Marte Blikstad-Balas

• Blikstad-Balas, Marte (2021). Assessing students’ competences through digital technologies. . I Reimers, Fernando & Opertti, Renato (Red.), Learning to Build Back Better Futures for Education: Lessons from educational innovations during the COVID-19 Pandemic. UNESCO Global Education Innovation Initiative. s. 118–123.

• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti; Roe, Astrid & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Homeschooling in Norway During the Pandemic-Digital Learning with Unequal Access to Qualified Help at Home and Unequal Learning Opportunities Provided by the School. I Reimers, Fernando (Red.), Primary and Secondary Education During Covid-19. Springer. ISSN 978-3-030-81500-4. s. 177–201. 

• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget.

• Tønnesson, Johan & Blikstad-Balas, Marte (2020). Inn i sakens prosa. Universitetsforlaget.

• Blikstad-Balas, Marte (2017). Key challenges of using video when investigating social practices in education: contextualization, magnification, and representation. International Journal of Research & Method in Education. ISSN 1743-727X. 40(5), s. 511–523

• Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2021). Video i klasseromsforskning. I Andersson-Bakken, Emilia & Dalland, Cecilie Pedersen (Red.), Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215047508. s. 153–165. Vis sammendrag

  Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse Emilia Ingegerd Andersson-Bakken (red.) Cecilie Dalland (red.) Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

• Blikstad-Balas, Marte (2021). Assessing students’ competences through digital technologies. . I Reimers, Fernando & Opertti, Renato (Red.), Learning to Build Back Better Futures for Education: Lessons from educational innovations during the COVID-19 Pandemic. UNESCO Global Education Innovation Initiative. s. 118–123.
• Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2021). Hvilke læremidler bruker norsklærerne på åttende trinn? En systematisk kartlegging av norskfagets analoge og digitale tekster. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 105(3), s. 268–281.
• Dalland, Cecilie Pedersen; White, Mark Christopher; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2021). Individualised home schooling – at odds with the equity ambitions in the Nordic model of education? Education In The North. ISSN 0424-5512. 28(3), s. 204–221. doi: 10.26203/9dvz-5f97.
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti; Roe, Astrid & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Homeschooling in Norway During the Pandemic-Digital Learning with Unequal Access to Qualified Help at Home and Unequal Learning Opportunities Provided by the School. I Reimers, Fernando (Red.), Primary and Secondary Education During Covid-19. Springer. ISSN 978-3-030-81500-4. s. 177–201. doi: 10.1007/978-3-030-81500-4_7.
• Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Forskningsdesign - hva må du tenke på når du skal planlegge et forskningsprosjekt? I Andersson-Bakken, Emilia & Dalland, Cecilie Pedersen (Red.), Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215047508. s. 21–46. Vis sammendrag

  Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse Emilia Ingegerd Andersson-Bakken (red.) Cecilie Dalland (red.) Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

