Livet sett gjennom øynene til tre kinesiske generasjoner. Episode III: Kjønnsidentitet og det å finne seg en partner.

Hva gjør en kinesisk gutt til mann? Og hva gjør en kinesisk jente til kvinne? Og hvordan kan det ha seg at to vidt forskjellige mennesker kan leve vel så gode samliv som to like?

Eldre kinesisk mann som smiler. Foto.

Det kinesisk mannsidelaet har endret seg i takt med tiden. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Chenggong – det store kinesiske manndomsidealet

Det er bare å merke seg begrepet først som sist. For en ung kinesisk mann er chenggong noe helt avgjørende. Chenggong er manndomsidealet som har utviklet seg til å få hegemonisk status i dagens Kina. Chenggong sees på som noe høyst aktverdig.

Kort fortalt handler chenggong om suksessoppnåelse og om det å utføre ekstraordinære prestasjoner. Som en kinesisk «eksemplarisk norm», der sammenlikningen gjøres mot det ypperste og ikke mot gjennomsnittet, slik vi ofte gjør det i vesten, sikter chenggong mot stjernene (jmf. Episode II og utdanningens plass i det kinesiske samfunnet).

Chenggong, slik professor Liu beskriver det, infiltrerer det meste i livet til unge kinesiske menn. Vi finner det i alt fra jobb og utdanning til familieliv og til valg partner. Det finnes en chenggong for det meste i den fremadstormende unge kinesiske mannens liv.

Maskulinitetskrisen

For å forstå veien frem til dagens mannlige ideal, må vi nok en gang skue litt bakover i tid.

De som har lest den første artikkelen i denne serien, om barndom og oppvekst, vil huske hvordan myndighetene på slutten av 1970-tallet, ved inngangen til de økonomiske markedsreformene i Kina, reiste tvil om kvaliteten på kinesiske folk. Dette gjaldt ikke minst fremtoningen til kinesiske menn. Myndighetene så en maskulin krise som ikke kunne vedvare. Skulle Kina ha noen som helst sjans til å vinne sin plass i det økonomiske verdenssamfunnet, måtte kvaliteten på kinesiske menn heves betraktelig.

Mao-epokens avmaskulinisering av menn og maskulinisering av kvinner – der vi fikk «iron girls» som både kunne løfte tyngre enn menn og som gjerne gikk kledd som menn, gjorde situasjonen vanskelig for mange menn, og nå krevde de nye styremaktene endring.

 ─ I den nye kapitalistisk økonomien har maskulinitet og «entreprenørånd» i stor grad blitt synonymer, forklarer professor Liu.

Det moderne mannlige verdisystemet er ifølge Liu konstruert slik at det fremelsker unge helter som legemliggjør store prestasjoner gjennom en sterk individualisme.

Målet er å bli rik, men manndom er også noe mer

 « …det var fortsatt presserende å oppfylle helt  grunnleggende behov, men samtidig handlet det stadig mer om å bli rik – oppmuntret av statens slagord ‘det er ærefullt å bli rik …».

Sitatet stammer fra en av foreldrene fra mellomgenerasjonen i undersøkelsen, de født på 1960- og 1970-tallet.

Mannlig chenggong handler i dag om å være i stand til å skaffe seg et rikt og behagelig liv uten materielle mangler. Og gjennom godt entreprenørskap skal du nå dine mål. Det er selve mantraet.

Tre menn av asiatisk opprinnelse med hver sin drink som skåler og smiler mot kamera. Foto
Materiell rikdom opparbeidet gjennom store prestasjoner og entreprenørskap har blitt selve definisjonen på maskulinitet blant unge kinesiske menn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Men det er også funn i undersøkelsen som nyanserer bildet av den unge mannen, forteller Liu.

─ Chenggong gjennomsyrerer livet, og det finnes flere veier til chenggong. Du skal bli rik og lykkes, ja, men du skal også gi noe tilbake til samfunnet. Filantroper (mennesker som donerer vekk store deler av formuen sin) som Bill Gates og Apple-grunnlegger Steve Jobs fremheves som store idealer av de unge mennene i undersøkelsen.

─ Chenggong handler altså ikke bare om finansiell suksess, men det handler også om å være et «godt og verdig menneske», forklarer professoren.

En følelse av rettferdighet og ansvar for det større samfunnet, er en tradisjonell markør for eksemplarisk maskulinitet i kinesisk kultur, utdyper hun.

Hun er derfor ikke veldig overrasket over å finne igjen mange av disse tankene hos de unge mennene i undersøkelsen. Det viser bare at de gamle kulturelle normene sitter dypt.

