Norske superstudenter?

Om studenter bruker få eller mange timer på studier per uke er et usikkert og lite presist mål på kvaliteten i høyere utdanning, mener førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen.

Foto: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

– Mange timer på studier betyr ikke nødvendigvis god studiekvalitet

Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk ved på Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på blant annet studenters tidsbruk, frafall og fullføring i høyere utdanning.

– De fleste er enig om at innsats er viktig for læring. Ideen om en lineær sammenheng mellom timer investert i studier og resultater i form av karakterer og læringsutbytte er imidlertid for lettvint, sier Hovdhaugen.

Tidsbruk og forkunnskaper hos studenter

Hun påpeker at studieinnsats selvsagt har betydning, men ikke nødvendigvis bare hvor mye tid man bruker på studier, men også hvordan man bruker tiden.

Elisabeth Hovdhaugen
Førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 

– Hvor godt utbytte studentene har av utdanningen har sammenheng med en rekke forhold. Kvaliteten på undervisningsopplegget, studentenes forkunnskaper, motivasjon og ambisjoner er alle faktorer som er viktig.

Studentundersøkelsen Studiebarometeret som gjennomføres nå og presenteres av NOKUT i februar neste år, har ført til debatt rundt studenters tidsbruk og om studentene er late.

– Oppmerksomheten rundt hvor mye innsats studenter legger i studiene har økt etter etableringen av Studiebarometeret.

Forskjell på oppgaveskriving og praktiske øvelser

Hvilken innsats som kreves vil variere med type studieprogram. Både i Studiebarometeret og tidligere studentundersøkelser har man sett en tendens til at studenter som går på fag som har mye organisert undervisning også tenderer å ha høyere gjennomsnittlig studieinnsats totalt.

– Å følge forelesninger, lese og forstå pensum og skrive oppgaver er konsentrasjonskrevende aktiviteter. Det er grenser for hvor mange timer man kan holde på med i strekk, uten at innlæringen svekkes.

Andre læringsaktiviteter kan det i større grad være mulig å bedrive over lengre tid, forteller Hovdhaugen. Eksempler på dette er laboratorieøvelser eller andre former for praktisk og utøvende virksomhet.

I en kronikk i fagbladet Forskningspolitikk som utgis av NIFU, skriver Hovdhaugen og Janneche Wiers-Jenssen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, at dette trolig er forklaringen på hvorfor NOKUTs studiebarometer viser at arkitektstudenter, kunststudenter og politistudenter er blant dem som har høyest ukentlig studieinnsats. 

– Noen studier har mye organisert, obligatorisk undervisning, særlig om man teller med praksis i studiet. Obligatoriske aktiviteter på universitetet styrer etter hvert mye av tiden.

– Hvilken konsekvens kan mer obligatorisk undervisning få ved et universitet?

– Vi risikerer å svekke selvstendighetsaspektet ved det å være student. Jeg er ikke sikker på at det er en god vei å gå. Spør du arbeidsgivere er det ofte selvstendighet de ser etter i en god arbeidstaker. Vi ser i dag at studentene prioriterer undervisning som er obligatorisk. På samme måte som man prioriterer noe sjefen ber deg om å ha ferdig om to timer over det som skal være ferdig om en eller to måneder, så prioriterer studentene obligatorisk aktivitet.

Hovdhaugen stiller spørsmål ved om man til slutt ender i en spiral der alt til slutt blir obligatorisk.

– Det er ikke sikkert at det er dit vi vil, sier førsteamanuensen.

Antall timer brukt på studier i andre land

Studentundersøkelsen Eurostudent viser at norske studenter ligger litt lavere enn gjennomsnittet for europeiske land når det gjelder tid brukt på studier. De har en ukentlig innsats på linje med svenske studenter, mens de danske og finske studentene bruker omtrent tre timer mer per uke.

Tyske studenter studerer flere timer enn de nordiske studentene, mens franske studenter har lavere studieinnsats.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, har uttalt at studentene bør bruke opp mot 40 timer per uke på studier.

– Selv om det er rom for å øke timetallet, er det grunn til å spørre seg om det er et realistisk mål at norske studenter skal bruke mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land. Og man kan også spørre om det er rimelig å kreve at studenter skal ha en studieuke som er lenger enn en normal arbeidsuke for folk i lønnet arbeid.

Et annet viktig aspekt ved studietid er at målemetode spiller stor rolle for resultatet. Da spørsmålet om studieinnsats i Studiebarometeret ble endret i 2014, «økte» norske studenters gjennomsnittlige studieinnsats med cirka seks timer per uke i forhold til året før, fra cirka 28 til 34.

– Denne endringen kommer av at man endret spørsmålsformuleringen og også at man luker ut urealistiske svar.  I tillegg oppgir studentene total studieinnsats til å være høyere når de kan fordele sin innsats på flere kategorier (organiserte læringsaktiviteter, selvstudier, praksis etc.) enn når de kun bes om å oppgi total studieinnsats.

Lærestedene må være tydeligere på hva som forventes

Hovdhaugen og Wiers-Jenssen understreker at innenfor mange studieprogram er det potensial for å øke studieinnsatsen og at studentene bruker mer tid på studiene.

– Læresteder og studieprogram bør gjennomgå hvor mye og hvilken type undervisning studentene tilbys. Hvis man mener innsatsen er for svak, er ikke dette studentenes ansvar alene.

– Universitetet må uttrykke forventningene sine på en tydeligere måte enn i dag. Jeg er sikker på at disse forventningene finnes, men er usikker på om de blir kommunisert tydelig nok til studentene, sier Hovdhaugen.  

– Jeg vil likevel advare mot å tro at antall timer studentene oppgir å bruke på studiene er synonymt med kvaliteten på utdanningen.

Late studenter?

Hovdhaugen mener man kan slå hull på myten om late, norske studenter.

– Ja, jeg tror ikke studentene er late, men at de ikke får klar nok beskjed om hva som forventes av dem. Mange får seg en kalddusj når de kommer til sin første eksamen, men senere jobber de hardt.  

Av Ulf Grefsgård, seniorkonsulent og Aina Rødal, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 24. nov. 2015 13:09 - Sist endret 3. apr. 2023 14:16