• Jenset, Inga Staal & Blikstad-Balas, Marte (2021). Ny praksisform i lærerutdanningen: Analysepraksis for forsknings- og profesjonsforberedelse. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2021). Hva skjer med lese- og skriveopplæringen når elevenes undervisning digitaliseres helt? . Viden om Literacy. ISSN 2246-6517. s. 59–67.
• Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). The Impact of COVID-19 and Homeschooling on Students' Engagement With Physical Activity. Frontiers in Sports and Active Living. ISSN 2624-9367. 2, s. 1–13. doi: 10.3389/fspor.2020.589227. Fulltekst i vitenarkiv
• Gabrielsen, Ida Lodding & Blikstad-Balas, Marte (2020). Hvilken litteratur møter elevene i norskfaget? En analyse av hvilke skjønnlitterære verk som inngår i 178 norsktimer på åttende trinn. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2020-02-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2020). Still a long way to go Narrow and transmissive use of technology in the classroom. Nordic Journal of Digital Literacy. ISSN 1891-943X. 15(1), s. 55–68. doi: 10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Gamlem, Siv Therese Måseidvåg & Blikstad-Balas, Marte (2019). Student Voice in Norway and the New Norwegian Curriculum. I Brunauer, Ada Holcar (Red.), Student Voice in Education : CIDREE Yearbook 2019. National Education Institute Slovenia. ISSN 978-961-03-0455-5. s. 155–166.
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2019). The role of literature in the classroom: How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts? L1-Educational Studies in Language and Literature. ISSN 1567-6617. 19, s. 1–32. doi: 10.17239/L1ESLL-2019.19.01.13. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Skaug, Sigrid (2019). Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 5(1). doi: 10.23865/njlr.v5.1566. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2019). Digital teknologi i klasserommet – noen sentrale utfordringer. I Wølner, Tor Arne; Kverndokken, Kåre; Moe, Mette & Siljan, Henriette Hogga (Red.), 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse.. Fagbokforlaget. ISSN 9788245025354. s. 51–64.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte; Luoto, Jennifer Maria; Tanner, Marie; Tengberg, Michael & Slotte, Anna [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry. ISSN 2000-4508. 9(1), s. 57–77. doi: 10.1080/20004508.2018.1428036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we approach large questions regarding justice and equality in the Nordic classrooms. A substantial body of previous research emphasises the importance of student engagement in teaching and learning. Drawing on video data from Norway, Sweden and Finland, we focus on whole-class teaching, i.e. situations in which the teacher addresses the class from the front of the classroom, to investigate justice trough participation. We have approached our topic through two concerns: student participation in classroom discourse and student engagement as providing access to content. Our findings seem to pose some serious challenges for the Nordic welfare society vision of classrooms as core societal hubs for justice and equality. While whole-class teaching is one of the primary tools available for attempting to achieve justice and equality for all, this interaction format seems to contain inherent constraints that do not support equitable student engagement. Further, the way the Nordic classrooms have responded so far to the massive digitisation in their societies seems to pose serious questions rather than provide comforting answers.

• Blikstad-Balas, Marte (2018). Skrivediskurser i norskfaget - en analyse av hvordan norsklærere snakker om skriving på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 4(1). doi: 10.23865/njlr.v4.1020. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. doi: 10.1002/rrq.231.
• Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2018). Opportunities to Write: An Exploration of Student Writing During Language Arts Lessons in Norwegian Lower Secondary Classrooms. Written Communication: an international quarterly of research, theory, and application. ISSN 0741-0883. 35(2), s. 119–154. doi: 10.1177/0741088317751123. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkvold, Tuva & Blikstad-Balas, Marte (2018). Students as researchers: What and why seventh-grade students choose to write when investigating their own research question. Science Education. ISSN 0036-8326. 102(2), s. 304–341. doi: 10.1002/sce.21324. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2018). Observation manuals as lenses to classroom teaching: Pitfalls and possibilities. European Educational Research Journal. ISSN 1474-9041. 17(1), s. 129–146. doi: 10.1177/1474904117703228. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this paper is to discuss the role of coding and observation manuals in classroom studies. While observation manuals have been a part of the methodological toolkit for measuring various aspects of instruction for decades, the field has also been suffering from ‘paradigm wars’, fragmentation and local production of instruments. Common frameworks for investigating teaching are needed, including observation instruments for teaching that are both generic and subject specific. Such common tools for research developed within an integrated methodological design could help researchers make progress in aggregating knowledge about the impact of different teaching approaches across settings and subjects. This article serves as one such integrative mechanism by summarizing and reviewing existing manuals targeted towards developing knowledge for and in teaching. The analysis provides status, overview and focus of the different observation manuals; additionally, the article discusses how recent developments in instruments and coding procedures might provide increased rigour and a shared vocabulary to talk about teaching. We discuss both pitfalls and possibilities of coding manuals, and argue that if used in a reflexive manner, coding manuals can provide a common language and vocabulary when talking about – and researching – classroom teaching and learning