─ Chenggong handler for eksempel også om mannens evnen til å ta seg av foreldrene sine, i tråd med den konfutsianske filiale pieteten (barns pålagte hengivenhet overfor foreldre). Også det et bevis på at kulturarvens sterke betydning, sier hun (jmf. Episode I).

Det komplekse kvinneidealet

Hva med kvinnen? Det hegemoniske kvinneidealet er mystisk og langt vanskeligere å forstå enn det mannlige.

Idealet for en ung kinesisk kvinne er å «ta det beste fra to verdener og få alt».

Hvis du synes det høres kryptisk ut, så vil idealet forhåpentligvis tre litt tydeligere frem etter at vi har avlagt besteforeldrene i studien nok et besøk.

Tre lydigheter og fire dyder

Besteforeldregenerasjonens kvinneideal var ifølge Liu i stor grad preget av konfutsiansk kjønnsetikk.

Kvinnelighet ble definert av «de tre lydighetene og fire dydene», som blant annet hevdet at menn er overlegne kvinner.

«…Jeg ble skjelt ut av faren min fordi jeg ikke ønsket den eldre broren min riktig velkommen da han kom hjem fra skolen» og «…Jeg ble skjelt ut av moren min fordi ganglaget mitt ikke var riktig da jeg gikk ut av huset…», forteller to av bestemødrene.

En kvinnes rolle var ifølge normene begrenset til å være en god kone og god mor – en som hjelper mannen sin og fostrer barn. Harmoni var oppnåelig når mannen ledet og kona fulgte.

Utdannelse var i stor grad bare for menn. Oppfatningen var at menn skulle vurderes ut fra i talent, kvinnen ut i fra utseende. En kvinne uten talent skulle være dydig.

Det var imidlertid harde tider, og for de fleste kvinner handlet livet mest om å komme seg gjennom dagene og holde familien flytende. Å pleie sin skjønnhet hadde dårlige vilkår.

Eldre kinesisk kvinne. Foto.
Tidligere generasjoners kvinneideal ble definert av lydigheter og dyder. Menn ble ansett å være overlegne kvinner. Illustrasjonsbilde: Christel Sagniez/Pixabay

─ Nå var det selvsagt ikke sånn at kvinnene på den tiden ikke visste om hva det ville si å ta vare på sin kvinnelighet, påpeker Liu.

─ Men slitet med å komme seg gjennom dagen, vanskeliggjorde alt, forklarer hun. 

─ Visse karaktertrekk var imidlertid toneangivende på den tiden. Det å være robust og kunne utstå slit, hardt fysisk arbeid og bitterhet, var ettertraktede egenskaper både hos menn og kvinner. Kvinner som kunne sy og menn som var «handy», hadde også sine fortrinn, forteller hun.

Selvoppofrelse og selvfornektelse er ord som går igjen for begge kjønn. Et konsept som «personlige ambisjoner» fantes ikke for besteforeldregenerasjonen, hverken blant menn eller kvinner.

Likestillingen kommer

Opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 og etterkrigstidens kommunistiske regime, snur opp ned på det tradisjonelle kvinnesynet, i hvert fall på papiret.

Nye ekteskapslover gir menn og kvinner like rettigheter i alle livsaspekter. Kvinner ble satt i jobb utenfor hjemmet.

Kvinneidealet portrettert i media var ifølge Liu generelt aseksuelt, selvsikkert, sterkt, og dypt engasjert i den sosialistiske saken. Feminin identitet ble frarådet og til og med fordømt.

Den kvinnelig selvoppofrelsen var imidlertid ikke feid helt av banen da heller. Mange unge kvinner ble stående i en spagat mellom de gamle kvinnenormene på hjemmebane, og partiformann Maos maskuline kvinneideal ute. Begge situasjonene krevde selvoppofrelse.

Vekk med «iron girls», inn igjen med den myke kvinnen

Mot slutten 1970 tallet, under den gryende åpningen av samfunnet, skjer dermed nok en gang noe epokegjørende. Den kulturelle eliten begynner å ta et oppgjør med maskuliniseringen av kvinner, og fra nå av oppstår det en økt interesse for kjønnsidentitet, både på mannlig og kvinnelig side.

─ Det vi ser er en gryende refeminisering av kvinnene, med vektlegging av tradisjonelle kulturelle kvinnelige enestående kvaliteter, forklarer Liu.

Hun sikter til egenskaper som kvinnelig generøsitet, kvinnelig skjønnhet og den dydige kone og den gode mor.

