringsdiskurser når de reflekterer over tekstarbeid i skolens norskfag. Formålet med studien er å få kunnskap om norsklærerstudenters literacykompetanse og innsikt i studentenes refleksjoner om tekst og tekstopplæring i norskfaget. Samtidig har studiens funn implikasjoner for lærerutdanningsfaget norsk. Avhandlingen er teoretisk forankret i literacy-feltet og bygger på innsikter fra forskere som Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee og Allan Luke som knytter opplæring i teksthåndtering til et kulturelt behov i en tekstlig mediert verden, og som kobler språk- og tekstkyndighet til målsetninger om samfunnsdeltakelse, kunnskapstilegnelse og makt. I tillegg bygger den på Basil Bernsteins kodeteori som bidrar til å belyse hvordan kunnskap velges ut og tilpasses i studentenes refleksjoner rundt egen undervisningspraksis, hvordan studentene forstår norskfaget som et distinkt fag og hvordan denne forståelsen gir ulike muligheter og begrensninger for tekstarbeid i klasserommet. Avhandlingen er artikkelbasert, og de tre delstudiene blir presentert i hver sin vitenskapelige artikkel. Den første artikkelen undersøker grunnskolelærerstudenters lesing av tekster distribuert på sosiale medier. Som gruppe kan studentene karakteriseres som sympatiske lesere med høy tillit til tekstene i utvalget. I vurderinger av troverdighet og pålitelighet vektlegger de egen opplevelse av tekstene, egne synspunkt om innholdet og tidligere kunnskap. En mindre gruppe studenter møter imidlertid tekstene med en tilnærming som gjør dem i stand til å utfordre innholdet i tekstene og måten innholdet framstilles på. Disse studentene leser tekstene kontekstuelt, som en del av diskurser forankret i spesifikke ideologier og med uttrykk for bestemte holdninger. Den andre artikkelen handler om norsklærerstudenters forståelse av literacy og didaktiske begrunnelser for tekstarbeid i praksisperioden. Funnene viser at literacy konseptualiseres i et spenn mellom basisferdigheter i lesing og skriving og en bred kommunikativ kompetanse som omfatter å forstå, fortolke, skape og handle med tekst. Forståelsen av literacy som en bred kommunikativ kompetanse kommer imidlertid i liten grad til uttrykk i praksisfortellinger og i begrunnelser for tekstarbeid. Studentene forteller hovedsakelig om aktiviteter med målsetning om å trene basisferdigheter i lesing og skriving og om å motivere elever til lesing. En mindre gruppe av de intervjuede studentene skiller seg likevel ut og forteller om tekstarbeid som spesifikt var lagt opp for å støtte tekstforståelse, tolkningskompetanse og tekstlig meningskonstruksjon. Den tredje artikkelen handler om norsklærerstudentenes legitimering av tekstarbeid i norskfaget. Den dominerende legitimeringsdiskursen i materialet er en elevorientert diskurs som framhever elevers motivasjon, interesser og individuelt tilpassede mål. Majoriteten av studentene konstruerer norskfaget innenfor en horisontal diskurs med et uklart kunnskapsgrunnlag, og klassifiseringen av faget framstår som svak med uklare grenser mot andre skolefag på den ene siden og mot hverdagskunnskap på den andre. Studentene tilskriver både egne og elevers interesser stor betydning i valg av innhold og arbeidsmåter. Også i denne studien skiller en mindre gruppe studenter seg ut. Hos denne gruppen konstrueres norskfaget i en vertikal diskurs der tekstlig bevissthet framheves som fagets sentrale målsetning og samlende element. I fortellingene fra praksis framstår norskfaget som sterkt klassifisert og med en tydelig innramming hos disse studentene. Samlet sett beskriver de tre delstudiene ulike sider ved norsklærerstudentenes literacykompetanse, samt verdier og holdninger til tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan de tilrettelegger for tekstarbeid i klasserommet. Funnene peker mot en diversitet i gruppen av norsklærerstudenter med tanke på hvor godt rustet de er til å undervise i literacy så langt i utdanningen. Studien indikerer et behov for å videreutvikle studentenes lesemåter og tydeliggjøre et kunnskapsgrunnlag for tekstopplæringen i norskfaget slik at studentene forberedes på oppgaven som norsklærere. Studiens funn indikerer også et behov for en sterkere klassifisering av norskfaget i lærerutdanningen og en tydeligere vertikal diskurs som kan skape helhet i fagets ulike deler. I diskusjonsdelen drøftes konsekvenser av de sentrale funnene og implikasjoner for norskfaget i lærerutdanningen. The thesis explores aspect of future L1 teachers’ literacy and reflections on text that may impact how they are prepared to handle and to teach literacy. I discuss the following overarching issue: How are future L1 teachers prepared to teach literacy after two year of teacher training? The study is empirical and conducted within the teacher education, with student teachers, mainly future L1-teachers, as participants. The data