• Blikstad-Balas, Marte (2017). Key challenges of using video when investigating social practices in education: contextualization, magnification, and representation. International Journal of Research & Method in Education. ISSN 1743-727X. 40(5), s. 511–523. doi: 10.1080/1743727X.2016.1181162.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Engelien, Kirsti Lyngvær (2017). Integrating assessment for learning in the teacher education programme at the University of Oslo. Assessment in education: Principles, Policy & Practice. ISSN 0969-594X. 24(2), s. 164–184. doi: 10.1080/0969594X.2016.1239611. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Foldvik, Marte Caroline (2017). Kritisk literacy i norskfaget - hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 28–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Linking instruction and student achievement : research design for a new generation of classroom studies. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 11(3). doi: 10.5617/adno.4729. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Norendal, Audhild; Fodstad, Lars August; Minken, Lars; Lånke, Mai; Blikstad-Balas, Marte & Østmoe, Tor Ivar (2021). Moment. Norsk for studieforberedende. VG2. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-59734-4. 450 s.
• Fodstad, Lars August; Minken, Martin; Audhild, Norendal; Lånke, May; Blikstad-Balas, Marte & Østmoe, Tor Ivar (2021). Moment. Norsk for studieforberedende. VG2. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-59734-4. 450 s.
• Blikstad-Balas, Marte; Korhall, Per & Nilsson, Jenny Maria (2020). Det store digitaliseringseksperimentet i skolen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245034707. 212 s.
• Tønnesson, Johan & Blikstad-Balas, Marte (2020). Inn i sakens prosa. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-03688-5. 195 s.
• Fodstad, Lars August; Minken, Martin; Norendal, Audhild; Magnusson, Camilla G.; Lånke, May & Østmoe, Tor Ivar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Moment. Norsk for studieforberedende. VG1. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202597337. 463 s.
• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. ISBN 9788215033068. 221 s.
• Blikstad-Balas, Marte & Solbu, Kjersti Rognes (2019). Det (nye) nye norskfaget. Fagbokforlaget. ISBN 9788245033267. 226 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Blikstad-Balas, Marte (2022). Podacast. DIFO-podden. Om forskningsdesign og hva du må tenke på når du skal komme i gang med masteroppgaven. Med Marte Blikstad-Balas, UiO. 3. januar 2022. . [Internett]. https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A.
• Busterud, Guro & Blikstad-Balas, Marte (2021). Podkast. Forskerrådet. "Bør kvinnelige forskere få barn?". [Internett]. Forskerrådet.
• Bjørkvold, Tuva; Wollebæk, Gro; Blikstad-Balas, Marte & Stein, Jonas (2021). Forskningsrådet kveler satsningen på barns vitenskapelige utvikling. Det er uholdbart. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 31–31.
• Ruud, Kenneth & Blikstad-Balas, Marte (2021). Hvordan bli en vellykket forsker? [Internett]. Spotify.
• Tjønndal, Anne ; Blikstad-Balas, Marte & Otterbing, Tobias (2021). Kan man gjøre suksess som sexy forsker på Halloween-fest? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte; Bratland-Sanda, Solfrid & Snipstad, Sofie (2021). Hvordan formidler du forskningsresultater til Ola og Kari i gata? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• White, Mark Christopher; Luoto, Jennifer Maria; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2021). Bringing the Theory and Measurement of Teaching into Alignment.
• Tjønndal, Anne; Sandtorv, Alexander Harald & Blikstad-Balas, Marte (2021). Bør man bruke svar-alle-funksjonen i e-post? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Blikstad-Balas, Marte & Solheim, Marte Cecilie Wilhelmsen (2021). Hvorfor er flinkiser så irriterende? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Sandtorv, Alexander Harald; Holmen, Heidi; Bratland-Sanda, Solfrid; Blikstad-Balas, Marte; Tjønndal, Anne & Dale, Ragnhild Freng [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Regjeringens billigere brus kan koste forskningen dyrt. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Kvellestad, Anders; Blikstad-Balas, Marte & Tjønndal, Anne (2021). Går tiden fortere? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte (2021). The effects of school closures on student learning. Vis sammendrag

  An international conference for teacher training students The Covid-19 pandemic has caused some of the most rapid and fundamental changes to education and teaching we have seen in times of peace. Literally overnight, schools had to shift from physical teaching to online teaching. Even as pupils are allowed to return to the classroom, hygiene regulations and social distancing requirements still dominate school life. ITS Volda 2021 does not want to dwell on the difficulties and hardship brought by the pandemic, but rather look to the future. What has education under the pandemic taught us? What elements and processes should we hold on to? What elements have we missed, taken for granted, and should increase our attention to in the future? How do we think this will affect the school of tomorrow? ITS Volda 2021 will look at lessons learned from the pandemic in terms of: a) Social and relational aspects of education b) Digitalization and the use of technology in education c) Limitations of distance education in various subjects and for different groups