I senere tid har ifølge Liu diskursen om de «naturlige kjønnsforskjellene» blitt utvidet, revidert og gjort enda mer komplekse. Vi har fått en blanding av global forbrukerkultur (kosmetikk, mote, mm), massemedias omfavnelse av de selvstendige og kunnskapsrike kvinnene som lever gode liv i en tøff markedsøkonomi, samtidig som vi har en stat som på sin side forfekter tradisjonelle kinesiske kvinneverdier. Alle disse kreftene kjemper om å redefinere kvinneligheten, skal vi tro Liu.

Ung kinesisk kvinne. Foto.
Unge kinesiske kvinner streber etter det beste fra to verdener. Moderne uavhengighet og tradisjonell kvinnelighet. Illustrasjonsfoto. Colourbox

Tradisjonelle normer og det moderne samfunnet har kort oppsummert skapt et kvinneideal eller en eksemplarisk femininitet som streber etter å kombinere det uavhengig kvinnelige med de unike kvinnelige kvalitetene.

Dette todelte, og til dels selvmotsigende kjønnsidealet, innebærer en forpliktelse til å jobbe mot å «få alt» gjennom «å få det beste av to verdener» (dvs. god jobb, personlig frihet, uavhengig økonomi, materielle goder, vellykket familie, kvinnelig suksess på hjemmebane, mm).

Dermed har vi et avklart hegemonisk kvinneideal.

Det smått kompliserte kvinneidealet har ifølge Liu blitt det sosialt og offisielt mest ettertraktede kvinneidealet blant dagens unge kinesiske kvinner.

─ De unge kvinnenes ønske om å få «det beste fra to verdener» og de unge mennenes chenggongideal glir inn en generell tendens blant unge kinesere om å maksimere livet og selvet, poengterer professoren.

Om å finne seg en partner og betydningen av de naturlige kjønnsforskjellene

De to kjønnsidentitetene har vist seg å få store konsekvenser for partnervalg, ekteskap og samliv.

En gjennomgående holdning blant unge kinesiske menn og kvinner idag er at mannen skal være hovedleverandøren, «familiens søyle» og «skaperen av det gode liv» for kone og barn, og (noen ganger) også for sine egne foreldre, mens kvinnen skal være den viktigste «følelsesmessige arbeideren» med ansvar for hjem og barneoppdragelse.

Med vestlige øyne er det lett å tro at det er besteforeldregenerasjonen som snakker her, men det er altså de unge i undersøkelsen vi hører. Og de unge mennene og kvinnene er samstemte når det kommer til rollefordelingen.

─ Rent objektivt ser man et tankemønster som er helt i tråd med remaskuliniseringen av mennene, refeminiseringen av kvinnene og ikke minst den gjenvunnede troen på de naturlige kjønnsforskjellene i det kinesiske samfunnet, mener Liu.

Likevel, dette skaper også en mystisk tilstand som vi må se litt nærmere på.

En underlig selvmotsigelse?

I den forrige episode av serien, om skole og utdanning, så vi hvordan de unge kinesiske kvinnene nærmest utsletter seg selv i barne- og ungdomsårene for å bli høytpresterende nok til å komme inn på de riktige høyere utdanningsinstitusjonene. Presset mange unge kinesiske kvinner legger på seg selv for å oppnå toppresultater er enormt.

De unge kvinnene gir seg selv med andre ord de aller beste mulighetene til å bli frie og økonomisk uavhengige kvinner. Og mange av dem understreker nettopp hvor viktig friheten og uavhengigheten er for dem.

Men så viser Lius forskning - og som kompliserer det hele - at ambisjonsnivået blant de unge jentene faktisk ikke er så veldig høyt, utover det å bare sikre seg en utdanningsplass i seg selv. 

De unge kvinnene ofrer med andre ord alt av krefter opp til et visst punkt, og så dropper de på mange måter selve desserten. Det plutselige fallet i ambisjoner er tilsynelatende et stort mysterium.

Den mest nærliggende forklaringen på jentenes brå fall i ambisjoner, er ifølge professor Liu nettopp den gjenvunnede troen på de naturlige kjønnsforskjellene.

─ Det vi ser, er at samtlige av de intervjuede jentene, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, vektlegger mannen som det sterke kjønn og familiens søyle. De hevder sågar at menn er mer intelligente enn kvinner. De unge kvinnene i undersøkelsen viser kategorisk til mannens overlegne natur og hvor viktig det er for en kvinne å ikke overgå mannens prestasjoner.

─ I intervjuene mine med jentene fant jeg en sterk dyrking av det maskuline. Her handler det rett og slett om å finne seg en mann med tøffheten og kvaliteten som er en mann verdig, og som utfyller parforholdet på en riktig måte, forklarer Liu.

