Marte Blikstad-Balas

• Martin, Christie; Radisic, Jelena; Stovner, Roar Bakken; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2026). Exploring the use of mathematics observation tools across the contexts of the United States, Norway, and Finland: how can observation instruments shape our understanding of instructional quality when applied across contexts? Educational Assessment, Evaluation and Accountability. ISSN 1874-8597. doi: 10.1007/s11092-026-09497-w. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on effective mathematics instruction informs teacher preparation, professional learning, student assessment, instructional materials, and classroom observation instruments. Observation protocols are designed to capture instructional quality and the extent to which research-based practices are embedded in classroom instruction. However, although such instruments are typically developed and validated within specific educational systems, they are increasingly used across national and cultural contexts, on the assumption that they will function similarly across settings. Relatively little research has examined how raters interpret and negotiate instructional quality when applying shared observation frameworks across contexts. This study investigates classroom observation as an interpretive process shaped by the interaction among protocol design, instructional context, and rater reasoning. Specifically, the study examines how researchers with different professional backgrounds used three validated observation instruments developed in the United States to analyze one mathematics lesson from the United States, Norway, and Finland. Using a mixed-methods design, the study combined observation scores with recorded collaborative scoring discussions to examine how raters justified and negotiated evaluative judgments. Through discourse-oriented qualitative analysis, the study identified recurring forms of interpretive variation related to operational ambiguity, contextual interpretation, construct overlap, and differing evidentiary thresholds across raters and instruments. The findings contribute to methodological discussions concerning interpretive validity, observer reasoning, and the transportability of classroom observation instruments across educational contexts. The study highlights the importance of examining not only observation scores, but also the interpretive processes through which judgments of instructional quality are produced.

• Dodou, Katherina; Brevik, Lisbeth M. & Blikstad-Balas, Marte (2026). Opportunities to develop literary competences: A decade of creative response approaches in L1 and L2 in Norwegian lower secondary schools. L1-Educational Studies in Language and Literature (L1-ESLL). ISSN 1567-6617. 26(1), s. 1–29. doi: 10.21248/l1esll.2026.26.1.951. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Creative approaches to literary texts may develop students’ literary competences, but little is known about how prevalent such approaches are and how they are implemented. This study explored naturally occurring, that is non-interventionist, literature instruction in the subjects L1 Norwegian and L2 English, based on the quantitative and qualitative analysis of 301 video-recorded lower secondary lessons from 73 classrooms in Norway in 2015–24. By juxtaposing L1 and L2, the study recognises the importance of literature instruction across school subjects, and it advances the understanding of how literary texts are taught in L1 relating to L2. The findings indicate that creative response activities were a recurring feature in both subjects across the studied decade, although they occurred more frequently in L2 lessons. In both subjects, teachers provided opportunities for students to exercise various literary competences when responding creatively to literary texts. However, they offered little guidance on how students could undertake these activities and rarely combined them with analytical reflection that could support students’ developing literary competences. The study discusses implications for teaching and research.

• Westbye, Anne Katrine; Eriksen, Harald & Blikstad-Balas, Marte (2026). When AI only asks: how question-driven dialogue shapes prewriting in the classroom. Frontiers in Education. 11. doi: 10.3389/feduc.2026.1740044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generative artificial intelligence has altered the conditions under which pupils learn to write, raising concerns that the slow, effortful work of idea generation and elaboration may be bypassed when fluent text can be produced instantly. This study examines how generative AI can be employed to support students’ thinking during a prewriting session where they prepared to write a text about their hometown. Using reflexive content analysis, we examined 201 question–response pairs across entire prewriting dialogues to trace how seventeen lower-secondary students in Norway took up, reshaped, limited, or resisted questions from a restricted GPT-4–based chatbot programmed to ask one question at a time while refusing to generate text on pupils’ behalf. The analysis drew on both a cognitive and a sociocultural view of writing. Results revealed that students engaged with the question-driven format in markedly different ways: some sustained stable descriptive engagement; others negotiated relevance through redirection, and some constrained the dialogue through minimal uptake or repeated resistance. Sensory and memory questions often supported elaboration by anchoring attention in concrete experience, while reflective questions were productive mainly when grounded in such detail. The findings suggest that the value of a question-only chatbot lies mostly in how pupils engage with the dialogic space created. Implications for practice are that constrained generative AI can support students in the prewriting phase of classroom writing, and that some students need additional support and motivation from the teacher or peers in such sessions.

• Kure, Astrid Elisabeth; Blikstad-Balas, Marte & Brevik, Lisbeth M. (2025). Digital ambitions vs. classroom reality in Norwegian lower secondary schools: What digital competencies are students developing over time? Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 153. doi: 10.1016/j.tate.2024.104843. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite high political ambitions, the increased use of digital technology in lower secondary school has resulted in little indication of the advanced use of digital skills. Drawing on video-recorded lessons (N = 29) from five schools in Norway over time and across two national curricula, this study mapped the opportunities students had to develop digital skills in English classrooms. The findings provide nuanced insight into the instruction of digital skills in highly digitalised schools. Despite a slight increase in digital skills after the 2020 reform, our findings indicate that digital ambitions in the curriculum were not reflected in classroom reality.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2024). Eksplisitt undervisning om implisitte «spilleregler» i lesing: modellering og strategiundervisning i norskklasserommet. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 48(2), s. 70–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Jenset, Inga Staal (2024). How can the use of video reframe what we mean by practice in teacher education programs? Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• White, Mark Christopher; Blikstad-Balas, Marte & Jenset, Inga Staal (2024). CORNERSTONE SECTION III: Research designs for video-based professional learning, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal & Blikstad-Balas, Marte (2024). CORNERSTONE SECTION II: Pedagogical designs for professional learning with videos, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal; Slotte, Anna; Nilsberth, Marie; Brataas, Gøril & Blikstad-Balas, Marte (2024). The benefits of using videos for developing responsive teaching, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Brataas, Gøril & Luoto, Jennifer Maria (2024). The benefits of videos for developing teachers’ teaching repertoires, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Jenset, Inga Staal (2024). CORNERSTONE SECTION I: Reasons for including video in teacher learning, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Jenset, Inga Staal; Tengberg, Michael; Rasmussen, Hanne Fie & Graf, Stefan Ting (2024). How can a common language be created for targeted discussions about video clips? Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal; Blikstad-Balas, Marte; Sigurðardóttir, Anna Kristin & Sigþórsson, Rúnar (2024). Pedagogies for teacher learning with videos: Didactical choices, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Ragnhild Engdal; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2024). The smell of paper or the shine of a screen? Students’ reading comprehension, text processing, and attitudes when reading on paper and screen. Computers & Education. ISSN 0360-1315. 219. doi: 10.1016/j.compedu.2024.105107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the increasing prevalence of digital devices such as smartphones, tablets and e-readers, more and more reading is happening in digital formats – also in classrooms across the world. The present study focuses on lower secondary school students and their reading comprehension and attitudes toward reading on paper and screens. The study uses an innovative methodological approach were eye-tracking technology is used to observe ten carefully sampled eight grade students with different reading levels. The students read a selection of texts and answered questions from the Norwegian national reading assessment on comparable versions on paper and on screen. By analyzing eye movement data (reading transitions), including more than 25000 fixations, in combination with text reading comprehension outcomes, students' cued retrospective reporting from reading, and interview data we have obtained detailed and comprehensive data on students' reading comprehension, reading behavior, and reading experiences across different media. A key result is that reading on screen leads to more shallow processing and can hinder reading comprehension. Importantly, our results from the students' cued retrospective reporting of their eye tracking, showed that they were unaware of their reading behavior and didn't reflect much on reading in different media. These findings have implications for the increasing shift to digital learning environments in the educational context. It is important to recognize the difference between reading processes, and policymakers and practitioners cannot assume that these processes are the same across individuals and different delivery modes.

