Marte Blikstad-Balas

• Blikstad-Balas, Marte (2019). Digital teknologi i klasserommet – noen sentrale utfordringer, I: Tor Arne Wølner; Kåre Kverndokken; Mette Moe & Henriette Hogga Siljan (red.),  101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse..  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245025354.  Kapittel 3.  s 51 - 64
• Blikstad-Balas, Marte & Skaug, Sigrid (2019). Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne?. Nordic Journal of Literacy Research.  ISSN 2464-1596.  5(1) . doi: 10.23865/njlr.v5.1566
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2019). The role of literature in the classroom: How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts?. L1-Educational Studies in Language and Literature.  ISSN 1567-6617.  19, s 1- 32 . doi: 10.17239/L1ESLL-2019.19.01.13 Fulltekst i vitenarkiv.
• Gamlem, Siv Therese Måseidvåg & Blikstad-Balas, Marte (2019). Student Voice in Norway and the New Norwegian Curriculum, In Ada Holcar Brunauer (ed.),  Student Voice in Education : CIDREE Yearbook 2019.  National Education Institute Slovenia.  ISBN 978-961-03-0455-5.  Kap.11.  s 155 - 166 Vis sammendrag

  How does the ongoing Norwegian curriculum renewal emphasize student voice and an active student role in primary and secondary education? What is the knowledge base for this and what is the context of student involvement in Norwegian Schools, both historically and in the current situation? These are key questions to be answered in this text. Norway has a rather long tradition of emphasising students voice in primary and elementary school, and our first student council was established as early as 1919. Today we are implementing a renewal of the curriculum where empowerment of individual students is emphasized, as well as the ambition that students should experience that they through knowledge and cooperation can find solutions. An aim in the new Norwegian curriculum is that students should be practiced in critical thinking and reflection, and the concept deeper-learning has become central for student learning. We mainly draw on theory of student voice and analyses of the new curriculum, in addition to brief examples from contemporary classroom studies.

• Bjørkvold, Tuva & Blikstad-Balas, Marte (2018). Students as researchers: What and why seventh-grade students choose to write when investigating their own research question. Science Education.  ISSN 0036-8326.  102(2), s 304- 341 . doi: 10.1002/sce.21324 Fulltekst i vitenarkiv.
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Skrivediskurser i norskfaget - en analyse av hvordan norsklærere snakker om skriving på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research.  ISSN 2464-1596.  4(1) Fulltekst i vitenarkiv.
• Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2018). Opportunities to Write: An Exploration of Student Writing During Language Arts Lessons in Norwegian Lower Secondary Classrooms.. Written Communication.  ISSN 0741-0883.  35(2), s 119- 154 . doi: 10.1177/0741088317751123 Fulltekst i vitenarkiv.
• Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2018). Observation manuals as lenses to classroom teaching: Pitfalls and possibilities. European Educational Research Journal.  ISSN 1474-9041.  17(1), s 129- 146 . doi: 10.1177/1474904117703228 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The aim of this paper is to discuss the role of coding and observation manuals in classroom studies. While observation manuals have been a part of the methodological toolkit for measuring various aspects of instruction for decades, the field has also been suffering from ‘paradigm wars’, fragmentation and local production of instruments. Common frameworks for investigating teaching are needed, including observation instruments for teaching that are both generic and subject specific. Such common tools for research developed within an integrated methodological design could help researchers make progress in aggregating knowledge about the impact of different teaching approaches across settings and subjects. This article serves as one such integrative mechanism by summarizing and reviewing existing manuals targeted towards developing knowledge for and in teaching. The analysis provides status, overview and focus of the different observation manuals; additionally, the article discusses how recent developments in instruments and coding procedures might provide increased rigour and a shared vocabulary to talk about teaching. We discuss both pitfalls and possibilities of coding manuals, and argue that if used in a reflexive manner, coding manuals can provide a common language and vocabulary when talking about – and researching – classroom teaching and learning

• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte; Luoto, Jennifer Maria; Tanner, Marie; Tengberg, Michael; Slotte, Anna; Roe, Astrid & Sahlström, Fritjof (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry.  ISSN 2000-4508.  9(1), s 57- 77 . doi: 10.1080/20004508.2018.1428036 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this article, we approach large questions regarding justice and equality in the Nordic classrooms. A substantial body of previous research emphasises the importance of student engagement in teaching and learning. Drawing on video data from Norway, Sweden and Finland, we focus on whole-class teaching, i.e. situations in which the teacher addresses the class from the front of the classroom, to investigate justice trough participation. We have approached our topic through two concerns: student participation in classroom discourse and student engagement as providing access to content. Our findings seem to pose some serious challenges for the Nordic welfare society vision of classrooms as core societal hubs for justice and equality. While whole-class teaching is one of the primary tools available for attempting to achieve justice and equality for all, this interaction format seems to contain inherent constraints that do not support equitable student engagement. Further, the way the Nordic classrooms have responded so far to the massive digitisation in their societies seems to pose serious questions rather than provide comforting answers.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly.  ISSN 0034-0553. . doi: 10.1002/rrq.231
• Blikstad-Balas, Marte (2017). Det digitale klasserommet, I: Kitt Lyngsnes & Marit Rismark (red.),  Didaktisk praksis 5.-10.trinn.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205500617.  Kapittel 8.  s 139 - 152
• Blikstad-Balas, Marte (2017). Key challenges of using video when investigating social practices in education: contextualization, magnification, and representation. International Journal of Research & Method in Education.  ISSN 1743-727X.  40(5), s 511- 523 . doi: 10.1080/1743727X.2016.1181162
• Blikstad-Balas, Marte & Davies, Chris (2017). Assessing the educational value of one-to-one devices: have we been asking the right questions?. Oxford Review of Education.  ISSN 0305-4985.  43(3), s 311- 331 . doi: 10.1080/03054985.2017.1305045 Fulltekst i vitenarkiv.
• Blikstad-Balas, Marte & Foldvik, Marte Caroline (2017). Kritisk literacy i norskfaget - hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?. Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  (4), s 28- 39 Fulltekst i vitenarkiv.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Engelien, Kirsti Lyngvær (2017). Integrating assessment for learning in the teacher education programme at the University of Oslo. Assessment in education : Principles, Policy & Practice.  ISSN 0969-594X.  24(2), s 164- 184 . doi: https://doi.org/10.1080/0969594X.2016.1239611 Fulltekst i vitenarkiv.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Linking instruction and student achievement : research design for a new generation of classroom studies. Acta didactica Norden.  ISSN 1504-9922.  11(3), s 19 . doi: 10.5617/adno.4729 Fulltekst i vitenarkiv.
• Blikstad-Balas, Marte (2016). Faglig og ikke-faglig bruk av teknologi i klasserommet, I: Rune Johan Krumsvik (red.),  Digital læring i skole og lærerutdanning.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215020495.  kapittel 7.  s 136 - 150
• Blikstad-Balas, Marte (2016). Key challenges of using video when investigating social practices in education: contextualization, magnification, and representation. International Journal of Research & Method in Education.  ISSN 1743-727X.  40(5), s 511- 523 . doi: 10.1080/1743727X.2016.1181162
• Blikstad-Balas, Marte (2016). “You get what you need”- Students’ attitudes towards using Wikipedia when doing school assignments. Scandinavian Journal of Educational Research.  ISSN 0031-3831.  60(6), s 594- 608 . doi: 10.1080/00313831.2015.1066428 Fulltekst i vitenarkiv.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Engelien, Kirsti Lyngvær (2016). Integrating assessment for learning in the teacher education programme at the University of Oslo. Assessment in education : Principles, Policy & Practice.  ISSN 0969-594X.  24(2), s 164- 184 . doi: 10.1080/0969594X.2016.1239611 Vis sammendrag

  This article provides an analysis of the integration of assessment for learning principles in the newly revised five-year Master of Education programme at the University of Oslo, Norway, across didactic subjects, pedagogy and school practice. The analysis draws on lecture notes, student videos and student exam papers among 143 student teachers, aiming to identify (a) the operationalisation of the assessment curriculum at the university campus, and in school practice, (b) how the student teachers use assessment principles as tools in their instructional designs and (c) how they self-assess their teaching practice. Our main finding is that student teachers seem to be more concerned with assessing their students than using self-assessment to improve their instruction. Based on the findings, we argue the importance of relating the teaching and learning activities with the assessment situations used in the teacher education programme.

