Hvor flinke er norske femtenåringer til å løse problemer gjennom samarbeid?

Svaret er «ikke så verst» ifølge ny studie. Men forskerne advarer samtidig mot å ta elevers samarbeidsferdigheter for gitt.

Bildet kan inneholde: skulder, menneskekroppen, håndskrift, oransje, moro.

Norske ungdomsskoleelever viser relativt gode samarbeids- og problemløsningsferdigheter. Foto: Colourbox

For litt tid tilbake siden fikk PISA studien - den som jevnlig måler elevers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag - et eget tillegg for å fange opp elevenes evne til problemløsning ved samarbeid.

Både FN, OECD, UNESCO og World Economic Forum fremhever problemløsning og samarbeid som avgjørende for demokratiutvikling og økonomisk stabilitet i verden. Og andre igjen hevder at det å kunne løse problemer og samarbeide med andre, er en av de mest sentrale ferdighetene i fremtidens skole- og arbeidsliv.

Samarbeids- og problemløsningsferdigheter er med andre ord vel verdt å ta på alvor.

Ungdommene våre gjør det ikke så verst

Hovedkonklusjonen i PISA testen er at femtenåringene våre gjør det omtrent som gjennomsnittet av OECD landene (The Organisation for Economic Co-operation and Development). Vi gjør det med andre ord helt greit.

Det var 52 land som deltok i samarbeidsundersøkelsen.

Testen var heldigital og målte for eksempel ikke samarbeid og problemløsning ansikt til ansikt i et fysisk klasserom, noe enkelte vil hevde at kan være en svakhet ved undersøkelsen.

Målingen var imidlertid unik i den forstand at det ikke finnes andre slike undersøkelser. Og det er heller ikke planer om å gjøre en tilsvarende med det første.

Studien avdekket flere interessante sammenhenger, og her er noen av dem.

Bra på ett område, bra på et annet

For det første viser det seg at problemløsning ved samarbeid henger sammen med de tre PISA fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Elevene som presterer bra på ett fagområde, presterer i stor grad også bra på et annet.

At elevene som presterer godt i problemløsning ved samarbeid også er de faglig flinke, overrasker ikke forskerne. De sentrale ferdighetene i PISA testen - å utforske og forstå, å representere og formulere, å planlegge og gjennomføre og å overvåke og reflektere - er ifølge forskerne komplekse kognitive og sosiale prosesser som forutsetter selvregulering og sosial regulering, noe elevene i stor grad drar nytte av i faglig læring.

Hjemmebakgrunn spiller liten rolle

Hjemmebakgrunn viser seg å bety mindre for prestasjoner i problemløsning ved samarbeid enn hva som er tilfelle for de andre fagområdene - lesing, matematikk og naturfag. En forklaring her kan være at PISA-oppgavene var digitale, og at kommunikasjonen foregikk via chat. Chatting er noe elever holder på med mer eller mindre daglig, uavhengig av hjemmebakgrunn.

Varierende holdninger til samarbeid

Elevene ble også bedt om å rapportere egne holdninger til samarbeid. Dette ble gjort gjennom vurdering av utsagn som at "jeg er en god lytter", "jeg liker å se klassekameratene mine lykkes", "jeg tar hensyn til hva andre er interessert i" og "jeg liker å se saker fra ulike sider".

Elevene svarte generelt positivt på alle disse samarbeidsutsagnene.

Forskerne mener at positive svar her kan tyde på at ungdommene har en allmenn forståelse av at samarbeid er viktig. Men de kan selvsagt også tolkes i retning av at elevene rett og slett vet hva som forventes av svarene deres.

En større prosentandel av jentene svarer at de er enige i samarbeidsutsagnene over.

Varierende verdsetting av samarbeid

Avslutningsvis ba PISA testen elevene om å vurdere hvordan de verdsetter samarbeid. Dette gjennom utsagnene "jeg foretrekker å jobbe i gruppe framfor å arbeide alene", "jeg mener grupper tar bedre beslutninger enn enkeltindivider", "gruppearbeid får meg til å bli mer effektiv" og "jeg liker å samarbeide med klassekamerater".

Jentene viser seg å verdsette samarbeid mer enn gutta.

Det viser seg også at femtenåringene våre er mindre positive enn gjennomsnittet for OECD landene.  Og de er mye mindre positive til det spesifikke utsagnet om at "de blir mer effektive når de jobber i gruppe".

Et pussig funn i så henseende er at de som svarte mest positivt på utsagnet om at "gruppearbeid får meg til å bli mer effektive", faktisk var de som i stor grad presterer svakest på samarbeidstesten.