• Elvebakk, Lisbeth & Blikstad-Balas, Marte (2024). Muligheter for kritisk literacy i klasserommet – en undersøkelse av norsklærerstudenters didaktiske refleksjoner. Acta Didactica Norden (ADNO). 18(1). doi: 10.5617/adno.10205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med innføringen av nye læreplaner (LK20) for grunnskolen høsten 2020, ble oppmerksomheten på kritisk lesing og kritisk tenkning forsterket. I norskfaget understrekes i tillegg betydningen av kritisk refleksjon over teksters troverdighet og pålitelighet, og betydningen av kunne lese og forstå tekster i relasjon til kontekster. Med kritisk literacy som teoretisk utgangspunkt undersøker vi i denne artikkelen en gruppe norsklærerstudenters refleksjoner om tekst og tekstopplæring. Formålet med studien var å undersøke hvordan literacy ble konseptualisert av studentene og hvordan de tilrettela for arbeid med tekst i klasserommet i praksisperioden. Vi var interessert i å identifisere mulige sammenhenger mellom konseptualisering av literacy, arbeid med literacy i klasserommet og norskdidaktiske begrunnelser. Artikkelen bygger på observasjon av undervisning i norskfaget i lærerutdanningen og kvalitative intervju med 20 norsklærerstudenter etter en praksisperiode i skolen. Funnene viser at det er stor variasjon i hvilken betydning studentene legger i literacy, og hva de mener inngår i denne kompetansen. Vi finner imidlertid to hovedtendenser i materialet: En gruppe studenter oppfatter literacy som en bred kommunikativ kompetanse som omfatter forståelse, tolkning og produksjon av tekst, og de ser tekster som del av en sosial kontekst. De betrakter tekstkompetanse som en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og kobler lese- og skriveopplæringen til elevenes muligheter for kunnskapstilegnelse og medborgerskap. En mindre gruppe studenter uttrykker en langt snevrere forståelse. For disse studentene er tekstkompetanse utelukkende basisferdigheter i lesing og skriving. Studien viser videre at studentene i begge gruppene i hovedsak legger opp til trening av basisferdigheter i lesing og skriving. Kun et lite mindretall av studentene legger til rette for tekstarbeid som fremmer kritisk literacy. Materialet viser at det kan være en sammenheng mellom studentenes oppfatning av literacy og hvordan arbeid med tekst foregår i klasserommet. I artikkelen drøftes mulige implikasjoner for arbeidet med tekst i lærerutdanningen.

• White, Mark Christopher; Blikstad-Balas, Marte & Jenset, Inga Staal (2024). Research designs for video-based professional learning, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. doi: 10.4324/9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Harald; Gourvennec, Aslaug Fodstad; Rønneberg, Vibeke & Blikstad-Balas, Marte (2024). Associations Between Teachers’ Attitudes Toward the Final Exam in the Norwegian Language Arts Subject and Washback: A Survey Among Norwegian Secondary Teachers. Nordic Journal of Literacy Research. 10(2), s. 72–92. doi: 10.23865/njlr.v10.5309. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The issue of washback effects from tests on instruction has been extensively investigated. The nature and extent of washback depend on many factors, some of which are related to teachers and exams. Work to redesign the national written exams in Norwegian Language Arts (NLA) for secondary school began in 2020, placing the issue of washback effects from exams on teachers’ instruction and assessment on the agenda. However, there is no systematic knowledge about the extent and nature of washback from the current exams. The present study reports on a survey of NLA teachers in lower- and upper-secondary school (N = 508) by investigating the washback effects they perceive and their attitudes toward the existing exams, as well as exploring how perceived washback and attitudes are related using structural equation modeling (SEM). The results show that, as regards instruction, teachers believe there is a washback effect from the NLA exams. This effect on instruction is strongly associated with teachers’ attitudes toward the exams. In contrast, the association between the teachers’ attitudes and the washback they perceive on their own formal assessment practices is rather weak in numerical terms.

• Lillehaug, Barbara Wasson; Giannakos, Michail; Blikstad-Balas, Marte; Uppstad, Per Henning; Langford, Malcolm & Bøhn, Einar Duenger (2024). Implementing Learning Analytics in Norway: Four Central Dilemmas. Journal of Learning Analytics. 11(2), s. 268–280. doi: 10.18608/jla.2024.8241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In June 2022, the Norwegian Expert Commission on Learning Analytics delivered an interim report to the Norwegian Minister of Education and Research. Motivated by the need to establish a solid foundation upon which to regulate and promote the use of learning analytics in the Norwegian educational sector, the Ministry asked the Expert Commission to investigate the relevant pedagogical, ethical, legal, and privacy issues. Addressing primary, secondary, higher, and vocational education, the interim report surveys the field of learning analytics and the regulatory environment across the contexts and analyzes its challenges and opportunities for Norwegian education. Four dilemmas — data, learning, governance, and competence — signal where greater knowledge, awareness, and reflection are needed, as well as the nature of necessary policy and regulatory choices. In this practical report, we offer insights on the use, development, and regulation of LA in different countries, describe the Expert Commission mandate, work method, and dilemmas, and conclude with a reflection on the relationship between research on learning analytics and the challenges that arise when implementing learning analytics in practice. This practical report is relevant for those interested in developing policies or practices surrounding the use of learning analytics at the local or national level.

• Dalland, Cecilie Pedersen; Blikstad-Balas, Marte & Svenkerud, Sigrun (2023). The Eclectic Use of Theory in Educational Research Doctoral Theses. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(1), s. 1–24. doi: 10.5617/adno.9837. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A range of different theories may inform educational research. Rather than drawing on well established grand theories’, more and more educational researchers are drawing on different theories for different research purposes. In this article we review 179 doctoral theses written within the educational sciences in order to examine (1) How frequently is an eclectic use of theory employed within the educational sciences, and how do the candidates combine the different theories? and (2) How do the candidates justify their eclectic use of theory? The theses studied were submitted between 2010 and 2021 to the faculties of education at the two largest universities in Norway, the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the University of Oslo (UiO). A total of 179 theses were screened to identify words and expressions that could classify them as having an eclectic use of theory. The current analysis provides insights into the frequency of employing an eclectic approach to theory within the field of educational sciences, how educational scientists combine different theories and how they justify their eclectic use of theory. We find that 25 of the theses are eclectic in their theoretical framing, however few candidates corroborate and demonstrate their combination of theories. The lack of demonstration and justification of the integration of theories can be a result of the academic format in a Norwegian article-based PhD and the fact that PhD-candidates often are novices in both the use and discussion of academic theories.

• Dversnes, Gunvald & Blikstad-Balas, Marte (2023). The Potential of Podcasts for Exploratory Talk in High School. Computers in The Schools. ISSN 0738-0569. 40(3), s. 1–21. doi: 10.1080/07380569.2023.2196963. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Educational podcasting may support student collaboration and learning. However, little is known about how students talk with each other when developing podcasts in groups. In this study, eight groups of Norwegian high school students (N = 30) developed podcasts about contemporary poems in their literature class. The study focuses on the extent to which on-task student talk was presentational or exploratory, and serves to illustrate occasions of exploratory talk in educational podcasting projects. Subsequent analysis of 50 hours of audio recordings collected throughout the four-week project showed that exploratory talk was most prevalent during the beginning of the project and presentational talk toward the end. Excerpts from two group works show how exploratory talk manifested in group conversations during the project. The study demonstrates that students may engage in exploratory talk when developing podcasts, indicating that such projects in combination with broad pedagogical approaches may foster educational dialogues.