• Blikstad-Balas, Marte (2015). Digital literacy in upper secondary school - what do students use their laptops for during teacher instruction?. Nordic Journal of Digital Literacy.  ISSN 1891-943X.  2015(4), s 122- 137
• Blikstad-Balas, Marte (2015). Skolens nye literacy Hvordan endres skolens tekstpraksiser når digital teknologi er tilgjengelig i klasserommet?. Learning Tech -Tidsskrift for læremidler, didaktik og teknologi.  ISSN 2445-7981. Fulltekst i vitenarkiv.
• Sørvik, Gard Ove; Blikstad-Balas, Marte & Ødegaard, Marianne (2015). "Do Books Like These Have Authors?" New Roles for Text and New Demands on Students in Integrated Science-Literacy Instruction. Science Education.  ISSN 0036-8326.  99(1), s 39- 69 . doi: 10.1002/sce.21143
• Blikstad-Balas, Marte (2014). Lærebokas hegemoni - et avsluttet kapittel?, I: Rita Elisabeth Hvistendahl & Astrid Roe (red.),  Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-784-8.  Kapittel.  s 325 - 347 Fulltekst i vitenarkiv.
• Blikstad-Balas, Marte (2014). Vague Concepts in the Educational Sciences: Implications for Researchers. Scandinavian Journal of Educational Research.  ISSN 0031-3831.  58(5), s 528- 539 . doi: 10.1080/00313831.2013.773558
• Blikstad-Balas, Marte & Høgenes, Tora (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta didactica Norden.  ISSN 1504-9922.  8(1)
• Blikstad-Balas, Marte & Sørvik, Gard Ove (2014). Researching literacy in context: using video analysis to explore school literacies. Literacy.  ISSN 1741-4350. . doi: 10.1111/lit.12037
• Brevik, Lisbeth M. & Blikstad-Balas, Marte (2014). "Blir dette vurdert, lærer?" Om vurdering for læring i klasserommet, I: Eyvind Elstad & Kristin Helstad (red.),  Profesjonsutvikling i skolen.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02355-7.  Kapittel 10.  s 191 - 206
• Blikstad-Balas, Marte (2013). «Et svar på nesten alt» – om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole. Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  13(1), s 34- 43
• Blikstad-Balas, Marte & Hvistendahl, Rita Elisabeth (2013). Students' digital strategies and shortcuts : searching for answers on Wikipedia as a core literacy practice in upper secondary school. Nordic Journal of Digital Literacy.  ISSN 1891-943X.  (1/2), s 32- 48
• Blikstad-Balas, Marte (2012). Digital literacy in upper secondary school - what do students use their laptops for during teacher instruction? :. Nordic Journal of Digital Literacy.  ISSN 1891-943X.  (2), s 81- 96

Se alle arbeider i Cristin

• Blikstad-Balas, Marte & Solbu, Kjersti Rognes (red.) (2019). Det (nye) nye norskfaget. Fagbokforlaget.  ISBN 9788245033267.  226 s.
• Blikstad-Balas, Marte (2016). Literacy i skolen. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215025896.  128 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Korsvoll, Nils Hallvard; Blikstad-Balas, Marte & Eikenes, Åsmund Husabø (2020). Ukens spørsmål: Hvorfor har man sex?. morgenbladet.no.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Blikstad-Balas, Marte & Eikenes, Åsmund Husabø (2020). Ukens spørsmål: Når slutter man å være ung?. morgenbladet.no.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Blikstad-Balas, Marte & Sandtorv, Alexander Harald (2020). Utilfredsstillende svar?. morgenbladet.no.
• Blikstad-Balas, Marte (2019, 17. september). Debatten: Nettbrett i skolen. Det er en konflikt som foregår hver dag i alle norske hjem, tiden man bruker på skjerm. Og vi får besøk av to Youtubere som fengsler hundretusener av barn og unge i timesvis. Men hva skal foreldrene slå i bordet med når skolen gir elevene skjermbrett på første skoledag?. [TV].  NRK.
• Blikstad-Balas, Marte (2019, 14. april). I desse dagar. Barn i en digital tidsalder.. [Radio].  NRK P2.
• Blikstad-Balas, Marte (2019, 17. september). Krever lengdetrening/Klassekampen.  Klassekampen.
• Blikstad-Balas, Marte (2019). NOKUT Utdanningsfest: Kritisk lesing i høyere utdanning.
• Blikstad-Balas, Marte (2019, 11. august). Språkteigen. [Radio].  NRK radio. Vis sammendrag

  Seriebeskrivelse Om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener Episodebeskrivelse Lesing på skjerm har gjort oss til rastløse lesere viser forskning. Tilgjengelig til: Fredag 31. desember 9999 kl. 00:00 Tilgjengelig i: Verden Første gang sendt: NRK P2 · Søndag 11. august 2019 kl. 15:32 Siste gang sendt: NRK P2 · Tirsdag 13. august 2019 kl. 06:03 Produksjonsår: 2019 Aldersgrense: Tillatt for alle Varighet: 30min