Svaret på den tilsynelatende selvmotsigelsen kan være så enkelt som at disse elevene vurderer gruppearbeid som effektivt fordi de mener at gruppa kan bidra til å heve dem faglig. De føler at de kan få hjelp av andre.

Tar vi elevenes samarbeidsferdigheter for gitt?

Bildet kan inneholde: skjerf, skjerf, hake, smil, leppe.
Pedagogikkprofessor Ingvill Rasmussen er overrasket over at  skolen ikke vektlegger samarbeidsferdigheter enda litt mer. Foto: Institutt for pedagogikk/UiO

Professor Ingvill Rasmussen ved Institutt for pedagogikk er en av forskerne som har sett nærmere samarbeidsundersøkelsen. Til daglig forsker hun på digitalisering i skolen, og har i tillegg jobbet mye med temaene samarbeid og samtaler i klasserommet.

Rasmussen er klar på at samarbeid og problemløsning er krevende i seg selv, og at kompleksiteten i samarbeid og problemløsning øker særlig når det blir koblet til digitale verktøy. Digitaliseringen har blant annet ført til at elevene i større grad nå enn tidligere må vite hvordan de skal navigere og sammenstille kunnskap fra mange ulike informasjonskilder, ikke bare fra en enkelt oppbygd lærebok, som før. Fagkompetansen deres blir i så måte en veldig viktig komponent her. Som avdekket i PISA undersøkelsen, er det nettopp faglig flinke elevene som løser problemer og samarbeider best i disse digitale settingene.

 – Digitalisering, fagkompetanse, samarbeids- og problemløsningsferdigheter, henger tett sammen, noe som bør få konsekvenser for hvordan skolen nærmer seg samarbeidsproblematikk på i fremtiden, mener Rasmussen.

Generiske ferdigheter blir stadig viktigere

Når det kommer til samarbeid, snakkes det også ofte om såkalte "generiske ferdigheter". Dette er ferdigheter som er generelle og vedvarende, og som vi egentlig vil ha bruk for i mange ulike situasjoner i livet. Og som i stor grad kan læres.

Utvikling av normer og kjøreregler for samarbeid er en typisk generisk ferdighet som har vist seg viktig.

Ifølge Rasmussen har ikke elever nødvendigvis kunnskap om hvordan de kan snakke sammen om fag og hvordan de kan snakke sammen for å løse problemer. Utviklingen av muntlige ferdigheter, sosiale ferdigheter og samarbeidsferdigheter betraktes ofte som noe elevene kan. Men elever har svært ulik kompetanse hjemmefra.

– Normer for samarbeid formidles i stor grad via språket, men ofte på en implisitt måte. Det er derfor det er så viktig å tematisere hva vi mener utgjør godt samarbeid og problemløsning, slik at alle kan få tak i denne kunnskapen, sier hun.

Et eksempel på en forskningsbasert ressurs som kan anvendes til dette formålet er fra prosjektet "Thinking-together"

Hvilke er de mest effektive lærings- og problemløsningsstrategiene?

Generelt viser studier at de mest effektive lærings- og problemløsingsstrategiene, er de som inneholder momenter som "aktiv lytting", "at spørsmål stilles", "at relevant informasjon deles", "at ideer utfordres", "at utfordringer begrunnes" og at "bidrag bygger på det som er sagt tidligere". Alt dette er ferdigheter som forskerne mener bør stimuleres hvis målet er å få til godt samarbeid.

–  Hvis vi overveier den sentrale rollen som samarbeid har i yrkeslivet og i hverdagen vår, synes jeg det er overraskende at vi ikke vektlegger samarbeidsferdigheter mer i norsk skole, sier Rasmussen.

–  Det er som sagt ikke gitt at elever har kunnskap om hvordan de kan snakke sammen om fag og hvordan de kan snakke sammen for å løse problemer i fellesskap. Studier fra en rekke ulike situasjoner viser snarere at grupper ganske ofte mislykkes i å skape produktiv samhandling. Dette kan vi gjøre noe med, mener Rasmussen.

 

Kilde:

Rasmussen, Ingvill; Kjærnsli, Marit; Jensen, Fredrik; Ludvigsen, Sten Runar (2020). Problemløsing ved samarbeid i PISA 2015: En diskusjon av rammeverket og norske elevers resultater. Acta Didactica Norden 

Av Ulf Grefsgård
Publisert 25. nov. 2020 20:14 - Sist endret 9. mars 2021 18:17