• Erstad, Ola Andres; Kucirkova, Natalia; Mangen, Anne; Aarsand, Pål André & Blikstad-Balas, Marte (2023). Reading in the digital age: Differences and commonalities across research approaches. Nordic Journal of Digital Literacy. 18(4), s. 272–286. doi: 10.18261/NJDL.18.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reading, a cornerstone of children’s education, is deeply influenced by cultural and traditional factors. Despite a consensus on its critical role, divergent definitions of reading persist across disciplines and theoretical paradigms. In this perspective article, we capitalise on recent research, including our own, to illustrate how divergent approaches to reading can enrich each other. We argue that diverse perspectives on reading can transcend the simplistic dichotomy of print versus digital reading in contemporary public discussions, and foster a more nuanced understanding of literacy. Each of the authors outlines their distinctive approach and research findings, and we synthesise these insights to provide a more integrated comprehension of the intricate nature of reading in the current global educational context.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Luoto, Jennifer Maria & Blikstad-Balas, Marte (2023). Developing teachers’ literacy scaffolding practices—successes and challenges in a video-based longitudinal professional development intervention. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 133. doi: 10.1016/j.tate.2023.104274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study reports on a longitudinal video-based literacy coaching professional development intervention involving 38 teachers at nine Norwegian schools, targeting the use of three scaffolding practices that teachers struggle to implement in daily practices: modeling, feedback, and strategy instruction. By measuring the quality of teachers' scaffolding instruction through an observation protocol, we document how teachers were able to engage in high-level scaffolding practices, exhibiting development through the support of video-based coaching. However, challenges to implementation were raised, such as putting scaffolding theory into practice and receiving balanced support. The study indicates that PDs require flexibility to accommodate teachers’ individual needs.

• Blikstad-Balas, Marte (2023). The Fragility of the Norwegian Policy Response: How Relying on Digital Infrastructure and Local Autonomy Led to an Increase in Inequality in Education. I Reimers, Fernando (Red.), Schools and Society During the COVID-19 Pandemic How Education Systems Changed and the Road Ahead. Springer. ISSN 9783031426704. s. 131–147. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). ICT in the Classroom – Didactical Challenges for Practitioners and Researchers. I Ligozat, Florence; Klette, Kirsti & Almqvist, Jonas (Red.), Didactics in a Changing World European Perspectives on Teaching, Learning and the Curriculum. Springer. ISSN 9783031208096. s. 217–235. Fulltekst i vitenarkiv
• Tengberg, Michael; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2022). Missed opportunities of text-based instruction: What characterizes learning of interpretation if strategies are not taught and students not challenged? Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 115. doi: 10.1016/j.tate.2022.103698. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite robust evidence of effectiveness, many teachers struggle to implement research-based recommendations of reading instruction into everyday practice. This study examined naturally occurring text-based instruction in 237 lower secondary language arts lessons in 62 different classrooms from Norway and Sweden. Using both quantitative and qualitative approaches, we found evidence that explicit strategy instruction and cognitively challenging tasks were rare even in lessons that did focus on deep comprehension of text. We also identified some of the distinct challenges (or missed opportunities) that characterize comprehension-oriented instruction. These findings provide critical insight into relevant areas of future professional development for teachers.

• White, Mark Christopher; Luoto, Jennifer Maria; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2022). Bringing the conceptualization and measurement of teaching into alignment. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 75. doi: 10.1016/j.stueduc.2022.101204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There is a growing use of standardized observation systems to directly measure teaching quality in classrooms. These systems are based on conceptual understandings of teaching that lead to carefully operationalized rubrics that decompose teaching quality into a number of distinct dimensions. In this paper, we argue that measurement and analysis choices used by observation systems may not fully align with the conceptual understandings of teaching upon which observation systems are based. We discuss three key assumptions that undergird many views of teaching quality and highlight how common analytical approaches violate these assumptions, proposing alternative analytical approaches that would better conform to the conceptual understandings of teaching quality. We end with a discussion of the importance of carefully aligning conceptual understandings with measurement approaches.

• Elvebakk, Lisbeth & Blikstad-Balas, Marte (2022). Kritisk lesing i høyere utdanning: Hvordan forholder lærerstudenter seg til tekster som krever kritisk lesing? Nordic Journal of Literacy Research. 8(2), s. 44–63. doi: 10.23865/njlr.v8.3347. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alle lærere har ansvar for å utvikle elevenes evne til å tenke – og lese – kritisk. For å lykkes med det, må de også kunne det selv. I artikkelen presenteres en studie som undersøker lærerstudenters kritiske lesing av et utvalg tekster distribuert via sosiale medier. Datamaterialet består av 58 lærerstudenters rapporterte bruk av sosiale medier, samt vurderingene deres av formål og pålitelighet i et utvalg autentiske tekster fra sosiale medier. Som framtidige lærere vil informantene i studien spille en vesentlig rolle i skolens arbeid med å utvikle barn og unges tekstkyndighet, og det er derfor interessant å vite mer om denne gruppens lesing og tekstforståelse. Funnene viser at utvalget av studenter har høy tillit til tekstene. De har utfordringer med å vurdere tekstenes pålitelighet og legger vage kriterier til grunn når de begrunner vurderingene sine. De legger stor vekt på subjektiv opplevelse av tekstene, på forkunnskap og synspunkter om temaet og på antakelser om avsenderens troverdighet. Funnene indikerer at lærerutdanningen ikke kan forutsette at studentene er kritiske lesere, og at kritiske perspektiver på tekst i større grad må inngå i utdanningen.

• Kure, Astrid Elisabeth; Brevik, Lisbeth M. & Blikstad-Balas, Marte (2022). Digital skills critical for education: Video analysis of students' technology use in Norwegian secondary English classrooms. Journal of Computer Assisted Learning (JCAL). ISSN 0266-4909. 39 (1), s. 269–285. doi: 10.1111/jcal.12745. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Globally, digital skills are a crucial aspect of education that schoolsshould develop systematically. Research on digital skills tends to be measured usingself-reports, performance tests or interventions. There is less knowledge about stu-dent and teacher uptake of technology in school, making it important to investigatethe actual use of technology and digital skills in authentic classroom settings. Objectives:This study contributes unique baseline data concerning students' use oftechnology and digital skills across mandatory English courses in real classroom set-tings in secondary schools in Norway over time. Methods:The study adapted a national framework for digital skills into an observa-tion protocol. With it, this study analysed videos from 60 naturally occurring Englishlessons in 13 English classes at seven lower secondary schools over two school years(grades 9 and 10), following 186 students (aged 13–15) and 10 teachers. Results and Conclusions:Students used digital skills critical for education in half ofthe video-recorded English lessons, with more digital skill use at some schools overtime. The main finding across classrooms and school years regards students' use ofbasic, not advanced, digital skills. Takeaways:Although teachers provide opportunities for students to use digital skillsin school, more advanced skills are needed. This work calls for continued use of videorecordings to provide systematic comparisons of potential shifts in students' digitalskills in real English secondary classroom settings over time.