• Blikstad-Balas, Marte (2019). Using video as data, In Mike Lambert (ed.),  Practical Research Methods in Education: An Early Researcher’s Critical Guide.  Routledge.  ISBN 0815393563.  Chapter 5.
• Blikstad-Balas, Marte; Aashamar, Peter Nicolai & Tveit, Sverre (2019). Elleville konspirasjonsteorier Pinlig og mislykket retorisk tokt fra professorene Torgersen og Sæverot.. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.
• Blikstad-Balas, Marte; Marti, Kristin Torjesen & Tønnesson, Johan (2019). Den empatiske sakprosaen. Periskop.  ISSN 2535-7034.
• Blikstad-Balas, Marte; Marti, Kristin Torjesen & Tønnesson, Johan (2019). Tvilsomt demokratistunt. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892. Vis sammendrag

  Lenke: https://www.dagsavisen.no/debatt/tvilsomt-demokratistunt-1.1580558?fbclid=IwAR3s-G-Q6WCxU2B1a7Zx97AJufrqbqb9B6uj8a0ngidR3Y-qgNUiCVfFbtQ

• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). LISA Nordic Study: Analyzing teaching quality by combining observational and survey data.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). Observation manuals as lenses into classroom teaching and learning – towards a common language when studying classroom instruction?.
• Martin, Christie; Radišić, Jelena; Stovner, Roar Bakken; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2019). Exploring the use of mathematics observation tools across contexts - How do these tools shape our understanding of instructional quality when applied in different school settings?. Vis sammendrag

  Teaching observation instruments based on research of effective mathematics instruction are increasingly used for teacher evaluations and forms the basis of teacher preparation programs, professional development programs, and student assessments. Because observation instruments now travel across sites, we need research on the cross-cultural validity of these instruments to know how the instruments can be used in other cultures. This study investigates how three mathematics teaching observation instruments from the USA portray the teaching of an algebra lesson in lower secondary school taught by three locally recognized expert teachers from Norway, Finland and the USA respectively. The instruments used were the Reformed Teaching Observation Protocol (RTOP), Mathematics Quality of Instruction (MQI) and the Mathematics Classroom Observation Protocol for Practices (MCOP2). The researchers chose these three instruments based on validity tests and their wide use. The total of three lessons, three researchers’ ratings and three instruments produced 27 observational reports. Audio-recordings of the researchers’ discussions about the rating of the lessons were also made. The data from using the observation instruments, documented conversations, and item level analysis were used to explore how these tools are interpreted, what qualities of teaching the instruments measure across contexts, and what qualities of teaching that were not measured. The three tools were created in the United States and reflect the reforms, standards, and objectives specific to that context. Results from this study indicate the applicability of current instruments to other contexts and shed light on how the instruments construe instructional quality in mathematics.

• Roe, Astrid; Balas, Marte Blikstad & Tengberg, Michael (2019). Student perceptions as an indicator of teaching quality in Finnish, Norwegian and Swedish lower secondary classrooms.
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Den om tekstforståelse - NOKUT-podden. En podcast om høyere utdanning. Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi på forskningen rundt «literacy» eller tekstforståelse som en forklaring på hvorfor overgangen fra videregående skole til høyere utdanning kan være brå og vanskelig. Hva kan undervisere gjøre for å bedre tekstforståelsen hos studentene sine? Gjest i studio er literacyforsker og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Marte Blikstad-Balas.

• Blikstad-Balas, Marte (2018). Elevers kildevurdering på internett - podkast 090418 Rekk opp hånda!.
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Fagfornyelse + Nysgjerrigper = sant? Hvorfor er det så viktig å bruke tid på forskning i skolen?.
• Blikstad-Balas, Marte (2018, 11. oktober). Praktisk info med Jon Almaas. Intervju om hvordan vi forholder oss til ulike typer litteratur og hvorfor det er viktig å lese.. [TV].  TV Norge.
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Skoleforskning - podkast 261118 Rekk opp hånda!.
• Bratland-Sanda, Solfrid; Blikstad-Balas, Marte; De Moor, Katrien; Eriksen, Marianne Hem; Falkum, Ingrid Lossius; Holmen, Heidi & Aronsen, Jan Magnus (2018). Akademia må satse på undervisningskarrierer. Khrono.no.  ISSN 1894-8995.
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2018). The Role of Literary Texts in Lower Secondary School Language Arts Lessons. Vis sammendrag