• Blikstad-Balas, Marte (2021). Hvorfor bør elever forske selv? Innlegg på den digitale lærerkonferansen til Nysgjerrigper 2020.
• Blikstad-Balas, Marte (2021). Det store digitaliseringseksperimentet i norsk skole – hvor går veien videre? .
• Blikstad-Balas, Marte (2021). Stengte skoler - hvilke konsekvenser har det hatt for eleven, læringen og foreldrene? .
• Blikstad-Balas, Marte (2021). Hvordan var hjemmeskolen for foreldrene?
• Blikstad-Balas, Marte (2021). Intervju om hva som kjennetegnet hjemmeskolen. [Radio]. NRK EKKO.
• Dversnes, Gunvald & Blikstad-Balas, Marte (2020). Hva er et godt metodekapittel? [Internett]. Spotify.
• Blikstad-Balas, Marte (2020). Godt arbeid med læreplaner- sammen. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Tønnesson, Johan & Blikstad-Balas, Marte (2020). Bli med inn i sakens prosa!
• Blikstad-Balas, Marte; Tjønndal, Anne & Sandtorv, Alexander Harald (2020). Har hele Norge havnet i en Disney-film? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte; Kvellestad, Anders & Tjønndal, Anne (2020). Hva spiller inn når folk skal beregne en meter? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte; Skar, Gustaf Bernhard Uno; Tengberg, Michael & Bakken, Arild Michel (2020). Expanding Nordic Literacy Research. Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. doi: 10.23865/njlr.v6.2641.
• Bratland-Sanda, Solfrid; Blikstad-Balas, Marte & Sandtorv, Alexander Harald (2020). Ukens spørsmål: Hva er ferie? [Avis]. Morgenbladet.
• Blikstad-Balas, Marte; Tjønndal, Anne & Sandtorv, Alexander Harald (2020). Anbefaler dere andre å bli forskere? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Dversnes, Gunvald & Blikstad-Balas, Marte (2020). Hva foregår i norsktimene? [Internett]. Spotify.
• Bratland-Sanda, Solfrid; Blikstad-Balas, Marte & Sandtorv, Alexander Harald (2020). Ukens spørsmål: Hva er den beste isen? [Avis]. Morgenbladet.
• Eriksen, Marianne Hem; Blikstad-Balas, Marte & Sandtorv, Alexander Harald (2020). "Hvorfor er vi så besatt av gull, sølv og diamanter?" Arkeologen, tekstforskeren og kjemikeren svarer. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte & Eikenes, Åsmund H. (2020). Hva er forskning? Akademiet for yngre forskere forklarer. . [TV]. Video publisert på YouTube og AYFs nettsider.
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2020). De minste elevene hadde minst kontakt med lærerne i tiden med hjemmeskole. [Internett]. Forskning.no.
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2020). Noen snakket med læreren en gang i løpet av flere uker. [Avis]. Aftenposten.
• Blikstad-Balas, Marte; Sandtorv, Alexander Harald & Korsvoll, Nils Hallvard (2020). Utilfredsstillende svar? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Blikstad-Balas, Marte & Eikenes, Åsmund Husabø (2020). Ukens spørsmål: Hvorfor har man sex? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Eikenes, Åsmund Husabø; Korsvoll, Nils Hallvard & Blikstad-Balas, Marte (2020). Ukens spørsmål: Når slutter man å være ung? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Roe, Astrid; Balas, Marte Blikstad & Tengberg, Michael (2019). Student perceptions as an indicator of teaching quality in Finnish, Norwegian and Swedish lower secondary classrooms .
• Blikstad-Balas, Marte (2019). Debatten: Nettbrett i skolen. Det er en konflikt som foregår hver dag i alle norske hjem, tiden man bruker på skjerm. Og vi får besøk av to Youtubere som fengsler hundretusener av barn og unge i timesvis. Men hva skal foreldrene slå i bordet med når skolen gir elevene skjermbrett på første skoledag? . [TV]. NRK .
• Blikstad-Balas, Marte; Aashamar, Peter Nicolai & Tveit, Sverre (2019). Elleville konspirasjonsteorier Pinlig og mislykket retorisk tokt fra professorene Torgersen og Sæverot. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Blikstad-Balas, Marte (2019). Krever lengdetrening/Klassekampen . [Avis]. Klassekampen.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). Observation manuals as lenses into classroom teaching and learning – towards a common language when studying classroom instruction? .
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). LISA Nordic Study: Analyzing teaching quality by combining observational and survey data.
• Martin, Christie; Radišić, Jelena; Stovner, Roar Bakken; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2019). Exploring the use of mathematics observation tools across contexts - How do these tools shape our understanding of instructional quality when applied in different school settings? . Vis sammendrag

