Samtaler over bøker gjør tospråklige barn sterkere i norsk

Samtaler over bøker der minoritetsspråklige foreldre og barnehagelærere samarbeider om å lese og snakke med barnet, har vist seg å være en virkningsfull språklæringsmetode for barn med norsk som andrespråk.

Barn sitter ved bord med puslespill og voksenperson. Foto.

Forskning viser at tospråklige barn er tjent med barnehage og foreldre som samarbeider systematisk om lesing og samtaler rundt bøker. Ilustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO.

I en nylig publisert forskningsrådfinansiert studie fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har man undersøkt i hvilken grad tospråklige barn som ble introdusert for et pedagogisk tilbud basert på systematisk bruk av samtaler over bøker som ble lest parallelt hjemme og i barnehagen, ville få en annen språkutvikling enn barn som ikke mottok et slikt pedagogisk tilbud.

Bildet kan inneholde: smykker, erme, skulder, fotografi, ledd.
Pedagogikkprofessor Vibeke Grøver har ledet den store tospråklighetsstudien. Hun mener undersøkelsen står godt til tiden vi lever i. Foto: Shane Colvin/UiO.

Utgangspunktet for studien er forskning som viser at voksen-barn samtaler over bøker har et stort potensiale når det kommer til språkutvikling.

I tillegg har forskerne støttet  seg på forskning som viser at det å stimulere barns førstespråk - i dette tilfellet språket som familiene snakker hjemme - kan være av positiv betydning for utvikling av andrespråket, som her er norsk.

Studien omfattet 464 tospråklige barn i alderen 3-5 år i 123 barnehageavdelinger, med mange ulike familiespråk.

Konklusjonen er at barna som fikk det pedagogiske tilbudet over ett barnehageår utviklet bedre språklige ferdigheter målt som ordforråd og grammatikk. Det var også en bedring i sosiale ferdigheter målt som evne til det å kunne sette seg inn i hvordan andre tenker og har det - det som på fagsrpåket kalles perspektivtaking.

Selve studien

Undersøkelsen var lagt opp slik at barnehagelærerne som var med i forsøket fikk i oppgave å lese utvalgte bøker sammen med de tospråklige barna i mindre grupper gjennom barnehageåret. Samtidig leste barna et utvalg av de samme bøkene sammen med foreldrene sine hjemme, men nå på det språket som var naturlig for familiene å bruke.  

Bøkene var tilpasset barnas alder og godt egnet til å vekke nysgjerrigheten. De hadde ikke så mye tekst, men mange bilder. Det ble også brukt rene bildebøker. Disse var viktige for å stimulere til en annen type samhandling mellom barna og de voksne enn bøker med både tekst og bilde.

Bøkene var sortert i tema og lagt opp slik at de bygget på hverandre.  

Det ble også lagt opp til at påfølgende lek skulle være koplet til det barna hadde lest og snakket om. 

Hvordan kan barnehagelærere bruke undersøkelsen i praksis?

Som allerede beskrevet er hovedfunnet at barna som ble introdusert for tilbudet ble gramatisk bedre i norsk enn barna i kontrollgruppa, og de fikk økt ordforråd. Språkferdighetene deres i førstespråket ble også litt bedre.

Studien viser samtidig at samtaler mellom voksne og barn over bøker kan forbedre barns evne til å se saker fra andres ståsted.

Omsatt til praksis betyr det at barnehager som ønsker å prøve ut et tilbud basert på samtaler over bøker, kan ta med seg følgende råd på veien;

Råd 1: Velg bøker bevisst

Basert på funnene i studien er det for det første viktig at barnehagen er bevisst på valg av bøker. Bildebøker uten tekst kan for eksempel ha den fordelen at de utløser mer gjensidig samhandling barn-voksen, enn de med tekst. Det kan også være lurt å organisere bøkene tematisk, slik at innholdet i én bok kan inspirere og være til støtte i samtalen over den neste boka, osv.