  This study investigates use of literary texts in language arts(LA) lessons across 46 lower-secondary Norwegian classrooms. We examined what students read, sources of texts, and functions of texts in instruction. Theoretical framework Students develop as readers by reading a variety of texts for multiple purposes (e.g Duke&Pearson, 2008). Studies have indicated the importance of instruction that provides students with opportunities to discuss texts to build a deeper understanding of them (Applebee, 2003; Nystrand, 2006; Wilkinson&Son 2011; Langer 2011). Methods The present study investigates the use of literary texts in 180 video-recorded LA lessons across 46 lower-secondary classrooms in Norway. All lessons were coded for the use of literary texts in the instruction, using the socio-cultural PLATO-manual(Grossman, 2015), to assess to what degree students engage in discourse and activities that are grounded in literary texts. Further analyses investigate the role of texts in instruction. Nuances in coding and analyses will be shown in the presentation itself. Findings Results indicate that a majority of the lessons do not contain instruction that systematically probes students’ active use of literature. In over 60% of the instruction in lessons students read fiction, the texts play a rather narrow role. References to the text, when they occur, focus on recall of specific details. Our material also offers detailed insight into how teachers provide instructional activities or opportunity for discussion that require students to actively use texts. These lessons contain extensive literary work and a discourse that could engage students to build deeper understandings of texts. A commonality across these lessons is that texts are actively used in the process of talking about their content, and form and content are seen as interrelated. We found three dominant instructional practices related to literary texts: silent reading, genre instruction and literary classroom discussions. In these three distinct practices, the texts either has a rather unclear role during silent reading, a very defined role as a model text or example in genre/writing instruction, or is used as grounds for literary conversations and analyses. The variety of texts was rather low. Most texts students read are from the textbook, strongly emphasizing pre-1990 male writers. Students scarcely read texts by foreign writers and there are no texts by Sami writers. Relevance In addition to highlighting some serious challenges concerning the role of literary texts in lower secondary schools, we provide insight into high-quality reading instruction via systematic mapping of what happens in lessons where such instruction occurs. Both findings are highly relevant to the educational field, for researchers and practitioners alike.

• Jensen, Linn Victoria Mørck; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). Hvor ble det av sjangrene?. Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  (1), s 18- 23
• Berge, Kjell Lars & Blikstad-Balas, Marte (2017). Skolens viktigste fag. Det gamle norskfaget er dødt – leve det nye norskfaget!. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte (2017). Hva skjer med en tekst når den kommer inn i klasserommet?. UBlogg. Vis sammendrag

  Den pågående debatten om hva slags litteratur elever bør møte i norsktimene viser at spørsmålet engasjerer. Men hva er viktigst: Hva elevene leser, eller med hvilke formål?

• Blikstad-Balas, Marte (2017). Kronikk:Når ble forskningsbasert argumentasjon en hersketeknikk?. Dagbladet.  ISSN 0805-3766.
• Blikstad-Balas, Marte (2017). Math instruction in Norway and Finland – what typical discourses and technologies are prominent in the classrooms?.
• Blikstad-Balas, Marte (2017, 01. mars). "NRK Ytring: Folkemøte på Parkteatetret -Hva er galt med norskfaget?". [TV].  NRK2.
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Student surveys as measures of instructional quality.
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). What opportunities do students have to engage in writing during their language arts lessons?.
• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Hvor ofte får elevene anledning til å skrive i norsktimene på ungdomskolen – og hva skriver de?. Vis sammendrag