  Teaching observation instruments based on research of effective mathematics instruction are increasingly used for teacher evaluations and forms the basis of teacher preparation programs, professional development programs, and student assessments. Because observation instruments now travel across sites, we need research on the cross-cultural validity of these instruments to know how the instruments can be used in other cultures. This study investigates how three mathematics teaching observation instruments from the USA portray the teaching of an algebra lesson in lower secondary school taught by three locally recognized expert teachers from Norway, Finland and the USA respectively. The instruments used were the Reformed Teaching Observation Protocol (RTOP), Mathematics Quality of Instruction (MQI) and the Mathematics Classroom Observation Protocol for Practices (MCOP2). The researchers chose these three instruments based on validity tests and their wide use. The total of three lessons, three researchers’ ratings and three instruments produced 27 observational reports. Audio-recordings of the researchers’ discussions about the rating of the lessons were also made. The data from using the observation instruments, documented conversations, and item level analysis were used to explore how these tools are interpreted, what qualities of teaching the instruments measure across contexts, and what qualities of teaching that were not measured. The three tools were created in the United States and reflect the reforms, standards, and objectives specific to that context. Results from this study indicate the applicability of current instruments to other contexts and shed light on how the instruments construe instructional quality in mathematics.

• Blikstad-Balas, Marte; Marti, Kristin Torjesen & Tønnesson, Johan (2019). Tvilsomt demokratistunt. Dagsavisen. ISSN 1503-2892. Vis sammendrag

  Lenke: https://www.dagsavisen.no/debatt/tvilsomt-demokratistunt-1.1580558?fbclid=IwAR3s-G-Q6WCxU2B1a7Zx97AJufrqbqb9B6uj8a0ngidR3Y-qgNUiCVfFbtQ

• Blikstad-Balas, Marte (2019). Språkteigen. [Radio]. NRK radio. Vis sammendrag

  Seriebeskrivelse Om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener Episodebeskrivelse Lesing på skjerm har gjort oss til rastløse lesere viser forskning. Tilgjengelig til: Fredag 31. desember 9999 kl. 00:00 Tilgjengelig i: Verden Første gang sendt: NRK P2 · Søndag 11. august 2019 kl. 15:32 Siste gang sendt: NRK P2 · Tirsdag 13. august 2019 kl. 06:03 Produksjonsår: 2019 Aldersgrense: Tillatt for alle Varighet: 30min

• Blikstad-Balas, Marte (2019). Using video as data. I Lambert, Mike (Red.), Practical Research Methods in Education: An Early Researcher’s Critical Guide. Routledge. ISSN 0815393563.
• Blikstad-Balas, Marte (2019). I desse dagar. Barn i en digital tidsalder. . [Radio]. NRK P2.
• Blikstad-Balas, Marte; Marti, Kristin Torjesen & Tønnesson, Johan (2019). Den empatiske sakprosaen. Periskop (Oslo). ISSN 2535-7034.
• Blikstad-Balas, Marte (2019). NOKUT Utdanningsfest: Kritisk lesing i høyere utdanning.
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Fagfornyelse + Nysgjerrigper = sant? Hvorfor er det så viktig å bruke tid på forskning i skolen?
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2018). The Role of Literary Texts in Lower Secondary School Language Arts Lessons .
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Den om tekstforståelse - NOKUT-podden. En podcast om høyere utdanning. Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi på forskningen rundt «literacy» eller tekstforståelse som en forklaring på hvorfor overgangen fra videregående skole til høyere utdanning kan være brå og vanskelig. Hva kan undervisere gjøre for å bedre tekstforståelsen hos studentene sine? Gjest i studio er literacyforsker og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Marte Blikstad-Balas.

