Målet med prosjektet
Vi var interessert i få økt kunnskap om hvilken grad og på hvilke måter nye nasjonale og lokale verktøy for å måle skole- og elevresultater samspilte med vurderingsformene som er i bruk i klasserommet. Økt kunnskap om dette vil være viktig både med tanke på å utvikle vurderingspraksiser i klasserommet, og for nasjonal og lokal styring og utvikling i og av skolen.
Spørsmålene vi ønsket å undersøke var:
- Hva kjennetegner ulike vurderingsformer i bruk i klasserommet, samt former for kvalitetsvurdering i skolen?
- Hva slags informasjon tar lærere, skoleledere og kommunale ledere i bruk med tanke på forbedring av undervisning og elevenes læring og styring av kvalitetsutvikling?
Forskningsdesign
Prosjektet hadde et mixed-methods og longitudinelt design.
Vi gjennomførte case-studier i fire kommuner, som var valgt ut på bakgrunn av at de har svært ulike tilnærminger til kvalitetsvurdering. I hver kommune valgte vi ut tre forskjellige skoler, og vi intervjuet skolesjefer eller kommunale direktører for skole og oppvekst, rektorer, samt lærere og elever på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg analyserte vi sentrale dokumenter både på kommune- og skolenivå.
På bakgrunn av analysene fra case studiene utviklet vi elektroniske spørreskjemaer som vi sendte ut til et tilfeldig trukket utvalg av skoler og kommuner over hele landet. Vi utviklet spørreskjemaer for rektorer, lærere, elever på 8. og 9. trinn, og ansvarlige på kommunenivå. Skolene og kommunene som deltok, ble fulgt opp med nye undersøkelser de neste to årene for å kunne se på endring av praksis over tid.
Impact of School Inspection on Teaching and Learning (ISI-TL)
Spørreundersøkelsen blant rektorer og lærere var del av et EU-prosjekt om bruk av skoleinspeksjon og ekstern skolevurdering for å utvikle kvaliteten i skolen.
Prosjektet ble ledet av Dr. Melanie Ehren ved University of Twente i Nederland. De norske dataene inngikk i en komparativ analyse for å se på forskjeller og likheter i utviklingstrender mellom de ulike landene. Et sentralt mål med EU-prosjektet var å bidra til kunnskapsutvikling som basis for utformingen av den nasjonale utdanningspolitikken, samt videreutvikling av lokale systemer for kvalitetssikring og skoleutvikling.
Deltakerland
• Norge
• England
• Irland
• Nederland
• Sveits
• Sverige
• Tsjekkia
• Østerrike
I tillegg deltok USA, representert ved Harvard University, som ikke-europeisk samarbeidspartner.
Teoretiske perspektiver
Som det framkommer av forskningsspørsmålene kombinerte vi i dette prosjektet ulike formål med vurdering i og av skolen.
På den ene siden undersøkte vi vurderingsformer i klasserommet og hva slags informasjon lærere tar i bruk for å forbedre undervisning- og læringsprosesser. På den andre siden, ønsket vi å se på hvordan skolens virksomhet vurderes, samt hva slags informasjon som tas i bruk av skoleledere og kommunale ledere for å utvikle skolens praksis. Økt kunnskap om dette er viktig både med tanke på å utvikle vurderingspraksiser i klasserommet, og for nasjonal og lokal styring og utvikling i og av skolen.
Denne kombinasjonen av ulike perspektiver på vurderinger har for det første sitt utspring i økt bruk av kvalitetsvurderingssystemer for å forbedre skolesystemet, samt den enkelte elevs læringsprosesser. I tillegg til innføringen av en rekke vurderingsverktøy som f. eks nasjonale prøver som er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, har flere og flere kommuner, som del av sitt ansvar som skoleeiere, innført egne verktøy og systemer. Til nå har det vært lite systematisk forskning i Norge på hvordan disse verktøyene og systemene brukes i praksis. For det andre, samtidig med utviklingen av kvalitetsvurderingssystemer har vi det siste tiåret hatt et sterkt fokus på hvordan ulike vurderingsformer kan brukes til å støtte opp om læringen til elevene.