Se alle arbeider i NVA

• Blikstad-Balas, Marte; Dalland, Cecilie Pedersen & Jenset, Inga Staal (2025). God undervisning. Dette vet vi. Universitetsforlaget. ISBN 9788215072678. 168 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2025). Å studere norskdidaktikk. Fagbokforlaget. ISBN 9788245042955. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal & Blikstad-Balas, Marte (2024). Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISBN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Literacy i skolen. 2. utg. Universitetsforlaget. ISBN 9788215066684. 167 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Fodstad, Lars August; Lånke, May; Minken, Martin; Norendal, Audhild; Blikstad-Balas, Marte & Østmoe, Tor Ivar [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Moment. Norsk for studieforberedende. VG3. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202597351. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Korbøl, Karsten; Eiene, Sarah Margrethe Øverlie; Stordrange, Guro & Stave, Åse Eikill [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skolens tilstand: Digital lesing i en analog skole? Hva sier ny forskning om det digitales plass i skolen, og hvordan kan skolen ta ansvar for både lesing, læring og digital danning? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PC, mobil, KI og internett er blitt en del av elevenes hverdag, både i og utenfor skolen. Samtidig vokser ønsket om å skjerme klasserommet fra det digitale, av hensyn til konsentrasjon, læring og trivsel. Vi har på kort tid gjort en kraftig u-sving i det offentlige og politiske ordskiftet. Fra et ønske om én-til-én dekning og heldigitale læremidler, tar mange nå til orde for at det digitale skal begrenses og at mye lesing og læring skal skje analogt. I det femte møtet i Skolens tilstand stiller vi spørsmål om hva som er i ferd med å skje med ambisjonene om digital kompetanse og leseferdigheter som er relevante også i en hverdag der mye skal leses på skjerm. Hvis skolen lukker døren for digitale verktøy, hvem skal da lære elevene å forstå og håndtere dem? Hva krever dagens læreplaner når det kommer til digital teknologi og digital lesing?

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Debatten - NRK TV: Hvor er foreldrene? Om lesing i skolen. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Direktesendt debattprogram med Steinar Suvatne.

• Blikstad-Balas, Marte & Frønes, Tove Stjern (2026). Ekko: Spør EKKO om Pisa-undersøkelsen. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/IFAK02014826. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nivået i lesing, matematikk og naturfag er dårlig år etter år. Panelet svarer på spørsmål om PISA og hvilke tiltak som kan gjøre oss glupere

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Ekko -NRK Radio- Spør Ekko om leselyst. Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. [Radio]. NRK p2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør Ekko om leselyst Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. Nettsekten The Com Norske barn blir lokka inn i nettverk av andre barn, der vold for voldens skyld er hele poenget. Hva gjør vi når radikaliseringen flytter seg helt inn på barnerommet, via apper der barn skal være trygge? Da bilen ble allemannseie Den første T-forden ble bygget 24. september 1908, og ble starten på et industrieventyr som endret måten folk flyttet seg på langt utenfor USAs grenser (gjenhør).

• Wandem, Fredrik Solli; Furnes, Bjarte Reidar; Blikstad-Balas, Marte & Nordtun, Kari Nessa (2026). Podkast: Hvem kan redde oss fra "lesekrisa"? - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Men hvor alvorlig er situasjonen egentlig? Og kan den nye lesekommisjonen være løsningen?

• Blikstad-Balas, Marte; Stordrange, Guro; Stave, Åse Eikill; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Tengberg, Michael & Brevik, Lisbeth M. (2026). Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Solheim, Oddny Judith; Torkildsen, Janne von Koss & Bjermeland, Monica (2026). Lese- og skrivekrise? Dette vet vi funker! doi: https:/tv.plaii.no/arendalsuka/live/torvscenen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reinås, Karl Henrik Storhaug; Pedersen, Tuva Emilie Orheim; Aasland, Sigrun; Malthe-Sørenssen, Anders; Grande, Trine Skei & Blikstad-Balas, Marte [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvor er pensum? doi: https:/www.youtube.com/watch?v=exd7Z9267II. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor får vi kunnskapen fra i 2026 og hvordan? Fra YouTube, i en app, i en bok, via KI – eller helt andre steder? Må man lese pensum for å bestå eksamen, og må man lese mange bøker for å ta doktorgrad? Hvor er pensum? Må man gå på forelesninger, og hvordan skal studenter lære? Må man være god til å lese for å lære? Hvordan påvirker kunstig intelligens læring, og er det mye hjelp å få i sammendragene? Forleggerforeningen rapporterte i 2024 at norske studenter i snitt kjøper 1,9 nye pensumbøker i året. Salget av lærebøker er i fritt fall. Er boka blitt overflødig? Program: Introduksjon/utspørring: Hvor finner dere kunnskapen? Hvor mye leser dere? Trenger man å lese pensum? Holder det med sammendrag? Karl Henrik Reinås, leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge Tuva Orheim Pedersen, masterstudent ved Oslomet Paneldebatt: Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister Anders Malthe-Sørenssen, professor og leder av KI-utvalget, UiO Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen Marte Blikstad-Balas, professor og leseforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Duell: Kan en læringsapp erstatte pensum? Sykepleierforbundet samarbeider med læringsappen MedEasy i pensumdrilling av studentene. De lover "100 prosent faglig innhold blandet med rare ablegøyer". Og studentene møter opp mot betaling. Henriette Karlsen Brenna, leder i Sykepleierforbundet student Marit Kirkevold, dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet Debattledere er Tove Lie, redaktør i Khrono, og Hilde Kristin Strand, journalist i Khrono. Arrangementet er i regi av Kunnskapsavisen Khrono og Forleggerforeningen.