• Blikstad-Balas, Marte (2018). Skoleforskning - podkast 261118 Rekk opp hånda!
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Elevers kildevurdering på internett - podkast 090418 Rekk opp hånda!
• Blikstad-Balas, Marte (2018). Praktisk info med Jon Almaas. Intervju om hvordan vi forholder oss til ulike typer litteratur og hvorfor det er viktig å lese. . [TV]. TV Norge.
• Bratland-Sanda, Solfrid; Blikstad-Balas, Marte; De Moor, Katrien; Eriksen, Marianne Hem; Falkum, Ingrid Lossius & Holmen, Heidi [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Akademia må satse på undervisningskarrierer. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Jensen, Linn Victoria Mørck; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). Hvor ble det av sjangrene? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 18–23.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2017). Conference paper: Instructional practices captured in video recorded classroom observations.
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2017). Conference paper: The Quality of Feedback. Instructional practices captured in video recorded classroom observations.
• Roe, Astrid; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Assessment of Instructional Quality Across Cultures, Quantitative and Qualitative Studies. New Approaches and Findings: Using classroom videos and student surveys to measuring teaching quality.
• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Why and How do Students Read Fiction? A Study of The Role of Literary Texts in Lower Secondary Language Arts Lessons . Vis sammendrag

  The present study draws on 180 video-recorded language arts lessons across 46 secondary classrooms in Norway. By analyzing these recordings using a validated language arts specific manual (The Protocol for Language Arts Teaching Observation), our study investigates how literary text are used in language arts lessons, and to what extent the instruction provides student with opportunities to gain a deeper understanding of the text. The main aim of the presentation is twofold: first, we provide an overview of the opportunities for active use of texts in video recorded language arts lessons (N=180) gathered at 46 different Norwegian schools. Second, we analyze how the texts are used (what function they serve), with a particular emphasis on the classrooms where texts are used actively to build a deeper understanding of the text and/or genre and how to approach texts in general. Video recordings were collected in language arts classrooms at 46 different schools across Norway of four consecutive lessons in each class, amounting to a total of 180 lessons. The videos were coded using the observation instrument Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) (Grossman et al., 2010), where one of the sub-categories of the element text based instruction is of particular interest to the present study, as it provides a systematic overview of how fiction texts are used in the lessons. Each lesson was divided into events of 15 minutes and coded by at least one certified PLATO rater. Raters assigned a code to the segment using a four-point scale. In the low end, the score 1 was assigned if there was no texts present or a text was present but students were rarely asked to make use of it. Events scoring 2 contain instructional activities or opportunity for discussion that required students to refer to texts superficially. References to the text, when they occurred, focused on recall of specific details. The segment was scored 3 if the teacher provided instructional activities or opportunity for discussion that required students to actively use texts. Students were then required to cite specific features or evidence in order to construct an understanding of the text. At the highest level, scoring 4, the teacher provided instructional activities or opportunity for discussion that required students to actively use texts for a sustained period of time. At this level, students are required to cite and analyze specific features of the text in order to build a deeper understanding of the text, and often the genre and how to approach texts in general. A key finding is that in 62 % of the events where students are reading fiction, the texts play a limited and rather narrow role. Neither the students nor the teacher actively use the text. References to the content of the text, when they occur, focus on recall of specific details and do not in itself contribute to a broader understanding of the text. In line with previous research, our study shows that discussion and assignments related to the text are often experiential, emphasizing subjective and personal opinions without direct reference to the text read. Such assignments and questions tend to lead the students out of the text, instead of in to the text. Instruction about analyzing texts scoring at the low end, seems to focus exclusively on analytic terms (eg. “what does a metaphor mean?”) failing to use texts actively to find connection between form and content. Many texts are primarily read as examples of genre, and are used as examples of form rather than being studied their own right as literary works. In addition to the somewhat concerning findings described, our material also offers detailed insight into how some teachers are able to provide instructional activities or opportunity for discussion that require students to actively use texts.

• Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Hvordan brukes skjønnlitterære tekster i norsk på ungdomstrinnet? En studie av skjønnlitterære teksters rolle i norsk i 46 8.klasser i Norge. Vis sammendrag

  Hvordan brukes skjønnlitterære tekster i norsk på ungdomstrinnet? Ida Lodding Gabrielsen, Marte Blikstad-Balas, Michael Tengberg I Kunnskapsløftet er skjønnlitteratur sidestilt med sakprosa, og flere norskdidaktikere (blant andre Penne, 2013) har uttrykt bekymring for skjønnlitteraturens rolle i norskfaget. Elever som ikke har litterære leseerfaringer, vil ofte ha problemer med å utvikle fiktive lesemåter. Å forstå skjønnlitterære tekster utvikler ikke bare den skjønnlitterære tekstkompetansen, men også en mer generell tekstkompetanse som er avgjørende for å kunne tilegne seg kunnskap og uttrykke seg skriftlig i flere fag. Forskning på elevers arbeid med skjønnlitteratur har vist at det er særlig to tradisjoner som dominerer: erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger til skjønnlitterære tekster. Forskere og fagdidaktikere innen feltet (blant annet Langer 2011) foreslår å legge til rette for både personlige og analytiske lesninger, og trekker frem lærerens mulighet til å gjøre undervisningen faglig relevant gjennom deltagelse i diskusjoner og bruk av fagtermer, samt å gjøre relevante analyseverktøy tilgjengelige for eleven. I hvilken grad dette gjøres etter innføringen av Kunnskapsløftet er det få som har undersøkt. Vi vet også lite om hva elevene leser (utdrag/hele tekster, forfattere, hentet fra lærebøker/andre verk), og det som finnes av forskning på lesing på ungdomstrinnet i norsk skole er knapt, og dominert av kvantitative studier som fokuserer på leseferdighet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA), undersøker vi hvilken funksjon de skjønnlitterære tekstene har i 180 videofilmede norsktimer (4 påfølgende norsktimer fra 48 ulike klasserom). Alle timene har blitt kodet (i 15-min intervaller) for bruk av skjønnlitterære tekster i undervisningen, samt i hvilke grad undervisningen legger til rette for at elevene skal kunne få en dypere forståelse for teksten. Nyansene i kodingen og intervallene kommer vi til å vise i selve presentasjonen. I analysene våre kombineres kvalitative og kvantitative metoder. Studien er forankret i sosiokulturelle teorier om læring og lesing, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et diskursivt fellesskap. Et viktig funn er at elevene i liten grad aktivt bruker de skjønnlitterære tekstene som er en del av undervisningen for å få en bedre forståelse av dem, og mange av tekstene elevene leser er hentet fra lærebøkene. I de timene hvor det leses skjønnlitteratur, er over 60% av undervisningssekvensene kodet som passiv bruk av tekstene, noe som innebærer at verken læreren eller elevene aktivt bruker eller analyserer tekstene. Dersom det er undervisning eller diskusjon knyttet til tekstene som leses, er fokuset på gjengivelse. Mange tekster blir primært lest som eksempler på en sjanger i sjangerundervisning. De leses altså som eksempler på form snarere enn i sin egen rett som litterære verk. Næranalyse av de sekvensene som har blitt kodet som aktiv analytisk bruk viser blant annet at læreren her legger til rette for at elevene skal begrunne analysene sine med konkrete eksempler fra tekstene. Eksempler på dette vil bli fremhevet i presentasjonen, fordi vi mener de har stor didaktisk relevans som «best practice». Våre data gir et unikt innblikk i hvilke funksjon skjønnlitterære tekster har i norsktimer på 8.trinn på tvers av mange ulike skoler.