«… Hvorfor skulle en mann tjene mindre penger enn en kvinne? Jeg kan bare ikke godta det. En mann burde være bedre enn en kvinne i alle henseender …» forklarer én av jentene.

En annen forteller at en kommende mann må være en som kan vise til store prestasjoner.

kinesisk brudepar.Foto.
Unge kinesiske kvinner og menn stiller strenge krav til valg av partner. Illustrasjonsbilde: Cynthia Xiao/Pixabay

─ Noen av jentene var klare på at de faktisk hatet husarbeid, men at de samtidig så ned på menn som valgte å bidra hjemme heller enn å være ute og slåss for å oppnå store prestasjoner, forteller Liu.

En siste jente var overbevist om at «… en mann som tjener mindre enn en kvinne, sier noe om evnene hans …».

Parallelt var det helt uaktuelt for de unge mennene å få seg en kone som presterer høyere enn dem selv og som har en bedre inntjeningsprofil.

« … En kone på mitt eget nivå er OK, men ideelt sett ikke høyere …». «…Hvis kona mi skulle tjent mer eller hatt bedre prestasjoner enn meg, ville jeg jobbet enda hardere for ikke å komme bak henne…».

Og hvis man skulle komme til å gifte seg med en talentfull kvinne, så må denne kvinnen bruke talentet sitt til å hjelpe meg i min karriere, var omkvedet.

Hva handler disse holdningene egentlig om?

En innebygd forsvarsmekanisme som gjør livet enklere

Jentenes fall i ambisjonsnivået etter endt universitetsutdannelse og vektleggingen av den store, sterke, og intelligente mannen, handler ifølge Liu om en slags forsvarsmekanisme. Ikke bare en kulturelt nedarvet patriarkalsk skikk.

Den unge kvinnen vet sannsynligvis innerst inne at idealet om å være en suksessfull karrierekvinne i et tøft markedsøkonomisk konkurransesamfunn, parallelt med at hun skal være en suksessfull mor og kone på hjemmebane, er to størrelser som er vanskelige å forene.

─ De unge kvinnenes ideal er kanskje «å ta det beste fra to verdener», men i praksis vet de at det er en krevende øvelse. Å opphøye mannens styrke, utholdenhet og plikter, bidrar derfor til å ta vekk noe av presset fra kvinnen, mener Liu.

Men dette er bare sekundært.

Hovedforklaringen på de unge kvinnenes valg og posisjonering ligger i Yin og Yang.

Yin og yang – der motsetninger møtes

Yin og Yang beskriver motsatte størrelser som himmel og jord, mann og kvinne, dag og natt, sterk og svak, mor og far.

Yin og Yang er en helt essensiell størrelse i kinesisk filosofi og livsanskuelse, forteller Liu. Hun omtaler fenomenet som en «eklektisk dualisme».

─ Harmoni oppnås bare når man finner en balanse mellom tilsynelatende motstridende elementer.

I Yin og Yang- forstand er det altså selve koblingen av de tilsynelatende motstridende elementene og ikke bare hvert element i seg selv, som gir den beste effekten og en ettertraktet vinn-vinn situasjon for begge parter. Man maksimerer positive effekter gjennom en utfyllende kombinasjon av motstridende elementer.

Det er denne nedarvede dualismen som ifølge Liu kan være en av hovedårsakene til det at de unge jentene strever etter individuell frihet og likestilling parallelt med at de argumenterer for viktigheten av mannens overlegne rolle i familien.

Den samme dualismen prisgir en mann som er ute og slåss i et beinhardt markedsøkonomisk samfunn og som har en myk støttende kvinne i ryggen. Tankegangen forener romantisk kjærlighet med kost-nytte vurdering av en fremtidig partner. Der har vi Yin og Yang. 

Det som i en vestlig kulturforståelse virker helt feil fremstår som det mest naturlige i kinesiske øyne.

─ Her er det en vanskelig kabal som har funnet sin løsning, konkluderer professor Liu.

 

Kilde

Liu, Fengshu (2020). Modernization as Lived Experiences: Three Generations of Young Men and Women in China. Routledge

 

Fengshu Lius bok er del av et større prosjekt som omhandler tre generasjoner unge menn og kvinner i Kina og Norge, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektets utforming er delvis inspirert av professor Harriet Bjerrum Nielsen og professor Monica Rudbergs 2006 arbeid på tre norske generasjoner.

Emneord: Kina, oppvekst, utdanning, Kjønn Av Ulf Grefsgård, Institutt for pedagogikk
Publisert 2. sep. 2021 11:59 - Sist endret 14. okt. 2021 09:52