• Blikstad-Balas, Marte & Blikstad-Balas, Marte (2025). Reading in the digital age - Education Technology Society | Podcast on Spotify. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Listen to this episode from Education Technology Society on Spotify. Digital books are now a common part of education, but concerns are growing around the problems of students reading on-screen.Marte Blikstad-Balas (University of Oslo) discusses the latest research around what it means to read on-screen as opposed to reading from ‘proper’ books, and why government bans on digital devices are not the best response.Accompanying reference >>> Jensen, R., Roe, A. & Blikstad-Balas, M. (2024). The smell of paper or the shine of a screen? Students’ reading comprehension, text processing, and attitudes when reading on paper and screen. Computers & Education, 219, 105107.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Jenset, Inga Staal; Blikstad-Balas, Marte & Brataas, Gøril (2025). Hvordan kan vi støtte elevene faglig ved bruk av strategiundervisning og modellering? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2025). Å utfordre elevene faglig. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal; Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2025). Hva vet vi om god undervisning? I Blikstad-Balas, Marte; Dalland, Cecilie Pedersen & Jenset, Inga Staal (Red.), God undervisning. Dette vet vi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215072678. s. 10–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Jensen, Fredrik & Jenset, Inga Staal (2025). Skolens tilstand: Hva er galt med skoledebatten? doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2025/skolens-tilstand-hva-er-galt-med-skoledebatten. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2025). Hva slags KI-kompetanse trenger elevene fremover? Fulltekst i vitenarkiv
• Stordrange, Guro; Bakken, Jonas & Blikstad-Balas, Marte (2025). Norskfaget har større problemer enn kanon. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregers, Tone Fredsvik; Langford, Malcolm; Maasø, Arnt; Brevik, Lisbeth M.; Mjaaland, Marius & Mirmotahari, Omid [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2025). Utdanningskvalitet: Hva kan vi forvente av UiOs framtidige rektorteam? Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Dalland, Cecilie Pedersen; Evertsen, Ingrid; Flø, Ellen Egeland & Stovner, Roar Bakken (2025). Skolens tilstand: Har skolen egentlig blitt mer teoretisk? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2025). Keynote: Trends in the digital classroom. Nordic Pro Meeting. Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2025). Key Note - Insights on the Impact of Print, Audio and Digital Media in the Classroom. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). Hva skjer med språket i det digitale klasserommet? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). Hvilke former for literacy trenger elever i møte med generativ KI i skolen? (Keynote). Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). Lesing i L1 på papir og skjerm - didaktiske utfordringer knyttet til lesemedium (Keynote). Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). Nasjonale føringer på profesjonelle læringsfellesskap og bruk av elevdata for å fremme læring. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). Hvordan sikre kvalitet på læring i en digital tid? Paneldebatt BETT 2024. [Deltagelse i paneldebatt Live stream IKT Norge og Atea]. [Internet]. Live stream YouTube. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti; Mathé, Nora Elise Hesby; Selling, Alexander Jonas Viktor & Ahmadian, Shilan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Skolens tilstand: Hva skjer i norske klasserom? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2024). The (new) role of education and schooling in the digital world - Keynote Adress. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Gudmundsdottir, Greta Björk; Ulfat, Nasrin & Gamlem, Siv Therese Måseidvåg (2024). Skolens tilstand: Hva vet vi nå om det digitale klasserommet? Fulltekst i vitenarkiv
• Erstad, Ola Andres; Mangen, Anne; Blikstad-Balas, Marte; Kucirkova, Natalia & Aarsand, Pål André (2024). Ulike lesemåter er viktigere enn krangling om skjerm. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjørtoft, Henning; Solheim, Randi; Klemp, Torunn Elise & Blikstad-Balas, Marte (2024). Temanummer: Nye perspektiver på literacy i barnehage, skole og høyere utdanning. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 18(2), s. 1–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal; Blikstad-Balas, Marte; Tengberg, Michael & Svanbjörnsdóttir, Birna María (2024). Focusing on core practices and practice-based pedagogies to foster teacher development: Current and future research. Professor Pamela Grossman in conversation with QUINT research and researchers. Fulltekst i vitenarkiv
• Gourvennec, Aslaug Fodstad; Eriksen, Harald; Rønneberg, Vibeke & Blikstad-Balas, Marte (2023). Washback from written exams in the Norwegian L1 subject. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Luoto, Jennifer Maria (2023). High-Level Classroom Discourse in Language Arts Lessons across Nordic Contexts. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangen, Anne; Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Støle, Hildegunn; Frønes, Tove & Roe, Astrid (2023). For lettvint av Søby. Vi deler "aktivistiske" foreldres bekymring, med god vitenskapelig belegg. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid; Støle, Hildegunn & Mangen, Anne (2023). «For lettvint av Søby». Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Læringsanalyse – og hva vi kan bruke den til (Intervju om NOU 2023: 19). [Journal]. Bedre Skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Skriving i chatbotens tid Hva slags skrivekompetanse trenger vi egentlig når KI-genererte språkboter kan skrive for oss? Paneldebatt LNU. [Internet]. Litteraturhuset (og livestream). Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). ”Digitaliseringen har ­införts helt bakvänt”. [Journal]. Specialpedagogik (populærvitenskapelig tidsskrift for lærere. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). HVORDAN SIKRER VI KVALITET PÅ LÆRING I ET DIGITALT SAMFUNN? Paneldebatt Arendalsuka, med Elisabeth Palmgren, Leder for utdanning, Atea;Marte Blikstad-Balas, Utvalgsleder, Ekspertgruppen for digital læringsanalyse; Trond Ingebretsen, Divisjonsdirektør for tjenesteutvikling, digitalisering og analyse, Oslo Kommune, Utdanningsetaten; Sindre Lysø, Statssekretær, Arbeiderpartiet og Morten Søby, Konsulent, Innovasjon i utdanning. [Internet]. Livestram Arendalsuka. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø & Blikstad-Balas, Marte (2023). Norm for personvern i grunnopplæringen. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Digital læringsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Spjeldnæs, Kari (2023). NRK Ekko: Bøker og konsentrasjon. Vår evne til langkonsentrasjon blir dårligere og dårligere fordi vi er digitalt påkoplet hele tida. [Radio]. EKKO NRK p2. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Kuntig intelligens - døråpner eller hengelås for god læring? Paneldebatt Arendalsuka. [Internet]. KS Arendalsuka livestream paneldebatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Ekspertutvalg: Anbefaler nye retningslinjer for digital læringsanalyse (intervju). [Journal]. Khrono.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Utvalg vil styrke personvernet til norske elever og studenter (Intervju om NOU 2023:19). [Journal]. Kommunal Rapport . Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Webinar: ChatGPT – en trussel eller en mulighet i skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Flø, Øystein Baste (2023). Norm for personvern i grunnopplæringen. Jfr NOU 2023:19. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Digitale klasserom og læringsanalysev - en presentasjon av NOU 2023:19. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Hva vet vi om teknologi i klasserommet - og hva skal til for at det skal gi mer læring? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Podcast Utforsk: Literacy i skolen. [Radio]. Utforsk (Podcast) . Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Hvad sker der når klasserummet digitaliseres? Danskfagets dag. København, DPU Aarhus. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Kunstig intelligens i skolen. Et gode eller onde? Utdanningsdirektoratet, Atea, HP og IKT Norges debatt på BETT 2023 London. [Internet]. Live stream YouTube. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2023). Intervju om skjermbruk i skolen. [TV]. NRK Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Gourvennec, Aslaug Fodstad; Blikstad-Balas, Marte; Rønneberg, Vibeke & Eriksen, Harald (2023). Lærerstemmer om eksamens påvirkning på norskundervisningen. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 22–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; White, Mark; Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2023). Observation manuals as lenses into classroom teaching – towards a common language of instruction? European Association for Research on Learning and Instruction. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Podacast. DIFO-podden. Om forskningsdesign og hva du må tenke på når du skal komme i gang med masteroppgaven. Med Marte Blikstad-Balas, UiO. 3. januar 2022. [Internet]. https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Hva vil vi med teknologi i skolen? Key Note på skolelederkonferansen 2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Luoto, Jennifer Maria; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2022). Possible biases in observation systems when applied across contexts: Conceptualizing, operationalizing and sequencing instructional quality. Fulltekst i vitenarkiv