• Luoto, Jennifer Maria; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Mathematics Instruction in Norway and Finland: Representation of Content. Vis sammendrag

  Results were presented from an ongoing video-study of a sample of Norwegian and Finnish secondary mathematics classrooms. Key findings were that in both context teachers focus mostly on procedural explanations and give less attention to conceptual understanding. However we found that teachers' representation of content in the Finnish sample to a higher degree explicitly tied old and new mathematical content and framed the content as learning goals.

• Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). The Normativity of Rating Manuals in the Classroom.
• Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2017). Text Based Interaction in Norway and Sweden: What Opportunities do Students have to Talk about Texts?
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). What opportunities do students have to engage in writing during their language arts lessons?
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Student surveys as measures of instructional quality.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Using classroom videos and student surveys to measure teaching practice.
• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Hvor ofte får elevene anledning til å skrive i norsktimene på ungdomskolen – og hva skriver de? Vis sammendrag

  En rekke studier og metaanalyser understreker betydningen av å gi elevene anledning til å bruke tid på skriving for å utvikle seg som skrivere. Det fremheves som avgjørende at elever får anledning til å skrive mer enn korte notater og på korte oppgaver. Likevel har vi begrenset kunnskap om hvor ofte elevene faktisk har mulighet til å skrive mer enn sporadiske notater på skolen, og hva de så bruker disse mulighetene til. Med unntak av SKRIV-prosjektet er det få som har undersøkt systematisk hvordan skriving faktisk blir lagt til rette for i vanlig undervisning på ungdomstrinnet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA, ledet av professor Kirsti Klette), undersøker vi i hvilken grad elever på åttende trinn har anledning til å skrive tekster i 180 videofilmede norsktimer (4 sammenhengende norsktimer fra 48 ulike klasserom ). Samtlige norsktimer har blitt kodet ut i fra muligheten elevene gis til å produsere tekster i undervisningen. Dette springer ut fra sosiokulturelle teorier om læring og skriving, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et skrivefellessskap på skolen, av modellering og samarbeid. I presentasjonen vil vi vise med eksempler hvordan det med en 4-punkt skala skilles mellom følgende fire nivåer: 1. undervisning der det ikke er noe rom for produksjon av tekst eller tekstproduksjonen bare består av ren avskrift 2. undervisning der det er begrensede muligheter til å skrive, for eksempel ved at elevene svarer på korte spørsmål eller gjør korte førskrivingsaktiviteter 3. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger 4. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger [Kodene er hentet fra Pam Grossmans observasjonsmanual The Protocol for Language Arts Teaching Observation, noe jeg kommer nærmere inn på i selve presentasjonen Et hovedfunn er at elevene i liten grad får anledning til å skrive sammenhengende tekst i norsktimene. I tråd med tidligere forskning er det mye fragmenterte skriveaktiviteter, og 70% av all undervisningen er kodet til nivå 1, hvilket innebærer at elevene ikke produserer tekst i disse timene. På nivå 2 (15%) skriver elevene ofte korte, usammenhengende svar på oppgaver. Analysene av disse oppgavene viser at de ofte har uklar overføringsverdi. 15% av undervisningen er identifisert som kode 3 eller 4, hvilket innebærer at elevene jobber med å skrive sammenhengende tekster med noen eksplisitte krav knyttet til skrivemåte. Næranalysene av disse timene med mye skriving, viser at lærerne har et eksplisitt fokus på sjangerkrav og formål. De bruker mye tid på å veilede enkeltelever og kommer med konkrete råd om tekstens innhold og utforming. Når det faktisk undervises i skriving og vies tid til det, er kvaliteten på dette arbeidet høy. Eksempler på slike «best practice» -tilfeller vil bli fremhevet i presentasjonen. Denne forskningen har stor didaktisk relevans, fordi den både avdekker hvor lite elevene skriver i norsktimene – og fordi materialet inneholder flere forbilledlige eksempler på god skriveopplæring.

• Parr, Grethe Hovde; Robstad, Kristin Eide; Krudtå, Børre; Olsen, Solveig Helene; Blikstad-Balas, Marte & Kjelaas, Irmelin [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Skolen etter koronapandemien. Et løft for læring og trivsel. Kunnskapsdepartementet.

Se alle arbeider i Cristin