  En rekke studier og metaanalyser understreker betydningen av å gi elevene anledning til å bruke tid på skriving for å utvikle seg som skrivere. Det fremheves som avgjørende at elever får anledning til å skrive mer enn korte notater og på korte oppgaver. Likevel har vi begrenset kunnskap om hvor ofte elevene faktisk har mulighet til å skrive mer enn sporadiske notater på skolen, og hva de så bruker disse mulighetene til. Med unntak av SKRIV-prosjektet er det få som har undersøkt systematisk hvordan skriving faktisk blir lagt til rette for i vanlig undervisning på ungdomstrinnet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA, ledet av professor Kirsti Klette), undersøker vi i hvilken grad elever på åttende trinn har anledning til å skrive tekster i 180 videofilmede norsktimer (4 sammenhengende norsktimer fra 48 ulike klasserom ). Samtlige norsktimer har blitt kodet ut i fra muligheten elevene gis til å produsere tekster i undervisningen. Dette springer ut fra sosiokulturelle teorier om læring og skriving, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et skrivefellessskap på skolen, av modellering og samarbeid. I presentasjonen vil vi vise med eksempler hvordan det med en 4-punkt skala skilles mellom følgende fire nivåer: 1. undervisning der det ikke er noe rom for produksjon av tekst eller tekstproduksjonen bare består av ren avskrift 2. undervisning der det er begrensede muligheter til å skrive, for eksempel ved at elevene svarer på korte spørsmål eller gjør korte førskrivingsaktiviteter 3. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger 4. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger [Kodene er hentet fra Pam Grossmans observasjonsmanual The Protocol for Language Arts Teaching Observation, noe jeg kommer nærmere inn på i selve presentasjonen Et hovedfunn er at elevene i liten grad får anledning til å skrive sammenhengende tekst i norsktimene. I tråd med tidligere forskning er det mye fragmenterte skriveaktiviteter, og 70% av all undervisningen er kodet til nivå 1, hvilket innebærer at elevene ikke produserer tekst i disse timene. På nivå 2 (15%) skriver elevene ofte korte, usammenhengende svar på oppgaver. Analysene av disse oppgavene viser at de ofte har uklar overføringsverdi. 15% av undervisningen er identifisert som kode 3 eller 4, hvilket innebærer at elevene jobber med å skrive sammenhengende tekster med noen eksplisitte krav knyttet til skrivemåte. Næranalysene av disse timene med mye skriving, viser at lærerne har et eksplisitt fokus på sjangerkrav og formål. De bruker mye tid på å veilede enkeltelever og kommer med konkrete råd om tekstens innhold og utforming. Når det faktisk undervises i skriving og vies tid til det, er kvaliteten på dette arbeidet høy. Eksempler på slike «best practice» -tilfeller vil bli fremhevet i presentasjonen. Denne forskningen har stor didaktisk relevans, fordi den både avdekker hvor lite elevene skriver i norsktimene – og fordi materialet inneholder flere forbilledlige eksempler på god skriveopplæring.

• Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Text Based Interaction in Norway and Sweden: What Opportunities do Students have to Talk about Texts?.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2017). Conference paper: Instructional practices captured in video recorded classroom observations.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2017). Conference paper: The Quality of Feedback. Instructional practices captured in video recorded classroom observations.
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Hvordan brukes skjønnlitterære tekster i norsk på ungdomstrinnet? En studie av skjønnlitterære teksters rolle i norsk i 46 8.klasser i Norge. Vis sammendrag

  Hvordan brukes skjønnlitterære tekster i norsk på ungdomstrinnet? Ida Lodding Gabrielsen, Marte Blikstad-Balas, Michael Tengberg I Kunnskapsløftet er skjønnlitteratur sidestilt med sakprosa, og flere norskdidaktikere (blant andre Penne, 2013) har uttrykt bekymring for skjønnlitteraturens rolle i norskfaget. Elever som ikke har litterære leseerfaringer, vil ofte ha problemer med å utvikle fiktive lesemåter. Å forstå skjønnlitterære tekster utvikler ikke bare den skjønnlitterære tekstkompetansen, men også en mer generell tekstkompetanse som er avgjørende for å kunne tilegne seg kunnskap og uttrykke seg skriftlig i flere fag. Forskning på elevers arbeid med skjønnlitteratur har vist at det er særlig to tradisjoner som dominerer: erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger til skjønnlitterære tekster. Forskere og fagdidaktikere innen feltet (blant annet Langer 2011) foreslår å legge til rette for både personlige og analytiske lesninger, og trekker frem lærerens mulighet til å gjøre undervisningen faglig relevant gjennom deltagelse i diskusjoner og bruk av fagtermer, samt å gjøre relevante analyseverktøy tilgjengelige for eleven. I hvilken grad dette gjøres etter innføringen av Kunnskapsløftet er det få som har undersøkt. Vi vet også lite om hva elevene leser (utdrag/hele tekster, forfattere, hentet fra lærebøker/andre verk), og det som finnes av forskning på lesing på ungdomstrinnet i norsk skole er knapt, og dominert av kvantitative studier som fokuserer på leseferdighet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA), undersøker vi hvilken funksjon de skjønnlitterære tekstene har i 180 videofilmede norsktimer (4 påfølgende norsktimer fra 48 ulike klasserom). Alle timene har blitt kodet (i 15-min intervaller) for bruk av skjønnlitterære tekster i undervisningen, samt i hvilke grad undervisningen legger til rette for at elevene skal kunne få en dypere forståelse for teksten. Nyansene i kodingen og intervallene kommer vi til å vise i selve presentasjonen. I analysene våre kombineres kvalitative og kvantitative metoder. Studien er forankret i sosiokulturelle teorier om læring og lesing, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et diskursivt fellesskap. Et viktig funn er at elevene i liten grad aktivt bruker de skjønnlitterære tekstene som er en del av undervisningen for å få en bedre forståelse av dem, og mange av tekstene elevene leser er hentet fra lærebøkene. I de timene hvor det leses skjønnlitteratur, er over 60% av undervisningssekvensene kodet som passiv bruk av tekstene, noe som innebærer at verken læreren eller elevene aktivt bruker eller analyserer tekstene. Dersom det er undervisning eller diskusjon knyttet til tekstene som leses, er fokuset på gjengivelse. Mange tekster blir primært lest som eksempler på en sjanger i sjangerundervisning. De leses altså som eksempler på form snarere enn i sin egen rett som litterære verk. Næranalyse av de sekvensene som har blitt kodet som aktiv analytisk bruk viser blant annet at læreren her legger til rette for at elevene skal begrunne analysene sine med konkrete eksempler fra tekstene. Eksempler på dette vil bli fremhevet i presentasjonen, fordi vi mener de har stor didaktisk relevans som «best practice». Våre data gir et unikt innblikk i hvilke funksjon skjønnlitterære tekster har i norsktimer på 8.trinn på tvers av mange ulike skoler.

• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Why and How do Students Read Fiction? A Study of The Role of Literary Texts in Lower Secondary Language Arts Lessons. Vis sammendrag

  The present study draws on 180 video-recorded language arts lessons across 46 secondary classrooms in Norway. By analyzing these recordings using a validated language arts specific manual (The Protocol for Language Arts Teaching Observation), our study investigates how literary text are used in language arts lessons, and to what extent the instruction provides student with opportunities to gain a deeper understanding of the text. The main aim of the presentation is twofold: first, we provide an overview of the opportunities for active use of texts in video recorded language arts lessons (N=180) gathered at 46 different Norwegian schools. Second, we analyze how the texts are used (what function they serve), with a particular emphasis on the classrooms where texts are used actively to build a deeper understanding of the text and/or genre and how to approach texts in general. Video recordings were collected in language arts classrooms at 46 different schools across Norway of four consecutive lessons in each class, amounting to a total of 180 lessons. The videos were coded using the observation instrument Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) (Grossman et al., 2010), where one of the sub-categories of the element text based instruction is of particular interest to the present study, as it provides a systematic overview of how fiction texts are used in the lessons. Each lesson was divided into events of 15 minutes and coded by at least one certified PLATO rater. Raters assigned a code to the segment using a four-point scale. In the low end, the score 1 was assigned if there was no texts present or a text was present but students were rarely asked to make use of it. Events scoring 2 contain instructional activities or opportunity for discussion that required students to refer to texts superficially. References to the text, when they occurred, focused on recall of specific details. The segment was scored 3 if the teacher provided instructional activities or opportunity for discussion that required students to actively use texts. Students were then required to cite specific features or evidence in order to construct an understanding of the text. At the highest level, scoring 4, the teacher provided instructional activities or opportunity for discussion that required students to actively use texts for a sustained period of time. At this level, students are required to cite and analyze specific features of the text in order to build a deeper understanding of the text, and often the genre and how to approach texts in general. A key finding is that in 62 % of the events where students are reading fiction, the texts play a limited and rather narrow role. Neither the students nor the teacher actively use the text. References to the content of the text, when they occur, focus on recall of specific details and do not in itself contribute to a broader understanding of the text. In line with previous research, our study shows that discussion and assignments related to the text are often experiential, emphasizing subjective and personal opinions without direct reference to the text read. Such assignments and questions tend to lead the students out of the text, instead of in to the text. Instruction about analyzing texts scoring at the low end, seems to focus exclusively on analytic terms (eg. “what does a metaphor mean?”) failing to use texts actively to find connection between form and content. Many texts are primarily read as examples of genre, and are used as examples of form rather than being studied their own right as literary works. In addition to the somewhat concerning findings described, our material also offers detailed insight into how some teachers are able to provide instructional activities or opportunity for discussion that require students to actively use texts.

• Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). The Normativity of Rating Manuals in the Classroom.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Using classroom videos and student surveys to measure teaching practice.
• Luoto, Jennifer Maria; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Mathematics Instruction in Norway and Finland: Representation of Content. Vis sammendrag

  Results were presented from an ongoing video-study of a sample of Norwegian and Finnish secondary mathematics classrooms. Key findings were that in both context teachers focus mostly on procedural explanations and give less attention to conceptual understanding. However we found that teachers' representation of content in the Finnish sample to a higher degree explicitly tied old and new mathematical content and framed the content as learning goals.