• Elgesem, Karoline; Gudmundsdottir, Greta Björk & Blikstad-Balas, Marte (2022). Under nedstengingen tok Maria et drastisk valg for datteren: – Ungen var mye mer uthvilt og glad. [Journal]. Romerikes blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjermeland, Monica; Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte & Jordheim, Helge (2022). Språk er livsviktig - ferdig snakka. [Internet]. Podcast Universitetsplassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2022). Observation Manuals as Lenses Into Classroom Teaching and Learning: Toward a Common Language When Studying Classroom Instruction? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Digitale pensumbøker gir nye muligheter, men kan også påvirke oss negativt, mener professor. [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Hvordan bruke elevdata for å skape bedre læring? [Radio]. Teknologi og mennesker (Podcast). Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Læringsanalyse - hva er det og hvordan påvirker det elevers og læreres autonomi? [Radio]. Lærerliv (Podcast). Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte (2022). Teknologi og mennesker: Hvordan bruke elevdata for å skape bedre læring? (Podcast). [Radio]. Teknologi og mennesker (Podcast). Fulltekst i vitenarkiv
• Hoftun, Agnes Wigestrand; Blikstad-Balas, Marte & Helset, Stig Jarle (2026). Språkleg rettleiing er ei krevjande øving. Ei miksa metodar-undersøking av nynorskkompetansen, rettleiingskompetansen, den metalingvistiske forståinga og hjelpemiddelbruken hos master- og lektorstudentar i nordisk. Universitetet i Stavanger. ISSN 9788284394527. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Master- og lektorstudentar i nordisk står heilt sentralt i implementeringa av språklege normer, både fordi dei har meir formell utdanning i norsk enn dei fleste andre i samfunnet, og fordi ein veldig stor andel av dei skal gi språkleg rettleiing på tekstar etter enda studium. I løpet av studia skal dei tileigna seg høg språkleg kompetanse. Ikkje dess mindre har det til nå vore gjort få vitskaplege studiar av den språklege kompetansen til denne gruppa av språklege normberarar, og dei få studiane som er gjorde, er over 20 år gamle (Omdal, 2004). Samtidig veit me at nynorskkompetansen jamt over er svakare enn bokmålskompetansen hos dei fleste språkbrukarane i landet. Denne avhandlinga kontekstualiserer normkompetanse i nynorsk ved å undersøka i kva grad og på kva for måtar master- og lektorstudentar i nordisk meistrar den krevjande øvinga det er å gi god språkleg rettleiing på nynorsktekstar. I denne artikkelbaserte avhandlinga søker eg ei djupare forståing av språkleg rettleiing hos master- og lektorstudentar i nordisk som har komme langt i utdanninga. Fire aspekt av språkleg rettleiing blir belyste gjennom to ulike studiar: normkompetanse, normrettleiingskompetanse, metalingvistisk forståing og bruk av digitale hjelpemiddel. Funna er presenterte i tre vitskaplege artiklar. Dette doktorgradsprosjektet kombinerer kvantitative og kvalitative forskingsstrategiar og består av éin kvantitativ og éin kvalitativ studie. Gjennom integrering av desse studiane utgjer dette prosjektet ei miksa metodar-undersøking med eit konvergerande forskingsdesign (Creswell & Plano Clark, 2018) og med kappa som ein syntetiserande tekst (miksing i kappa). Integrasjon skjer på fleire steg i forskingsprosessen. Det same tekstmaterialet blei brukt i begge studiane, dvs. ein autentisk tekst med eit rikt utval av ulike typar avvik frå nynorsknorma som master- og lektorstudentane skulle identifisera og korrigera i samsvar med nynorsknorma. Dette er meint å styrka heilskapen og stringensen i prosjektet, og legg til rette for ein god integrasjon av funna frå begge studiane. Mens målet med den kvantitative studien (publisert i artikkel 1) først og fremst er å kartlegga i kva grad master- og lektorstudentar i nordisk har formell normkompetanse til å gi god språkleg rettleiing innanfor ulike rettskrivingsområde, er målet med den kvalitative studien å beskriva den metalingvistiske forståinga (presentert i artikkel 2) og hjelpemiddelbruken (publisert i artikkel 3) som kjem til syne i denne prosessen. Integreringa av funna frå desse studiane har som mål å gi ei djupare forståing av kva som kjenneteiknar språkleg rettleiing hos personar med høg utdanning i norsk (kapittel 5 i kappa). Den kvantitative studien (som er publisert i artikkel 1) kartlegg og måler norm- og normrettleiingskompetansen i nynorsk hos 33 master- og lektorstudentar frå fire norske universitet, både ved at studentane skulle ta stilling til om eit utval førehandsoppstilte ordformer var innanfor eller utanfor nynorsknorma, og ved at studentane skulle gi rettskrivingsrettleiing på den nemnde teksten. Ingen hjelpemiddel var tillatne. I tillegg til å korrigera normavvik i teksten skulle dei setta ring rundt dei ordformene dei var usikre på, og som dei ville ha slått opp om dei hadde hatt tilgang til hjelpemiddel. Studentane blei dessutan bedne om å svara på eit spørjeskjema med nokre bakgrunnsspørsmål, der dei bl.a. skulle vurdera nynorskkompetansen sin. Studien har tre forskingsspørsmål som eg og medforfattaren min svarte på i artikkel 1: I kva grad meistrar master- og lektorstudentane sentrale område av nynorskrettskrivinga av 2012? I kva grad meistrar master- og lektorstudentane å gi rettskrivingsrettleiing på nynorsktekstar? Kva for likskapar og skilnader er det mellom dokumentert og rapportert nynorsk og normrettleiingskompetanse hos master- og lektorstudentane? Dei samla resultata viser at det er utfordrande for dei fleste studentane i studien å gi adekvat rettskrivingsrettleiing, først og fremst fordi dei sjølve ikkje meistrar sentrale delar av nynorskrettskrivinga. I snitt klarte studentane å korrigera 11,5 av 43 normavvik. Dei gjorde det noko betre då dei skulle velja kva for førehandsoppstilte former som var innanfor norma, der snittet låg på 15,7 av 31 poeng. Dette er den første større studien som måler rettskrivingskompetanse hos studentar med fordjuping i norsk mot slutten av masterløpet. Studien viser at master og lektorstudentane i liten grad har implementert eit utval språklege moment innan nynorsk rettskriving. Dette gjeld òg konsekvenskrava. Heile 25 av 33 studentar vurderer sin eigen nynorskkompetanse som middels eller lågare enn middels. Samtidig svarer to tredjedelar av studentane at det er vanskeleg eller svært vanskeleg å korrigera avvik i nynorske tekstar. Det er derfor ein tendens til samsvar mellom dokumentert og rapportert nynorsk- og normrettleiingskompetanse hos studentane i studien. Den kvalitative studien (som har resultert i artikkel 2 og 3) har som mål å skaffa til vegar data eigna til å beskriva metalingvistisk forståing og hjelpemiddelbruk hos ni sisteårsmaster- og lektorstudentar i nordisk. I motsetnad til studentane i den kvantitative studien blei deltakarane i denne studien oppfordra til å bruka hjelpemiddel og til å tenka høgt (Ericsson & Simon, 1984) og grunngi vala sine mens dei korrigerte den same teksten som studentane i den kvantitative studien. Studentane svarte dessutan skriftleg på to deloppgåver, og til slutt skulle dei vurdera sin eigen nynorskkompetanse. Det blei gjort skjerm- og lydopptak av kvar individuell økt. Den metalingvistiske forståinga til studentane blir belyst i artikkel 2 gjennom konvensjonell innhaldsanalyse (Hsieh & Shannon, 2005). Dei transkriberte lydopptaka og svara til studentane på deloppgåvene utgjer datamaterialet i denne artikkelen. Forskingsspørsmålet eg og medforfattaren min stilte i artikkelen, var: Kva kjenneteiknar den metalingvistiske forståinga hos sisteårsnordiskstudentar slik ho kjem til uttrykk i deira språklege rettleiing? Analysen har avdekt betydeleg systemusikkerheit. Eit viktig funn i denne artikkelen er òg at studentane demonstrerer adekvate systemkunnskapar når det gjeld ordklassen substantiv, men mangelfull forståing av den komplekse ordklassen verb. I artikkel 3 undersøker eg koss fem av dei ni master- og lektorstudentane i den kvalitative studien bruker hjelpemiddel i vurderingsarbeidet, og svarer på tre forskingsspørsmål: Kva for digitale hjelpemiddel bruker studentane? Kva kjenneteiknar hjelpemiddelbruken? Er dei digitale hjelpemidla til hjelp? Eg annoterte skjerm- og lydopptaka i programvara ELAN ved hjelp av annoteringsprotokollen til Laporte og Gilquin (2018). Annoteringa resulterte i totalt 148 konsultasjonar med detaljerte beskrivingar. Studien viser at den digitale utgåva av Nynorskordboka (Språkrådet & Universitetet i Bergen, u.å.) er det føretrekte og oftast einaste hjelpemiddelet når studentane treng hjelp med nynorsk. Dei får hjelp frå ordboka i dei fleste tilfella, men ikkje i alle. Det er til dels store individuelle forskjellar i både kor ofte dei slår opp i ordboka, og koss dei navigerer i ordboka. Dei fleste søka bestod av eitt oppslag i Nynorskordboka. Studentane gjorde ingen metalingvistiske søk. Studien viser fleire eksempel på kva brukarane saknar i Nynorskordboka, for eksempel informasjon om passiv. Med den viktige posisjonen og tilliten Nynorskordboka har blant studentane i studien, har ho eit potensial for vidareutvikling for å møta behova til brukarane. Integrasjonen av funna frå begge studiane i avhandlinga har avdekt at storparten av studentane har utfordringar med å gi god språkleg rettleiing på grunn av fagleg usikkerheit. Funna i denne avhandlinga indikerer at det er nødvendig med styrkt nynorskopplæring i alle ledd i utdanningsløpet, også ved master- og lektorstudia i nordisk.