material consists of results from a digital survey and qualitative interviews. Observation during a course in didactics in the teacher education contribute to the context. The thesis explores the future L1- teachers’ literacy through three distinct perspectives. Firstly, by examining student teachers’, including future L1 teachers’, literacy practices in engaging with texts distributed on social media. Secondly, by examining future L1 teachers’ understanding of literacy and how they explain and justifies their teaching practices during internship. Finally, the thesis investigates future L1 teachers' legitimation language as they reflect on their internship experience. The aim of the study is to gain insights into future L1-teachers literacy and their reflections on literacy in the L1- subject. The findings have implications for the L1 subject in teacher education. Literacy serves as the foundational theoretical framework in this study, offering insights into how language mediates our experience and shapes the way we think and act. The thesis is theoretically rooted in literacy perspectives relating literacy to a cultural need in a textually mediated world, and perspectives connecting literacy to goals of civic participation, knowledge acquisition and power. The thesis draws on insights from literacy scholars such as Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee and Allan Luke. In addition, perspectives and concepts from Basil Bernstein's code theory contribute to explaining mechanisms in pedagogical processes. For instance, how content is selected and adapted in the student’s reflection on classroom practice and how students understand the L1 subject as a distinct subject. The first article examines student teachers’ reading practices when engaging with a selection of authentic texts distributed on social media. As a group, the students could be characterized as sympathetic readers with a high level of trust in the texts. When commenting on the trustworthiness and reliability of the texts, they emphasize personal experiences and perspectives, personal opinions and former knowledge. However, a smaller group of students take a critical and analytical approach. This approach empowers them to question both the content of the texts and the way the content is presented. These students read the texts as part of discourses grounded in specific ideologies and expressing specific attitudes. The second article examines how student teachers in the L1-subject conceptualize literacy and how their understanding is expressed in reflections on teaching activities. The findings reveal that literacy is conceptualized in a span between basic skills in reading and writing and a broad communicative competence that includes understanding, interpretation, production, and text handling. However, a broad understanding of literacy is rarely expressed in the students’ reflections on teaching. Mainly, the students describe activities centered around basic reading and writing skills, along with efforts to inspire individual reading. A small number of the interviewed students noted involvement in explicit textual exercises aimed at enhancing comprehension, interpretation, and construction of meaning. The third article investigates how student teachers in the L1-subject legitimate teaching activities as they retrospectively reflect on internship experiences. The findings indicate a legitimation discourse that emphasizes the pupils’ motivations, interests, and individual goals. Within this discourse, the L1-subject is mainly conceptualized in a horizontal discourse, highlighting personal interests. The subject is classified as weak, with blurred boundaries to other subjects and to everyday knowledge. However, a group of students stands out. In this group, the subject emerges as strongly classified and with a strong framing. These students construe the L1-subject within a vertical discourse where textual awareness is emphasized as the central objective and as a unifying element. Overall, the three articles describe different aspects of the students' literacy, values and attitudes towards text and teaching that may have an impact on how they facilitate for activities in the classroom. The study points to a diversity among the students regarding how well prepared they are for teaching literacy at this point of their education. However, it indicates a need to further develop the students' literacy and clarify an epistemological base for the students to be prepared to develop pupils’ literacy in the L1-subject. The findings also indicate a need for a stronger classification of the L1-subject in teacher education and a clearer vertical discourse that might work to unify different parts of the subject. In the discussion section, I consider consequences of the key findings and their implications for teacher education.