• Roe, Astrid; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Assessment of Instructional Quality Across Cultures, Quantitative and Qualitative Studies. New Approaches and Findings: Using classroom videos and student surveys to measuring teaching quality.
• Blikstad-Balas, Marte (2016). LNU inviterer til slankekur! Tema: Fremtidens norskfag.
• Blikstad-Balas, Marte (2016). Skolens nye digital literacy. (invited key note).
• Blikstad-Balas, Marte & Spurkland, Simen (2016). Digitalisering av skolen: De største utfordringene. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  (2), s 29- 33
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Engelien, Kirsti Lyngvær (2016). Conference paper: Integrating assessment for learning in the teacher education programme at the University of Oslo.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Engelien, Kirsti Lyngvær (2016). Conference symposium: Integrating assessment for learning in the teacher education programme at the University of Oslo..
• Brevik, Lisbeth M.; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2016). Conference paper: The Quality of Feedback: Instructional practices captured in video recorded classroom observations. Vis sammendrag

  Internationally, little evidence of supporting purposes of classroom assessment exists. In the present study, we investigate feedback practices in language arts classrooms. By comparing video observations from 184 recorded language arts lessons across 46 secondary classrooms in Norway, this study considers the quality of feedback given orally by teachers to students, as well as from students to other students, and students’ self-assessment. The findings suggest that there are substantial differences in the quality of feedback across classrooms, with the majority of teachers providing feedback that is either absent or low. The present study contributes with systematic findings on the quality of feedback in the classroom, and enables an analysis within and across a large number of classrooms and lower secondary schools.

• Brevik, Lisbeth M.; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2016). Conference paper: The Quality of Feedback: Instructional practices captured in video recorded classroom observations..
• Blikstad-Balas, Marte (2015). Gåten kreative tekster - hvordan kan vi fremme elevenes kreative skriving?.
• Blikstad-Balas, Marte (2015). Hva er egentlig skoleliteracy i dagens stadig mer digitale klasserom?.
• Blikstad-Balas, Marte (2015, 10. september). Ikke nok å gi elevene PC.. [Internett].  Forskning.no.
• Blikstad-Balas, Marte (2015). NKUL Plenumforedrag 2015: Hva skal til for å lykkes med digital teknologi I skolen?.
• Blikstad-Balas, Marte & Hertzberg, Frøydis (2015). Fra sjangerformalisme til sjangeranarki?. Norsklæreren.  ISSN 0332-7264.  1, s 47- 51
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2015). Å koble elevprestasjoner og undervisning. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  1(1), s 65- 67
• Blikstad-Balas, Marte (2014, 14. januar). Debatt om IKT i skolen. [TV].  NRK, Dagsnytt 18.
• Blikstad-Balas, Marte (2014). Hvordan integrere IKT i ulike fag?.
• Blikstad-Balas, Marte (2014). IKT i skolen og ansvar for egen læring – et bidrag til demokratisk bevissthet? (Key Note, skolelederdagene).
• Blikstad-Balas, Marte (2014). Ingen grunn til å tro at PC og Internett i seg selv gir læring. Aftenposten Vitenskap.  ISSN 2464-3033.
• Blikstad-Balas, Marte (2014). Klasseledelse i teknologitette omgivelser - lærernes kompetansebehov (Presentasjon for UDIR på vegne av ProTed).
• Blikstad-Balas, Marte; Svarstad, Jørgen & Slettholm, Andreas (2014, 17. januar). PC-bruk i timene: Facebook, spill, blogger, chat, nettaviser og litt fag.  Aftenposten.
• Blikstad-Balas, Marte (2013, 09. april). Elevene vil helst bruke Wikipedia Men er redd for kritikk fra lærerne når de bruker informasjon fra nettleksikonet.. [Internett].  Forskning.no.
• Blikstad-Balas, Marte (2013). Hva vet vi om IKT i skolen i dag - lærer elevene mer ved bruk av IKT? (Key Note).
• Blikstad-Balas, Marte (2013). Redefining School Literacy. Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Schofield, Daniel (2013). LARS: Literacy Across Research Spaces.
• Sørvik, Gard Ove & Blikstad-Balas, Marte (2013). Literacy practices and inquiry-based science in primary school.
• Blikstad-Balas, Marte (2012, 20. august). Dagsnytt 18. Debatt om publisert forskning om elevers bruk av internett på skolen, men kunnskapsninister Kristin Halvorsen og leder av Utdanningsforbundet. [TV].  NRK1. Dagsnytt 18.
• Blikstad-Balas, Marte (2012). Det digitale klasserommet: Oppdatert på fag eller Facebook?. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  (3), s 60- 63

Se alle arbeider i Cristin