• Elvebakk, Lisbeth; Blikstad-Balas, Marte & Skarstein, Dag (2025). Perspektiver på literacy i lærerutdanningen: En undersøkelse av norsklærerstudenters literacy og refleksjoner om tekstopplæring. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283646351. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet for denne avhandlingen er norsklærerstudenters literacy. I avhandlingen undersøker jeg sider ved norsklærerstudenters literacy-kompetanse og refleksjoner om tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan norsklærerstudentene er rustet til å håndtere og undervise i literacy i skolen. Jeg drøfter følgende overordnede problemstilling: Hvordan er norsklærerstudenter rustet til å undervise i literacy etter to år i utdanningen? Det er en empirisk studie gjennomført i grunnskolelærerutdanningen. Datamaterialet er innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse og kvalitative intervju. I tillegg har observasjon av undervisning i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen bidratt til å kontekstualisere studien. Avhandlingen omfatter tre delstudier: Den første undersøker hvordan grunnskolelærerstudenter deriblant norsklærerstudenter leser et utvalg tekster distribuert på sosiale medier. Den andre undersøker hvordan norsklærerstudenter konseptualiserer literacy og hvordan de begrunner tekstarbeid de har gjennomført i praksisperioden. Den tredje undersøker norsklærerstudenters legitimeringsdiskurser når de reflekterer over tekstarbeid i skolens norskfag. Formålet med studien er å få kunnskap om norsklærerstudenters literacykompetanse og innsikt i studentenes refleksjoner om tekst og tekstopplæring i norskfaget. Samtidig har studiens funn implikasjoner for lærerutdanningsfaget norsk. Avhandlingen er teoretisk forankret i literacy-feltet og bygger på innsikter fra forskere som Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee og Allan Luke som knytter opplæring i teksthåndtering til et kulturelt behov i en tekstlig mediert verden, og som kobler språk- og tekstkyndighet til målsetninger om samfunnsdeltakelse, kunnskapstilegnelse og makt. I tillegg bygger den på Basil Bernsteins kodeteori som bidrar til å belyse hvordan kunnskap velges ut og tilpasses i studentenes refleksjoner rundt egen undervisningspraksis, hvordan studentene forstår norskfaget som et distinkt fag og hvordan denne forståelsen gir ulike muligheter og begrensninger for tekstarbeid i klasserommet. Avhandlingen er artikkelbasert, og de tre delstudiene blir presentert i hver sin vitenskapelige artikkel. Den første artikkelen undersøker grunnskolelærerstudenters lesing av tekster distribuert på sosiale medier. Som gruppe kan studentene karakteriseres som sympatiske lesere med høy tillit til tekstene i utvalget. I vurderinger av troverdighet og pålitelighet vektlegger de egen opplevelse av tekstene, egne synspunkt om innholdet og tidligere kunnskap. En mindre gruppe studenter møter imidlertid tekstene med en tilnærming som gjør dem i stand til å utfordre innholdet i tekstene og måten innholdet framstilles på. Disse studentene leser tekstene kontekstuelt, som en del av diskurser forankret i spesifikke ideologier og med uttrykk for bestemte holdninger. Den andre artikkelen handler om norsklærerstudenters forståelse av literacy og didaktiske begrunnelser for tekstarbeid i praksisperioden. Funnene viser at literacy konseptualiseres i et spenn mellom basisferdigheter i lesing og skriving og en bred kommunikativ kompetanse som omfatter å forstå, fortolke, skape og handle med tekst. Forståelsen av literacy som en bred kommunikativ kompetanse kommer imidlertid i liten grad til uttrykk i praksisfortellinger og i begrunnelser for tekstarbeid. Studentene forteller hovedsakelig om aktiviteter med målsetning om å trene basisferdigheter i lesing og skriving og om å motivere elever til lesing. En mindre gruppe av de intervjuede studentene skiller seg likevel ut og forteller om tekstarbeid som spesifikt var lagt opp for å støtte tekstforståelse, tolkningskompetanse og tekstlig meningskonstruksjon. Den tredje artikkelen handler om norsklærerstudentenes legitimering av tekstarbeid i norskfaget. Den dominerende legitimeringsdiskursen i materialet er en elevorientert diskurs som framhever elevers motivasjon, interesser og individuelt tilpassede mål. Majoriteten av studentene konstruerer norskfaget innenfor en horisontal diskurs med et uklart kunnskapsgrunnlag, og klassifiseringen av faget framstår som svak med uklare grenser mot andre skolefag på den ene siden og mot hverdagskunnskap på den andre. Studentene tilskriver både egne og elevers interesser stor betydning i valg av innhold og arbeidsmåter. Også i denne studien skiller en mindre gruppe studenter seg ut. Hos denne gruppen konstrueres norskfaget i en vertikal diskurs der tekstlig bevissthet framheves som fagets sentrale målsetning og samlende element. I fortellingene fra praksis framstår norskfaget som sterkt klassifisert og med en tydelig innramming hos disse studentene. Samlet sett beskriver de tre delstudiene ulike sider ved norsklærerstudentenes literacykompetanse, samt verdier og holdninger til tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan de tilrettelegger for tekstarbeid i klasserommet. Funnene peker mot en diversitet i gruppen av norsklærerstudenter med tanke på hvor godt rustet de er til å undervise i literacy så langt i utdanningen. Studien indikerer et behov for å videreutvikle studentenes lesemåter og tydeliggjøre et kunnskapsgrunnlag for tekstopplæringen i norskfaget slik at studentene forberedes på oppgaven som norsklærere. Studiens funn indikerer også et behov for en sterkere klassifisering av norskfaget i lærerutdanningen og en tydeligere vertikal diskurs som kan skape helhet i fagets ulike deler. I diskusjonsdelen drøftes konsekvenser av de sentrale funnene og implikasjoner for norskfaget i lærerutdanningen. The thesis explores aspect of future L1 teachers’ literacy and reflections on text that may impact how they are prepared to handle and to teach literacy. I discuss the following overarching issue: How are future L1 teachers prepared to teach literacy after two year of teacher training? The study is empirical and conducted within the teacher education, with student teachers, mainly future L1-teachers, as participants. The data material consists of results from a digital survey and qualitative interviews. Observation during a course in didactics in the teacher education contribute to the context. The thesis explores the future L1- teachers’ literacy through three distinct perspectives. Firstly, by examining student teachers’, including future L1 teachers’, literacy practices in engaging with texts distributed on social media. Secondly, by examining future L1 teachers’ understanding of literacy and how they explain and justifies their teaching practices during internship. Finally, the thesis investigates future L1 teachers' legitimation language as they reflect on their internship experience. The aim of the study is to gain insights into future L1-teachers literacy and their reflections on literacy in the L1- subject. The findings have implications for the L1 subject in teacher education. Literacy serves as the foundational theoretical framework in this study, offering insights into how language mediates our experience and shapes the way we think and act. The thesis is theoretically rooted in literacy perspectives relating literacy to a cultural need in a textually mediated world, and perspectives connecting literacy to goals of civic participation, knowledge acquisition and power. The thesis draws on insights from literacy scholars such as Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee and Allan Luke. In addition, perspectives and concepts from Basil Bernstein's code theory contribute to explaining mechanisms in pedagogical processes. For instance, how content is selected and adapted in the student’s reflection on classroom practice and how students understand the L1 subject as a distinct subject. The first article examines student teachers’ reading practices when engaging with a selection of authentic texts distributed on social media. As a group, the students could be characterized as sympathetic readers with a high level of trust in the texts. When commenting on the trustworthiness and reliability of the texts, they emphasize personal experiences and perspectives, personal opinions and former knowledge. However, a smaller group of students take a critical and analytical approach. This approach empowers them to question both the content of the texts and the way the content is presented. These students read the texts as part of discourses grounded in specific ideologies and expressing specific attitudes. The second article examines how student teachers in the L1-subject conceptualize literacy and how their understanding is expressed in reflections on teaching activities. The findings reveal that literacy is conceptualized in a span between basic skills in reading and writing and a broad communicative competence that includes understanding, interpretation, production, and text handling. However, a broad understanding of literacy is rarely expressed in the students’ reflections on teaching. Mainly, the students describe activities centered around basic reading and writing skills, along with efforts to inspire individual reading. A small number of the interviewed students noted involvement in explicit textual exercises aimed at enhancing comprehension, interpretation, and construction of meaning. The third article investigates how student teachers in the L1-subject legitimate teaching activities as they retrospectively reflect on internship experiences. The findings indicate a legitimation discourse that emphasizes the pupils’ motivations, interests, and individual goals. Within this discourse, the L1-subject is mainly conceptualized in a horizontal discourse, highlighting personal interests. The subject is classified as weak, with blurred boundaries to other subjects and to everyday knowledge. However, a group of students stands out. In this group, the subject emerges as strongly classified and with a strong framing. These students construe the L1-subject within a vertical discourse where textual awareness is emphasized as the central objective and as a unifying element. Overall, the three articles describe different aspects of the students' literacy, values and attitudes towards text and teaching that may have an impact on how they facilitate for activities in the classroom. The study points to a diversity among the students regarding how well prepared they are for teaching literacy at this point of their education. However, it indicates a need to further develop the students' literacy and clarify an epistemological base for the students to be prepared to develop pupils’ literacy in the L1-subject. The findings also indicate a need for a stronger classification of the L1-subject in teacher education and a clearer vertical discourse that might work to unify different parts of the subject. In the discussion section, I consider consequences of the key findings and their implications for teacher education.

