Slik får du bedre faglig utbytte av studielivet

Delta aktivt og samarbeid godt. Forsking viser at studenter har mye å bidra med i forhold til hverandres læring.

Immatrikulering av studenter på universitetsplassen i Oslo. Foto.

Forskernes råd. Allier deg med gode studiekolleger og få bedre faglig utbytte av studiet ditt. Foto: Jarli&Jordan/UiO

For mange nye studenter er det å komme til universitet både spennende og kanskje litt ubehagelig. Spennende fordi man endelig kan fordype seg i fag og problemstillinger man brenner for. Ubehagelig fordi man kanskje er litt usikker på om man er flink nok til å henge med de andre.

Å lese seg opp på god studieteknikk og på hvordan man etablerer god selvdisiplin er typiske grep mange studenter tar ved studiestart. Men det finnes andre teknikker også. Skjeler vi til læringsforskningen, er det kanskje vel så lurt å tilegne seg ferdigheter for hvordan man best kan stimulere egen læring ved hjelp av medstudenter. Forskning har nemlig vist at du lærer svært mye ved å engasjere deg i en aktiv diskusjon, og ikke minst ved å gi og motta tilbakemeldinger fra andre. Læring er nemlig en aktiv prosess, og jo mer du selv er aktiv i læringsprosessen, jo mer lærer du.

Her er noen gode råd du kan ta med deg på veien.

1. Prøv å delta i faglige diskusjoner

Å delta i faglige diskusjoner, samt det å skulle gi eller motta tilbakemeldinger på andres synspunkter og arbeider, er nyttig, men kan samtidig føles vanskelig for mange. Noen studenter synes rett og slett at andres synspunkter er for personlige og kanskje også for direkte til at de klarer å gjøre nytte av dem.

Som student er det derfor viktig at du deltar i diskusjoner på en måte som virker positiv og givende for andre. Faglig uenighet er et typisk kjennetegn for diskusjoner. Det er det som driver kunnskapen fremover. Men noen ganger kan det kanskje være bedre og heller stille et åpent spørsmål tilbake enn bare å tilkjennegi sin egen mening? Kanskje er det bedre å spørre andre om hvordan de har tenkt fremfor å fokusere på konklusjonene deres? Disse forløsende spørsmålene er dessuten til god hjelp for studenter som føler at de ikke har nok kunnskap om temaet som diskuteres, og som derfor tier stille når de helst burde deltatt i dialogen.

2. Lær deg å evaluere kunnskap

Samtidig er det å være student en overgang til det å skulle forstå og mestre et fag eller et kunnskapsområde. Hvis du skal klare denne overgangen er det viktig at du tidlig i studiet begynner å øve litt på å evaluere kunnskap. Tenk for eksempel gjennom om det god kvalitet på det du leser? Virker kildene troverdige? Finn ut hvilke faglige kriterier som må oppfylles for at en besvarelse i faget ditt skal bli vurdert som god. Begynn også å øve litt på å evaluere kunnskapen du selv produserer gjennom innleveringer og annet. Hvis du tilegner deg disse ferdighetene vil du nemlig ikke være så usikker på om du står til eksamen, eller om du holder det faglige nivået på studiet. Dette er også noe du kan gjøre sammen med dine medstudenter; kanskje skal dere spørre om å få en gammel eksamensbesvarelse og sette karakter på den selv – både enkeltvis og i felleskap? Er dere enige i karakteren som ble satt? Hvorfor tror dere karakteren ble god eller dårlig? Kan dere lage deres egen sjekkliste for hvordan sette karakterer på oppgaven hvis dere ble bedt om å være sensor? Når dere har gjort det kan dere jo spørre om å få tilbakemelding på jobben fra en av lærerne?

3. Gi smarte tilbakemeldinger

Skal du lykkes som student er det ikke bare viktig å evaluere kunnskap, men også å gi og kunne bruke tilbakemeldinger. Ofte er mange studenter misfornøyd med tilbakemeldingene de mottar – både fra lærere og medstudenter. Problemet er ofte at man ikke klarer å bruke tilbakemeldingene positivt. Her må du selv ta grep. Når du skal gi tilbakemeldinger til dine medstudenter er det fristende - men ikke spesielt fruktbart – å bruke merkelapper som «godt» eller «dårlig». Fokuser heller på de kriterier som du tidligere har funnet ut at er viktige i faget ditt. Er problemstillingen som teksten bygger på relevant? Er teksten strukturert på en måte som gjør at en leser kan følge logikken? Er viktige poeng og perspektiver inkludert i diskusjonen? Hva er det som eventuelt mangler? Disse spørsmålene er relevante også når du mottar tilbakemeldinger fra andre. De kvalitetssikrer tilbakemeldingene du får, og du vil kunne be om flere innspill på temaer du føler ikke har blitt dekket.

4. Få gode venner

Gode venner er viktig. En positiv sideeffekt av det å delta aktivt i diskusjoner og av å gi eller få tilbakemeldinger, er at du etter hvert blir svært godt kjent med medstudentene dine. Du vil oppleve at jo bedre kjent dere blir jo friere og jo mer stimulerende vil den faglige diskusjonen bli. Tommelfingerregelen er at læring skjer best i samspill med andre!


Lykke til med semesterstart og studieliv!

Av Post.doc Rachelle Esterhazy, professor Bjørn Stensaker, LINK/Institutt for Pedagogikk og nettredaktør Ulf Grefsgård, Institutt for pedagogikk
Publisert 13. aug. 2019 12:29 - Sist endret 27. aug. 2019 11:12