Råd 2: Tenk gjennom hva du vil at barnet skal ta med seg

For det andre er det viktig at de voksne har forberedt seg på hva de ønsker at barnet skal ta med seg og lære fra samtalen. Eksempler her kan være ordforståelse («ordet gruble betyr å tenke hardt på noe»), følelse- og perspektivtakning, («hvis det var pingvinen i denne boka som skulle ha fortalt historien, hvordan tror du han eller hun ville fortalt den»), resonnering («tror du pingvinen i denne historien ønsker å returnere til Sydpolen, hvorfor/ hvorfor ikke»), samt annen generell kunnskap som kan være relevant for boka de deler.

Råd 3: La boka leve videre i leken

Det tredje punktet er betydningen av å la boka leve videre i den påfølgende leken. Språklæringen fremmes når man kopler det man har lest til flere andre barnehageaktiviteter. Forskning viser nemlig at barn lærer nye ord bedre når de samme ordene dukker opp i mange (meningsfulle) sammenhenger, og særlig i situasjoner der barnet selv er initiativtaker til bruk av ordene.

Råd 4: Del bøkene med foreldrene, så de kan leses på begge språk

Det fjerde punktet handler om at barnehagen skal dele bøkene sine med foreldrene til de tospråklige barna, slik at bøkene også kan bli lest hjemme, men da på familiespråket. I studien så forskerne positive tegn allerede etter fire samarbeidsbøker. Ved å måle innlæringen av en del utvalgte ord så de at barna som fikk det pedagogiske samlesingstilbudet økte ordforrådet sitt i førstespråket. Og det var en overføringseffekt. Selv om den ikke var så stor, viste det seg at barna som hadde fått et økt ordforråd på morsmålet, også hadde fått et økt ordforråd på norsk. Dette er funn som er i tråd med tidligere forskning, og som viser at et godt samarbeid om barnebøker mellom hjem og barnehage er svært positivt for de tospråklige barna.

Råd 5: Del erfaringer mellom barnehage og hjem

Det femte og siste rådet handler om at barnehage og hjem deler erfaringene som knytter seg til samtalene over bøkene de har lest. Barnehagen kan for eksempel la de hjemme få informasjon om hva barnet sa når det leste boka i barnehagen, samtidig som foreldrene forteller det samme til barnehagen når boka er lest hjemme. Gjensidig støtte gir bedre resultat.

I følge forskerne kan det imidlertid være litt vanskelig å opprettholde disse barnehage-hjem samtalene, men det er viktig å prøve likevel

Ingen "quick fix"

Professor Vibeke Grøver har ledet det store forskningsprosjektet. Hun viser til at det er et økende antall barn i Europa og USA som snakker et annet språk hjemme enn det de snakker i barnehagen, og de bringer med seg en stor variasjon av språklæringspraksiser. Undersøkelsen er derfor veldig relevant for tiden vi lever i.

Hun er fornøyd med at studien munner ut i noen helt praktiske tilnærminger til hvordan vi kan få et bedre grep om språkutviklingen til disse barna.

Men hun er imidlertid klar på at det pedagogiske tilbudet det er forsket på i denne studien heller ikke er noen "quick fix".

– Opplegg som dette må holdes igang kontinuerlig. Mange innovasjonsstudier, det vil si undersøkelser der man utvikler konkrete opplegg som prøves ut og sammenliknes med gjeldende praksis, virker lovende, men effekten forsvinner ofte kort tid etter at innovasjonen tas vekk, forklarer hun.

Det er med andre ord både systematisk og målrettet arbeid over tid som må til for å lykkes.


Kilde

Grøver V., Rydland V., Gustafsson, J.E., Snow, C.E. (2020): Shared Book Reading in Preschool Supports Bilingual Children`s Second Language Learning. A Cluster-Randomized Trial. Child Development. Wiley Periodicals. DOI: 10.1111/cdev.13348

Logo Læring
Podkast om flerspråklighet i barnehagen

Hør professor i pedagogikk Veslemøy Rydland i samtale med barnehageleder Elizabeth Hernholm i podkasten "Læring".

Av Ulf Grefsgård
Publisert 4. des. 2020 17:13 - Sist endret 10. mars 2021 17:10