• Blikstad-Balas, Marte; Jager, Andreas Benedikt & Dversnes, Gunvald (2024). Elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet : En studie av elevers arbeid med podkast i norskfaget på videregående. Universitetet i Stavanger. ISSN 9788284392684. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NORSK SAMMENDRAG Denne doktorgradsavhandlingen undersøker elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet i den videregående skolen i Norge. Avhandlingen er lagt til norskfaget, og henter data fra et undervisningsopplegg der elever i vg1 studiespesialiserende (N=30) produserer podkaster med utgangspunkt i samtidslyrikk som tema. Den overordnede problemstillingen for prosjektet lyder slik: «Hvordan fungerer elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet i litteraturundervisningen på videregående?». Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre vitenskapelige artikler og en kappetekst. Kappen sammenfatter avhandlingen i sin helhet, og gir blant annet en oversikt over tidligere forskning på muntlighet i norskfaget og bruk av elevproduksjon av podkast innenfor ulike didaktiske kontekster. Den presenterer i tillegg avhandlingens teoretiske og metodiske forankring, hovedfunnene i de tre vitenskapelige artiklene og en diskusjon av prosjektets hovedfunn. Avslutningsvis drøfter den avhandlingens begrensninger og potensiale for videre forskning. Artikkel 1 undersøker hvordan elever samtaler med hverandre når de utvikler podkaster om samtidslyrikk i norskfaget. Den har elevenes arbeidsprosesser i fokus. Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for artikkelen, lyder slik: «Hvordan samtaler elever med hverandre når de utvikler podkaster?». Analysene av elevenes samtaler viser at de i stor grad engasjerer seg i faglige samtaler når de utvikler podkaster. Omtrent 77% av samtaletiden i elevenes gruppearbeid var av faglig karakter, og 25% av disse faglige samtalene var av utforskende karakter. Artikkelen indikerer at elevproduksjon av podkast kan tilby elevene et samtalerom i litteraturundervisningen der de kan engasjere seg i faglig utforskende samtaler. Artikkel 2 undersøker hvilken litterær kompetanse elevene uttrykker i de egenproduserte podkastene sine, og retter søkelyset mot elevenes sluttprodukter. Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for artikkelen, lyder slik: «Hvilken litterær kompetanse uttrykker elevene når de produserer podkaster?». Artikkelen bygger på åtte elevproduserte podkaster, og analysene viser at elevene uttrykker et bredt spekter av litterær kompetanse. De deler sine egne leseopplevelser, analyserer samtidsdiktene i lys av fagbegreper og knytter tekstene opp mot en større kulturell kontekst. Elevene er i mindre grad opptatt av forfatterne bak diktene og hvilke tradisjoner disse inngår i. Artikkel 3 retter søkelyset mot elevenes erfaringer med å produsere podkaster om samtidslyrikk i norskfaget. Forskningsspørsmålet som danner utgangspunkt for artikkelen, lyder slik: «Hvilke erfaringer gjør elever seg når de lager podkaster?». Artikkelen bygger på åtte fokusgruppeintervjuer, og analysene av intervjuene viser at elevene i stor grad setter pris på å lage podkaster. De påpeker blant annet at arbeidsmetoden fremmer samarbeid og variasjon. Elevene understreker samtidig at det kan være vanskelig å skape god flyt i faglige podkastsamtaler, og at det derfor er viktig at lærere er bevisste på hvilke temaer de ber elevene samtale om på podkast. Hovedbidraget til denne doktorgradsavhandlingen er økt kunnskap om elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode i norskfaget, og hvordan denne metoden kan bidra inn mot det muntligdidaktiske arbeidet i faget. På bakgrunn av de tre artiklene – som har undersøkt podkast som prosess, produkt og erfaring – fremkommer det at arbeidsmetoden legger til rette for at elever får delta i faglig orienterte samtaler før podkastinnspilling, at elevene får vist sin faglige kompetanse under innspilling, og at de etter innspilling rapporterer at de setter pris på arbeidsmetoden. Sett i lys av andelen faglige utforskende samtaler, uttrykt litterær kompetanse og elevenes opplevelser, viser denne studien at elevproduksjon av podkast kan fungere hensiktsmessig som arbeidsmetode for muntlighet i norskfaget i den videregående skolen.

Se alle arbeider i NVA